Notatets kapittel 1 gir en redegjørelse for begrepet administrative sanksjoner, bakgrunnen for undersøkelsen og en kort redegjørelse for datainnsamlingen. I forvaltningsloven kapittel 9 er «administrative sanksjoner» definert som «negative reaksjoner som kan ilegges av et forvaltningsorgan, som retter seg mot en begått overtredelse av lov, forskrift eller individuell avgjørelse, og som regnes som straff etter den europeiske menneskerettskonvensjon». Med dette som utgangspunkt er det samlet inn data om hjemler og statistikk over bruk gjennom rapporteringer fra departementene og deres underliggende etater. I tillegg er det gjort et registeruttrekk fra Statens innkrevingssentral som gir mer detaljerte opplysninger om et utvalg av overtredelsesgebyrer. Enkelte data er også hentet fra SSBs egne kilder som brukes i statistikkproduksjon.

I kapittel 2 er lovhjemler for bruk av administrative sanksjoner og hvilke etater som kan ilegge dem listet opp og innsamlet statistikk redegjort for. For de alle fleste typer overtredelsesgebyrer er det hentet inn statistikk for antall samt enkle hovedmål for beløpenes størrelse. Overtredelsesgebyrer strekker seg fra små trafikkgebyr ilagt av politiet for manglende bilbeltebruk, til milliongebyrer ilagt av Finanstilsynet for brudd på hvitvaskingsloven. For noen typer overtredelsesgebyr, som de ilagt av Arbeidstilsynet, har det vært en tydelig økning det siste tiåret. For andre, som trafikkgebyrer ilagt av politiet, har det vært en nedgang. Flere nyere lovhjemler er fortsatt ikke tatt i bruk, blant annet i påvente av regulering gjennom forskrift.

I kapittel 3 er det gjort korte analyser av gebyrenes størrelser og forekomstene av «gjengangere» (aktører ilagt flere overtredelsesgebyrer over tid), med grunnlag i registerdata fra Statens innkrevingssentral. Spredningen i gebyrenes størrelse ser ut til å variere mye mellom ulike typer gebyrer og hvorvidt de er gitt til personer eller foretak. Gjengangere er for de fleste typer overtredelsesgebyr et relativt begrenset fenomen. De aller fleste slike gebyrer er med andre ord i lagt personer eller foretak som kun har fått ett gebyr i den studerte perioden.

I kapittel 4 gjøres det noen oppsummerende kommentarer, særlig knyttet til grenseflaten mellom strafferettslig og forvaltningsrettslig sanksjonering av lovbrudd. Innenfor rammene til dette prosjektet har det ikke vært mulig å gjøre en fullstendig sammenlignende analyse av straff og administrative sanksjoner for samme type lovbrudd, men kartleggingen som er gjort i dette notatet åpner for ytterligere analyser på dette feltet.