2306_om
/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys/aar
2306_om
statistikk
2019-02-25T08:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Svalbard
no
true

Sysselsetting, registerbasert

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

3,4 %

flere sysselsatte i Akershus

Sysselsatte 15-74 år, etter arbeidsstedsfylke. Person og prosent. 4. kvartal
PersonerProsent
20182017 - 20182017 - 2018
1Virksomheter i næring 09.1 Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass får landkode av Enhetsregisteret, selv om arbeidet ofte foregår på sokkelen. Tidligere ble virksomheter SSB anså at tilhørte sokkelen omkodet, noe SSB nå har sluttet med. Dette har resultert i en justering som medfører at en rekke arbeidsforhold som tidligere var registrert på sokkelen er blitt plassert på fastlandet fra og med 4. kvartal 2018. Dette har dermed gitt en ikke-reell nedgang i antall sysselsatte på sokkelen og en tilsvarende ikke-reell økning i andre fylker, i hovedsak Rogaland og Hordaland.
Hele landet2 681 95556 4002,1
Østfold120 6722 3522,0
Akershus279 4829 1443,4
Oslo482 56714 1923,0
Hedmark88 1341 5071,7
Oppland88 9461 9782,3
Buskerud127 5371 5991,3
Vestfold108 8211 8901,8
Telemark75 6699201,2
Aust-Agder49 1601 2922,7
Vest-Agder89 1582 1612,5
Rogaland1244 15510 1694,3
Hordaland1259 8805 5902,2
Sogn og Fjordane55 0425521,0
Møre og Romsdal129 2462 1861,7
Trøndelag232 1293 0291,3
Nordland117 2861 2661,1
Troms - Romsa86 4431 9062,3
Finnmark - Finnmárku37 8376941,9

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Sysselsatte 15-74 år, etter kjønn og næring. 4. kvartal

Sysselsatte 15-74 år, etter kjønn og næring. 4. kvartal1
Absolutte tallEndring, prosent
20182017 - 2018
Begge kjønnMennKvinnerBegge kjønnMennKvinner
1Fra og med 2015 bygger statistikken på nye datakilder (a-ordningen), se nærmere omtale i «Om statistikken». Totalt antall sysselsatte blir heller ikke samordnet med Arbeidskraftundersøkelsene (AKU) slik det ble før 2015, og det samsvarer dermed ikke lenger med AKU’s totaltall. Årgangene fra og med 2015 blir følgelig ikke sammenlignbare med tidligere årganger. Se nærmere omtale i artikkelen tilknyttet 2015-tallene: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys/aar/2016-05-27
 
Alle næringer2 681 9551 416 3771 265 5782,12,51,8
Jordbruk, skogbruk og fiske59 68447 05012 6342,72,24,5
Bergverksdrift og utvinning54 37243 43410 9382,32,32,3
Industri208 963160 12948 8341,01,01,3
Elektrisitet, vann og renovasjon31 34224 7036 6392,72,34,2
Bygge- og anleggsvirksomhet225 803206 45719 3462,93,11,7
Varehandel, reparasjon av motorvogner352 558189 910162 6480,61,2-0,1
Transport og lagring136 433109 92526 5080,50,8-0,5
Overnattings- og serveringsvirksomhet94 14041 04153 0990,51,5-0,2
Informasjon og kommunikasjon93 90066 83127 0694,84,84,9
Finansiering og forsikring45 60724 09821 5091,01,30,7
Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift171 430101 31970 1114,44,74,1
Forretningsmessig tjenesteyting134 52977 90456 6253,23,62,7
Off.adm., forsvar, sosialforsikring168 87084 29984 5710,80,01,7
Undervisning221 41175 203146 2082,32,02,4
Helse- og sosialtjenester555 331107 479447 8521,72,91,5
Personlig tjenesteyting107 91245 57162 3414,25,53,2
Uoppgitt19 67011 0248 64629,630,528,5

Tabell 2 
Sysselsatte 15-74 år etter sektor og kjønn. 4. kvartal

Sysselsatte 15-74 år etter sektor og kjønn. 4. kvartal
Absolutte tallEndring, prosent
20182017 - 2018
Begge kjønnMennKvinnerBegge kjønnMennKvinner
Sum alle sektorer2 681 9551 416 3771 265 5782,12,51,8
Statsforvaltningen302 979123 637179 3421,61,21,8
Kommunal forvaltning501 276115 140386 1362,12,81,9
Fylkeskommunal forvaltning45 36517 88527 4800,7-0,51,5
Privat sektor og offentlige eide foretak1 832 3351 159 715672 6202,32,61,8

Tabell 3 
Sysselsatte 15-74 år, etter sektor og næring. 4. kvartal

Sysselsatte 15-74 år, etter sektor og næring. 4. kvartal12
Hele landetSum alle sektorerStatsforvaltningenKommunal forvaltningFylkeskommunal forvaltningPrivat sektor og offentlige eide foretak
1Fra og med 2015 bygger statistikken på nye datakilder (a-ordningen), se nærmere omtale i «Om statistikken». Totalt antall sysselsatte blir heller ikke samordnet med Arbeidskraftundersøkelsene (AKU) slik det ble før 2015, og det samsvarer dermed ikke lenger med AKU’s totaltall. Årgangene fra og med 2015 blir følgelig ikke sammenlignbare med tidligere årganger. Se nærmere omtale i artikkelen tilknyttet 2015-tallene: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys/aar/2016-05-27
2Alle ett-tall og to-tall i tabellen er endret til '0' eller '3' for å ivareta personvernet.
20172 625 555298 286491 12245 0461 791 101
20182 681 955302 979501 27645 3651 832 335
 
2018
Alle næringer2 681 955302 979501 27645 3651 832 335
Jordbruk, skogbruk og fiske59 68425761059 573
Sekundærnæringer520 4803 65311 7390505 088
Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel, finanstjen., forretningsmessig tjen., eiendom1 028 59711 97619 465576996 580
Off.adm., forsvar, sosialforsikring168 870113 44649 3865 928110
Undervisning221 41143 045114 99234 29229 082
Helse- og sosialtjenester555 331124 542290 5843 565136 640
Personlig tjenesteyting107 9126 29215 03499485 592
Uoppgitt19 67000019 670

Tabell 4 
Sysselsatte 15-74 år, etter alder og bostedsfylke. Prosent av befolkningen i hver gruppe. 4. kvartal

Sysselsatte 15-74 år, etter alder og bostedsfylke. Prosent av befolkningen i hver gruppe. 4. kvartal1
15-74 år15-19 år20-24 år25-39 år40-54 år55-66 år67-74 år
1Fra og med 2015 bygger statistikken på nye datakilder (a-ordningen), se nærmere omtale i «Om statistikken». Totalt antall sysselsatte blir heller ikke samordnet med Arbeidskraftundersøkelsene (AKU) slik det ble før 2015, og det samsvarer dermed ikke lenger med AKU’s totaltall. Årgangene fra og med 2015 blir følgelig ikke sammenlignbare med tidligere årganger. Se nærmere omtale i artikkelen tilknyttet 2015-tallene: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys/aar/2016-05-27
Hele landet
201766,034,062,778,681,866,417,6
201867,034,863,679,882,567,319,4
01 Østfold
201760,929,962,275,477,259,315,3
201861,731,362,176,277,760,517,1
02 Akershus
201768,232,461,979,985,070,717,7
201869,132,562,781,185,671,519,4
03 Oslo
201768,225,663,679,878,264,818,3
201869,326,465,081,079,165,620,5
04 Hedmark
201763,233,363,478,180,564,318,4
201864,234,864,379,280,865,420,5
05 Oppland
201765,737,564,479,583,067,419,9
201866,838,966,480,983,568,522,2
06 Buskerud
201765,933,663,678,482,067,518,2
201866,834,664,879,782,568,020,2
07 Vestfold
201763,234,959,176,180,463,716,1
201863,935,559,677,081,264,517,7
08 Telemark
201762,133,159,575,279,863,316,5
201862,832,659,876,280,364,418,2
09 Aust-Agder
201760,934,857,973,177,361,116,5
201862,536,559,675,178,962,417,9
10 Vest-Agder
201763,836,059,575,379,664,817,6
201864,836,460,377,180,465,519,2
11 Rogaland
201767,237,162,178,482,467,216,9
201868,438,263,879,983,468,218,5
12 Hordaland
201766,833,063,379,082,568,216,5
201867,733,864,080,283,369,017,9
14 Sogn og Fjordane
201769,639,963,181,787,374,324,4
201870,340,462,982,887,875,326,8
15 Møre og Romsdal
201766,737,160,579,584,569,218,9
201867,639,361,680,685,070,020,8
50 Trøndelag
20170,00,00,00,00,00,00,0
201867,534,663,780,184,568,819,0
16 Sør-Trøndelag (-2017)
201767,333,261,979,584,468,116,5
20180,00,00,00,00,00,00,0
17 Nord-Trøndelag (-2017)
201765,737,265,779,083,967,518,3
2018..............
18 Nordland
201765,037,865,278,882,864,816,9
201865,939,266,479,683,265,618,8
19 Troms - Romsa
201767,340,068,680,182,965,919,2
201868,240,968,981,183,367,120,6
20 Finnmark - Finnmárku
201764,939,566,078,080,861,819,3
201866,341,966,479,381,963,720,7

Om statistikken

Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken beskriver sysselsettingen og næringsfordelingen på detaljert regionalt nivå. Statistikken er basert på personer som er registrert bosatt i Norge ifølge Det sentrale Folkeregisteret. Kriteriet er at man forventes å oppholde seg minst seks måneder i landet.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Sysselsatte er definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte. Dette følger anbefalingene fra den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO.

For sysselsatte med flere arbeidsforhold i referanseuken, fastsettes ett som det viktigste. Opplysninger om personenes jobb- og bedriftsrelaterte kjennemerker gjelder det viktigste arbeidsforholdet.

Personrelaterte kjennemerker

Kjennemerkene bosted, kjønn, og alder er hentet fra Det sentrale folkeregisteret.

Informasjon om bosted er ved utgangen av referanseuken for perioden 2000-2014 (3. uke i november). Fra 2015 er bosted ved utgangen av statistikkmåneden.

Informasjon om alder er ved utgangen av året for perioden 2000-2005 (3. uke i november). Fra 2006 ble aldersdefinisjonen endret fra alder ved utgangen av året til alder ved utgangen av referanseuken. Samtidig ble nedre aldersgrense for å bli regnet som sysselsatt senket fra 16 til 15 år, i tråd med internasjonale anbefalinger. Fra 2015 er alder beregnet per 16. november.

Jobbrelaterte kjennemerker

 

Fra og med 2015

Kjennemerket arbeidstid er beregnet fra antall timer per uke som utgjør fulltid, stillingsprosent og antall betalte timer.

Stillingsprosent

Stillingsprosent er det man har avtalt å arbeide ifølge arbeidskontrakten. Arbeidsgiver skal ved rapportering ikke ta hensyn til merarbeid, overtid eller ulike typer fravær eller om timene er betalt eller ikke. Informasjon om stillingsprosent er basert på det som er rapportert til a-ordningen.

For timelønte uten en fast avtalt arbeidstid som f.eks. tilkallingsvikarer, kan arbeidsgiver rapportere 0 i stillingsprosent. SSB beregner da stillingsprosent ut fra det som er rapportert av antall betalte timer og antall timer som svarer til 100 prosent stilling i rapporteringsmåneden.   

Avtalt arbeidstid

Ved å kombinere informasjon om stillingsprosent og antall timer i full stilling per uke, beregnes en avtalt arbeidstid per uke for hvert arbeidsforhold (jobb) og hver lønnstaker (person).

Antall timer i full stilling per uke er det antall arbeidstimer per uke som utgjør en fulltidsstilling i et tilsvarende arbeidsforhold. Ubetalte spisepauser skal trekkes fra, men det er ikke justert for eventuell overtid, fravær, mertid, etc.

Heltid og deltid

Heltid defineres som stillingsprosent lik 100 eller mer. Deltid er definert som stillingsprosent mindre enn 100.

Yrke

I a-ordningen leveres yrkeskode også for ansatte i staten. Tidligere ble stillingsprosent for denne gruppen beregnet ved statistiske metoder basert på bruk av andre datakilder.

 

Fra 2000-2014

Kjennemerket arbeidstid gjelder avtalt ukentlig arbeidstid og er inndelt i tre kategorier; 1-19 timer, 20-29 timer, og over 30 timer. For 90 prosent av lønnstakerne innhentes informasjonen fra arbeidstakerregisteret. For personer klassifisert som lønnstakere på grunnlag av informasjon fra lønns- og trekkoppgaveregisteret, beregnes ukentlig arbeidstid ut fra blant annet størrelsen på årslønnsinntekten. Arbeidstid for selvstendige vil være gjennomsnittlig arbeidstid per uke, beregnet på grunnlag av næringsinntekt og informasjon fra Arbeidskraftsundersøkelsen.

For sysselsatte i Aa-registeret er yrkeskoden levert av arbeidsgiver, eller kodet ut fra yrkestittel. For andre sysselsatte er det beregnet yrkesfordeling ved statistiske metoder og bruk av andre datakilder. Se nærmere om dette under punkt 7.5 annen dokumentasjon.

Arbeidsgiverrelaterte kjennemerker

Kjennemerkene arbeidssted og næring er innhentet fra Virksomhets- og foretaksregisteret, og gjelder virksomheten hvor personen arbeider. For selvstendig næringsdrivende som ikke kan knyttes til hverken virksomhet eller foretak, ligger informasjon om bosted, utdanning og familiemedlemmers selvstendig virksomhet til grunn. Arbeidssted for sjøfolk og ansatte i forsvaret settes lik bostedskommune.

Opplysning om sektor baserer seg på institusjonell sektorgruppering og hentes fra Virksomhets- og foretaksregisteret.

Standard klassifikasjoner

Næring er kodet etter Standard for næringsgruppering (SN2007).

Yrke er kodet etter Standard for yrkesklassifisering (STYRK-2008).

Fordeling på kommune følger kommuneliste pr. 1.1. i produksjonsåret for statistikken (produksjonsåret er året etter telleåret).

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for arbeidsmarkeds- og lønnsstatistikk

Regionalt nivå

Kommunetall, fylkestall og hele landet.

Hyppighet og aktualitet

Årlig pr. 4. kvartal.

Internasjonal rapportering

OECD

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Grunnlagsdata og filer som inneholder korreksjoner blir permanent lagret.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet er å beskrive sysselsettingen og næringsfordelingen på detaljert regionalt nivå.

Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken er en videreføring av arbeidstakerstatistikken, som første gang ble publisert i 1983. (www.ssb.no/emner/06/01/) .

I forbindelse med utarbeidelsen av FoB2001 ble arbeidstakerstatistikken utvidet til en fullstendig sysselsettingsstatistikk. Fra og med publiseringen av sysselsatte i tellingsuka 2001 inneholder statistikken både lønnstakere og selvstendige

Brukere og bruksområder

Offentlig forvaltning og i særdeleshet lokalforvaltningen, forskere, næringslivsorganisasjoner og media er de sentrale brukerne av statistikken.

Likebehandling av brukere

Ikke relevant

Sammenheng med annen statistikk

Fra og med 2015

Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken ble frem til og med 2014 bygd på ulike offentlige registre, der NAV sitt Aa-register var det viktigeste. Fra og med 2015 ble rapportering fra arbeidsgiverne til Aa-registeret og noen rapporteringer til Skatteetaten og SSB samlet i en ny felles rapporteringsløsning kalt a-ordningen. Se mer informasjon om a-ordningen under «Produksjon».

Totaltallet på lønnstakere ble før 2015 bestemt av Arbeidskraftsundersøkelsene (AKU) samlet og fordelt på lønnstaker og selvstendige. Fra og med 2015  er det bare antall selvstendige som blir bestemt av AKU. Antall lønnstakere bestemmes det ut fra registertall alene og man slipper derfor utvalgsusikkerheten som fulgte med AKU-tallene. Tallene fra og med 2015 vil dermed avvike fra AKU-tallene, mens de er helt like på landsnivå for perioden 2000-2014. Fra og med 26. april 2018 er dette ikke lenger tilfelle, grunnet ny estimeringsmetode for AKU som gir nye tall. Mer om dette her: Ny metode gir bedre AKU-tall.

4. kvartal 2000 – 4. kvartal 2014

Tallene på landsnivå når det gjelder sysselsatte fordelt på lønnstakere og selvstendige, vil være likt med AKU. Brutt ned på ulike kjennetegn som kjønn, alder, næring, arbeidssted, og arbeidstid vil det imidlertid forekomme forskjeller grunnet ulike kilder til dataene. Fra og med 26. april 2018 vil dette ikke lenger være tilfelle. Det skyldes publisering av AKU-tall etter ny estimeringsmetode som gir nye tall. Mer om dette her: Ny metode gir bedre AKU-tall. De nye AKU-tallene blir oppdatert tilbake til 2006, så det er kun tallene fra 2000-2005 som er like på landsnivå for AKU og registerbasert sysselsetting.

Før 4. kvartal 2000

Før den registerbaserte sysselsettingsstatistikken (første publisering i 2001 med tall også for år 2000), ble det tidligere offentliggjort statistikk over arbeidstakere fordelt på henholdsvis bosted og arbeidssted. Arbeidstakerstatistikken baserer seg på data fra Aa-registeret, og omfatter rundt 80 prosent av de sysselsatte (se Arbeidstakere etter bostedskommune og Arbeidstakere etter arbeidsstedskommune og næring.).

Det publiseres også mer detaljerte tall for sysselsatte innen helse- og sosialtjenester som bygger på data fra den registerbaserte sysselsettingsstatistikken, men hvor avgrensning av populasjonen er utvidet til også å omfatte ikke-bosatte personer samt bijobber. Videre publiseres det også egne tall for sysselsetting blant innvandrere og en spesialstatistikk for sysselsatte på korttidsopphold. Også disse statistikkene har a-ordningen som hovedkilde fra og med 2015. For nærmere informasjon om disse statistikkene se den enkelte statistikks "Om statistikken".

Når det gjelder måling av sysselsetting i nasjonalregnskap og annen økonomisk statistikk, er det andre internasjonale anbefalinger som gjelder enn for arbeidsmarkedsstatistikken. Her ta man utgangspunkt i hjemmehørende produksjonsenheter/virksomheter og ikke i bosatte personer. Problemstillingen ble nærmere omtalt ved siste publisering av kvartalsvise nasjonalregnskapstall.

Lovhjemmel

Statistikklovens §3-2 (Administrative registre).

EØS-referanse

Ingen.

Produksjon

Omfang

Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken omfatter bosatte personer 15-74 år som har utført arbeid av minst én times varighet i referanseuken, eller som var midlertidig fraværende fra slikt arbeid. Unntaket er personer bosatt i Norge med arbeidssted i utlandet.

Fra 2000-2014 var referanseuken 3. uke i november.

Fra 2015 er referanseuken uken som inneholder den 16., som stort sett er 3. uke i november.

Datakilder og utvalg

Fra og med 2015

Fra og med 2015 ble rapportering fra arbeidsgiverne til NAV Aa-registeret og noen rapporteringer til Skatteetaten og SSB samlet i en ny felles rapporteringsløsning kalt a-ordningen. A-ordningen er en samordnet digital innsamling av opplysninger om arbeidsforhold, inntekt og skattetrekk til Skatteetaten, NAV og SSB. Ordningen innebærer at SSB får opplysninger om lønn og ansatte direkte fra a-meldingen, som er den elektroniske meldingen som inneholder alle opplysningene som samles inn, i stedet for flere ulike kilder som frem til 2014. På nettsiden www.skatteetaten.no/bedrift-og-organisasjon/arbeidsgiver/a-meldingen/ ligger det mer informasjon om ordningen.

A-ordningen har erstattet NAVs Arbeidsgiver-/arbeidstakerregister (Aa-registeret) og lønns- og trekkoppgaveregisteret (LTO-registeret). I tillegg til a-ordningen benyttes andre registre, der de viktigste er selvangivelsesregisteret administrert av Skattedirektoratet, registeret over vernepliktige fra Vernepliktsverket og Enhetsregisteret.

Registrene nevnt over samt flere andre registre, som NAVs ARENA-register som gir data om arbeidsledige og personer på tiltak, benyttes som tidligere for å kvalitetssikre dataene, konsistensbehandling mellom ulike datakilder, valg av viktigste arbeidsforhold og klassifisering som sysselsatt.

4. kvartal 2000 – 4. kvartal 2014

Data for den registerbaserte sysselsettingsstatistikken er basert på flere ulike registre. De viktigste er NAVs Arbeidsgiver-/arbeidstakerregister (Aa-registeret), lønns- og trekkoppgaveregisteret (LTO) og selvangivelsesregisteret administrert av Skattedirektoratet, registeret over vernepliktige og sivilarbeidere fra henholdsvis Vernepliktsverket og Siviltjenesteadministrasjonen, og Enhetsregisteret.

Aa-registeret er hovedkilden til data om lønnstakere, men lønns- og trekkoppgaveregisteret utgjør et viktig supplement ved at det fanger opp lønnstakerforhold som ikke er meldepliktige til Aa-registeret. Begge registre har arbeidsforhold (jobber) som enhet. Selvangivelsesregisteret er hovedkilden til opplysninger om selvstendig næringsdrivende. Enhetsregisteret og Virksomhets- og foretaksregisteret gir opplysninger om bedriftene der de sysselsatte arbeider. I tillegg nyttes supplerende data fra en rekke andre kilder for å kvalitetssikre data fra registrene nevnt over: NAVs ARENA-registeret som gir data om arbeidsledige og personer på arbeidsmarkedstiltak, registre over ansatte i stat i kommune, lønnsstatistikk for ansatte i privat sektor, sykefraværsregisteret mv.

Avgrensingen av sysselsatte er altså basert på en rekke ulike kilder, og det er bygget opp et system i SSB for en samlet utnytting av disse. Systemene omfatter moduler for konsistensbehandling mellom ulike datakilder, valg av viktigste arbeidsforhold og klassifisering som sysselsatt.

Datainnsamling, editering og beregninger

A-ordningen: SSB mottar data månedlig fra Etatenes fellesforvaltning (EFF), en forvaltningsenhet underlagt Skatteetaten, som forvalter ordningen på vegne av de tre eieretatene; Skatteetaten, NAV og SSB.

NAV Aa-register: SSB mottok ukentlig filer over endringsmeldinger til Aa-registeret fra NAV, og i tillegg et årlig totaluttak. Aa-registeret er fra og med 1.1.2015 erstattet av a-ordningen.

Lønns og trekkoppgaveregisteret: Når det gjelder opplysninger fra Skattedirektoratets lønns- og trekkoppgaveregister ble det gjort et foreløpig uttrekk i mars som dannet grunnlaget for tallene i statistikken. LTO-registeret er fra og med 1.1.2015 erstattet av a-ordningen.

Selvangivelsesregisteret: Alle ligningskontorene gjør bruk av IT i behandlingen av ligningen, og opplysninger fra den personlige selvangivelsen er tilgjengelig på elektronisk form. SSB innhenter årlig et uttrekk av datamaterialet fra Skattedirektoratet.

Registeret over sivilarbeidere og vernepliktige: SSB mottok til og med 2014 kvartalsvise filer fra Vernpliktsverket og Siviltjenesteadministrasjonen på Dillingøy. Dataene bearbeides og settes sammen til et register med årlig informasjon. Fra 2015 mottar SSB månedsfiler fra Vernepliktsverket.

Enhetsregisteret/ Virksomhets- og foretaksregisteret: Variable som arbeidsstedskommune og næring innhentes fra Enhetsregisteret og SSBs Virksomhets- og foretaksregister.

 

Kontroll og revisjon

For de to mest sentrale registrene som ligger til grunn for produksjonen fra og med 2015, skjer kontroll og revisjon på følgende måte:

A-ordningen

Det gjennomføres kontroller i flere ledd:

  • Forretningsregler i mottaket hos Etatenes fellesforvaltning (EFF)
  • I SSBs produksjonssystem for lønn og sysselsetting

Forretningsregler (kontroller) i mottaket hos EFF:

Etter at a-meldingen er mottatt av EFF kjøres det en rekke forretningsregler (kontroller) for å avdekke feil/mangler i de innleverte opplysningene. Små og mellomstore opplysningspliktige får tilbakemelding i løpet av kort tid (under ett minutt), mens store opplysningspliktige må vente litt lenger. Tilbakemeldingen fra EFF inneholder bl.a. alle avvik som er avdekket dokumentert med hvor i meldingen avviket er og hvilken forretningsregel som er brutt.

Forretningsregler og feilmeldinger er dokumentert på a-ordningen sine sider: www.skatteetaten.no/bedrift-og-organisasjon/arbeidsgiver/a-meldingen/  

Kontroller i SSBs produksjonsopplegg:

I produksjonsopplegget gjennomføres det en rekke kontroller og automatiske tiltak, der formålet er å sikre datakvaliteten for statistikkformål. Vi skiller på tre typer kontroller:

  1. Automatiske kontroller og tiltak
  2. Rapporter (overvåking)
  3. Manuelle kontroller

I tillegg til dette vil det bli gjennomført kontroller løpende gjennom året uavhengig av publisering.

Kontroller som har som formål å avdekke feil og mangler som bør korrigeres, er stort sett rettet mot arbeidsforhold. Det er laget mange kontroller som viser feil og mangler ved timeantall fulltidsstilling og stillingsprosent, kombinert med andre kjennemerker som type arbeidsforhold, arbeidstidsordning og avlønningstype, bl.a:

  • Timeantall fulltid mangler
  • Timeantall fulltid sannsynlig feilrapportert
  • Timeantall fulltid avviker fra rapportert arbeidstidsordning
  • Timeantall fulltid ekstremt høyt eller lavt
  • Stillingsprosent mangler

 

Hvilke arbeidsforhold blir regnet som aktive av SSB?

Det rapporteres inn mange arbeidsforhold i a-ordningen som etter SSBs vurdering ikke er aktive i statistikkperioden.  Dette vil kunne gjelde sesongarbeidere som ikke har utført arbeid i referansemåneden (og derfor ikke har fått lønn), der det (feilaktig) ikke er meldt sluttdato på opphørte arbeidsforhold, og tilfeller der personer feilaktig har blitt rapportert med aktivt arbeidsforhold (f.eks. personer på vikarlister som ikke har utført arbeid i perioden).

Hovedkriteriet for å bestemme om et arbeidsforhold skal regnes som aktivt eller ikke er at man har et arbeidsforhold i referanseuka. I tillegg benyttes opplysninger om lønn. Klassifiseringen skjer på følgende måte:

  1. Startdato og eventuell sluttdato for arbeidsforholdet tilsier at man har jobb i referanseuken (uken med den 16. i).
  2. Informasjon om lønn og type lønnsutbetaling er viktig for å avgjøre om arbeidsforholdet skal regnes som sysselsetting og om det er aktivt i statistikkperioden.
  3. Personer som ikke har mottatt lønn, men som er midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. skal også regnes som sysselsatte, jf. ILO-definisjonen av sysselsetting (se "Definisjoner"). For å identifisere dette benyttes informasjon om utbetaling av NAV-ytelser som erstatter lønn (sykepenger, svangerskapspenger og foreldrepenger) og informasjon om permisjoner/permitteringer. Permisjon/permitteringer uten lønn med varighet under 90 dager regnes som sysselsetting.
  4. I tillegg sjekkes arbeidsforhold uten lønns- og fraværsopplysning for ulike tidsforsinkelser, f.eks. kan det være en tidsforsinkelse i utbetaling av lønn ved nyoppstartede arbeidsforhold, eller manglede utbetaling av lønn for timelønte ved avvikling av ferie. Derfor inngår også arbeidsforhold med fersk startdato og arbeidsforhold med utbetalt lønn i måned før og etter statistikkperioden i populasjonen. 

De fleste arbeidsforholdene blir regnet som aktive på bakgrunn av punkt 1 og 2 over.

Selvangivelsesregisteret

For Selvangivelsesregisteret blir det utført en rekke maskinelle kontroller. For det første blir det kontrollert om summen av delposter stemmer med hovedpostene fra selvangivelsen. Det blir videre undersøkt om ekstreme verdier er logiske i forhold til resten av selvangivelsen. Interne konsistenskontroller blir også gjennomført.

Til og med 2014, da Aa-registeret og LTO-registeret var hovedkildene, skjedde kontroll og revisjon på følgende måte:

NAV gjennomfører årlig en kontroll av Aa-registeret. Et utvalg arbeidsgivere med manuell innrapportering får tilsendt lister over alle personer de har stående innmeldt med aktivt arbeidsforhold. Feil blir meldt NAV Aa-register. SSB kontrollerer at flerbedriftsforetak har egne numre for hver virksomhet, samt at arbeidstakerne knyttes til riktig virksomhet. Videre kontrolleres yrkeskoder. Feil som oppdages meldes til arbeidsgiver via NAV for opprettinger i registeret. Dette er viktig for korrekt informasjon om næring og arbeidsstedskommune.

I tillegg gjør SSB automatiske kontroller og opprettinger basert på rimelighetsbetraktninger av samlet arbeidstid i arbeidstakerforhold, ved at det skal foreligge lønnsinntekt fra, lønns- og trekkoppgaveregisteret og at personen ikke skal være registrert helt arbeidsledige i følge NAVs ARENA-register. En fullstendig oversikt over kontroller og bearbeidinger finnes i Registerbasert sysselsettingsstatistikk. Dokumentasjon (Notat 2010/08)

Kontroll av lønns- og trekkoppgaveregisteret blir utført i flere ledd. Arbeidsgiverne gjør den første kontrollen før materialet blir sendt skatteetaten. Deretter gjennomfører skatteetaten kontroller både lokalt ved kommunekassererkontorene og sentralt i Skattedirektoratet. Materialet blir også kontrollert av Statistisk sentralbyrå der kontroll og kvalitetssikring av institusjonell sektor og næring er den mest omfattende.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Dersom én eller to personer ligger til grunn for tall i en celle, og dette kan føre til at
en person blir identifisert i det publiserte materialet, blir tallet i cellen avrundet
til '0' eller '3' for å ivareta personvernet.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken ble første gang publisert i forbindelse med FoB2001, hvor tall for 4. kvartal 2000 også var inkludert.

Datagrunnlag fra 4. kvartal 2015

Om nytt datagrunnlag

Registerbasert sysselsettingsstatistikk er fra og med 2015 basert på et nytt datagrunnlag for lønnstakere. Hovedkilden fram til og med 2014 var NAVs Arbeidstakerregister (Aa-registeret). I 2015 ble rapporteringen til NAV til dette registeret samordnet med rapportering av lønns- og personelldata til Skatteetaten og SSB. Det felles rapporteringssystemet kalles a-ordningen. A-ordningen gir generelt et bedre datagrunnlag ved at det er mer korrekt på individnivå samt at det dekker flere lønnstakerforhold enn Aa-registeret. Videre gir det mulighet for hyppigere publisering av lønnstakere. Den vil kunne gi svært detaljerte tall for utviklingen på arbeidsmarkedet. Det gjelder blant annet tall ned på kommunenivå fordelt på alder og næring.

Endring i tidsserien

Ved overgangen til det nye datagrunnlag fra 2014 til 2015 får vi mer presise tall for antall sysselsatte. Antall sysselsatte er 60 000 lavere i det nye datagrunnlaget enn ved det gamle opplegget, som tok utgangspunkt i landstallet for sysselsatte i Arbeidskraftsundersøkelsene (AKU). Fra og med 26. april 2018 ble derimot AKU-tall publisert tilbake til 2006 basert på ny estimeringsmetode, som medfører at landstallene ikke lenger er identiske. I forhold til totalt antall sysselsatte er forskjellen beskjeden, 2,4 prosent, men det gjør at registertall for antall sysselsatte i 4. kvartal 2014 sammenlignet med 4. kvartal 2015 ikke utrykker en faktisk endring. Når man ønsker endringstall på landsnivå mellom 2014 og 2015 bør man derfor bruke AKU med tall for sysselsatte i befolkningen i Norge. Man kan også bruke kvartalsvis nasjonalregnskap som gir tall for sysselsatte etter næring. Kvartalsvis nasjonalregnskap inkluderer også de som arbeider i Norge uten å være en del av den norske befolkningen.

Samlet sett vurderer SSB at kvaliteten på den registerbaserte sysselsettingsstatistikken er blitt bedre fra og med 2015. På grunn av datautfordringer også i det nye registeret publiserer vi denne gangen ikke tabeller med fordeling på arbeidstid. Det arbeides med å forbedre kvalitet på rapporteringen, samtidig som SSB tester ut metoder for å justere for mangler ved rapporteringen.  Tabeller over arbeidstid vil derfor komme etter hvert.

Endringen i tidsserien er nærmere omtalt i notatet «Nærmere om forholdet mellom gammel og ny statistikk».

Datagrunnlag fra 4. kvartal 2000 – 4. kvartal 2014:

Ved produksjonen av tall for 4. kvartal 2004 ble det laget reviderte tall for 4. kvartal 2003. Dels skyldes dette forbedringer i produksjonsopplegget og dels forbedringer i data som er rapportert inn til registrene som statistikken baseres på. I Statistikkbanken er det publisert både gamle og reviderte tall for 2003.

Forbedringer i produksjonsopplegget berører lønnstakere i småjobber, hvor opplysningene om faktisk arbeidssted har vært mangelfulle. Spesielt i statlig forvaltning for Oslo gav dette utslag. Ved at det nye opplegget er kjørt på tall for 4. kvartal 2003 skal ikke dette gi feil i endringstall til 4. kvartal 2004.

For primærkommunene har det tidligere vært mangler i rapporteringen til Aa-registeret, og en kvalitetsforbedring ble startet mot slutten av 2004. Denne går i hovedsak ut på en mer korrekt fordeling av ansatte på de ulike deler av kommunenes virksomhet. Det aller meste av forbedringene har kommet med i datagrunnlaget for 4. kvartal 2005. Der det var relevant, er forbedringen forsøkt lagt tilbake til tallene også for 4. kvartal 2003. Det vil likevel være slik at det i enkelte kommuner kan forekomme relativt store endringstall som skyldes kvalitetsforbedringen. Det vil slå ut i næringer hvor det er mye kommunal virksomhet, som helse- og sosialtjenester, undervisning samt offentlig administrasjon.

Fra 2006 ble nedre aldersgrense for å bli regnet som sysselsatt senket fra 16 til 15 år, i tråd med internasjonale anbefalinger. Samtidig ble aldersdefinisjonen endret fra alder ved utgangen av året til alder ved utgangen av referanseuken. Dette ga 10 000 flere sysselsatte i 4. kvartal 2005, som det også er laget nye sammenlignbare tall for.

Yrke kom med i den registerbaserte sysselsettingsstatistikken fra og med 2003, men da eksklusive kommunal sektor og helseforetakene. Fra og med 2007 gis det også fordeling på yrke for kommunal sektor og helseforetakene, og statistikken er nå heldekkende for alle sysselsatte. I 2011 ble ny standard for yrkesklassifisering (STYRK 2008) innført.

Ved publisering av tall for 4. kvartal 2009 gikk en over til ny standard for næringsgruppering (SN2007). Dette medført et brudd i forhold til tidligere årganger. Samtidig ble det også publisert sammenlignbare tall for 4. kvartal 2008 etter ny næringsstandard.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Fra og med 2015

Det er mangler i rapportering av stillingsprosent, som benyttes for å beregne avtalt/vanlig arbeidstid. For mange av disse beregnes stillingsprosent basert på antall betalte timer (gjelder i hovedsak timelønte). Det arbeides med å forbedre kvalitet på rapporteringen, samtidig som SSB tester ut metoder for å justere for mangler ved rapporteringen.

Selvstendig næringsdrivende identifiseres ved hjelp av informasjon fra Selvangivelsesregisteret. Grunnet lang produksjonstid ligger opplysninger om næringsvirksomhet fra året før til grunn for utarbeidelse av statistikken. Som følge av denne tidsforskyvningen kan personer dermed feilaktig bli klassifisert som sysselsatte, hvis de avsluttet virksomheten det foregående året.

Totaltallet på sysselsatte ble før 2015 bestemt av AKU samlet og fordelt på lønnstakere og selvstendige. Fra og med 2015 er det bare antall selvstendige som blir bestemt av AKU. For lønnstakere slipper man derfor utvalgsusikkerheten som fulgte med AKU-tallene. På den annen side blir nivåtallet på lønnstakere litt for lavt. Fra og med 26. april 2018 ble derimot AKU-tall tilbake til 2006 publisert etter ny estimeringsmetode, noe som gjør at tallene ikke lenger er like på landsnivå. Mer om ny metode her: Ny metode gir bedre AKU-tall.

2000-2014

For personer som er definert som lønnstakere kun på grunnlag av opplysninger fra lønns- og trekkoppgaveregisteret (omkring 10 prosent av lønnstakerne), er arbeidsforholdet ikke datert. For rundt halvparten av denne massen innhentes informasjon fra andre administrative kilder, som er med på å tidfeste arbeidsforholdet. For de resterende legges informasjon om lønn til grunn for om en person anses som sysselsatt. Det er dermed knyttet en viss usikkerhet om arbeidsforholdet faktisk var aktivt i referanseuken.

Selvstendig næringsdrivende identifiseres ved hjelp av informasjon fra Selvangivelsesregisteret. Grunnet lang produksjonstid ligger opplysninger om næringsvirksomhet fra året før til grunn for utarbeidelse av statistikken. Som følge av denne tidsforskyvningen kan personer dermed feilaktig bli klassifisert som sysselsatte, hvis de avsluttet virksomheten det foregående året.

For personer som er definert som sysselsatte og lønnstakere kun på grunnlag av opplysninger fra lønns- og trekkoppgaveregisteret er arbeidsforholdet knyttet til et foretak. Her er det utarbeidet en rutine for på best mulig måte å identifisere virksomheten om foretaket har flere virksomheter. Det kan det være noe usikkert om arbeidsforholdet faktisk blir knyttet til riktig virksomhet, og dermed får korrekte opplysninger om næring og arbeidssted.

For store foretak med mange avdelinger under seg, er fordelingen av ansatte i Aa-registeret til tider noe mangelfull. Det kan gi merkbare utslag i endringstall på kommunenivå når slike feil oppstår og når de rettes.

Det vises til punktet over.

Fordi grunnlagsregistrene ikke gir sikker informasjon om alle som var sysselsatte på referansetidspunktet, brukes landstallet for lønnstakere og selvstendige fra intervjuundersøkelsen, Arbeidskraftsundersøkelsene (AKU), til å bestemme de samme størrelsene i den registerbaserte sysselsettingsstatistikken. Det betyr at utvalgsusikkerheten i AKU også slår gjennom i registertallene for sysselsatte på landsnivå. Fra og med 26. april 2018 ble derimot AKU-tall tilbake til 2006 publisert etter ny estimeringsmetode, noe som gjør at tallene ikke lenger er like på landsnivå. Mer om ny metode her: Ny metode gir bedre AKU-tall.

Revisjon

Ikke relevant

Analyser, artikler og publikasjoner

Flere jobber i staten

Flere jobber i staten

Publisert 30. april 2019

I fjor var det drøyt 167 000 arbeidsforhold i staten – en økning på 1,2 prosent fra 2017. I samme periode var det en vekst i avtalte årsverk på 0,9 prosent.

Les artikkelen
Sysselsettingsvekst i alle fylker

Sysselsettingsvekst i alle fylker

Publisert 25. februar 2019

Antall sysselsatte økte i samtlige av landets fylker fra 4. kvartal 2017 til samme kvartal 2018. For landet totalt var det over 56 000 flere sysselsatte enn året før, som tilsvarer en vekst på 2,1 prosent.

Les artikkelen
Ny metode gir bedre informasjon om arbeidstid

Ny metode gir bedre informasjon om arbeidstid

Publisert 25. februar 2019

Statistisk sentralbyrå (SSB) har tatt i bruk en ny metode som gir bedre informasjon om arbeidstid i de registerbaserte sysselsettingsstatistikkene. Metoden gir særlig forbedring i arbeidstidsopplysninger, som gjør det enklere å avgjøre hvem som arbeider heltid og deltid.

Les artikkelen

Om avrunding av små tall i sysselsettingsstatistikkene

Publisert 24. november 2017

Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken har mulighet til å gi tall på detaljert regionalt nivå. Når vi lager tall på regionalt nivå får vi utfordringer med få observasjoner i mange tabeller. Derfor blir alle ett- og to-tall avrundet tilfeldig til enten ‘0’ eller ‘3’ av hensyn til personvernet.

Les artikkelen

Hva viser de ulike sysselsettingsstatistikkene?

Publisert 18. mai 2017

SSB publiserer flere statistikker som viser antall sysselsatte. Hva er forskjellen på statistikkene, og hvorfor kan det bli forskjeller i tallene?

Les artikkelen

Endring i datagrunnlaget for registerbasert sysselsettingsstatistikk

Publisert 25. mai 2016

Registerbasert sysselsettingsstatistikk er fra og med 2015 basert på et nytt datagrunnlag for lønnstakere. SSBs vurdering er at kvaliteten på den registerbaserte sysselsettingsstatistikken er blitt bedre.

Les artikkelen
Økt sysselsetting blant eldre i årene etter pensjonsreformen

Økt sysselsetting blant eldre i årene etter pensjonsreformen

Publisert 20. november 2018

Pensjonsreformen som ble innført i 2011, har gitt en klar økning i sysselsettingsandelen for 62-åringer. Denne positive effekten vedvarer etter hvert som de blir eldre.

Les artikkelen

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB