Vi har fått henvendelser de siste dagene fra publikum om at noen utgir seg for å være SSB. De har fått e-post med beskjed om at de har vunnet en mobil. Dette er ikke fra Statistisk sentralbyrå og vi oppfordrer alle til å slette den.

SSB analyse 2018/03: Arbeidsinnvandringen fra 2003 til 2016

Lønnstakerne på korttidsopphold mer konjunkturutsatt

Publisert:

Tilstrømningen av arbeidskraft etter utvidelsen av EU, påvirkes av den økonomiske utviklingen, både i Norge og i innvandrernes hjemland. Særlig tydelig er dette for dem som jobber her kortere enn seks måneder.

Fra 2003 til 2016 har antall lønnstakere i Norge økt med over 400 000, og mye av økningen skyldes at personer bosatt utenfor Norge har kommet hit for å jobbe. Denne gruppen står for nesten halvparten av veksten (47 prosent). Det er to ulike typer «jobbinnvandrere»:

  1. Lønnstakere på korttidsopphold, som er personer som arbeider i Norge uten å være formelt bosatt her,
  2. Arbeidsinnvandrere som er bosatt i Norge.

I 2003 utgjorde lønnstakere på korttidsopphold 1,2 prosent av alle lønnstakere i Norge. Arbeidsinnvandrere på sin side utgjorde 1,8 prosent. I 2016 er andelene henholdsvis 3,1 og 6,9 prosent, der mesteparten av veksten skyldes utvidelsen av EU østover i 2004 og 2007. Utvidelsen har betydd mye for innvandringen til Norge på grunn av det norske EØS-medlemskapet, som ble undertegnet i 1992. Sentralt i avtalen står «de fire friheter», som blant annet innebærer at arbeidstakere fra EU- og EØS-land får tilgang til det norske arbeidsmarkedet.

Hvordan påvirker oppgang- og nedgangstider i norsk økonomi lønnstakere på korttidsopphold og arbeidsinnvandrere som kommer til Norge for å arbeide og bosette seg?

Viktig for norsk økonomi

Jobbinnvandringen har vært viktig for utviklingen i norsk økonomi, og det er derfor interessant å se nærmere på disse to gruppenes tilknytning til det norske arbeidsmarkedet. Sammensetningen av gruppene arbeidsinnvandrere og lønnstakere på korttidsopphold er svært ulik. For lønnstakere på korttidsopphold er også variasjonene innad i gruppen store – dette er en svært heterogen gruppe, som blant annet inkluderer:

  • Lønnstakere i norske og utenlandske virksomheter som har lengre arbeidsperioder i Norge med påfølgende lengre friperioder.
  • Personer som ikke bor i Norge i det hele tatt, men som pendler over grensen hver dag eller ukentlig for å arbeide i Norge. Disse er registrert som ikke-bosatte uansett hvor lenge pendlingen foregår, forutsatt at de bor utenfor Norge. Dette gjelder for eksempel nordmenn og svensker som bor i Sverige og jobber i Norge. (Omtrent 5 prosent av lønnstakerne på korttidsopphold i 2016 er nordmenn som bor i utlandet og jobber i Norge).
  • Personer som bor i utlandet og som arbeider på kontinentalsokkelen (1 prosent av lønnstakerne på korttidsopphold i 2016) eller på norske skip i utenriksfart (5 prosent av lønnstakerne på korttidsopphold i 2016)
  • Asylsøkere med midlertidig arbeidstillatelse

Vi begrenser her innvandrere til arbeidsinnvandrere, det vil si innvandrere som har oppgitt «arbeid» som innvandringsgrunn for å komme til Norge. Fordi innvandringsgrunn mangler for alle med nordisk statsborgerskap og for dem som innvandret til Norge før 1990, har vi gjort antagelsen om at alle fra Norden med ukjent innvandringsgrunn har kommet for å arbeide. Ikke-nordiske statsborgere som innvandret før 1990 er ikke med i analysen. Dette medfører at antallet arbeidsinnvandrere fra Norden i denne artikkelen vil være for høyt, men det er en nødvendig antagelse for å gjøre analysen mulig.

Hvor er tallene hentet fra

Statistikken om sysselsatte på korttidsopphold er statistikk over personer som jobber i Norge i en kort periode. Populasjonen er personer i alderen 15-74 år som ikke er registrert bosatt i Norge.

Statistikken om sysselsatte innvandrere er statistikk over innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre som er i arbeid. Populasjonen er bosatte personer i alderen 15-74 år.

Sysselsatte består av både lønnstakere og selvstendig næringsdrivende. I denne artikkelen ser vi kun på lønnstakere. Sysselsatte er definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken som er 3. uke i november, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. For sysselsatte med flere arbeidsforhold i referanseuken, fastsettes ett som det viktigste.

I analysedelen av denne artikkelen begrenser vi populasjonen i 2011 til aldersgruppen 20-66 år. Dette er blant annet for å unngå problemet med at personer går over i pensjonsalder og forsvinner ut av populasjonen vi ser på.

Oppsving i arbeidsinnvandringen frem mot finanskrisen

I 2003, før de store EU-utvidelsene, var det drøyt 26 000 sysselsatte lønnstakere på korttidsopphold og nærmere 39 000 sysselsatte arbeidsinnvandrere i Norge. Siden den gang har gruppene vokst betydelig, slik figur 1 viser, og sammensetningene har endret seg. Det var nesten fem ganger så mange arbeidsinnvandrere i Norge i 2016 som i 2003, mens det er blitt tre ganger flere på korttidsopphold.

Fra og med 2015 har vi et nytt datagrunnlag for lønnstakere som gjør at endringer før og etter 2015 må tolkes med forsiktighet (se tekstboks om brudd i tidsserien).

1 Brudd i tidsserien fra 2014 til 2015 pga. ny datakilde, A-ordningen.

Figur 1. Antall lønnstakere i alderen 15-74 år. 4. kvartal

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015¹ 2016
Arbeidsinnvandrere, lønnstakere 38974 40473 43994 52566 69969 86793 94264 110040 132030 148647 162426 175901 171950 174694
Lønnstakere på korttidsopphold 26255 31976 37888 55343 64297 80427 74654 69244 70964 82744 90221 96595 77431 79404

Brudd i tidsserien

Fra 2003 til i dag har det skjedd en rekke endringer man må ta hensyn til når man sammenligner tallene. En revisjon i 2008 ga noe høyere tall på lønnstakere på korttidsopphold fra og med 4. kvartal 2008. Endringene er små og betyr lite for konklusjonene i denne artikkelen.

Fra og med 2015 bygger registerbasert sysselsettingsstatistikk på et nytt datagrunnlag for lønnstakere kalt A-ordningen. A-ordningen er en samordnet digital innsamling av opplysninger om arbeidsforhold, inntekt og skattetrekk til Skatteetaten, NAV og SSB. Dette nye datagrunnlaget medfører at vi får tall om arbeidsforhold og inntekt hver måned, noe som har ført til at kvaliteten på den registerbaserte sysselsettingsstatistikken er blitt bedre fra og med 2015. Dette innebærer også at antall sysselsatte i 4. kvartal 2014 sammenlignet med 4. kvartal 2015 ikke utrykker en faktisk endring. Se mer om forholdet mellom gammel og ny statistikk.

Kvalitetsforbedringene i statistikken er særlig store for lønnstakere på korttidsopphold. På grunn av mangler i datakildene vi benyttet til og med 2014 tok vi med for mange lønnstakere på korttidsopphold. Nedgangen vi ser for denne gruppen fra 2014 til 2015 er dermed ikke reell.

Antallet som kommer til Norge for å jobbe er påvirket av konjunkturene i norsk økonomi (se figur 1 og 2). I perioden fra sommeren 2003 til 2007 befant Norge seg i en oppgangskonjunktur med kraftig vekst i økonomien og en historisk oppgang i sysselsettingen i 2006 (SSB, 2004-2007). I denne perioden begynte også oljeprisen å stige betydelig, fra 40 dollar fatet i 2004 til over 100 dollar i 2008 (Norsk petroleum, 2017). Dette gir ringvirkninger i form av økt etterspørsel etter varer og tjenester knyttet til investeringer, og økt etterspørsel etter innsatsfaktorer som for eksempel arbeidskraft. Arbeidsledigheten, målt ved Arbeidskraftundersøkelsen (AKU), viser et fall på 1,7 prosentpoeng fra 4,2 prosent i 2003 til 2,5 i 2007.

I samme periode ser vi en sterk vekst i antallet som kommer til Norge for å jobbe, med en rekordvekst for lønnstakerne på korttidsopphold fra 2005 til 2006 og for arbeidsinnvandrerne fra 2006 til 2007 (se figur 2), som vi ikke har vært i nærheten av siden. I tillegg til oppgangskonjunkturen var det to utvidelser av EU østover, i 2004 og 2007. Disse utvidelsene er også vesentlige for den kraftige veksten, og det er vanskelig å skille mellom effekten av oppgangskonjunkturen og åpningen av landegrensene. Antakelig var det en kombinasjon av disse elementene som førte til den betydelige veksten.

En annen faktor som er viktig for arbeidsinnvandringen til Norge er den økonomiske situasjonen i landene som arbeidsinnvandrerne har kommet fra de siste årene. Hvis arbeidsledigheten i Norge er lav vil det komme flere til Norge, og høyere ledighet i opprinnelseslandet øker innvandringen (Cappelen et al. 2015). En titt på arbeidsledigheten i ulike land i Europa kan forklare hvorfor det er sterke positive insentiver til å dra til Norge. Ledighetsnivået kartlagt ved hjelp av Labour Force Surveys (LFS, som er det samme i EU som AKU i Norge) har fra 2003 til 2016 vært høyere i Sverige, Polen og Litauen enn i Norge (Eurostat, 2017). Spesielt høy var arbeidsledigheten i Polen rundt tiden EU ble utvidet – i 2003 var den på hele 19,8 prosent.

Cappelen et al. (2011) finner at inntektsforskjellene mellom Norge og utlandet har betydning for innvandring til Norge, og jo skjevere inntektsfordelingen i Norge er sammenlignet med opprinnelseslandet, jo større blir innvandringen. I 2006 var gjennomsnittlig årlig lønn for dem som jobbet fulltid i utvalgte næringer 89 prosent lavere i Litauen, 83 prosent lavere i Polen og 32 prosent lavere i Sverige enn i Norge. (Eurostat, 2017).

Konjunkturomslag i norsk økonomi i 2008

Gjennom 2008 skjedde det et konjunkturomslag i norsk økonomi da effektene av finanskrisen ble gjeldende på høsten dette året. Fra konjunkturtoppen nådd i 4. kvartal 2007, gikk Norge inn i en lavkonjunktur som varte gjennom 2009 og 2010 (SSB, 2008-2010).

I perioden 2008-2010 ser vi at den økonomiske veksten bremset opp og at de ikke-bosatte påvirkes i større grad enn arbeidsinnvandrerne av nedgangskonjunkturen. For lønnstakerne på korttidsopphold ser vi en nedgang i antallet som jobber i Norge og dermed negativ vekst, slik figur 2 viser. For arbeidsinnvandrerne ble veksten svakere og lavere enn i oppgangskonjunkturen, men den holdt seg likevel positiv gjennom hele perioden. Forklaringen er antakelig at lønnstakerne som er her på korttidsopphold er mer konjunkturutsatt. Det kan komme av at de er mer fleksible, ettersom de ikke har intensjoner om å være i landet like lenge som arbeidsinnvandrerne. Er det vanskeligere tider i Norge, er det enklere for denne gruppen å dra hjem, da deres tilknytning til det norske arbeidsmarkedet er svakere.

Perioden 2011 til 2014 viser et annet bilde. En konjunkturoppgang startet rundt årsskiftet mellom 2010 og 2011 og fortsatte gjennom 2012. Fra slutten av 2012 og gjennom 2013 var konjunkturene relativt stabile (SSB, 2011-2013). Det samme var arbeidsledigheten som holdt seg på mellom 3,2 og 3,5 prosent. I denne perioden har det vært vekst i begge gruppene vi ser på, og i årene 2012-2014 var endringen i vekst fra året før lik for de to gruppene. Selv med en konjunkturoppgang i Norge var veksten lavere enn perioden 2003-2007.

Fra sommeren 2014 har norsk økonomi vært inne i en konjunkturnedgang. Denne nedgangen har i stor grad vært styrt av det dramatiske fallet i oljeprisen (SSB, 2014), som reduserer etterspørselen fra petroleumsvirksomheten. Fra 112 dollar fatet i juni 2014 falt oljeprisen gjennom året til 62 dollar i desember. Bunnpunktet på 31 dollar ble nådd i januar 2016. Denne konjunkturnedgangen har vart i over to år, og i 3. kvartal av 2016 var norsk økonomi fortsatt preget av oljenedturen og svak internasjonal etterspørselsvekst. BNP for Fastlands-Norge økte i 2016 med 0,8 prosent, som var den svakeste veksten siden finanskrisen i 2008 (SSB, 2017). I 2014 begynte arbeidsledigheten å stige, og i 4. kvartal 2016 var ledigheten oppe i 4,4 prosent.

For både arbeidsinnvandrerne og de ikke-bosatte lønnstakerne ser vi store fall i antall fra 2014 til 2015 (se figur 2), men som nevnt tidligere er statistikken basert på nytt datagrunnlag fra og med 2015, slik at nedgangen vi ser fra 2014 til 2015 ikke er reell. Vi ser likevel at tendensene til lavere vekst fortsetter fra 2015 til 2016 for begge grupper.

1 Brudd i tidsserien fra 2014 til 2015 pga. ny datakilde, A-ordningen.

Figur 2. Prosentvis endring i antall lønnstakere fra året før. 4. kvartal

Vekst fra året før 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015¹ 2016
Arbeidsinnvandrere, lønnstakere 3.8 8.7 19.5 33.1 24.0 8.6 16.7 20.0 12.6 9.3 8.3 -2.2 1.6
Lønnstakere på korttidsopphold 21.8 18.5 46.1 16.2 25.1 -7.2 -7.2 2.5 16.6 9.0 7.1 -19.8 2.5

Hvem er de – og hvor kommer de fra?

Mer enn en av fem lønnstakere på korttidsopphold jobbet i bygge- og anleggsbransjen, mens nesten en av fire arbeidsinnvandrere jobbet i helse- og sosialtjenester i 2003. For både arbeidsinnvandrerne og de på korttidsopphold var den største gruppen lønnstakere fra Norden, og den nest største fra Vest-Europa. For de ikke-bosatte var fortsatt bygge- og anleggsvirksomhet den største næringsgruppen i 2016 med 26 prosent sysselsatte, vist i tabell 1. Den nest største gruppen var formidling og utleie av arbeidskraft med 17 prosent. Det er sannsynlig at mange i denne næringsgruppen er utleid til bygge- og anleggsvirksomhet, men tall for dette har vi ikke.

Utviklingen for arbeidsinnvandrerne har vært en litt annen der den største næringsgruppen har endret seg fra helse- og sosialtjenester i 2003 til bygge- og anleggsvirksomhet, der 17 prosent jobbet i 2016. Industri har erstattet varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet som den nest største næringsgruppen.

Tabell 1. Tre største næringsgrupper med størst andel lønnstakere i hver gruppe, 4. kvartal 2003 og 2016

Til tabellen

Hvor arbeidsinnvandrerne og lønnstakerne på korttidsopphold kommer fra har endret seg mye siden 2003. Det er tre landgrupperinger som skiller seg ut: Norden (unntatt Norge), EU-land østover og Vest-Europa. For begge lønnstakergruppene var det flest fra Norden i 2003 etterfulgt av Vest-Europa. For arbeidsinnvandrerne ser vi en jevn økning i antallet fra 2003 frem til i dag. Det samme gjelder gruppen fra Norden som vokste frem til 2014, etterfulgt av en liten nedgang i 2015 og 2016.

Siden 2004 og frem til 2016 har det totale antallet arbeidsinnvandrere i Norge vokst med nesten 135 000. Arbeidsinnvandrere fra EU-land østover har stått for 64 prosent av veksten og utgjør over halvparten av alle arbeidsinnvandrerne i 2016.

Flest innvandrere på korttidsopphold fra EU-land østover i 2016

For de ikke-bosatte utgjorde lønnstakere fra Norden over halvparten av gruppen i 2003 og var den største gruppen dette året, i likhet med arbeidsinnvandrerne. Men den videre utviklingen skiller seg fra arbeidsinnvandrerne da vi ser både fall og vekst i antallet fra Norden frem til 2016. Gruppen utgjorde da 29 prosent av lønnstakerne. For lønnstakere på korttidsopphold har også gruppen med landbakgrunn fra EU-land østover vokst mye siden 2004, faktisk står denne gruppen for 78 prosent av veksten blant de ikke-bosatte. I 2016 hadde mer enn halvparten av lønnstakere bakgrunn herfra.

I perioden fra 2003 til 2016 er det tre land som skiller seg ut i vekst og størrelse: Sverige, Polen og Litauen. Dette gjelder både arbeidsinnvandrerne og de ikke-bosatte, se figur 3 og 4. For lønnstakere på korttidsopphold var Sverige den største gruppen helt frem til 2016, da passerte polakkene svenskene for første gang, slik figur 3 viser. Polen var i 2016 den største gruppen i Norge, dette gjelder både for arbeidsinnvandrere og lønnstakere på korttidsopphold.

1 Brudd i tidsserien fra 2014 til 2015 pga. ny datakilde, A-ordningen.

Figur 3. Antall lønnstakere på korttidsopphold i alderen 15-74 år etter utvalgte land. 4. kvartal

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015¹ 2016
Danmark 2079 2195 2181 3039 2540 3067 2971 3109 4224 5510 5890 5902 3893 3591
Sverige 10552 11236 12288 15839 20180 26987 25953 23922 22416 25210 27593 27461 21465 17788
Polen 839 2874 5820 13146 15072 18552 15268 12098 12545 16539 18066 22064 17795 20680
Litauen 260 996 2095 3508 4777 5778 5627 5797 6648 7697 8934 10376 9720 11016
Storbritannia 1798 2463 2276 3622 3683 3881 4244 4085 4015 4889 4286 4496 2701 2273
Tyskland 1042 1201 1214 1778 2549 2955 2021 1570 1437 1420 1474 1476 1275 1248

1 Brudd i tidsserien fra 2014 til 2015 pga. ny datakilde, A-ordningen.

Figur 4. Antall arbeidsinnvandrere (lønnstakere), i alderen 15-74 år etter utvalgte land. 4. kvartal

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015¹ 2016
Danmark 9436 9309 9210 9183 9378 9399 9254 9319 9647 9953 10466 10787 10303 10068
Sverige 14048 14126 14627 15591 17190 19128 20676 22921 25362 25843 26278 26630 25770 24970
Polen 477 1163 2842 6888 15497 21453 22166 25917 33597 39027 42852 47447 46317 48181
Litauen 60 275 540 1085 2373 3694 4913 8128 12314 15227 17478 19312 18917 19511
Storbritannia 1498 1549 1626 1896 2128 2658 2938 3277 3661 3942 4114 4293 4051 4040
Tyskland 2250 2650 3143 4009 5559 7256 7753 8346 8773 9043 9161 9452 9179 9161

Mest bevegelser inn og ut av landet blant ikke-bosatte

Mange lønnstakere på korttidsopphold har intensjoner om kortere opphold i Norge, og det er også nærliggende å anta at deres tilknytning til det norske arbeidsmarkedet er svakere enn for arbeidsinnvandrerne. Det er derfor interessant å se om deres bevegelser inn og ut av landet er påvirket av konjunkturene i norsk arbeidsliv.

Figur 5 viser at for nesten alle årene fra 2011 til 2016 har lønnstakerne på korttidsopphold hatt større bevegelser både inn og ut av det norske arbeidsmarkedet, sammenlignet med arbeidsinnvandrerne. Det tydeligste mønsteret ser vi for antall nye arbeidsinnvandrere og ikke-bosatte. Med «nye» menes lønnstakere vi finner i 4. kvartal i et år, men som ikke var lønnstaker i Norge 4. kvartal året før. I oppgangskonjunkturen fra 2011 til 2012 nærmet antall nye på arbeidsmarkedet seg 45 000 for begge grupper, og etter hvert som konjunkturene stabiliserte seg og vi kom inn i en nedgangskonjunktur i midten av 2014, gikk antallet nye lønnstakere ned.

For arbeidsinnvandrerne kom det mer enn dobbelt så mange nye til Norge fra 4. kvartal 2011 til 4. kvartal 2012 som i tilsvarende perioder fra 2015 til 2016. Vi ser samme tendens for de ikke-bosatte, men en svakere effekt der antallet nye lønnstakere har sunket med rundt 15 prosent.

1 Brudd i tidsserien fra 2014 til 2015 pga. ny datakilde, A-ordningen.

Figur 5. Bevegelser inn og ut av det norske arbeidsmarkedet blant lønnstakere på korttidsopphold og arbeidsinnvandrere. 4. kvartal

Nye arbeidsinnvandrere Nye lønnstakere på korttidsopphold Arbeidsinnvandrere ikke funnet året etter Lønnstakere på korttidsopphold ikke funnet året etter
Fra 4. kvartal 2011-2012 44893 43103 7999 23014
Fra 4. kvartal 2012-2013 30664 43108 10793 28176
Fra 4. kvartal 2013-2014 29647 43296 9399 29065
Fra 4. kvartal 2014-2015¹ 24108 33775 11945 42835
Fra 4. kvartal 2015-2016 18367 36708 14850 25463

De som var lønnstakere i Norge i 2011 – hva gjør de i 2016?

Er det slik at tilknytningen til arbeidsmarkedet for de ikke-bosatte og arbeidsinnvandrerne blir svakere over tid og at de fleste reiser ut av Norge eller skjer det motsatte? 

Vi tar utgangspunkt i lønnstakere i aldersgruppen 20-66 år på korttidsopphold i 2011 og følger utviklingen frem til 2016, se figur 6. Vi ser fra år til år blant annet hvor mange som fortsatt er lønnstakere, hvor mange som bosetter seg og hvor mange vi ikke finner igjen i registrene våre. Det siste kan tyde på at personen er hjemmeværende eller arbeider svart, men mest sannsynlig har personen utvandret.

Allerede etter ett år er det kun 66 prosent av lønnstakerne vi finner igjen i våre registre. Følger vi disse til 2016 var det kun 26 prosent lønnstakere på korttidsopphold igjen, 19 prosent hadde endret status til bosatt og 55 prosent fant vi ikke igjen i våre registre. De har mest sannsynlig forlatt Norge. Av de som bosetter seg er 68 prosent sysselsatt, 26 prosent er utenfor arbeidsstyrken og 6 prosent arbeidsledige. Dette tyder på at de fleste på korttidsopphold ikke bosetter seg i Norge på sikt. Det er også sannsynlig at mange av de som fortsatt jobbet i Norge i 2016, og som ikke hadde bosatt seg, er pendlere med fast jobb i Norge.

1 Brudd i tidsserien fra 2014 til 2015 pga. ny datakilde, A-ordningen.

Figur 6. Lønnstakere på korttidsopphold 20-66 år i 4. kvartal 2011 og deres tilknytning til arbeidsmarkedet frem til 4. kvartal 2016

2016 2015¹ 2014 2013 2012 2011
Ukjent status (finner ikke i våre registre) 55.5 52.7 44.2 40.7 33.1 0.0
Bosatt, utenfor arbeidsstyrken 4.8 4.1 2.6 1.9 1.0 0.0
Bosatt, arbeidsledig 1.2 1.4 0.7 0.6 0.2 0.0
Bosatt, lønnstaker + selvstendig 12.8 12.5 12.5 10.8 7.5 0.0
Arbeidsledig 0.0 0.0 0.3 0.4 0.3 0.0
Lønnstaker+ selvstendig 25.7 29.4 39.7 45.7 57.8 100.0

For å kunne sammenligne lønnstakerne på korttidsopphold med arbeidsinnvandrerne tar vi utgangspunkt i arbeidsinnvandrere i aldersgruppen 20-66 år, som bosatte seg i Norge i løpet av 2010 eller 2011. De har bodd i Norge i mindre enn to år. For arbeidsinnvandrerne er bevegelsene mer moderate, som vist i figur 7. Etter ett år er de fleste fortsatt sysselsatt (79 prosent), 9 prosent er utenfor arbeidsstyrken, 3 prosent er arbeidsledige og 7 prosent har ukjent status, som vil si at vi ikke finner igjen personen i noen av våre registre.

I 2016 er situasjonen noe endret: 57 prosent er fortsatt sysselsatt, 13 prosent er utenfor arbeidsstyrken, 3,6 prosent er arbeidsledige, 25 prosent har ukjent status og 2 prosent er ikke lenger bosatt i Norge (men er lønnstaker på korttidsopphold). Dette antar vi er personer som har utvandret fra Norge, men som fortsatt jobber her. Så selv de arbeidsinnvandrerne med kort botid i Norge har en sterkere tilknytning til det norske arbeidsmarkedet enn lønnstakerne på korttidsopphold.

1 Brudd i tidsserien fra 2014 til 2015 pga. ny datakilde, A-ordningen.

Figur 7. Arbeidsinnvandrere 20-66 år som er lønnstakere i 4. kvartal 2011 med botid mindre enn 2 år og deres tilknytning til arbeidsmarkedet frem til 4. kvartal. 2016

2016 2015¹ 2014 2013 2012 2011
Ukjent status (finner ikke i våre registre) 24.6 20.0 16.2 12.1 6.8 0.0
Ikke-bosatt 1.6 1.5 2.1 2.0 1.8 0.0
Utenfor arbeidsstyrken 12.8 13.8 10.6 10.5 9.2 0.0
Arbeidsledig 3.6 4.7 4.2 4.0 3.0 0.0
Lønnstaker eller selvstendig 57.4 60.1 66.9 71.4 79.2 100.0

Tilknytningen til norsk arbeidsliv i oppgangs- og nedgangstider

Er det slik at tilknytningen til Norge blir sterkere i oppgangskonjunkturer ved at flere på korttidsopphold bosetter seg?

Ved å sammenligne 4. kvartal 2011 til 4. kvartal 2012 (konjunkturoppgang) med tilsvarende perioder fra 2015 til 2016 (konjunkturnedgang), håper vi å kunne si noe om tilpasningen i ulike konjunkturer. Av lønnstakerne på korttidsopphold som kom til Norge i 2011 var 57,8 prosent lønnstakere året etter, se tabell 2. Denne gruppen kan for eksempel bestå av personer som har vært sysselsatt hele perioden, personer som har vært i utlandet og kommet tilbake på et nytt kort opphold, eller personer bosatt i Sverige som pendler til Norge for å jobbe. I nedgangskonjunkturen fra 2015 til 2016 var den samme andelen 55,5 prosent. Vi ser også at en større andel er bosatte, 10,5 prosent. Det er altså relativt små forskjeller i tilpasningen til det norske markedet i konjunkturoppganger og -nedganger, men en marginalt større andel beveger seg ut av landet i nedgangskonjunkturer.

Tabell 2. Lønnstakere på korttidsopphold og arbeidsinnvandrere etter status på arbeidsmarkedet året etter. Prosent

Til tabellen

Hovedtrekkene for arbeidsinnvandrerne er også at det er en noe lavere andel som er lønnstakere året etter i den siste perioden, fra 2015 til 2016, samtidig som det er en noe høyere andel som er utenfor arbeidsstyrken eller arbeidsledige. Slik tabell 2 viser går 8,7 prosent fra å være lønnstaker i 2011 til å være arbeidsledig eller utenfor arbeidsstyrken i 2012. Tilsvarende andel fra 2015 til 2016 er 10,5 prosent. Vi ser derimot ingen effekt av konjunkturnedgangen på andelen med ukjent status – 3,6 prosent fra 2011 til 2012 og 3,4 prosent fra 2015 til 2016.

Som antatt er arbeidsinnvandrernes tilknytning til det norske arbeidsmarkedet sterk, og vi ser ikke at dårligere tider fører til at flere flytter ut av landet. Carling et al. (2015) fant blant annet i deres intervjuundersøkelser, at emigrasjon fra Norge blant polske arbeidere ble utløst av spirende muligheter i hjemlandet – slik at utvandring kan være mer avhengig av situasjonen i hjemlandet snarere enn den økonomiske situasjonen i Norge i et gitt tidsrom.

Sterkest tilknytning blant arbeidsinnvandrerne

Som vi har sett følger antall nye arbeidsinnvandrere og lønnstakere på korttidsopphold oppgangs- og nedgangstider i norsk økonomi, men de på korttidsopphold blir i større grad påvirket av konjunkturene. Etter ett år er det mange som fortsatt har tilknytning til det norske arbeidsmarkedet, men etter fem år har mange ukjent status i våre registre. Det tyder på at de ikke lenger jobbet i Norge, eller arbeidet svart. Blant de som er igjen er det mest sannsynlig mange pendlere som bor i utlandet men som jobber i Norge. For arbeidsinnvandrerne er det derimot mange som fortsatt er i Norge etter fem år og som har en sterkere tilknytning til det norske arbeidsmarkedet.

Sammenligningen mellom 2011-2012 og 2015-2016 viste at effekten av konjunkturene er liten på lønnstakernes tilpasning i gode og dårligere tider, men den er enda mindre på arbeidsinnvandrernes tilpasning.

Cappelen, Å. og Skjerpen, T. (2012). Immigration to Norway 1969-2010. (Discussion Papers no 687). Hentet fra: http://www.ssb.no/72680/immigration-to-norway-1969-2010

Cappelen, Å., Skjerpen, T. og Tønnessen, M. (2015). Forecasting Immigration in Official Populations Projections Using av Econometric Model. International Migration Review, 49(4), 945–980. Hentet fra http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/imre.12092/full

Carling, J. et al. (2015). Possibilities and Realities of Return Migration. Hentet fra https://files.prio.org/Publication_files/Prio/Carling%20et%20al%20(2015)%20-%20Possibilities%20and%20Realities%20of%20Return%20Migration.pdf

Eurostat. (2017, 06. november). Structure of earnings survey: annual earnings. Hentet fra http://appsso.eurostat.ec.europa.eu/nui/show.do?dataset=earn_ses_annual&lang=en

Eurostat. (2017, 06. november). Unemployment by sex and age - annual average. Hentet fra http://appsso.eurostat.ec.europa.eu/nui/show.do?dataset=une_rt_a&lang=en

Statistisk sentralbyrå. (2004-2017). Konjunkturtendensene. Økonomisk utsyn (første nummer hvert år). Hentet fra https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/oa

Kontakt