331700
/arbeid-og-lonn/statistikker/hesospers/aar
331700
statistikk
2018-03-13T08:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Helse
no
hesospers, Helse- og sosialpersonell, helsepersonell (for eksempel leger, sykepleiere, tannleger),sosialpersonell (for eksempel sosionomer, barnevernspedagoger, vernepleiere), arbeidsstyrkestatus, årsverk, helse- og sosialfagliutdanning, helse- og sosialtjenester, videreutdanning (for eksempel helsesøster, jordmor, anestesi), fastleger, innvandringsbakgrunnSysselsetting, Helsetjenester, Helse, Arbeid og lønn
true

Helse- og sosialpersonell

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

79,8 %

av personer med helseutdanning er sysselsatt i helse- og sosialtjenester

Helse- og sosialpersonell (15-74 år), etter kjønn. 4. kvartal1
20172016 - 20172016
AntallAndelProsentAntall
1Fra og med 2015 bygger sysselsettingen på nye datakilder (a-ordningen), se nærmere omtale i «Om statistikken». Årgangene fra og med 2015 blir ikke sammenlignbare med tidligere årganger. Se nærmere omtale i artikkelen tilknyttet 2015-tallene: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys/aar/2016-05-27
Personer med helse- og sosialfaglig utdanning512 524100,02,9497 939
Menn78 55115,33,775 767
Kvinner433 97384,72,8422 172
 
Sysselsatte med helse- og sosialfaglig utdanning415 964100,02,4406 389
Menn67 71516,33,065 741
Kvinner348 24983,72,2340 648
 
Sysselsatte med helse- og sosialfaglig utdanning i helse- og sosialtjenester331 84579,82,2324 651

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Personer i arbeidsstyrken med helse- og sosialfaglig utdanning etter fagutdanning, arbeidsstyrkestatus og alder. 4. kvartal

Personer i arbeidsstyrken med helse- og sosialfaglig utdanning etter fagutdanning, arbeidsstyrkestatus og alder. 4. kvartal1
2017
I arbeidsstyrken i altSysselsatteRegistrerte arbeidsledige
Alle aldreAlle aldre15-66 år67 år og overAlle aldre
1Fra og med 2015 bygger sysselsettingen på nye datakilder (a-ordningen), se nærmere omtale i «Om statistikken». Årgangene fra og med 2015 blir ikke sammenlignbare med tidligere årganger. Se nærmere omtale i artikkelen tilknyttet 2015-tallene: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys/aar/2016-05-27
2Helsefagarbeider er ny fagtudanning fra 2009
3Fra 2011 er kun kliniske psykologer inkludert. Øvrige psykologiutdannede er inkludert i "Annen helsefaglig utdanning på universitetsnivå".
Helse- og sosialfagutdanning i alt418 834416 728405 27011 4582 106
Helsesekretær11 90511 74911 588161156
Hjelpepleier53 37553 10149 8113 290274
Helsefagarbeider226 12425 88425 718166240
Omsorgsarbeider11 03610 96110 54042175
Ambulansearbeider4 6624 6464 5757116
Apotektekniker5 3965 3055 2406591
Fotterapeut1 8731 8551 7876818
Barne- og ungdomsarbeider27 57727 30127 164137276
Tannhelsesekretær5 0184 9584 83812060
Tanntekniker682673620539
Aktivitør3 3553 3353 23210320
Annen videregående helseutdanning7 8907 8887 861272
Ergoterapeut4 8744 8554 8084719
Fysioterapeut12 85712 82312 28154234
Jordmor3 2683 2643 167974
Radiograf3 7703 7523 7183418
Sykepleier105 371105 141103 2081 933230
Vernepleier16 83616 78016 61416656
Helsesøster4 6024 5974 4461515
Tannpleier1 4841 4751 448279
Audiograf54854654242
Bioingeniør7 0697 0326 88714537
Optiker1 8091 7981 7504811
Ortopediingeniør23123122380
Barnevernspedagog12 96812 88312 74214185
Sosionom16 54616 46116 03642585
Reseptar29292270
Øvrig helseutdanning på høgskolenivå14 68614 68414 611732
Klinisk ernæringsfysiolog82281380499
Reseptarfarmasøyt1 9851 9631 9184522
Provisorfarmasøyt3 2143 2053 161449
Kiropraktor865862849133
Perfusjonist45454500
Medisinstudent med lisens39639239204
Lege uten spesialitet313 32013 17012 989181150
Lege med spesialitet15 22915 22313 5151 7086
Tannlege uten spesialitet4 7224 7034 34835519
Tannlege med spesialitet627627543840
Psykolog7 7717 7397 27946032
Annen høyere helseutdanning3 9973 9793 9502918

Tabell 2 
Sysselsatte personer med helse- og sosialfaglig utdanning, etter fagutdanning og næring. 4. kvartal

Sysselsatte personer med helse- og sosialfaglig utdanning, etter fagutdanning og næring. 4. kvartal1
Sysselsatte personer, alle næringerHelse og sosialtjenesterOffentlig administrasjon og forsvar, trygdeordninger underlagt offentlig forvaltningUndervisningUtleie av arbeidskraftAndre næringer
2017Andel2017Andel2017Andel2017Andel2017Andel2017Andel
1Fra og med 2015 bygger sysselsettingen på nye datakilder (a-ordningen), se nærmere omtale i «Om statistikken». Årgangene fra og med 2015 blir ikke sammenlignbare med tidligere årganger. Se nærmere omtale i artikkelen tilknyttet 2015-tallene: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys/aar/2016-05-27
2Helsefagarbeider, ny fagutdanning fra 2009
3Omfatter fra 2011 bare kliniske psykologer. Andre psykologiutdannede er plassert i gruppen "Annen høyere helseutdanning på universitetsnivå"
Helse- og sosialfagutdanning i alt416 728100,0332 35179,814 0313,424 2635,82 5190,643 56410,5
Helsesekretær11 749100,09 11777,63553,03643,11020,91 81115,4
Hjelpepleier53 101100,044 18283,21 2372,32 2954,31680,35 2199,8
Helsefagarbeider225 884100,024 19893,51450,62871,12521,01 0023,9
Omsorgsarbeider10 961100,08 22275,02462,26946,3220,21 77716,2
Ambulansearbeider4 646100,03 81582,12455,3781,780,250010,8
Apotektekniker5 305100,053010,0781,51352,5290,54 53385,4
Fotterapeut1 855100,01 09358,9442,4914,9100,561733,3
Barne- og ungdomsarbeider27 301100,018 01266,04501,66 26222,91330,52 4449,0
Tannhelsesekretær4 958100,03 62873,21392,83186,4350,783816,9
Tanntekniker673100,08011,9142,1334,920,354480,8
Aktivitør3 335100,02 25767,71143,438111,480,257517,2
Annen videregående helseutdanning7 888100,07 11090,11501,91622,1150,24515,7
Ergoterapeut4 855100,03 73176,84148,52855,9110,24148,5
Fysioterapeut12 823100,010 10078,85714,55514,3240,21 57712,3
Jordmor3 264100,02 96590,8461,4912,8441,31183,6
Radiograf3 752100,03 20585,4812,21123,0100,33449,2
Sykepleier105 141100,091 16686,73 3033,13 5543,41 2361,25 8825,6
Vernepleier16 780100,013 65281,47574,51 73810,4330,26003,6
Helsesøster4 597100,04 08188,81423,12154,760,11533,3
Tannpleier1 475100,01 18980,6342,3956,470,515010,2
Audiograf546100,034062,3356,4305,550,913624,9
Bioingeniør7 032100,05 21874,21572,24336,280,11 21617,3
Optiker1 798100,01478,2372,1663,7211,21 52784,9
Ortopediingeniør231100,010,431,331,300,022497,0
Barnevernspedagog12 883100,09 65675,08916,91 45011,3530,48336,5
Sosionom16 461100,011 54570,12 33914,21 1677,1530,31 3578,2
Reseptar29100,0413,8517,213,400,01965,5
Øvrig helseutdanning på høgskolenivå14 684100,013 54592,2790,53082,1310,27214,9
Klinisk ernæringsfysiolog813100,039849,0597,321226,110,114317,6
Reseptarfarmasøyt1 963100,0361,8351,8422,130,21 84794,1
Provisorfarmasøyt3 205100,01053,31414,41384,370,22 81487,8
Kiropraktor862100,074586,420,2101,230,310211,8
Perfusjonist45100,04395,612,2-0,000,012,2
Medisinstudent med lisens392100,032783,4164,1133,320,5348,7
Lege uten spesialitet13 170100,011 22985,34403,35153,9410,39457,2
Lege med spesialitet15 223100,013 43488,25053,34442,9850,67555,0
Tannlege uten spesialitet4 703100,04 10387,2891,92385,150,12685,7
Tannlege med spesialitet627100,049378,630,511418,210,2162,6
Psykolog37 739100,06 15679,53704,87429,670,14646,0
Annen høyere helseutdanning3 979100,02 49362,72596,559615,0381,059314,9

Tabell 3 
Sysselsatte personer med helse- og sosialfaglig utdanning som arbeider i helse- og sosialtjenester, etter fagutdanning og alder. 4. kvartal

Sysselsatte personer med helse- og sosialfaglig utdanning som arbeider i helse- og sosialtjenester, etter fagutdanning og alder. 4. kvartal12
2017
Alle aldre15-39 år40-54 år55-66 år67 år -
1Helse- og sosialtjenester er næringene 86-88.
2Fra og med 2015 bygger sysselsettingen på nye datakilder (a-ordningen), se nærmere omtale i «Om statistikken». Årgangene fra og med 2015 blir ikke sammenlignbare med tidligere årganger. Se nærmere omtale i artikkelen tilknyttet 2015-tallene: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys/aar/2016-05-27
3Helsefagarbeider er ny fagutdanning fra 2009
4Fra 2011 omfattes bare kliniske psykologer. Øvrige psykologiutdannede plasseres under "Annen helsefaglig utdanning på universitetsnivå".
Helse- og sosialfagutdanning i alt332 351135 934117 05370 8918 473
Helsesekretær9 1172 7734 1192 096129
Hjelpepleier44 1826 00216 86918 5332 778
Helsefagarbeider324 19813 2357 3853 417161
Omsorgsarbeider8 2222 1103 5822 142388
Ambulansearbeider3 8151 8951 47342522
Apotektekniker530227220785
Fotterapeut1 09318354132643
Barne- og ungdomsarbeider18 0129 1776 2042 53893
Tannhelsesekretær3 6281 0111 3761 15289
Tanntekniker803029156
Aktivitør2 25738583995380
Annen videregående helseutdanning7 1105 1201 52943625
Ergoterapeut3 7311 9591 15459028
Fysioterapeut10 1004 5273 2092 015349
Jordmor2 9657731 24287971
Radiograf3 2051 6021 05452425
Sykepleier91 16637 76733 63218 3681 399
Vernepleier13 6525 9915 3852 152124
Helsesøster4 0816892 0421 249101
Tannpleier1 18958137921514
Audiograf340192111343
Bioingeniør5 2182 1141 7251 29485
Optiker1476758193
Ortopediingeniør1--01
Barnevernspedagog9 6564 9043 4791 19974
Sosionom11 5455 4543 9011 991199
Reseptar40121
Øvrig helseutdanning på høgskolenivå13 5459 4032 8571 21372
Klinisk ernæringsfysiolog398231123413
Reseptarfarmasøyt3681774
Provisorfarmasøyt1054544151
Kiropraktor7454502147110
Perfusjonist43914200
Medisinstudent med lisens327321600
Lege uten spesialitet11 2298 9541 729445101
Lege med spesialitet13 4341 4456 3644 2751 350
Tannlege uten spesialitet4 1031 7271 235886255
Tannlege med spesialitet4935822714365
Psykolog46 1562 7532 113991299
Annen høyere helseutdanning2 4931 76257214217

Om statistikken

Statistikken viser hvor mange som har helse- og sosialfaglig utdanning, og hvor mange sysselsatte det er med slik utdannelse. I tillegg omfatter statistikken de som jobber i helse- og sosialtjenesten, men som ikke har helse- og sosialfaglig utdanning.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Helse - og sosialfaglig utdanning: Helse - og sosialfaglig utdanning er et utplukk av utdanningskoder fra SSBs standard for utdanningsgruppering (NUS, NOS C 617). I tillegg er Helsedirektoratets helsepersonellregister over utdanninger med krav til autorisasjon brukt til å definere helse- og sosialutdanninger. Statistikken gir informasjon om 33 enkeltutdanninger, 3 spesialistutdanninger og 3 samlegrupper for mindre grupper av helseutdanninger. I tillegg er det 4 samlegrupper for andre utdanninger enn helse- og sosialfaglig utdanninger. Fra januar 2001 ble Helsedirektoratets grupper utvidet fra 17 til 27 utdanningsgrupper. De nye utdanningsgruppene var helsesekretær, omsorgsarbeider, ambulansearbeider, apotektekniker, tannhelsesekretær, tanntekniker, audiograf, ortoptist, farmasøyt og klinisk ernæringsfysiolog. Fra statistikkåret 2007 ble farmasøytene delt i to grupper, reseptar- og provisor-farmasøyter. Fra statistikkåret 2009 ble helsefagarbeidere en ny gruppe som kunne søke om autorisasjon.

Personer som har en autorisasjon som helse- og sosialpersonell på videregående nivå vil få en annen utdanning i statistikken hvis de også har tatt en annen utdanning på høyskole eller universitet. Men for helse- og sosialpersonell på høgskole eller universitetsnivå, f.eks. en sykepleier, vil dette ikke forekomme, fordi vi har valgt å definere personene som sykepleier selv om de har tatt en annen høyere utdanning senere.

Sysselsatt: Definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst en times varighet i referanseuka pr. 4. kvartal, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Arbeidsforholdet kan enten være som lønnstaker eller som selvstendig næringsdrivende. For selvstendig næringsdrivende er registergrunnlaget slik at totaltallet for sysselsatte bestemmes av antall selvstendig næringsdrivende i SSBs arbeidskraftsundersøkelser, mens hvilke personer dette er delvis bestemmes ut fra om man har ansatte med et aktivt arbeidsforhold pr. 4. kvartal og delvis ut fra inntektsdata fra året før referanseåret.

I visse sammenhenger er det nødvendig å velge ut ett arbeidsforhold som tellende for personer som er registrert med flere arbeidsforhold samtidig. Som hovedregel velges arbeidsforholdet med lengst arbeidstid pr. uke som tellende.

 

Personrelaterte kjennemerker: 

Alder: Informasjon om alder er ved utgangen av året for perioden 2000-2005 (3. uke i november). Fra 2006 ble aldersdefinisjonen endret fra alder ved utgangen av året til alder ved utgangen av referanseuken. Samtidig ble nedre aldersgrense for å bli regnet som sysselsatt senket fra 16 til 15 år, i tråd med internasjonale anbefalinger. Fra 2015 er alder beregnet per 16. november.

Bosatt i Norge: Personer som skal oppholde seg i Norge i seks måneder eller mer registreres som bosatt i Folkeregisteret.

Ikke-bosatt: Personer som oppholder seg i Norge i mindre enn seks måneder. Disse personene blir ikke registrert som bosatt i Folkeregisteret. De blir derimot registrert med et identifikasjonsnummer i Folkeregisteret kalt D-nummer.

 

Jobb- og arbeidsstyrkestatusrelaterte kjennemerker:

Årsverk

Fra og med 2015: Årsverk er beregnet på følgende måte: årsverk = stillingsprosent/100

Fra 2000-2014: Avtalte årsverk er regnet ut ved å måle avtalt arbeidstid i uka i forhold til vanlig heltid. For mer informasjon, se Datainnsamling, revisjon og beregninger: Avtalt arbeidstid er det antall arbeidstimer pr uke som den ansatte har ifølge arbeidskontrakten. Eventuelt fravær fra arbeidet pga. sykdom, ferie e.l. skal ikke trekkes fra avtalt arbeidstid, og overtid skal ikke medregnes. Arbeidstidsopplysningene i NAVs arbeidstakerregister er definert som forventet avtalt arbeidstid, og arbeidstiden er fra 2001 registrert i eksakt tid. Tidligere var arbeidstiden registrert i intervaller (4-19 timer, 20-29 timer eller 30 timer eller mer per uke ). Opplysninger om eksakt avtalt arbeidstid for lønnstakere for statistikkåret 2000 og de som mangler eksakt arbeidstid i årene 2001 og 2002 er beregnet ved bruk av gjennomsnittet for gruppene som har eksakt arbeidstid.

Selvstendig næringsdrivende har ingen avtalt arbeidstid og i stedet brukes et beregnet tall for vanlig/gjennomsnittlig arbeidstid tatt fra SSBs arbeidskraftsundersøkelse (AKU). Beregningene gjøres for grupper delt etter kjønn og tre utdanningsnivå.

Lange fravær

Det finnes ikke informasjon om utførte årsverk i statistikken (som vil si avtalte årsverk korrigert for overtid og alle typer fravær), men det finnes tabeller med avtalte årsverk eksklusive lange fravær. Det vil si årsverk justert for legemeldt sykefravær og foreldrepermisjon.

Legemeldt sykefravær. Opplysninger om legemeldt sykefravær er hentet fra NAVs sykefraværsregister. Det er brukt sykefraværsprosenter for 4.kvartal hvert år i justeringen av de avtalte årsverkene. Sykefraværsregisteret omfatter bare lønnstakere, og det er antatt at selvstendig næringsdrivende har samme sykefraværsprosent som ansatte innen hver utdanningsgruppe.

Utenfor arbeidsstyrken

Personer som ikke er sysselsatt eller registrert arbeidsledige er utenfor arbeidsstyrken. Disse bosatte personene har fått status fra andre administrative registre i prioritert rekkefølge: Igangværende utdanning i statistikkåret, arbeidsavklaringspenger, uføre- og gjenlevende-pensjon, kontantstøtte, alderspensjon.

Virksomhetsrelaterte kjennemerker:

Kjennemerkene arbeidssted og næring er innhentet fra Virksomhets- og foretaksregisteret, og gjelder virksomheten hvor personen arbeider. For selvstendig næringsdrivende som ikke kan knyttes til hverken virksomhet eller foretak, ligger informasjon om bosted, utdanning og familiemedlemmers selvstendig virksomhet til grunn. Arbeidssted for sjøfolk og ansatte i forsvaret settes lik bostedskommune.

Opplysning om sektor baserer seg på institusjonell sektorgruppering og hentes fra Virksomhets- og foretaksregisteret.

Standard klassifikasjoner

Næring er kodet etter Standard for næringsgruppering (SN2007) fra statistikkåret 2009. Tidligere år er kodet etter Standard for næringsgruppering (SN94).

Kommuneinndeling er kodet etter Standard for kommuneinndeling.

Fra og med 2015 brukes kommuneinndelingen som gjelder i referanseåret.

For 2014 og tidligere brukes kommuneinndelingen som gjelder i publiseringsåret (året etter referanseåret).

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for arbeidsmarkeds- og lønnsstatistikk

Regionalt nivå

Kommune, fylke og hele landet.

Hyppighet og aktualitet

Statistikken gis ut årlig og omfatter situasjonen i referanseuka i 4. kvartal året før.

Internasjonal rapportering

Utleveringer av tall skjer årlig til WHO, OECD, Eurostat og Nomesko.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Filer med data som har gjennomgått koblings- og omkodingsprogram blir lagret.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med registerbasert statistikk for helse- og sosialpersonell er å gi informasjon om struktur og utvikling i sysselsettingen blant personer med helse- og sosialfaglig utdanning. Av hensyn til en helhetlig oversikt, er også annet personell som arbeider i næringen helse- og sosialtjenester inkludert. I forbindelse med innføringen av ny næringsstandard fra statistikkåret 2008 ble begrepet helse- og sosialtjenester i statistikken utvidet til også å gjelde barnehager, barneparker, skolefritidsordninger. fritidsklubber, arbeidstrening for ordinært arbeidsmarked og varig vernet arbeid. Disse områdene var ikke inkludert i statistikken før 2008. Begrunnelsen for dette var å la definisjonen være i overensstemmelse med inndelingen av helse- og sosialtjenester i ny næringsstandard.

Denne statistikken ble første gang publisert i juli 2002, med statistikk per 1. oktober 2000 og 2001.

Den nye næringsstandarden, både NACE Rev.2 og SN2007 med forklarende tekster samt linker mellom SN2007/SN2002 og SN2002/SN2007, er tilgjengelig på elektronisk form for alle som har behov for det. Materialet kan lastes ned fra SSBs Database for standard klassifikasjoner.

Brukere og bruksområder

Viktige brukere er blant annet Helsedirektoratet, Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, i tillegg til yrkesorganisasjoner, som for eksempel Norsk sykepleierforbund. Statistikken skal gi informasjon om tilstanden og utviklingen i personellsituasjonen for helse- og sosialtjenestene som grunnlag for beslutninger, utredninger og prognoser.

I tillegg brukes statistikkgrunnlaget i KOSTRA og annen statistikk for helse- og sosialtjenester. Den er erstatning for innhenting av opplysninger om personell via skjema for en rekke områder.

Likebehandling av brukere

Ikke relevant

Sammenheng med annen statistikk

Registerbasert sysselsettingsstatistikk: Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken omfatter alle utdanningsgrupper og næringer for personer i alderen 15-74 år, bosatt i Norge. Høyeste utdanning og viktigste jobb prioriteres. I den registerbaserte statistikken for helse- og sosialpersonell prioriteres helse- og sosialfaglig utdanning (med visse unntak) og jobber innen helse- og sosialnæringen. De gir ulikt antall ansatte fordelt etter utdanning/næring for disse to statistikkene.

Helse- og sosialpersonell i KOSTRA: Seksjon for helsestatistikk i Statistisk sentralbyrå publiserer personellstatistikk basert på skjemadata for noen områder som dekkes av offentlig helseplaner. Statistikken er mer oppdelt på områder innenfor helse og sosialtjenestene enn den foreliggende statistikken, men fordi den ikke samles inn på individnivå har den ikke fordelinger etter f.eks. demografiske variable. Videre dekker den ikke arbeid som personer med helse- og sosialfaglig utdanning utfører utenfor næringen helse- og sosialtjenestene.

Det meste av tallmaterialet fra skjemainnhenting ved Seksjon for helsestatistikk publiseres i KOSTRA-faktaark. Personelltall for pleie og omsorg, kommunehelsetjeneste, videregående opplæring, grunnskole, ergoterapeuter og psykiatriske sykepleiere i annen kommunehelse og den offentlige og private tannhelsetjenesten i KOSTRA er fra den registerbaserte helse- og sosialpersonellstatistikken. Grunnskole og skole- og helsestasjonstjeneste ble publisert første gang i 2010 fra dette statistikkgrunnlaget.

Annet
For utdanningsgruppene leger og sykepleiere utarbeides det også statistikk av Den norske legeforening og Norsk sykepleierforbund.

Lovhjemmel

Statistikklovens § 3-2 (Administrative registre)

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Den registerbaserte statistikken for helse- og sosialpersonell  omfatter personer fra 15 år og oppover som oppfyller ett eller flere av følgende kriterier:

Bosatt i Norge med en helse- og sosialfaglig utdanning

Bosatte og ikke-bosatte som er sysselsatte i helse- og sosialnæringene

Ikke-bosatte som er sysselsatte i Norge og har helse- og sosialfaglig utdanning

Ikke-bosatte med en helse- og sosialfaglig utdanning som mottar utvalgte ytelser fra NAV

Datakilder og utvalg

Fra og med 2015

Fra og med 2015 ble rapportering fra arbeidsgiverne til NAV Aa-registeret og noen rapporteringer til Skatteetaten og SSB samlet i en ny felles rapporteringsløsning kalt a-ordningen. A-ordningen er en samordnet digital innsamling av opplysninger om arbeidsforhold, inntekt og skattetrekk til Skatteetaten, NAV og SSB. Ordningen innebærer at SSB får opplysninger om lønn og ansatte direkte fra a-meldingen, som er den elektroniske meldingen som inneholder alle opplysningene som samles inn, i stedet for flere ulike kilder som frem til 2014. På nettsiden www.skatteetaten.no/bedrift-og-organisasjon/arbeidsgiver/a-meldingen ligger det mer informasjon om ordningen.

A-ordningen har erstattet NAVs Arbeidsgiver-/arbeidstakerregister (Aa-registeret) og lønns- og trekkoppgaveregisteret (LTO-registeret). I tillegg til a-ordningen benyttes andre registre, der de viktigste er selvangivelsesregisteret administrert av Skattedirektoratet, registeret over vernepliktige fra Vernepliktsverket og Enhetsregisteret.

Hovedkildene til utdanningsdata for helse- og sosialpersonell er Helsedirektoratets helsepersonellregister og Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB).

Registrene nevnt over samt flere andre registre, (som NAVs ARENA-register som gir data om arbeidsledige og personer på tiltak), benyttes som tidligere for å kvalitetssikre dataene, konsistensbehandling mellom ulike datakilder, valg av viktigste arbeidsforhold og klassifisering som sysselsatt.

Fulltelling av alle som inngår i populasjonen.

4. kvartal 2000 – 4. kvartal 2014

Statistikken er basert på flere ulike registre. Hovedkildene til utdanningsdata for helse- og sosialpersonell er Helsedirektoratets helsepersonellregister og Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB). Informasjon om lønnstakerforhold og selvstendige næringsdrivende hentes fra NAVs arbeidstakerregister, lønns- og trekkoppgaveregisteret, selvangivelsesregisteret (Skattedirektoratet), fastlegeregisteret (NAV) og lønnsregistre over kommunalt og statlig ansatte.

Enhetsregisteret og Virksomhets- og foretaksregisteret gir opplysninger om næring, sektor og beliggenhet for virksomhetene (arbeidsstedene). I tillegg brukes supplerende data fra en rekke andre kilder: ARENA-registeret (NAV) som gir data om registrerte arbeidsledige og personer på arbeidsmarkedstiltak, informasjon fra NAVs registre for foreldrepenger (tidligere fødselspenger), kontantstøttemottakere, registeret over alders-og uførepensjonister og SSBs register over legemeldt sykefravær.

Avgrensingen av sysselsatte er basert på en rekke ulike kilder, og det er bygget opp et system i SSB for en samlet utnytting av disse. Systemene omfatter moduler for konsistensbehandling mellom ulike datakilder, valg av viktigste arbeidsforhold og klassifisering som sysselsatt.

Fulltelling av alle arbeidsforhold for sysselsatte i alderen 15-85 år. Kun bosatte telles for de ikke-sysselsatte.

Datainnsamling, editering og beregninger

Utdanning: Helsedirektoratets helsepersonellregister (HPR) gir oversikt over helse- og sosialpersonell som har fått autorisasjon for å utøve yrket sitt. Statistisk sentralbyrå (SSB) mottar status pr. medio november for alt personell som er autorisert. HPR inneholder bare utdanninger med krav til autorisasjon og dermed ikke alle helse- og sosialutdanninger. Personer med helse- og sosialutdanning som ikke har søkt autorisasjon vil ikke være med i registeret. HPR kan også inneholde personer som har fått autorisasjon i Norge, men som ikke nødvendigvis er sysselsatt på referansetidspunktet eller har kommet til Norge.

Fra 2006 brukes Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB) som ett supplement til HPR, til uttrekk av personer med en helse- og sosialfaglig utdanning. Denne databasen inneholder alle kurs/utdanninger en person har tatt ved norske utdanningsinstitusjoner. Virksomhetsintern opplæring er ikke med. Det betyr at antall personer med fullført helse- og sosialfaglig utdanning økte sammenlignet med tidligere år, og da spesielt for de gruppene som ikke har krav om autorisasjon for å utøve sitt yrke, som for eksempel sosionomer og barnevernspedagoger. For gruppen "øvrig helse og sosialfaglig utdanning på høyskolenivå" er også kortere kurs inkludert. Grunnet lang produksjonstid brukes NUDB som gjelder for året før referanseåret.

A-ordningen: SSB mottar data månedlig fra Etatenes fellesforvaltning (EFF), en forvaltningsenhet underlagt Skatteetaten, som forvalter ordningen på vegne av de tre eieretatene; Skatteetaten, NAV og SSB.

NAV Arbeidstakerregister: SSB mottar ukentlig filer over endringsmeldinger til arbeidstakerregisteret fra NAV. I tillegg tas det årlig et totaluttak. Aa-registeret er fra og med 1.1.2015 erstattet av a-ordningen.

Lønns og trekkoppgaveregisteret: Når det gjelder opplysninger fra Skattedirektoratets lønns- og trekkoppgaveregister baseres tallene på et foreløpig uttrekk i mars. LTO-registeret er fra og med 1.1.2015 erstattet av a-ordningen.

Selvangivelsesregisteret: SSB innhenter årlig et uttrekk av datamaterialet fra Skattedirektoratet.

Enhetsregisteret: Virksomhetsrelaterte variable som arbeidsstedskommune og næring innhentes fra Enhetsregisteret.

Kontroll og revisjon fra og med 2015:

A-ordningen

Det gjennomføres kontroller i flere ledd:

  • Forretningsregler i mottaket hos Etatenes fellesforvaltning (EFF)
  • I produksjonssystemet for lønn og sysselsetting i SSB

Forretningsregler (kontroller) i mottaket hos EFF:

Etter at a-meldingen er mottatt av EFF kjøres det en rekke forretningsregler (kontroller) for å avdekke feil/mangler i innleverte opplysninger. Små og mellomstore opplysningspliktige får tilbakemelding i løpet av kort tid (under ett minutt), mens store opplysningspliktige må vente litt lenger. Tilbakemeldingen fra EFF inneholder bl.a. alle avvik som er avdekket dokumentert med hvor i meldingen avviket er og hvilken forretningsregel som er brutt.

Forretningsregler og feilmeldinger er dokumentert på a-ordningen sine sider: www.skatteetaten.no/bedrift-og-organisasjon/arbeidsgiver/a-meldingen/

Kontroller i SSBs produksjonsopplegg:

I produksjonsopplegget gjennomføres det en rekke kontroller og automatiske tiltak, der formålet er å sikre datakvaliteten for statistikkformål. Vi skiller på tre typer kontroller:

a)      Automatiske kontroller og tiltak

b)      Rapporter (overvåking)

c)      Manuelle kontroller

I tillegg til dette vil det bli gjennomført kontroller løpende gjennom året uavhengig av publisering.

Kontroller som har som formål å avdekke feil og mangler som bør korrigeres, er stort sett rettet mot arbeidsforhold. Det er laget mange kontroller som viser feil og mangler ved timeantall fulltidsstilling og stillingsprosent, kombinert med andre kjennemerker som type arbeidsforhold, arbeidstidsordning og avlønningstype, bl.a:

  • Timeantall fulltid mangler
  • Timeantall fulltid sannsynlig feilrapportert
  • Timeantall fulltid avviker fra rapportert arbeidstidsordning
  • Timeantall fulltid ekstremt høyt eller lavt
  • Stillingsprosent mangler

I produksjonsopplegget blir mange registrerte arbeidsforhold fjernet  fordi det ikke er registrert lønn på arbeidsforholdet i referansemåneden(de anses som ikke-aktive). Dette vil kunne gjelde sesongarbeidere som ikke har utført arbeid i referansemåneden (og derfor ikke har fått lønn), der det  ikke er meldt sluttdato på opphørte arbeidsforhold, og tilfeller der personer feilaktig har blitt rapportert med aktiv arbeidsforhold (f.eks. personer på vikarlister som ikke har utført arbeid i perioden).

Avtalte årsverk Avtalte årsverk er beregnet ved bruk av variabelen stillingsprosent. Årsverk = stillingsprosent/100. Stillingsprosent skal angis som den avtalte arbeidstiden slik det fremgår av arbeidsavtalen.

 

Kontroll og revisjon til og med 2014:

NAV gjennomfører årlig en "årskontroll" av arbeidstakerregisteret. SSB kontrollerer at foretak med flere virksomheter har egne numre for hver virksomhet, samt at arbeidstakerne knyttes til riktig virksomhet. Det sendes melding til arbeidsgiver via NAV for at opprettinger i selve registeret også skal bli utført. Dette er viktig for korrekt informasjon om næring og arbeidsstedskommune. Noen typer feil rettes direkte i datagrunnlaget for statistikken.

I tillegg gjør SSB kontroller av arbeidstakerregisteret mot Enhetsregisteret, lønns- og trekkoppgaveregisteret, ARENA-registeret over arbeidsledige m.m.

Avtalte årsverk

Avtalte årsverk er beregnet ved å måle avtalt arbeidstid i uken i forhold til vanlig heltid. Dette gjøres i utgangspunktet i arbeidstiden på referansetidspunktet i midten av november (4. kvartal), og det antas at dette er representativt for hele året. Heltid for lønnstakere i helse- og sosialtjenester er satt til mellom 33 og 40 timer, og det er derfor tatt hensyn til at en del grupper, for eksempel i turnus, er en fulltidsstilling lavere enn 37,5 timer pr uke.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Tall kan ikke offentliggjøres dersom det medfører at man kan identifisere enkeltpersoner. I de ordinære tabellene og statistikkbanktabellene løses dette ved å gruppere utdanningene ulikt etter hvilke kjennemerker som skal belyses.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Om nytt datagrunnlag fra og med 2015

Registerbasert sysselsettingsstatistikk, som er hovedkilden til informasjon om lønnstakerforhold og selvstendig næringsdrivende i helse- og sosialpersonellstatistikken, er fra og med 2015 basert på et nytt datagrunnlag for lønnstakere. Hovedkilden fram til og med 2014 var NAVs Arbeidstakerregister (Aa-registeret). I 2015 ble rapporteringen til NAV til dette registeret samordnet med rapportering av lønns- og personelldata til Skatteetaten og SSB. Det felles rapporteringssystemet kalles a-ordningen. A-ordningen gir generelt et bedre datagrunnlag ved at det er mer korrekt på individnivå samt at det dekker flere lønnstakerforhold enn Aa-registeret.

Endring i tidsserien fra og med 2015

Ved overgangen til det nye datagrunnlag fra 2014 til 2015 får vi mer presise tall for antall sysselsatte. Sammenligning av sysselsettingstall fra og med 2015 med årene før vil  ikke vise faktisk endring grunnet overgangen til annen datakilde.

Samlet sett vurderer SSB at kvaliteten på den registerbaserte sysselsettingsstatistikken er blitt bedre fra og med 2015.

Datagrunnlag fra 2000 – 2014

Under produksjonen av den registerbaserte statistikken for 2004 ble det gjort en del forbedringer i produksjonsopplegget. Endringen i antall sysselsatte skyldes at den generelle registerbaserte sysselsettingsstatistikken ble revidert, som bl.a. innebærer at arbeidsforhold med lav timeandel er bedre plassert på riktig virksomhet. Tallene er kun oppdatert fra 2003 slik at det er brudd i tidsserien.

Det viste seg at registertallene var beheftet med feil i mange kommuner, og det skjedde en opprydding i årene 2003-2005. I 2005 var det i tillegg tekniske problemer med meldingsgangen til Aa-registeret. Man skal derfor være skeptisk til kvaliteten når det er store endringer i tallene fra ett år til neste. SSB gjorde noen anslag på hva dette kunne ha å si for tallene på landsnivå. Anslagene ble angitt som intervall (1 600 til 2 300 årsverk) man anslo at den reelle veksten lå innenfor. I tidsserietabeller har man så lagt seg på midtpunktet i disse intervallene.

For statistikkårgangen 2006 oppdaget man at en del kommuner hadde begynt en praksis hvor man isteden for ekstravakter førte arbeidstakere opp som timearbeidere. Dette resulterte i at en del fikk lagt timearbeiderstilingen oppå den faste stillingen og en del arbeidstakere fikk derfor svært høye timetall. Det er justert for dette i beregningsopplegget slik at en arbeidstaker maksimalt kan ha 40 timer i hovedarbeidsforholdet og 10 timer i bi-arbeidsforholdet.

Valg av referansetidspunkt: I 2008 viste det seg at referansetidspunktet for statistikken (uken med 1. november) var påvirket av hvor mange dager av uken som var i henholdsvis oktober og november. Dette førte til at en del arbeidstakere ble talt to ganger. Næringene som har mange små arbeidsforhold, særlig helse- og sosialtjenestene var spesielt påvirket. For årgangene 2005-2007 og senere har man derfor valgt tredje uke i november som referansetidspunkt.

Ved produksjon av tallene for 4. kvartal 2009 er utnyttelsen av grunnlagsregistrene ytterligere forbedret. Dette gir en mer korrekt fordeling på næring for en mindre gruppe av lønnstakere i stat og kommune. For noen kommuner gir dette forskyvninger av sysselsatte mellom næringene offentlig administrasjon, undervisning og helse- og sosialtjenester som er store i forhold til de reelle endringer i næringene.

Tallene for ansatte i Oslo kommune i 4. kvartal 2012 ligger noe for lavt fordi Oslo kommune har hatt mangler i rapporteringen til NAVs Aa-register som er et av grunnlagsregistrene for statistikken. Det kan dreie seg om 2500 – 3500 ansatte totalt for alle kommunens ulike virksomheter. Slik statistikken produseres utlignes lavere tall for Oslo kommune ved at resten av arbeidsgiverne samlet sett får en tilsvarende økning. Siden dette gjelder alle arbeidsgivere uansett sektor og næring, blir utslagene i de aller fleste tabellene neglisjerbare. Unntaket er når man ser på en del av tabellene for kommunal forvaltning i Oslo kommune.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Fra og med 2015

Det er mangler i rapportering av stillingsprosent, som benyttes for å beregne årsverk og avtalt/vanlig arbeidstid. For mange av disse beregnes stillingsprosent basert på antall betalte timer (gjelder i hovedsak timelønte). Det arbeides med å forbedre kvalitet på rapporteringen, samtidig som SSB tester ut metoder for å justere for mangler ved rapporteringen.

Selvstendig næringsdrivende identifiseres ved hjelp av informasjon fra Selvangivelsesregisteret. Dette registeret er først tilgjengelig 11 måneder etter årets utløp. Vi bruker derfor opplysninger fra året før referanseåret. Som følge av denne tidsforskyvningen kan personer dermed feilaktig bli klassifisert som sysselsatte, hvis de avsluttet virksomheten det foregående året.

Totaltallet på sysselsatte ble før 2015 bestemt av AKU samlet og fordelt på lønnstakere og selvstendige. Fra og med 2015 er det bare antall selvstendige som blir bestemt av AKU.  For lønnstakere slipper man derfor utvalgsusikkerheten som fulgte med AKU-tallene. På den annen side blir nivåtallet på lønnstakere litt for lavt.

2000-2014

For personer som er definert som sysselsatte og lønnstakere kun på grunnlag av opplysninger fra lønns- og trekkoppgaveregisteret (omkring 8 prosent av lønnstakerne), er arbeidsforholdet ikke datert. For rundt halvparten av denne massen innhentes informasjon fra andre administrative kilder, som er med på å tidfeste arbeidsforholdet. For de resterende legges informasjon om årlig lønnsinntekt til grunn for om en person anses som sysselsatt. Det er dermed knyttet en viss usikkerhet om arbeidsforholdet faktisk var aktivt i pr. 4. kvartal.

Selvstendig næringsdrivende identifiseres ved hjelp av informasjon fra Selvangivelsesregisteret. Grunnet lang produksjonstid ligger opplysninger om næringsvirksomhet fra året før til grunn for utarbeidelse av statistikken. Som følge av denne tidsforskyvningen kan personer dermed feilaktig bli klassifisert som sysselsatte, hvis de avsluttet virksomheten det foregående året. Tallene for avtalte årsverk er mer usikre for selvstendige enn for lønnstakere. Det skyldes at det ikke finnes direkte data om arbeidstid i grunnlagsregistrene og det benyttes data om arbeidstid på grovt aggregeringsnivå fra Arbeidskraftsundersøkelsene. Ved siden av at tall fra Arbeidskraftsundersøkelsene er beheftet med utvalgsusikkerhet, betyr bruk av slike data at forskjeller i arbeidstid mellom personer innen de grupper vi gjør beregningene for, blir borte.

Tallene for ansatte i Oslo kommune i 4. kvartal 2012 ligger noe for lavt fordi Oslo kommune har hatt mangler i rapporteringen til NAVs Aa-register som er et av grunnlagsregistrene for statistikken. Det kan dreie seg om 2500 – 3500 ansatte totalt for alle kommunens ulike virksomheter. Slik statistikken produseres utlignes lavere tall for Oslo kommune ved at resten av arbeidsgiverne samlet sett får en tilsvarende økning. Siden dette gjelder alle arbeidsgivere uansett sektor og næring, blir utslagene i de aller fleste tabellene neglisjerbare. Unntaket er når man ser på en del av tabellene for kommunal forvaltning i Oslo kommune.

 

Revisjon

Ikke relevant

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB