32581_om_not-searchable
/sosiale-forhold-og-kriminalitet/statistikker/straff/aar
32581_om
statistikk
2016-02-17T10:00:00.000Z
Sosiale forhold og kriminalitet;Innvandring og innvandrere;Svalbard
no
false
Statistikken viser straff og straffede. I 2014 var det størst nedgang i vinnings- og narkotikaforbrytelser, men halvparten av forbrytelsessakene omhandlet like fullt narkotika.

Straffereaksjoner2014

Ved publisering av Straffereaksjoner 2015 vil klassifiseringene av lovbrudd bli endret i SSBs kriminalstatistikker. Etter ikrafttredelse av ny straffelov den 1.10.2015 er datagrunnlagene fra politiets register endret, og SSB har som følge av dette utarbeidet en ny versjon av Standard for lovbruddstyper: Lovbruddstyper 2015. De nye grupperingene av lovbrudd vil medføre tidsbrudd i deler av statistikken. Ny klassifisering er nå gjort tilgjengelig (uten tall frem til publisering av Straffereaksjoner 2015) i de eksisterende tabeller over straffereaksjoner i Statistikkbanken.

 

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Straffereaksjoner
Emne: Sosiale forhold og kriminalitet

Ansvarlig seksjon

Seksjon for levekårsstatistikk

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Statistikken inneholder to statistikkenheter:

1) Straffereaksjon gir en oversikt over alle straffereaksjoner som er registrert i løpet av et år. Med straffereaksjon menes forelegg (inkludert forenklede forelegg), betinget påtaleunnlatelse og endelig dom på samfunnsstraff, ungdomsstraff, ubetinget eller betinget fengsel og/eller bot, samt dom på straffeutsettelse, forvaring, tvunget psykisk helsevern eller tvungen omsorg. Straffereaksjonene fordeles blant annet etter type reaksjon, lovbruddstyper, straffeutmåling, rettsinstans, alder, kjønn og statsborgerskap. Siden den enkelte reaksjon regnes som enhet, vil en person som er gitt reaksjon flere ganger i løpet av året, inngå i statistikken like mange ganger som personen har fått en reaksjon.

2) Straffede personer  gir oversikt over alle personer som er registrert med minst en straffereaksjon i løpet av et år. Disse personene fordeles blant annet etter alder, kjønn bosted og statsborgerskap. Foretak og organisasjoner kan også være straffet, men inngår ikke i statistikkene over straffede personer. Personer med flere reaksjoner i løpet av et år inngår bare en gang, representert ved reaksjonen som gjelder det groveste lovbruddet.

Nærmere spesifisering av enheter og fordelingsvariable:

Lovbrudd er i kriminalstatistikken definert som de handlinger loven til enhver tid beskriver som straffbare. I Det sentrale straffe- og politiopplysningsregister (SSP) er det om lag 600 forskjellige koder som kan brukes til registreringen av lovbrudd. Statistikk over lovbrudd som publiseres av SSB er gruppert etter lovbruddsgruppe og type lovbrudd, som er to offisielle standarder for klassifisering av lovbruddstyper.

Lovbruddsgruppe er en standard inndeling av alle lovbrudd i ti hovedgrupper, når denne brukes i sin mest detaljerte versjon. Lovbruddsgruppe er en offisiell standard som anvendes og forvaltes av flere etater i justissektoren.

Type lovbrudd følger stor sett kapitlene og paragrafene i straffeloven – og skiller også ut forbrytelser og forseelser mot spesiallovgivningen. I SSB kriminalstatistikk er type lovbrudd den mest detaljerte klassifikasjonen av lovbrudd, og avhengig av omfanget til statistikkenhetene brukes den mest spesifiserte eller den mindre spesifiserte versjonen av standarden. I statistikken over straffereaksjoner er bruken av den mest detaljerte fordelingen betydelig utvidet fra og med 2012 årgangen. Type lovbrudd fordeler alle lovbrudd etter en standard utarbeidet av SSB, og er ikke i særlig omfang eller på like strukturert måte anvendt til statistikkformål av andre – selv om det i enkelte tilfeller er samsvar mellom SSB og for eksempel politiets definisjoner av noen typer lovbrudd.

Lovbruddskategori er en inndeling av alle lovbrudd i forbrytelser og forseelser. Dette er ikke å betrakte som en egen standard, da dette er grupper som inngår i statistikkene som bruker standarden for type lovbrudd (se over). Denne todelingen av alle straffbare handlinger er angitt i dagens norske straffelovgivning og dette lovbestemte skillet anvendes i stor grad til statistikkformål, også av andre enn SSB. En forbrytelse er normalt en straffbar handling av grovere karakter enn en forseelse. Forbrytelser og forseelser mot straffeloven er omtalt i henholdsvis 2. og 3. del av loven. Straffbare handlinger beskrevet i andre lover er ifølge straffeloven § 2 forbrytelser dersom de har en strafferamme på mer enn tre måneders fengsel, med mindre noe annet er bestemt. Øvrige straffbare handlinger er forseelser. Enkelte typer lovbrudd (for eksempel skadeverk og enkelte spesiallover) kan ut fra loven være både forbrytelse og forseelse. Om den enkelte handling er betraktet som forseelse eller forbrytelse fremgår i statistikken over type lovbrudd. I kriminalstatistikken er både forbrytelser og forseelser behandlet som kriminalitet, men hovedvekten ligger på forbrytelsene. "Lovbrudd", "straffbare handlinger" og "kriminalitet" brukes som samlebetegnelser for både forbrytelser og forseelser.

Hovedlovbrudd : Dersom reaksjonen er forårsaket av flere lovbrudd, registreres den med det lovbruddet som etter loven kan medføre strengest straff, det såkalte hovedlovbruddet. Personer med flere reaksjoner i løpet av statistikkåret inngår bare én gang i statistikkene over straffede, og personen er da representert med den informasjonen som er registrert i reaksjonen med det hovedlovbruddet som etter loven kan medføre strengest straff.

Alder : Personenes alder er definert som fylte år på gjerningstidspunktet (første gjerningspunkt hvis flere er oppgitt). Dersom opplysning om gjerningstidspunkt mangler, beregnes alder på tidspunktet da reaksjonen ble gitt.

Type reaksjon viser fordelingen av ulike type straffereaksjoner ilagt av påtalemyndigheten og domstolen. Type reaksjoner ilagt av påtalemyndigheten er fordelt etter betingede påtaleunnlatelser, forelegg og forenklede forelegg for trafikk- og tollforseelser. Type reaksjoner idømt av domstolen fordeles etter hovedreaksjonstypene bot ved dom, samfunnsstraff, betinget fengsel, ubetinget fengsel og særreaksjoner. Disse hovedreaksjonstypene idømt av domstolen er ytterligere spesifisert i Statistikkbanken enn i tidligere publiseringer.

Rettsinstans er den myndigheten som har ilagt den endelige rettskraftige straffereaksjonen. Statistikken fordeler mellom påtalemyndigheten og domstolen (tingrett, lagmannsrett og Høyesterett).

Tidligere registrering i reaksjonsregisteret : Alle med kartlagt registrering i reaksjonsregisteret er alle straffede som allerede var registrert i reaksjonsregisteret (tidligere strafferegisteret (SSP)) en eller flere ganger før den siste straffereaksjonen. Det vil i praksis si at den straffede, en eller flere ganger tidligere i sitt liv, enten har blitt straffet med fengsel, samfunnsstraff, særreaksjon/sikring – eller har fått rettighetstap eller straffeutmåling utsatt. Hvis man har begått en eller flere forbrytelser og blitt ilagt bot (ved forelegg eller dom), eller betinget påtaleunnlatelse, blir man også registrert i strafferegisteret. Tabellene i statistikkbanken som fordeler på «Tidligere registrering i reaksjonsregisteret» skiller seg noe fra tabeller for «Tidligere straffeforhold» som ble publisert i kriminalstatistikken frem til og med 2011 årgangen. Tidligere tabeller avgrenset seg til kun straffereaksjoner i forbrytelsessaker, mens tabellene «tidligere registrering i reaksjonsregisteret» inneholder alle straffede som er registrert i registeret.

Kjønn er tillagt ut fra opplysninger fra to forskjellige kilder. For de med oppgitt fødselsnummer er kjønn tillagt ut fra opplysninger i Det sentrale folkeregisteret for personopplysninger. For alle personer som ikke identifiseres i folkeregisteret (vha. fødselsdato, personnummer eller navn) anvendes de opplysninger om kjønn som er registrert av politiet i Det sentrale straffe- og politiopplysningsregister (SSP), eller i Det sentrale bøteregister (BOT). I datagrunnlaget fra registeret for innkreving av bl.a. straffekrav (SIRI) under Statens innkrevingssentral, som inneholder forenklet forelegg, inngår det imidlertid ikke opplysninger om kjønn. Det vil si at for alle personer som er ilagt forenklede forelegg, og som ikke kan identifiseres i folkeregisteret, tillegges det ikke opplysninger om kjønn.

Statsborgerskap : Tillegges ut fra opplysninger fra to forskjellige kilder. For de med oppgitt fødselsnummer er statsborgerskapet tillagt ut fra opplysninger i Det sentrale folkeregisteret for personopplysninger. For alle personer som ikke identifiseres i folkeregisteret (vha. fødselsdato, personnummer eller navn) anvendes de opplysninger om statsborgerskap som er registrert av politiet i Det sentrale straffe- og politiopplysningsregister (SSP), eller i Det sentrale bøteregister (BOT). I datagrunnlaget fra registeret for innkreving av bl.a. straffekrav (SIRI) under Statens innkrevingssentral, som inneholder forenklet forelegg, inngår det imidlertid ikke opplysninger om statsborgerskap. Det vil si at for alle personer som er ilagt forenklede forelegg, og som ikke kan identifiseres i folkeregisteret, tillegges det ikke opplysninger om statsborgerskap. Det relativt store antallet som mangler verdi for statsborgerskap for hovedlovbruddsgruppene trafikk- og vinningskriminalitet skyldes derfor uoppgitt verdi i saker med forenklet forelegg.

For flere opplysninger om datagrunnlag, kjennemerker og definisjoner, se Dokumentasjon av statistikk over straffereaksjoner under Relevant dokumentasjon.

Standard klassifikasjoner

Lovbruddskategori: (forbrytelse og forseelse, se Definisjoner av viktige begrep og variabler)

Lovbruddsgruppe: (jf. vedlegg B i NOS Kriminalstatistikk med liste med alle lover og paragrafer, og liste med alle lovbruddskoder i kapittel 9.3 i Thorsen og Haslund 2008)

Type lovbrudd: (jf. vedlegg A i NOS Kriminalstatistikk med liste med alle lover og paragrafer, og liste med alle lovbruddskoder i kapittel 9.3 i Thorsen og Haslund 2008)

Fylke (bosted) 

Alder: Ettårig eller etter kriminalstatistikkens standard for aldersgrupperinger (i de mest spesifiserte versjonene 15-17, 18-20, 21-24, 25-29, 30-39, 40-49, 50-59, 60+). 

Statsborgerskap og Verdensdel

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Statistikken publiseres på landsnivå og delvis på fylkesnivå.

Hyppighet og aktualitet

Årlig

Internasjonal rapportering

Det rapporteres noe statistikk til internasjonale organer som FN (UNODC) og Eurostat.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Rådatafiler fra Politiets IKT-tjenester (PIT, tidligere Politiets data- og materialtjeneste, PDMT) for helårsfilene beholdes. I tillegg lagres tilsvarende filer for det bearbeidede materialet (de som er klargjort og anvendes for statistikkproduksjon).

Bakgrunn

Formål og historie

Statistikk over straffereaksjoner har vært utarbeidet i ulike former siden 1835. Den omfattet de første tretti årene bare forbrytelsessaker. I 1860-årene ble statistikken utvidet til å omfatte dommer og forelegg i forseelsessaker. I 1978 ble påtaleunnlatelser i forseelsessaker innarbeidet i statistikken, som fra da har samme omfang som i dag. Statistikken var fram til 1996 basert på enkle summariske oppgaver over forseelsessaker, mens materialet over forbrytelsessaker bestod av detaljerte oppgaver for hver enkelt sak.

I 1997 ble det foretatt en omlegging som bl.a. innebar individuelle oppgaver også for forseelsessaker. Fra da av blir forbrytelsessaker og forseelsessaker i stor grad omhandlet i samme tabeller, og skillet mellom de to typene saker er blitt mindre markant. I forbindelse med omleggingen i 1997 ble det innført en inndeling i ti lovbruddsgrupper i tillegg til de to tradisjonelle inndelingene i 70-80 og 120-130 typer lovbrudd. En inndeling av forbrytelsessaker i vinning, vold, sedelighet og annet ble tatt ut i 1992 fordi definisjonene, særlig av voldsforbrytelser, ikke lenger var i overensstemmelse med vanlig oppfatning hos brukerne. For årgangen 2005 er statistikkenheten for straffede personer videreutviklet og utvidet. Enheten skiller seg fra tidligere publiseringer (bl.a. Haslund 2004 og tabell 46 i 2003 og 2004) ved at personer uten gyldig norsk personnummer nå blir identifisert via navn. Den nye metoden å identifisere straffet person på gir noe færre straffede enn det som ville være tilfelle med den tidligere metoden.

Brukere og bruksområder

Viktige brukere er media, forsknings- og utdanningssektoren, interesseorganisasjoner, Justisdepartementet og andre offentlige etater og organer tilknyttet justissektoren. Utover dette tjener statistikken som grunnlag for informasjon til andre som er interessert i tilstanden og utviklingen på kriminalitetsområdet.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste Prinsipper for likebehandling ved SSBs publisering av statistikk og analyser.

Sammenheng med annen statistikk

Statistikken over straffereaksjoner er en av fire hovedstatistikker på området for kriminalstatistikk. De øvrige er statistikk over anmeldte lovbrudd (med tilhørende statistikk over registrerte ofre), etterforskede lovbrudd og fengslinger.

Ved bruk av disse kriminalstatistikkene er det viktig å være klar over at de ulike delene ikke nødvendigvis refererer til den samme populasjon av lovbrudd. Det kan ta lang tid fra et lovbrudd er anmeldt, ferdig etterforsket for så å få en strafferettslig reaksjon. Videre gis ofte straffereaksjoner for flere lovbrudd samlet. Straffereaksjoner i form av forenklede forelegg blir gitt uten at det opprettes anmeldelse og etterforskning. Samtidig er det mange anmeldte og etterforskede forhold som aldri fører til en straffereaksjon. En person kan fengsles både i forkant av en straffedom (varetekt) og i etterkant (soning). Og i enkelte tilfeller blir personer tiltalt og satt i varetekt men senere frifunnet i retten. Tabellene for straffereaksjoner er derfor av flere årsaker ikke direkte sammenliknbare med de andre kriminalstatistikkene.

For en helhetlig presentasjon av kriminalstatistikkene se analysesamlingen Kriminalitet og rettsvesen 2009.

Lovhjemmel

Statistikkloven, § 3-2.

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Statistikken omfatter alle rettskraftige straffereaksjoner uten ankemulighet - av typene betinget påtaleunnlatelse, forelegg (inkludert forenklede forelegg for trafikk- og tollforseelser) og dom, registrert i løpet av statistikkåret. Statistikken gir opplysninger om reaksjonens art og utmåling, type lovbrudd, type instans og tidligere registrering i strafferegisteret - samt personopplysninger som alder, kjønn, bosted og statsborgerskap.

Datakilder og utvalg

Materialet hentes fra Det sentrale straffe og politiopplysningsregister (SSP) og Det sentrale bøteregister (BOT) og fra et register for innkreving av bl.a. straffekrav (SIRI) under Statens innkrevingssentral.

Politiet har gjort vesentlige endringer i metoden for innregistrering til Det sentrale bøteregister (BOT), noe som blant annet har medført at opplysningene i registeret på flere måter er langt mer dekkende og detaljerte enn tidligere. Opplysningene som SSB innhenter fra bøteregisteret er derfor endret og utvidet fra og med årgang 2012. Dette har medført endringer i SSBs bearbeiding av datagrunnlagene og forbedringer i statistikkens omfang, dekningsgrad og kvalitet.

I bearbeidingen av statistikken brukes også opplysninger fra Det sentrale folkeregisteret for personopplysninger, befolkningsstatistikk og tidligere årganger av statistikk over straffereaksjoner.

Statistikken baserer seg ikke på utvalg, men på alle straffereaksjoner som blir registrert i løpet av året, se Omfang.

Datainnsamling, editering og beregninger

Materialet innhentes fra registrene i elektronisk form etter årets utløp. Statistikken over straffereaksjoner produseres i løpet av 1. halvår etter statistikkåret. Opplysninger om feilregistreringer og mangelfulle opplysninger innhentes fra Kripos og Statens innkrevingssentral i løpet av årets 1. og 2. kvartal.

Materialet gjennomgår faste kontrollrutiner med sikte på å rette feil og tilføre manglende opplysninger. Opprettingen foregår i samarbeid med ansvarlige for registrene.

I statistikk over straffereaksjoner beregnes statistikken ved å telle opp antall straffereaksjoner med den angitte egenskapen, f.eks. antall straffereaksjoner, fordelt etter kjønn, aldersgruppe og hovedlovbrudd. Per 1 000 innbyggere (over den kriminelle lavalder, 15 år fra 1990 og 14 år før dette) beregnes ut fra befolkningstall 1. januar året etter statistikkåret.

En oversikt over kontroller og SSBs bearbeidingsrutiner gjeldende til og med 2006-årgangen (som til dels også er gjeldende for senere årganger) finnes i notatet Dokumentasjon av statistikk over straffereaksjoner: Statistikksystemet, eksemplifisert med 2006-årgange (Thorsen og Haslund 2008)

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Statistikken inneholder personopplysninger og informasjon om straffbare forhold som regnes som svært sensitive. SSB forvalter derfor datagrunnlaget for kriminalitetsstatistikken med stor varsomhet.

I forbindelse med offentliggjøring av statistikk med få enheter, vurderes hensynet til personvern i det enkelte tilfelle. Statistikken publiseres med tall på et relativt høyt aggregert nivå, for eksempel regionalt for hele landet, og ved inndeling i lavere nivå, for eksempel bostedsfylke, publiseres fordelingsvariablene i større kategorier, for eksempel lovbruddsgrupper eller aldersgruppe (til forskjell fra de spesifiserte typene lovbrudd og ettårig alder).

Prikking av celler med få enheter er normalt ikke nødvendig av hensyn til anonymisering (og anvendes normalt heller ikke i andre kriminalstatistikker som publiserer etter samme prinsipper). Ved offentliggjøring av statistikk med få enheter, gjøres det imidlertid en vurdering av hensynet til personvern i det enkelte tilfelle. Valg av grupperinger og nedre detaljnivå, samt utelukking ved prikking av kategorier med få enheter, gjøres også ut fra en vurdering av datakvalitet og statistikkenes egnethet til sammenliknbarhet over tid og sted.

Sammenlignbarhet over tid og sted

I store trekk, når det gjelder tallet på reaksjoner i forbrytelsessaker og forseelsessaker, er statistikken sammenliknbar tilbake til 1923 da den tok til å omfatte påtaleunnlatelser, tilbake til 1860-årene når det gjelder øvrige reaksjonsformer og tilbake til 1835 når det gjelder bare forbrytelsessaker. Ved anvendelse av historiske tidsserier vil det imidlertid være nødvendig å ta høyde for de endringene som har skjedd i straffelovgivningen og rettssystemets praksis. Enkelte av disse endringene er beskrevet i de årlig utgitte NOS Kriminalstatistikk (frem til og med årgang 2005), Dokumentasjonsnotat og her (se punktene Formål og historie, Definisjoner og Feilkilder).

Statistikken publisert i Statistikkbanken (fra og med oktober 2014) har flere og mer detaljerte fordelinger på type reaksjoner, lovbruddstyper, alder, kjønn og rettsinstans enn hva som har vært publisert tidligere. Det er i tillegg flere tall som fordeler straffereaksjonene etter hvorvidt de straffede tidligere er registrert i reaksjonsregisteret. Nå publiseres også tall for straffede fordelt etter statsborgerskap. Disse mer detaljerte fordelingene er inntil tidligere årganger er publisert i statistikkbanken ikke sammenliknbare lengre tilbake enn 2002 årgangen (første årgang med statistikk over straffede er 2005). I hovedsak er tidligere publiserte statistikker frem til og med 2010 årgangen videreført i statistikkbanken. Det vil imidlertid også være noen tidligere fordelinger i statistikken som kan være erstattet av andre fordelinger i statistikkbanken (f.eks. tidligere tabeller over straffereaksjoner etter statsborgerskap inneholdt kun forbrytelsessaker, men tabell 10627 i statistikkbanken med tall fra og med 2011 årgangen inneholder alle straffereaksjoner).

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Etter omleggingen av statistikken i 1997 har statistikkenheten vært reaksjon registrert i statistikkåret mot tidligere reaksjon avsagt i statistikkåret. Overgangen til ny enhet skyldtes at det kan gå lang tid før alle reaksjoner avsagt et bestemt år er lagt inn i registrene statistikkmaterialet hentes fra. Den nye enheten innebar dermed en aktualitetsforbedring. Med enheten registrert reaksjon ble imidlertid statistikken sårbar for uregelmessig registrering, noe som var spesiellt tilfelle i 2007 hvor det ble registrert rundt 2 000 flere forbrytelser enn tidligere år. Forsinkelser i registreringen ett år som blir innhentet det etterfølgende året, kan medføre endringer i statistikken som ikke har sammenheng med reelle endringer i antall avsagte reaksjoner. Alle reaksjoner kommer med i statistikken, men hvor stor andel som kommer med samme år som de blir avsagt, kan variere.

Ved bestemmelse av hovedlovbrudd, er det tatt hensyn kun til lovens generelle straffebestemmelser. Denne metoden kan en sjelden gang medføre at reaksjonen blir knyttet til et annet lovbrudd enn det som i det aktuelle tilfelle er grovest.

Enkelte typer reaksjoner er ikke spesifisert i tabellene, men er telt med i beslektede reaksjonstyper. F.eks. er ubetinget fengsel sammen med bot telt med i ubetinget fengsel. I tabellene i Statistikkbanken som fordeler reaksjonene på utmålt straff vil det imidlertid være mulig hente ut tall for noen flere kombinasjoner av bøtestraff og og fengselsstraff.

Reaksjoner som omfatter bot sammen med fengselsstraff eller samfunnsstraff inngår i to av registrene statistikkmaterialet er hentet fra. SSP viser reaksjonens eksakte sammensetning, mens BOT bare viser at reaksjonen omfatter bot. Dersom en sak i SSP og en sak i BOT er identiske mht. opplysninger om fødselsnummer, domsmyndighet, domsdato, type lovbrudd og botens størrelse, blir saken i BOT ikke tatt med i statistikkmaterialet.

Statistisk sentralbyrå har ingen mulighet til å kontrollere frafall av enheter ved manglende registrering i de enkelte register.

Revisjon

Ikke relevant

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB