Norske folketellinger
Digitalarkivet
Personopplysninger i Digitalarkivet
Du kan søke i Digitalarkivet (digitalarkivet.no) etter personopplysninger i folketellinger som er eldre enn 100 år.
Perioden 1769-1891
1769:
- Folketellingen 1769, utgitt 1980, NOS B 106 (PDF)
- Søk på enkeltpersoner fra denne folketellingen i Digitalarkivet (digitalarkivet.no)
1801:
- Folketeljinga 1801 i pdf (utgitt 1980) (PDF)
- Tabeller vedkommende Folketællingerne i Aarene 1801 og 1825. NOSi-c1 (PDF)
- Søk på enkeltpersoner fra denne folketellingen i Digitalarkivet (digitalarkivet.no)
1835:
- Tabeller over Folkemængden (Recensement) ST A. 1 1835 (PDF)
- Søk på enkeltpersoner fra denne folketellingen i Digitalarkivet (digitalarkivet.no)
1845:
- Tabeller over Folkemængden 31.12.1845 samt over de i Tidsrummet 1836-1845 Ægteviede, Fødte og Døde (PDF)
- Søk på enkeltpersoner fra denne folketellingen i Digitalarkivet (digitalarkivet.no)
1855:
- Tabeller over Folkemængden 31.12.1855 samt over de i Tidsrummet 1846-1855 Ægteviede, Fødte og Døde ST B. 16 1855 og 1846-1855 (PDF)
- Søk på enkeltpersoner fra denne folketellingen i Digitalarkivet (digitalarkivet.no)
1866:
- Resultaterne af Folketællingen 1866 I C.No.1 1866 (PDF)
- Søk på enkeltpersoner fra denne folketellingen i Digitalarkivet (digitalarkivet.no)
1876:
- Resultaterne af Folketællingen 1876 NOS i C.No.1 1876 (PDF)
- 1ste Hefte. Folkemængde i Rigets forskjellige Inddelinger den 31te December 1875. NOS i C.No (PDF)
- 2det Hefte. Opgaver over de beboede Huse og Husholdninger samt Folkemængden fordelt efter Kjøn, Alder og ægteskabelig Stilling (PDF)
- 3die Hefte. Opgaver over Folkemængde fordelt efter Livsstilling, Nationalitet, Fødested og Trosbekjendelse samt over Blinde, Døvstumme og Sindssyge (PDF)
- Bidrag til en norsk Befolkningsstatistik : Indledning til Tabeller indeholdende Resultaterne af Folketællingen i Norge i Januar 1876 (PDF)
- Søk på enkeltpersoner fra denne folketellingen i Digitalarkivet (digitalarkivet.no)
1891:
- III 284 1891 De vigtigste resultater av de statistiske tabeller vedkommende Folketællingen (PDF)
- III 229 1891 Bebodde hus og husholdninger samt folkemængde fordelt efter kjøn, alder og egteskabelig stilling (PDF)
- III 236 1891 Folkemængde fordelt efter livsstilling (PDF)
- III 259 1891 Folkemængde fordelt efter livsstilling med angivelse av alder og egteskabelig stilling (PDF)
- III 278 1891 Folkemængde fordelt efter nationalitet, fødested og trosbekjendelse. Blinde, døvstumme og sindssyke. Egteskaber mellem nærbeslegtede. Navnefortegnelse over personer, 95 aar og derover (PDF)
- III 202 1891 Folkemængde i rigets forskjellige administrative inddelinger (PDF)
- Søk på enkeltpersoner fra denne folketellingen i Digitalarkivet (digitalarkivet.no)
På 1700-talet byrja europeiske land å halde folketeljingar som kunne gje grunnlag for ei statistisk beskriving og analyse av befolkninga. Sjå artikkelen "Norden tidlig ute".
I 1891 var befolkningen i Norge rett i overkant av 2 millioner. Nærmere 7400 personer levde som rentenister og kapitalister, mens nesten 9000 personer brukte stall og fjøs til nattelosji.
I hundre år samlet myndighetene informasjon om "de sinnssyke" gjennom folketellingene. Det var ikke bare enkelt, verken for dem som fylte inn skjemaene eller dem som bearbeidet statistikken.
Perioden 1900-1930
1900:
- Folketellingen V 4 1900 Hovedoversigt (PDF)
- Hefte 1. IV 52 1900. Folkemængde i rikets forskjellige administrative inddelinger m.v. (PDF)
- Hefte 2. IV 73 1900. Folkemængde fordelt efter kjøn, alder og egteskabelig stilling (PDF)
- IV 82 1900 Hefte 3. Bebodde hus og husholdninger (PDF)
- Hefte 4. IV 83 1900. Folkemængde fordelt efter nationalitet, fødested og trosbekjendelse, blinde, døvstumme og sindssyke (PDF)
- Hefte 5. IV 111 1900. Folkemængde fordelt efter livsstilling (PDF)
- Hefte 6. IV 124 1900. Folkemængde fordelt efter livsstilling med angivelse av alder og egteskabelig stilling (PDF)
- Søk på enkeltpersoner fra denne folketellingen i Digitalarkivet (digitalarkivet.no)
1910:
- Folketellingen VI 77 1910 Hovedoversigt (PDF)
- Hefte 1. V 170 1910. Folkemængde i Rikets forskjellige administrative inddelinger m.v. (PDF)
- Hefte 2. V 182 1910. Finner og lapper. Hjemvendte norskamerikanere. Dissentere. Blinde, døve og sindssyke (PDF)
- Hefte 3. V 188 1910. Bebodde hus og husholdninger
- Hefte 4. V 211 1910. Folkemængde fordelt efter livsstilling (PDF)
- Hefte 5. VI 8 1910. Folkemængde fordelt efter kjøn, alder og egteskabelig stilling samt fødesteder. Fremmede staters undersaatter (PDF)
- Hefte 6. VI 20 1910. Folkemængde fordelt efter livsstilling med angivelse av alder og egteskabelig stilling. Navnefortegnelse over gamle (PDF)
- Søk på enkeltpersoner fra denne folketellingen i Digitalarkivet (digitalarkivet.no)
1920:
- Hefte 1. VII 39 1920. Folkemengde og areal i rikets forskjellige deler. Hussamlinger på landet (PDF)
- Hefte 2. VII 40 1920. Trossamfund
- Hefte 3. VII 76 1920. Folkemengden fordelt efter kjønn, alder og ekteskapelig stilling (PDF)
- Hefte 4. VII 81 1920. Folkemengden fordelt efter fødested. Finner og kvener. Andre lands statsborgere. Norskamerikanere (PDF)
- Hefte 5. VII 96 1920. Blinde, døvstumme, åndssvake, sinnssyke og vanføre (PDF)
- Hefte 6. VII 97 1920. Barnetallet i norske ekteskap (PDF)
- Hefte 7. VII 98 1920. Boligstatistikk. Byer (PDF)
- Hefte 8. VII 144 1920. Boligstatistikk. Bygder (PDF)
- Hefte 9. VII 103 1920. Folkemengden fordelt efter livsstilling. Riket. Bygder. Byer (PDF)
- Hefte 10. VII 111 1920. Folkemengden fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stilling (PDF)
- Hefte 11. VII 131 1920. Folkemengden fordelt efter livsstilling. Fylker. Byer og herreder. Prosenttall
- Hefte 12. VII 154 1920. Byggeskikker på den norske landsbygd
- Hefte 13. VII 161 1920. Oversikt over livsstillingsstatistikken og tellingens utførelse
Søk på enkeltpersoner fra denne folketellingen i Digitalarkivet (digitalarkivet.no)
1930:
- Hefte 1. VIII 182 1930. Folkemengde og areal i rikets forskjellige deler. Bebodde øier. Hussamlinger på landet
- Hefte 2. VIII 192 1930. Trossamfund
- Hefte 3. VIII 196 1930. Folkemengden fordelt efter kjønn, alder og ekteskapelig stilling, livsstilling og fødested. "Oslobefolkning" utenfor Oslo
- Hefte 4. IX 17 1930. Samer og kvener. Andre lands statsborgere. Blinde, døvstumme, åndssvake og sinnssyke
- Hefte 5. IX 24 1930. Folkemengden fordelt efter kjønn, alder og ekteskapelig stilling
- Hefte 6. IX 40 1930. Folkemengden fordelt efter livsstilling
- Hefte 7. IX 47 1930. Inntekt og formue efter skatteligningen
- Hefte 8. IX 61 1930. Hovedoversikt over livsstillingsstatistikken. Folkemengden fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stilling
- Hefte 9. IX 62 1930. Barnetallet i norske ekteskap
- Hefte 10. IX 63 1930. Boligstatistikk
Folketellingen 3. desember 1900 vitnet om en befolkning i vekst som hadde fått bedre boforhold. Det var et stort kvinneoverskudd, flere var dissentere og andelen «abnorme» var større på bygdene enn i byene. Det siste trodde statistikerne de hadde forklaringen på...
I folketellingen i 1910 ble folk for første gang bedt om å oppgi statsborgerskap, og statistikerne var opptatt av å beregne hvor stor andel av befolkningen som var av «fremmed race». Men noen var mindre fremmede enn andre.
Folketellingen i 1920 inneholdt mye ny informasjon om norske boligforhold. Folk bodde bedre, byggeskikkene i byer og bygder var i endring, men øst var øst, mens vest var vest.
Folketellingen i 1930 satte spesielt fokus på befolkningens inntekt og formue. Det var store forskjeller mellom inntektene i bygd og by, og gifte kvinner ble holdt utenfor da "disse som oftest ikke er særskilt lignet".
Perioden 1946-1960
1946:
- Hefte 1. XI 2 1946. Folkemengde og areal i de forskjellige deler av landet. Bebodde øyer. Hussamlinger (pdf)
- Hefte 2. XI 31 1946. Trossamfunn (pdf)
- Hefte 3. XI 41 1946. Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling, etter levevei og etter fødested i de enkelte herreder og byer (pdf)
- Hefte 4. XI 50 1946. Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Riket og fylkene. Fremmede statsborgere (pdf)
- Hefte 5. XI 99 1946. Boligstatistikk (pdf)
- Hefte 6. XI 155 1946. Yrkesstatistikk (pdf)
1950:
- Hefte 1. XI 145 1950. Folkemengde og areal i de ymse administrative inndelinger av landet. Hussamlinger i herredene (pdf)
- Hefte 2. XI 146 1950. Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Riket, fylkene og de enkelte herreder og byer (pdf)
- Hefte 3. XI 221 1950. Folkemengden etter hovedyrke i de enkelte kommuner og fylker (pdf)
- Hefte 4. XI 323 1950. Oversikt over yrkesstatistikken. Detaljoppgaver for riket (pdf)
- Hefte 5. XI 271 1950. Barnetallet i norske ekteskap
- Hefte 6. XI 258 1950. Personer 15 år og mer etter utdanning (pdf)
- Hefte 7. XI 153 1950. Trossamfunn (pdf)
- Hefte 8. XI 236 1950. Personer født i utlandet. Fremmede statsborgere. Bruken av samisk og kvensk (pdf)
- Hefte 9. XI 303 1950. Husholdningenes sammensetning (pdf)
- Hefte 10. XI 253 1950. Boligstatistikk (pdf)
- Bosettingskart over Norge. Folketelling 1950. 1:400 000 1955 15 bl (pdf)
1960:
- Hefte 1. XII 108 1960. Folkemengde og areal etter administrative inndelinger. Tettbygde strøk i herredene. Bebodde øyer (pdf)
- Hefte 2. XII 117 1960. Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig status (pdf)
- Hefte 3. XII 129 1960. Folkemengden etter næring, stilling og sosial status (pdf)
- Hefte 4. XII 133 1960. Utdanning (pdf)
- Hefte 5. XII 151 1960. Husholdninger og familiekjerner (pdf)
- Hefte 6. XII 157 1960. Boliger (pdf)
- Hefte 7. XII 158 1960. Barnetallet i ekteskap (pdf)
- Hefte 8. XII 140 1960. Trossamfunn. Fødested. Statsborgerskap. Eiere av personbil. Leiligheter med telefon (pdf)
- Folketellingen 1. november 1960. Tellingsresultater - Tilbakegående tall - Prognoser, u.å. Kommunehefter (pdf)
- Kommunehefter fra folketellingen 1960
De spesielle omstendighetene i 1946 satte klare begrensninger på folketellingen dette året. Likevel ble det avdekket at norske kvinner fødte barn som aldri før og at bygdene vokste raskere enn byene.
Folketellingen i 1950 var den første som kartla befolkningens utdanningsnivå, og mange syntes spørsmålet var veldig privat. 35 prosent av mennene og 26 prosent av kvinnene hadde utdanning utover folkeskolen.
Folketellingen i 1960 la grunnlaget for det sentrale personregisteret og kartla for første gang hvor mange som hadde bil og telefon.
Perioden 1970-2011
1970:
- Hefte 1. A 679 1970. Folkemengden etter geografiske inndelinger (pdf)
- Hefte 2. A 693 1970. Næring, yrke og arbeidstid m.v (pdf)
- Hefte 3. A 708 1970. Utdanning (pdf)
- Hefte 4. A 739 1970. Familier og husholdninger (pdf)
- Hefte 5. A 730 1970. Boligstatistikk (pdf)
- Hefte 6. A 823 1970. Kontrollundersøkelse (pdf)
- Folke- og boligtelling 1970. Statistiske kommunehefter, utg. 1972-74
- Markedstall. Folke- og boligtelling (Market Data. Population and Housing Census). A 659 1970 (pdf)
1980:
- Hefte I: Boligstatistikk (PDF)
- Hefte II: Sysselsettingsstatistikk (PDF)
- Hefte III: Familier og husholdninger (PDF)
- Hefte IV: Hovudtal frå teljingane i 1960, 1970 og 1980 (PDF)
- Landssammendrag av kommunehefter (PDF)
1990:
- Folke- og boligtelling 1990: Dokumentasjon og hovedtall (NOS C524) (pdf)
- Folke- og boligtelling 1990: Foreløpige hovedtall (NOS B 961) (pdf)
- Landssammendrag av kommunehefter (pdf)
- Kvalitetsundersøkelsen for Folke- og boligtelling 1990 (RAPP 96/10) (pdf)
- Folke- og boligtelling 1990: Dokumentasjon av de statistiske metodene ( RAPP 93/4) (pdf)
- Folke- og boligtelling 1990: Dokumentasjon av kodeopplegget i Folke- og boligtelling 1990 (RAPP 92/19) (pdf)
- Folke- og boligtelling 1990: Dokumentasjon av kontroll- og opprettingsregler for skjemakjennemerker (RAPP 92/18) (pdf)
- Folke- og boligtelling 1990 - dokumentasjon (pdf)
2001:
- Folke- og boligtelling 2001. Foreløpige hovedtall (NOS C 715) (PDF)
- Folke- og boligtelling 2001-Dokumentasjon og hovedtall (NOS D353) (PDF)
- Sammendragshefte for hele landet (NOS D316) (PDF)
Vurder å også vise detaljerte kommune, bydels og fylkeshefter herfra. https://www.ssb.no/a/fob2001/
2011:
Folketellingen i 1970 satte fokus på befolkningens arbeidstid, utdanning, boligstandard og husholdningstype. I tillegg til de seks hovedheftene ble det gitt ut markedstall samt hefter for hver enkelt kommune.
I 2011 ble en folke- og boligtelling for første gang gjennomført uten spørreskjema. I stedet ble det gjenbrukt data fra registre i andre offentlige etater som Skatteetaten, Statens kartverk og NAV. Statistikkene for husholdninger og boliger som er basert på registre har nå blitt samordnet. Det betyr at en stor del av statistikken fra Folke- og boligtellingen 2011 kan publiseres årlig.
Andre historiske artikler og publikasjoner
Andre historiske artikler og publikasjoner
Folketeljingar gjennom 200 år
Registreringa av taterar, fruktbarheitsundersøkingane i mellomkrigstida og innføringa av personnummersystem i Noreg. Sjå publikasjonen "Folketellinger gjennom 200 år".
Folketeljing utan skjema
Mens folketejlingane tidlegare blei til ved at alle hushald måtte oppgje nødvendig informasjon sjølv, har register overteke jobben gradvis sidan 1960-talet. Sjå artikkelen "Steg for steg mot registerbasert telling".
Søketips
Bruk Ctrl + F for å søke inne i PDF-ane for folketeljingspublikasjonane.
Nyttig for slektsgranskarar
Er du nysgjerrig på formødrene og -fedrane dine? Under folketeljinga i 1801, og alle frå og med 1865, måtte kvar person fylle ut eit eige skjema. Desse skjemaa er digitaliserte og søkbare på Arkivverkets folkteljingssider (arkivverket.no).
Utstilling: Folketeljingar ved tre hundreårsskifte
I samband med folketeljinga i 2001 blei det i eit samarbeidsprosjekt mellom Riksarkivet og Statistisk sentralbyrå laga ei utstilling om folketeljingane.
Korleis såg Henrik Ibsens skjema frå folketeljinga i 1900 ut?
Boka er en innfallsport til folketellingene som har vært en fast institusjon i norsk forvaltning og statistikk gjennom to århundrer.
Er Norge fremdeles lillebroren i utviklingen av velferdsstaten? Hvor mye fattigere var Norge enn Sverige i 1905, og når gikk Norge forbi Sverige i BNP per innbygger?