394485
/arbeid-og-lonn/statistikker/innvregsys/aar
394485
statistikk
2020-03-02T08:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Innvandring og innvandrere
no
innvregsys, Sysselsetting blant innvandrere, registerbasert, innvandrerbakgrunn, landbakgrunn, botid, lønnstakere, yrkesgrupper, selvstendig næringsdrivende, næringer (for eksempel industri, offentlig administrasjon, overnattingsvirksomhet)Arbeid og lønn, Sysselsetting, Innvandring og innvandrere, Arbeid og lønn
true

Sysselsetting blant innvandrere, registerbasert

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

67,1 %

av innvandrerne i alderen 20-66 år er sysselsatt per 4. kvartal 2019

Sysselsatte (20-66 år), etter innvandringsbakgrunn og verdensregion. 4. kvartal1
2019Endringer siste år
Absolutte tallProsentandel i hver gruppe2018 - 2019
Antall sysselsatteProsentpoeng
1Fra og med 2015 bygger statistikken på nye datakilder (a-ordningen), se nærmere omtale i «Om statistikken». Totalt antall sysselsatte blir heller ikke samordnet med Arbeidskraftundersøkelsene (AKU) slik det ble før 2015, og det samsvarer dermed ikke lenger med AKU’s totaltall. Årgangene fra og med 2015 blir følgelig ikke sammenlignbare med tidligere årganger. Se nærmere omtale i artikkelen tilknyttet 2015-tallene: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys/aar/2016-05-27
Hele befolkningen2 508 11476,321 4150,2
 
Befolkningen eksklusive innvandrere2 069 12978,54 8360,1
 
Innvandrere i alt438 98567,116 5790,6
Norden43 40179,5-170-0,2
Vest-Europa utenom Norden og Tyrkia45 29674,51 788-0,1
EU-land i Øst-Europa128 85274,92 136-0,3
Øst-Europa utenfor EU38 18769,41 5110,6
Nord-Amerika og Oseania7 17567,1370-0,2
Asia118 74159,46 9131,4
Afrika43 05254,03 4242,6
Sør- og Mellom-Amerika14 28167,96070,3

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Lønnstakere (20-66 år) etter yrke, kjønn og todelt landgruppe

Lønnstakere (20-66 år) etter yrke, kjønn og todelt landgruppe
2019
Befolkningen eksklusive innvandrereInnvandrere i altGruppe 1: EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New ZealandGruppe 2: Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia og New Zealand
Begge kjønnMennKvinnerBegge kjønnMennKvinnerBegge kjønnMennKvinnerBegge kjønnMennKvinner
Absolutte tall
Alle yrker1 977 3211 013 430963 891419 316230 275189 041213 985127 86986 116205 331102 406102 925
Ledere198 059125 01873 04118 37511 8116 56411 6557 4384 2176 7204 3732 347
Akademiske yrker563 581214 211349 37075 67033 09742 57342 58418 43724 14733 08614 66018 426
Høyskole- og militære yrker340 238209 295130 94340 78424 11016 67421 10313 1337 97019 68110 9778 704
Kontoryrker134 11254 90379 20924 64712 39012 25711 7775 1326 64512 8707 2585 612
Salgs- og serviceyrker397 409120 026277 383105 20738 00167 20633 40711 38322 02471 80026 61845 182
Bønder, fiskere mv.13 18810 0223 1663 6452 7818642 8722 223649773558215
Håndverkere150 898143 1187 78052 75751 1951 56242 46041 4441 01610 2979 751546
Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv.116 149102 14514 00437 40230 0267 37620 44516 1174 32816 95713 9093 048
Renholdere, hjelpearbeidere mv.57 22030 70426 51659 10425 57933 52527 13212 15714 97531 97213 42218 550
 
Prosent
Ledere10,012,37,64,45,13,55,45,84,93,34,32,3
Akademiske yrker28,521,136,218,014,422,519,914,428,016,114,317,9
Høyskole- og militære yrker17,220,713,69,710,58,89,910,39,39,610,78,5
Kontoryrker6,85,48,25,95,46,55,54,07,76,37,15,5
Salgs- og serviceyrker20,111,828,825,116,535,615,68,925,635,026,043,9
Bønder, fiskere mv.0,71,00,30,91,20,51,31,70,80,40,50,2
Håndverkere7,614,10,812,622,20,819,832,41,25,09,50,5
Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv.5,910,11,58,913,03,99,612,65,08,313,63,0
Renholdere, hjelpearbeidere mv.2,93,02,814,111,117,712,79,517,415,613,118,0

Tabell 2 
Sysselsatte innvandrere (20-66 år), etter fødeland og kjønn. 4. kvartal

Sysselsatte innvandrere (20-66 år), etter fødeland og kjønn. 4. kvartal1
2019
Absolutte tallProsent
Begge kjønnMennKvinnerBegge kjønnMennKvinner
1Fra og med 2015 bygger statistikken på nye datakilder (a-ordningen), se nærmere omtale i «Om statistikken». Totalt antall sysselsatte blir heller ikke samordnet med Arbeidskraftundersøkelsene (AKU) slik det ble før 2015, og det samsvarer dermed ikke lenger med AKU’s totaltall. Årgangene fra og med 2015 blir følgelig ikke sammenlignbare med tidligere årganger. Se nærmere omtale i artikkelen tilknyttet 2015-tallene: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys/aar/2016-05-27
Alle innvandrere438 986242 772196 21467,171,063,0
Danmark10 1705 9814 18977,178,874,8
Finland3 6451 3492 29672,068,574,2
Island4 1282 1561 97275,877,574,0
Sverige25 02813 10711 92182,783,382,0
Bosnia-Hercegovina8 4194 3084 11171,573,269,7
Kosovo6 0983 4382 66062,867,557,7
Latvia6 9014 0352 86673,473,173,8
Litauen27 49116 33511 15676,877,675,7
Nederland4 7072 8231 88477,680,473,6
Polen68 10145 21922 88275,977,672,9
Romania9 5735 4624 11170,171,468,5
Russland10 2923 2087 08467,166,667,4
Storbritannia8 1025 8772 22574,377,766,6
Tyrkia5 9983 8962 10254,462,743,7
Tyskland15 5058 4107 09578,179,876,2
Eritrea10 8457 1023 74358,664,849,6
Etiopia4 3672 3272 04061,565,857,2
Marokko2 7751 6521 12351,259,042,9
Somalia9 8986 3343 56443,352,233,2
Afghanistan7 9935 7582 23559,670,542,5
Filippinene14 6332 89411 73972,481,970,4
India7 7654 9302 83565,775,453,8
Irak10 5736 4754 09851,455,845,6
Iran9 5995 3294 27059,962,457,1
Kina5 1442 2172 92762,266,259,5
Myanmar1 9801 02795371,474,068,8
Pakistan9 7236 3573 36655,571,938,8
Sri Lanka6 1433 3212 82273,577,169,8
Syria7 2565 9321 32435,946,917,5
Thailand12 7001 44211 25870,168,470,3
Vietnam8 0753 6444 43164,767,562,5
USA4 5012 2922 20965,169,261,3
Chile3 6541 9791 67569,572,766,2

Tabell 3 
Sysselsatte innvandrere (20-66 år), etter todelt landgruppe og botid. 4. kvartal

Sysselsatte innvandrere (20-66 år), etter todelt landgruppe og botid. 4. kvartal1
2019
Gruppe 1: EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New ZealandGruppe 2: Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia og New Zealand
1Fra og med 2015 bygger statistikken på nye datakilder (a-ordningen), se nærmere omtale i «Om statistikken». Totalt antall sysselsatte blir heller ikke samordnet med Arbeidskraftundersøkelsene (AKU) slik det ble før 2015, og det samsvarer dermed ikke lenger med AKU’s totaltall. Årgangene fra og med 2015 blir følgelig ikke sammenlignbare med tidligere årganger. Se nærmere omtale i artikkelen tilknyttet 2015-tallene: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys/aar/2016-05-27
Absolutte tall
Bosatt under 1 år11 2133 812
Bosatt fra 1 inntil 2 år10 7795 691
Bosatt fra 2 inntil 3 år9 6947 015
Bosatt fra 3 inntil 4 år9 80810 124
Bosatt fra 4 inntil 5 år11 5429 347
Bosatt fra 5 inntil 6 år13 2168 637
Bosatt fra 6 inntil 7 år14 1159 761
Bosatt fra 7 inntil 10 år45 86328 441
Bosatt fra 10 inntil 15 år52 32738 363
Bosatt fra 15 år og mer46 12093 117
 
Prosent
Bosatt under 1 år70,232,5
Bosatt fra 1 inntil 2 år70,241,1
Bosatt fra 2 inntil 3 år68,343,3
Bosatt fra 3 inntil 4 år68,347,6
Bosatt fra 4 inntil 5 år69,356,2
Bosatt fra 5 inntil 6 år71,861,3
Bosatt fra 6 inntil 7 år73,064,5
Bosatt fra 7 inntil 10 år76,467,3
Bosatt fra 10 inntil 15 år80,568,8
Bosatt fra 15 år og mer78,462,6

Tabell 4 
Sysselsatte (20-66 år), etter innvandrerkategori, verdensregion og alder. 4. kvartal.

Sysselsatte (20-66 år), etter innvandrerkategori, verdensregion og alder. 4. kvartal.1
2019
I alt20-24 år25-29 år30-39 år40-66 år
1Fra og med 2015 bygger statistikken på nye datakilder (a-ordningen), se nærmere omtale i «Om statistikken». Totalt antall sysselsatte blir heller ikke samordnet med Arbeidskraftundersøkelsene (AKU) slik det ble før 2015, og det samsvarer dermed ikke lenger med AKU’s totaltall. Årgangene fra og med 2015 blir følgelig ikke sammenlignbare med tidligere årganger. Se nærmere omtale i artikkelen tilknyttet 2015-tallene: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys/aar/2016-05-27
Absolutte tall
Hele befolkningen2 508 114218 372287 261592 3921 410 089
Den øvrige befolkningen2 040 385185 273231 491429 8311 193 790
Innvandrere i alt438 98523 98847 539154 720212 738
Norden43 4011 2404 58213 01024 569
Vest-Europa ellers45 2961 7464 12312 87726 550
EU-land i Øst-Europa128 8525 40313 42451 28058 745
Øst-Europa ellers38 1871 9864 38513 88317 933
Nord-Amerika og Oseania7 1751746862 3633 952
Asia118 7418 45313 75440 70555 829
Afrika43 0524 4545 60015 58917 409
Sør- og Mellom-Amerika14 2815329855 0137 751
 
Norskfødte med innvandrerforeldre28 7449 1118 2317 8413 561
Norden1 622222225358817
Vest-Europa ellers1 158141138314565
EU-land i Øst-Europa1 082141208296437
Øst-Europa ellers2 2111 144659241167
Nord-Amerika og Oseania16413214189
Asia18 2235 7775 6035 5351 308
Afrika3 2791 425988743123
Sør- og Mellom-Amerika1 00524838931355
 
Prosent
Hele befolkningen76,364,077,581,476,3
Den øvrige befolkningen78,766,081,286,078,1
Innvandrere i alt67,152,763,670,967,4
Norden79,557,074,083,580,2
Vest-Europa ellers74,536,468,979,778,4
EU-land i Øst-Europa74,962,270,276,176,4
Øst-Europa ellers69,461,271,576,365,3
Nord-Amerika og Oseania67,131,756,771,370,2
Asia59,453,358,564,357,4
Afrika54,048,751,357,153,9
Sør- og Mellom-Amerika67,950,960,972,767,5
 
Norskfødte med innvandrerforeldre71,062,074,478,375,7
Norden74,158,077,182,375,8
Vest-Europa ellers71,247,059,281,879,7
EU-land i Øst-Europa71,754,471,779,674,3
Øst-Europa ellers72,467,977,380,178,4
Nord-Amerika og Oseania69,237,163,675,977,4
Asia71,762,676,078,474,5
Afrika65,459,967,874,071,5
Sør- og Mellom-Amerika70,960,274,276,775,3

Tabell 5 
Sysselsatte (20-66 år) etter innvandrerbakgrunn, verdensregion og alder. 4. kvartal

Sysselsatte (20-66 år) etter innvandrerbakgrunn, verdensregion og alder. 4. kvartal1
2019
20-66 år20-24 år25-39 år40-54 år55-66 år
1Fra og med 2015 bygger statistikken på nye datakilder (a-ordningen), se nærmere omtale i «Om statistikken». Totalt antall sysselsatte blir heller ikke samordnet med Arbeidskraftundersøkelsene (AKU) slik det ble før 2015, og det samsvarer dermed ikke lenger med AKU’s totaltall. Årgangene fra og med 2015 blir følgelig ikke sammenlignbare med tidligere årganger. Se nærmere omtale i artikkelen tilknyttet 2015-tallene: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys/aar/2016-05-27
2Tyrkia inkludert.
Absolutte tall
Hele befolkningen2 508 114218 372879 653903 095506 994
Befolkningen eksklusive innvandrere2 069 129194 384677 394738 393458 958
Innvandrere i alt438 98523 988202 259164 70248 036
Norden43 4011 24017 59216 5548 015
Vest-Europa utenom Norden og Tyrkia45 2961 74617 00019 0847 466
EU-land i Øst-Europa128 8525 40364 70448 67410 071
Øst-Europa utenfor EU38 1871 98618 26813 5744 359
Nord-Amerika og Oseania7 1751743 0492 6361 316
Asia2118 7418 45354 45944 03711 792
Afrika43 0524 45421 18914 4602 949
Sør- og Mellom-Amerika14 2815325 9985 6832 068
 
Prosent
Hele befolkningen76,364,080,082,467,4
Befolkningen eksklusive innvandrere78,565,884,085,268,9
Innvandrere i alt67,152,769,171,755,9
Norden79,557,080,885,371,5
Vest-Europa utenom Norden og Tyrkia74,536,476,881,870,9
EU-land i Øst-Europa74,962,274,878,966,2
Øst-Europa utenfor EU69,461,275,172,250,4
Nord-Amerika og Oseania67,131,767,473,964,0
Asia259,453,362,763,143,0
Afrika54,048,755,457,740,8
Sør- og Mellom-Amerika67,950,970,471,758,2

Tabell 6 
Personer (20-66 år), etter landbakgrunn, kjønn og yrkesstatus. 4. kvartal

Personer (20-66 år), etter landbakgrunn, kjønn og yrkesstatus. 4. kvartal1
2019
I altUtenfor arbeidsstyrkenLønnstakereSelvstendig næringsdrivendeRegistrerte arbeidsledige
1Fra og med 2015 bygger statistikken på nye datakilder (a-ordningen), se nærmere omtale i «Om statistikken». Totalt antall sysselsatte blir heller ikke samordnet med Arbeidskraftundersøkelsene (AKU) slik det ble før 2015, og det samsvarer dermed ikke lenger med AKU’s totaltall. Årgangene fra og med 2015 blir følgelig ikke sammenlignbare med tidligere årganger. Se nærmere omtale i artikkelen tilknyttet 2015-tallene: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys/aar/2016-05-27
2Tyrkia inkludert.
Hele befolkningen
I alt100,022,372,93,41,4
Menn100,020,073,94,51,6
Kvinner100,024,771,82,21,3
 
Av dette innvandrere
I alt100,029,764,13,03,1
Norden100,018,976,03,61,5
Vest-Europa ellers100,023,671,13,41,9
EU-land i Øst-Europa100,021,471,33,63,7
Øst-Europa ellers100,027,667,22,23,0
Nord-Amerika og Oseania100,031,662,94,21,3
Asia2100,037,556,33,13,1
Afrika100,041,452,81,24,6
Sør- og Mellom-Amerika100,029,265,02,93,0
 
Menn
I alt100,025,967,33,73,1
Norden100,017,876,24,21,8
Vest-Europa ellers100,021,373,23,71,8
EU-land i Øst-Europa100,020,372,43,83,5
Øst-Europa ellers100,025,169,42,82,7
Nord-Amerika og Oseania100,026,967,24,51,4
Asia2100,032,759,94,43,0
Afrika100,035,258,31,84,7
Sør- og Mellom-Amerika100,024,369,43,62,7
 
Kvinner
I alt100,033,960,72,33,2
Norden100,020,275,72,91,2
Vest-Europa ellers100,027,068,22,91,9
EU-land i Øst-Europa100,023,269,43,44,0
Øst-Europa ellers100,029,665,61,73,2
Nord-Amerika og Oseania100,036,658,23,91,3
Asia2100,041,653,32,13,1
Afrika100,048,746,30,54,5
Sør- og Mellom-Amerika100,032,562,02,43,1

Tabell 7 
Lønnstakere ikke registrert bosatt (20-66 år), etter landbakgrunn. 4. kvartal

Lønnstakere ikke registrert bosatt (20-66 år), etter landbakgrunn. 4. kvartal
20182019Endring de siste tolv måneder
Sysselsatte 20-66 årSysselsatte 20-66 år2018 - 2019
Alle land88 67493 8525 178
Norge3 2203 141-79
Norden ellers18 47018 270-200
Vest-Europa ellers7 3977 665268
EU-land i Øst-Europa55 57360 4894 916
Herav:
Polen29 16432 8383 674
Litauen13 95714 552595
Øst-Europa ellers1 3511 39645
Nord-Amerika, Oseania509483-26
Asia1 4321 659227
Afrika39341421
Sør- og Mellom-Amerika213202-11
Statsløse og uoppgitt11613317

Om statistikken

Den registerbaserte statistikken beskriver sysselsettingsnivået blant innvandrere fordelt på verdensregion og landbakgrunn. Tall for innvandrere sammenliknes med sysselsettingstall for befolkningen ellers. Tall for yrke, næring og arbeidstid inngår også I statistikken.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Sysselsatte er definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte. Dette følger anbefalingene fra den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO.

For sysselsatte med flere arbeidsforhold i referanseuken, fastsettes ett som det viktigste. Opplysninger om personenes jobb- og bedriftsrelaterte kjennemerker gjelder det viktigste arbeidsforholdet.

Innvandrere er personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Innvandrere har på et tidspunkt innvandret til Norge.

Norskfødte med innvandrerforeldre er personer som er født i Norge av to foreldre som er født i utlandet, og som i tillegg har fire besteforeldre som er født i utlandet.

Fødeland er hovedsakelig mors bosted ved personens fødsel.

Landbakgrunn er eget, eventuelt mors, eventuelt fars utenlandske fødeland. For norskfødte er dette foreldrenes eventuelle utenlandske fødeland. Når begge foreldrene er født i utlandet, er de i de aller fleste tilfellene født i samme land. I tilfelle der foreldrene har ulikt fødeland, er det mors fødeland som blir valgt.

Vi har kun informasjon om landbakgrunn for personer med fødselsnummer. For personer som har et midlertidig personnummer (D-nummer) har vi kun opplysninger om statsborgerskap.

Statsborgerskap er statsborgerskap i referanseuken.

Botid viser botid i hele år i statistikkåret på filen.

Personrelaterte kjennemerker

Kjennemerkene bosted, kjønn, og alder er hentet fra Folkeregisteret.

Informasjon om bosted er ved utgangen av referanseuken for perioden 2001-2014 (3. uke i november). Fra 2015 er bosted ved utgangen av statistikkmåneden.

Informasjon om alder er ved utgangen av året for perioden 2001-2005. Fra 2006 ble aldersdefinisjonen endret fra alder ved utgangen av året til alder ved utgangen av referanseuken (3. uke i november). Samtidig ble nedre aldersgrense for å bli regnet som sysselsatt, senket fra 16 til 15 år i tråd med internasjonale anbefalinger. Fra 2015 er alder beregnet per 16. november.

Informasjon om innvandringskategori, landbakgrunn og botid er hentet fra SSBs befolkningsstatistikksystem

Bosatte er definert som personer registrert i Det sentrale folkeregister og inkluderer også midlertidige innflyttere med planlagt opphold i Norge på seks måneder eller mer.

Ikke-bosatte er definert som personer registrert i Det sentrale folkeregisteret med planlagt opphold i Norge på under seks måneder. Ikke-bosatte omfatter personer med et midlertidig personnummer (D-nummer) eller som er registrert som utvandret, men jobber i Norge.

Arbeidsgiverrelaterte kjennemerker

Kjennemerkene arbeidssted og næring er innhentet fra Virksomhets- og foretaksregisteret, og gjelder virksomheten hvor personen arbeider. For selvstendig næringsdrivende som ikke kan knyttes til hverken virksomhet eller foretak, ligger informasjon om bosted, utdanning og familiemedlemmers selvstendige virksomhet til grunn. Arbeidssted for sjøfolk og ansatte i forsvaret settes lik bostedskommune for de som er bosatte.

Opplysning om sektor baserer seg på institusjonell sektorgruppering og hentes fra Virksomhets- og foretaksregisteret.

Stillingsprosent

Stillingsprosent er det man har avtalt å arbeide ifølge arbeidskontrakten. Arbeidsgiver skal ved rapportering ikke ta hensyn til merarbeid, overtid eller ulike typer fravær eller om timene er betalt eller ikke. Informasjon om stillingsprosent er basert på det som er rapportert til a-ordningen.

For timelønte uten en fast avtalt arbeidstid som f.eks. tilkallingsvikarer, kan arbeidsgiver rapportere 0 i stillingsprosent. SSB beregner da stillingsprosent ut fra det som er rapportert av antall betalte timer og antall timer som svarer til 100 prosent stilling i rapporteringsmåneden.   

Avtalt arbeidstid

Ved å kombinere informasjon om stillingsprosent og antall timer i full stilling per uke, beregnes en avtalt arbeidstid per uke for hvert arbeidsforhold (jobb) og hver lønnstaker (person).

Antall timer i full stilling per uke er det antall arbeidstimer per uke som utgjør en fulltidsstilling i et tilsvarende arbeidsforhold. Ubetalte spisepauser skal trekkes fra, men det er ikke justert for eventuell overtid, fravær, mertid, etc.

Heltid og deltid

Heltid defineres som stillingsprosent lik 100 eller mer. Deltid er definert som stillingsprosent mindre enn 100.

Standard klassifikasjoner

Næring er kodet etter Standard for næringsgruppering (SN2007)

Yrke er kodet etter Standard for yrkesklassifisering (STYRK-2008).

Fordeling på kommune følger kommuneliste pr. 1.1. i produksjonsåret for statistikken.

Statistisk sentralbyrås bruk av betegnelser i innvandrerrelatert statistikk er knyttet til Standard for gruppering av personer etter innvandringsbakgrunn

Følgende inndelinger blir benyttet for gruppering av personer etter innvandringsbakgrunn:

  • Født i Norge med to norskfødte foreldre
  • Innvandrere
  • Norskfødte med innvandrerforeldre.
  • Utenlandsfødte med én norskfødt forelder.
  • Norskfødte med én utenlandsfødt forelder.
  • Utenlandsfødte med to norskfødte foreldre (inkluderer utenlandsadopterte)

I vår arbeidsmarkedsstatistikk for innvandrere blir de tre sistnevnte gruppene vanligvis slått sammen med den første. Disse fire gruppene går under betegnelsen «befolkningen ellers» eller «resten av befolkningen».

Landgrupperinger:

Verdensdelene er standard landgruppering, se Standard for land og statsborgerskap i personstatistikk

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for arbeidsmarkeds- og lønnsstatistikk

Regionalt nivå

Kommunetall, fylkestall og hele landet.

Hyppighet og aktualitet

Årlig pr. 4. kvartal.

Internasjonal rapportering

Noe til OECD.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Grunnlagsdata og filer som inneholder korreksjoner blir permanent lagret.

Bakgrunn

Formål og historie

Statistikken viser hvor stor andel av innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre som er i arbeid. Sysselsettingstall for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre totalt, etter kjønn og landbakgrunn sammenliknes med resten av befolkningen.

Formålet er å beskrive sysselsettingen og næringsfordelingen på detaljert regionalt nivå blant innvandrere og lønnstakere på korttidsopphold i Norge

Fra og med 2018 er statistikken over sysselsatte på korttidsopphold lagt ned og statistikkbanktabellene fra denne statistikken publiseres sammen med tabellene over innvandrere. Formålet med å inkludere denne gruppen er å beskrive situasjonen for lønnstakere på korttidsopphold i Norge, det vil si personer som arbeider i Norge uten å være registrert bosatt ifølge Det sentrale folkeregisteret (kriteriet er at en forventes å oppholde seg minst seks måneder i landet). Dette gjelder blant annet personer som pendler til arbeidet i Norge i lengre og kortere perioder av gangen. Personer bosatt i utlandet kan altså ha et arbeidsforhold i Norge som strekker seg over flere år.

Brukere og bruksområder

Offentlig forvaltning og lokalforvaltningen, forskere, næringslivsorganisasjoner og media er de sentrale brukerne av statistikken.

Likebehandling av brukere

Ikke relevant

Sammenheng med annen statistikk

Fra og med 2015

Tallene har samme tallgrunnlag som Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken som frem til og med 2014 ble bygd på ulike offentlige registre, der NAV sitt Aa-register var det viktigeste. Fra og med 2015 ble rapportering fra arbeidsgiverne til Aa-registeret og noen rapporteringer til Skatteetaten og SSB samlet i en ny felles rapporteringsløsning kalt a-ordningen. Se mer informasjon om a-ordningen under «Produksjon».

Totaltallet på lønnstakere totalt ble før 2015 bestemt av tallet på lønnstakere i Arbeidskraftsundersøkelsene (AKU). Nå bestemmes det ut fra registertall alene og man slipper derfor utvalgsusikkerheten som fulgte med AKU-tallene. Tallene fra og med 2015 vil dermed avvike fra AKU-tallene, mens de er helt like på landsnivå for perioden 2000-2014.

Det er tidligere offentliggjort statistikk over arbeidstakere fordelt på henholdsvis bosted og arbeidssted. Arbeidstakerstatistikken baserer seg på data fra Aa-registeret, og omfatter rundt 80 prosent av de sysselsatte (se Arbeidstakere etter bostedskommune og Arbeidstakere etter arbeidsstedskommune og næring).

Før 2001 ble det publisert Innvandrere, arbeidstakerstatistikk. Under ‘Arkiv’ går det an å finne tall på sysselsetting blant innvandrere tilbake til 1995.   

Det publiseres også mer detaljerte tall for sysselsatte innen helse- og sosialtjenester som bygger på data fra den registerbaserte sysselsettingsstatistikken, men hvor avgrensning av populasjonen er utvidet til å også omfatte ikke-bosatte personer samt bijobber. For nærmere informasjon om disse statistikkene se den enkelte statistikks "Om statistikken". Når det gjelder måling av sysselsetting i nasjonalregnskap og annen økonomisk statistikk, er det andre internasjonale anbefalinger som gjelder enn for arbeidsmarkedsstatistikken. Her ta man utgangspunkt i hjemmehørende produksjonsenheter/bedrifter og ikke i bosatte personer. Problemstillingen ble nærmere omtalt ved siste publisering av kvartalsvise nasjonalregnskapstall .

Statistikken Antall arbeidsforhold viser også en oversikt over antall arbeidsforhold lønnstakere på korttidsopphold og innvandrere har. Denne statistikken er også basert på a-ordningen.

Frem til 2018 var sysselsatte på korttidsopphold en egen statistikk. I statistikkbanken ligger det tall for kun lønnstakere på korttidsopphold fra tidligere årganger. Les mer om denne statikken i ‘‘om statistikken’’ i henvist lenke.

Lovhjemmel

Statistikklovens §3-2 (Administrative registre).

EØS-referanse

Ingen.

Produksjon

Omfang

Statistikken over innvandrere omfatter bosatte personer 15-74 år som har utført arbeid av minst én times varighet i referanseuken, eller som var midlertidig fraværende fra slikt arbeid. Unntaket er personer bosatt i Norge med arbeidssted i utlandet.

I tillegg til bosatte innvandrere publiseres det også tabeller over lønnstakere på korttidsopphold (ikke-bosatte).

Fra 2000-2014 var referanseuken 3. uke i november. Fra 2015 er referanseuken uken som inneholder den 16., som stort sett er 3. uke i november.

Fra og med 4. kvartal 2007 er referanseuka endret fra begynnelsen av november til 3. uka i november. Undersøkelser så langt tyder på at dette kun gir mindre utslag i tallene.

Datakilder og utvalg

Datakilder

Fra og med 2015

Fra og med 2015 ble rapportering fra arbeidsgiverne til NAV Aa-registeret og noen rapporteringer til Skatteetaten og SSB samlet i en ny felles rapporteringsløsning kalt a-ordningen. A-ordningen er en samordnet digital innsamling av opplysninger om arbeidsforhold, inntekt og skattetrekk til Skatteetaten, NAV og SSB. Ordningen innebærer at SSB får opplysninger om lønn og ansatte direkte fra a-meldingen, som er den elektroniske meldingen som inneholder alle opplysningene som samles inn, i stedet for flere ulike kilder som i dag. På nettsiden https://www.skatteetaten.no/bedrift-og-organisasjon/arbeidsgiver/a-meldingen/ ligger det mer informasjon om ordningen.

A-ordningen har erstattet NAVs Arbeidsgiver-/arbeidstakerregister (Aa-registeret) og lønns- og trekkoppgaveregisteret (LTO-registeret). I tillegg til a-ordningen benyttes andre registre, der de viktigste er selvangivelsesregisteret administrert av Skattedirektoratet, registeret over vernepliktige fra Vernepliktsverket og Enhetsregisteret.

For sysselsatte som ikke er bosatte brukes også registre over personer/arbeidsforhold fra Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU). Norske og utenlandske næringsdrivende og offentlige organ skal gi SFU opplysninger om arbeidstakere ved oppdrag på sted for bygge- og monteringsvirksomhet, den norske kontinentalsokkelen eller på sted som står under oppdragsgivers kontroll i Norge. Opplysninger skal gis når oppdragstaker er et selskap hjemmehørende i utlandet eller en person er bosatt i utlandet. Rapporteringsplikten omfatter også eventuelle underoppdrag.

Registrene nevnt over samt flere andre registre, som NAVs ARENA-register som gir data om arbeidsledige og personer på tiltak, benyttes som tidligere for å kvalitetssikre dataene, konsistensbehandling mellom ulike datakilder, valg av viktigste arbeidsforhold og klassifisering som sysselsatt.

4. kvartal 2001 – 4. kvartal 2014

Data for registerbasert sysselsetting blant innvandrere er basert på flere ulike registre. De viktigste er NAVs Arbeidsgiver-/arbeidstakerregister (Aa-registeret), lønns- og trekkoppgaveregisteret (LTO) og selvangivelsesregisteret administrert av Skattedirektoratet, registeret over vernepliktige og sivilarbeidere fra henholdsvis Vernepliktsverket og Siviltjenesteadministrasjonen, og Enhetsregisteret.

Aa-registeret er hovedkilden til data om lønnstakere, men lønns- og trekkoppgaveregisteret utgjør et viktig supplement ved at det fanger opp lønnstakerforhold som ikke er meldepliktige til Aa-registeret. Begge registre har arbeidsforhold (jobber) som enhet. Selvangivelsesregisteret er hovedkilden til opplysninger om selvstendig næringsdrivende. Enhetsregisteret og Virksomhets- og foretaksregisteret gir opplysninger om bedriftene der de sysselsatte arbeider. I tillegg nyttes supplerende data fra en rekke andre kilder for å kvalitetssikre data fra registrene nevnt over: NAVs ARENA-registeret som gir data om arbeidsledige og personer på arbeidsmarkedstiltak, registre over ansatte i stat i kommune, lønnsstatistikk for ansatte i privat sektor, sykefraværsregisteret mv.

Avgrensingen av sysselsatte er altså basert på en rekke ulike kilder, og det er bygget opp et system i SSB for en samlet utnytting av disse. Systemene omfatter moduler for konsistensbehandling mellom ulike datakilder, valg av viktigste arbeidsforhold og klassifisering som sysselsatt.

Utvalg

Fulltelling.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling

A-ordningen: SSB mottar data månedlig fra Etatenes fellesforvaltning (EFF), en forvaltningsenhet underlagt Skatteetaten, som forvalter ordningen på vegne av de tre eieretatene; Skatteetaten, NAV og SSB.

NAV Aa-register: Statistisk sentralbyrå (SSB) mottok fra NAV ukentlig filer over endringsmeldinger til Aa-registeret, og i tillegg et årlig totaluttak. Aa-registeret er fra og med 1.1.2015 erstattet av a-ordningen.

Lønns og trekkoppgaveregisteret: Når det gjelder opplysninger fra Skattedirektoratets lønns- og trekkoppgaveregister ble det gjort et foreløpig uttrekk i mars som dannet grunnlaget for tallene i statistikken. LTO-registeret er fra og med 1.1.2015 erstattet av a-ordningen.

Selvangivelsesregisteret: Alle ligningskontorene gjør bruk av IT i behandlingen av ligningen, og opplysninger fra den personlige selvangivelsen er tilgjengelig på elektronisk form. SSB innhenter årlig et uttrekk av datamaterialet fra Skattedirektoratet.

Registeret over sivilarbeidere og vernepliktige: SSB mottok til og med 2014 kvartalsvise filer fra Vernpliktsverket og Siviltjenesteadministrasjonen på Dillingøy. Dataene bearbeides og settes sammen til et register med årlig informasjon. Fra 2015 mottar SSB månedsfiler fra Vernepliktsverket.

Enhetsregisteret/ Virksomhet- og foretaksregisteret: Bedriftsrelaterte variabler som arbeidsstedskommune og næring innhentes fra Enhetsregisteret og SSBs Bedrifts- og foretaksregister.

Sentralskattekontoret for utenlandssaker: SSB mottar månedlig totaluttrekk fra SFU.

For de to mest sentrale registrene som ligger til grunn for produksjonen fra og med 2015, skjer kontroll og revisjon på følgende måte:

A-ordningen

Det gjennomføres kontroller i flere ledd:

•Forretningsregler i mottaket hos Etatenes fellesforvaltning (EFF)

•I SSBs produksjonssystem for lønn og sysselsetting

 Forretningsregler (kontroller) i mottaket hos EFF:

Etter at a-meldingen er mottatt av EFF kjøres det en rekke forretningsregler (kontroller) for å avdekke feil/mangler i de innleverte opplysningene. Små og mellomstore opplysningspliktige får tilbakemelding i løpet av kort tid (under ett minutt), mens store opplysningspliktige må vente litt lenger. Tilbakemeldingen fra EFF inneholder bl.a. alle avvik som er avdekket dokumentert med hvor i meldingen avviket er og hvilken forretningsregel som er brutt.

Forretningsregler og feilmeldinger er dokumentert på a-ordningen sine sider: https://www.skatteetaten.no/bedrift-og-organisasjon/arbeidsgiver/a-meldingen/ 

Kontroller i SSBs produksjonsopplegg:

I produksjonsopplegget gjennomføres det en rekke kontroller og automatiske tiltak, der formålet er å sikre datakvaliteten for statistikkformål. Vi skiller på tre typer kontroller:

a)      Automatiske kontroller og tiltak

b)      Rapporter (overvåking)

c)       Manuelle kontroller

I tillegg til dette vil det bli gjennomført kontroller løpende gjennom året uavhengig av publisering.

Kontroller som har som formål å avdekke feil og mangler som bør korrigeres, er stort sett rettet mot arbeidsforhold. Det er laget mange kontroller som viser feil og mangler ved timeantall fulltidsstilling og stillingsprosent, kombinert med andre kjennemerker som type arbeidsforhold, arbeidstidsordning og avlønningstype, bl.a.:

  • Timeantall fulltid mangler
  • Timeantall fulltid sannsynlig feilrapportert
  • Timeantall fulltid avviker fra rapportert arbeidstidsordning
  • Timeantall fulltid ekstremt høyt eller lavt
  • Stillingsprosent mangler

I produksjonsopplegget blir mange registrerte arbeidsforhold fjernet (anses ikke som aktive) fordi det ikke er registrert lønn på arbeidsforholdet i referansemåneden. Dette vil kunne gjelde sesongarbeidere som ikke har utført arbeid i referansemåneden (og derfor ikke har fått lønn), der det (feilaktig) ikke er meldt sluttdato på opphørte arbeidsforhold, og tilfeller der personer feilaktig har blitt rapportert med aktivt arbeidsforhold (f.eks. personer på vikarlister som ikke har utført arbeid i perioden).

Selvangivelsesregisteret

For Selvangivelsesregisteret blir det utført en rekke maskinelle kontroller. For det første blir det kontrollert om summen av delposter stemmer med hovedpostene fra selvangivelsen. Det blir videre undersøkt om ekstreme verdier er logiske i forhold til resten av selvangivelsen. Interne konsistenskontroller blir også gjennomført.

Til og med 2014, da Aa-registeret og LTO-registeret var hovedkildene, skjedde kontroll og revisjon på følgende måte:

NAV gjennomfører årlig en kontroll av Aa-registeret. Et utvalg arbeidsgivere med manuell innrapportering får tilsendt lister over alle personer de har stående innmeldt med aktivt arbeidsforhold. Feil blir meldt NAV Aa-register. SSB kontrollerer at flerbedriftsforetak har egne numre for hver virksomhet, samt at arbeidstakerne knyttes til riktig virksomhet. Videre kontrolleres yrkeskoder. Feil som oppdages meldes til arbeidsgiver via NAV for opprettinger i registeret. Dette er viktig for korrekt informasjon om næring og arbeidsstedskommune.

I tillegg gjør SSB automatiske kontroller og opprettinger basert på rimelighetsbetraktninger av samlet arbeidstid i arbeidstakerforhold, ved at det skal foreligge lønnsinntekt fra, lønns- og trekkoppgaveregisteret og at personen ikke skal være registrert helt arbeidsledige ifølge NAVs ARENA-register. En fullstendig oversikt over kontroller og bearbeidinger finnes i «Registerbasert sysselsettingsstatistikk». Dokumentasjon (Notat 2010/08)

Kontroll av lønns- og trekkoppgaveregisteret blir utført i flere ledd. Arbeidsgiverne gjør den første kontrollen før materialet blir sendt skatteetaten. Deretter gjennomfører skatteetaten kontroller både lokalt ved kommunekassererkontorene og sentralt i Skattedirektoratet. Materialet blir også kontrollert av Statistisk sentralbyrå der kontroll og kvalitetssikring av institusjonell sektor og næring er den mest omfattende.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

SSBs regler for konfidensialitet følges.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Registerbasert sysselsetting blant innvandrere ble første gang publisert i forbindelse med FoB2001, hvor tall for 4. kvartal 2000 også var inkludert.

Om nytt datagrunnlag

Registerbasert sysselsettingsstatistikk er fra og med 2015 basert på et nytt datagrunnlag for lønnstakere. Hovedkilden fram til og med 2014 var NAVs Arbeidstakerregister (Aa-registeret). I 2015 ble rapporteringen til NAV til dette registeret samordnet med rapportering av lønns- og personelldata til Skatteetaten og SSB. Det felles rapporteringssystemet kalles a-ordningen. A-ordningen gir generelt et bedre datagrunnlag ved at det er mer korrekt på individnivå samt at det dekker flere lønnstakerforhold enn Aa-registeret. Videre gir det mulighet for hyppigere publisering av lønnstakere. Den vil kunne gi svært detaljerte tall for utviklingen på arbeidsmarkedet. Det gjelder blant annet tall ned på kommunenivå fordelt på alder og næring.

Endring i tidsserien

Ved overgangen til det nye datagrunnlag fra 2014 til 2015 får vi mer presise tall for antall sysselsatte. Antall sysselsatte var 60 000 lavere i det nye datagrunnlaget enn ved det gamle opplegget, som tok utgangspunkt i landstallet for sysselsatte i Arbeidskraftsundersøkelsene (AKU). I forhold til totalt antall sysselsatte er forskjellen beskjeden, 2,4 prosent, men det gjør at registertall for antall sysselsatte i 4. kvartal 2014 sammenlignet med 4. kvartal 2015 ikke utrykker en faktisk endring. Når man ønsker endringstall på landsnivå mellom 2014 og 2015 bør man derfor bruke AKU med tall for sysselsatte i befolkningen i Norge. Man kan også bruke kvartalsvis nasjonalregnskap som gir tall for sysselsatte etter næring. Kvartalsvis nasjonalregnskap inkluderer også de som arbeider i Norge uten å være en del av den norske befolkningen.

Samlet sett vurderer SSB at kvaliteten på den registerbaserte sysselsettingsstatistikken er blitt bedre fra og med 2015. På grunn av datautfordringer også i det nye registeret publiserer vi denne gangen ikke tabeller med fordeling på arbeidstid. Det arbeides med å forbedre kvalitet på rapporteringen, samtidig som SSB tester ut metoder for å justere for mangler ved rapporteringen. Tabeller over arbeidstid vil derfor komme etter hvert.

Endringen i tidsserien er nærmere omtalt i notatet «Nærmere om forholdet mellom gammel og ny statistikk».

Datagrunnlag fra 4. kvartal 2001 – 4. kvartal 2014:

Ved produksjonen av tall for 4. kvartal 2004 ble det laget reviderte tall for bosatte 4. kvartal 2003. Dels skyldes dette forbedringer i produksjonsopplegget og dels forbedringer i data som er rapportert inn til registrene som statistikken baseres på.

Forbedringer i produksjonsopplegget berører lønnstakere i småjobber, hvor opplysningene om faktisk arbeidssted har vært mangelfulle. Spesielt i statlig forvaltning for Oslo gav dette utslag. Ved at det nye opplegget er kjørt på tall for 4. kvartal 2003 skal ikke dette gi feil i endringstall til 4. kvartal 2004.

For primærkommunene har det tidligere vært mangler i rapporteringen til Aa-registeret, og en kvalitetsforbedring ble startet mot slutten av 2004. Denne går i hovedsak ut på en mer korrekt fordeling av ansatte på de ulike deler av kommunenes virksomhet. Det aller meste av forbedringene har kommet med i datagrunnlaget for 4. kvartal 2005. Der det var relevant, er forbedringen forsøkt lagt tilbake til tallene også for 4. kvartal 2003. Det vil likevel være slik at det i enkelte kommuner kan forekomme relativt store endringstall som skyldes kvalitetsforbedringen. Det vil slå ut i næringer hvor det er mye kommunal virksomhet, som helse- og sosialtjenester, undervisning samt offentlig administrasjon.

Fra 2006 ble nedre aldersgrense for å bli regnet som sysselsatt senket fra 16 til 15 år, i tråd med internasjonale anbefalinger. Samtidig ble aldersdefinisjonen endret fra alder ved utgangen av året til alder ved utgangen av referanseuken. Dette ga 10 000 flere sysselsatte i 4. kvartal 2005, som det også er laget nye sammenlignbare tall for.

Ved publisering av tall for 4. kvartal 2009 gikk en over til ny standard for næringsgruppering (SN2007). Dette medført et brudd i forhold til tidligere årganger. Samtidig ble det også publisert sammenlignbare tall for 4. kvartal 2008 etter ny næringsstandard.

For å lese om revisjoner gjort av tallene for lønnstakere på korttidsopphold, se ‘’om statistikken’’ på https://www.ssb.no/kortsys.   

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Fra og med 2015

Selvstendig næringsdrivende identifiseres ved hjelp av informasjon fra Selvangivelsesregisteret. Grunnet lang produksjonstid ligger opplysninger om næringsvirksomhet fra året før til grunn for utarbeidelse av statistikken. Som følge av denne tidsforskyvningen kan personer dermed feilaktig bli klassifisert som sysselsatte, hvis de avsluttet virksomheten det foregående året.

Totaltallet på sysselsatte ble før 2015 bestemt av AKU samlet og fordelt på lønnstakere og selvstendige. Fra og med 2015 er det bare antall selvstendige som blir bestemt av AKU.  For lønnstakere slipper man derfor utvalgsusikkerheten som fulgte med AKU-tallene. På den annen side blir nivåtallet på lønnstakere litt for lavt.  

2001-2014

For personer som er definert som lønnstakere kun på grunnlag av opplysninger fra lønns- og trekkoppgaveregisteret (omkring 10 prosent av lønnstakerne), er arbeidsforholdet ikke datert. For rundt halvparten av denne massen innhentes informasjon fra andre administrative kilder, som er med på å tidfeste arbeidsforholdet. For de resterende legges informasjon om lønn til grunn for om en person anses som sysselsatt. Det er dermed knyttet en viss usikkerhet om arbeidsforholdet faktisk var aktivt i referanseuken.

Selvstendig næringsdrivende identifiseres ved hjelp av informasjon fra Selvangivelsesregisteret. Grunnet lang produksjonstid ligger opplysninger om næringsvirksomhet fra året før til grunn for utarbeidelse av statistikken. Som følge av denne tidsforskyvningen kan personer dermed feilaktig bli klassifisert som sysselsatte, hvis de avsluttet virksomheten det foregående året.

For personer som er definert som sysselsatte og lønnstakere kun på grunnlag av opplysninger fra lønns- og trekkoppgaveregisteret er arbeidsforholdet knyttet til et foretak. Her er det utarbeidet en rutine for på best mulig måte å identifisere virksomheten om foretaket har flere virksomheter. Det kan det være noe usikkert om arbeidsforholdet faktisk blir knyttet til riktig virksomhet, og dermed får korrekte opplysninger om næring og arbeidssted.

For store foretak med mange avdelinger under seg, er fordelingen av ansatte i Aa-registeret til tider noe mangelfull. Det kan gi merkbare utslag i endringstall på kommunenivå når slike feil oppstår og når de rettes.

Fordi grunnlagsregistrene ikke gir sikker informasjon om alle som var sysselsatte på referansetidspunktet, brukes landstallet for lønnstakere og selvstendige fra intervjuundersøkelsen, Arbeidskraftsundersøkelsene (AKU), til å bestemme de samme størrelsene i den registerbaserte sysselsettingsstatistikken. Det betyr at utvalgsusikkerheten i AKU også slår gjennom i registertallene for sysselsatte på landsnivå.

Noen personer får ikke kobling til SSBs filer med opplysninger om innvandrerkategori, fødeland etc.  I hovedsak er dette personer som ble bosatt i løpet av statikkåret. I disse tilfellene brukes statsborgerskap som erstatning for landbakgrunn forutsatt at han/hun er utenlandsk statsborger, og personen tildeles kode for innvandrer. Disse opplysningene blir eventuelt revidert neste år når ny fil med innvandrerdata foreligger.

Revisjon

Ikke relevant

Analyser, artikler og publikasjoner

Noe økning i sysselsettingen blant innvandrere

Noe økning i sysselsettingen blant innvandrere

Publisert 2. mars 2020

Omtrent 439 000 innvandrere var sysselsatt i 4. kvartal 2019. Disse utgjorde 67,1 prosent av alle bosatte innvandrere i aldersgruppen 20-66 år. I befolkningen ellers i samme alder var andelen sysselsatte på 78,5 prosent.

Les artikkelen
Færre på heltid blant innvandrere

Færre på heltid blant innvandrere

Publisert 1. november 2019

Innvandrere fra Asia, Afrika etc. har lavere andel heltidsarbeidende enn lønnstakere for øvrig. Mange av disse innvandrerne arbeider i typiske deltidsyrker. Når vi tar hensyn til dette, minsker forskjellene mye.

Les artikkelen
Hvordan går det med innvandrere som blir arbeidsledige?

Hvordan går det med innvandrere som blir arbeidsledige?

Publisert 2. september 2019

Arbeidsledige innvandrere med kortere botid har større sannsynlighet for å utvandre. Sannsynligheten for igjen å bli sysselsatt går ned ved høyere alder, men øker med utdanningsnivået.

Les artikkelen
Norskfødte med innvandrerforeldre i arbeid og utdanning

Norskfødte barn av innvandrere har lavere sysselsetting

Publisert 10. desember 2018

I aldersgruppen 25-39 år har norskfødte med innvandrerforeldre lavere sysselsetting enn resten av befolkningen. Én av årsakene er at en større andel menn i denne gruppen bare har grunnskole. Kvinnene som lever i parforhold med barn, er heller ikke fullt så yrkesaktive som andre kvinner med familie.

Les artikkelen
Arbeid

Liten konkurranse mellom arbeidsinnvandrere og flyktninger på arbeidsmarkedet

Publisert 12. juli 2018

Arbeidsinnvandrere har i liten grad utkonkurrert flyktningene på arbeidsmarkedet. En viktig forklaring er at de to innvandrergruppene har svært forskjellig yrkeskompetanse og dermed deltar på ulike områder av arbeidsmarkedet.

Les artikkelen
Ansetter flere innvandrere fra EU enn fra resten av verden

Ansetter flere innvandrere fra EU enn fra resten av verden

Publisert 30. mai 2018

Norske virksomheter ansetter stadig flere innvandrere. Det er særlig innvandrerne fra EU-land som står bak økningen. Andelen innvandrere fra Afrika og Asia i virksomheter har vist liten endring siden 2008.

Les artikkelen
Lønnstakerne på korttidsopphold mer konjunkturutsatt

Lønnstakerne på korttidsopphold mer konjunkturutsatt

Publisert 14. februar 2018

Tilstrømningen av arbeidskraft etter utvidelsen av EU, påvirkes av den økonomiske utviklingen, både i Norge og i innvandrernes hjemland. Særlig tydelig er dette for dem som jobber her kortere enn seks måneder.

Les artikkelen

Arbeid – mål og arena for integrering

Publisert 14. desember 2016

Yrkesdeltakelsen for flyktninger fra Afghanistan, Irak, Iran og Somalia varierer en god del, og for noen er den svært lav. Ser vi på ulike sider ved dette, slik som botid og kjønn, blir bildet noe mindre dramatisk.

Les artikkelen

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB