367677
/arbeid-og-lonn/statistikker/innvregsys/aar
367677
statistikk
2019-03-05T08:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Innvandring og innvandrere
no
innvregsys, Sysselsetting blant innvandrere, registerbasert, innvandrerbakgrunn, landbakgrunn, botid, lønnstakere, yrkesgrupper, selvstendig næringsdrivende, næringer (for eksempel industri, offentlig administrasjon, overnattingsvirksomhet)Sysselsetting, Arbeid og lønn, Arbeid og lønn, Innvandring og innvandrere
true

Sysselsetting blant innvandrere, registerbasert

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

66,6 %

av innvandrerne i alderen 20-66 år er sysselsatt per 4. kvartal 2018

Sysselsatte (20-66 år), etter innvandringsbakgrunn og verdensregion. 4. kvartal1
2018Endringer siste år
Absolutte tallProsentandel i hver gruppe2017 - 2018
Antall sysselsatteProsentpoeng
1Fra og med 2015 bygger statistikken på nye datakilder (a-ordningen), se nærmere omtale i «Om statistikken». Totalt antall sysselsatte blir heller ikke samordnet med Arbeidskraftundersøkelsene (AKU) slik det ble før 2015, og det samsvarer dermed ikke lenger med AKU’s totaltall. Årgangene fra og med 2015 blir følgelig ikke sammenlignbare med tidligere årganger. Se nærmere omtale i artikkelen tilknyttet 2015-tallene: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys/aar/2016-05-27
Hele befolkningen2 489 80076,245 2830,9
 
Befolkningen eksklusive innvandrere2 066 96178,522 8520,8
 
Innvandrere i alt422 83966,622 4311,6
Norden43 61779,7360,4
Vest-Europa utenom Norden og Tyrkia43 57074,71 6040,8
EU-land i Øst-Europa126 82275,35 4261,6
Øst-Europa utenfor EU36 70468,82 2031,5
Nord-Amerika og Oseania6 81767,43070,0
Asia111 94158,08 2681,9
Afrika39 66651,43 6672,8
Sør- og Mellom-Amerika13 70267,79201,9

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Lønnstakere (20-66 år) etter yrke, kjønn og todelt landgruppe

Lønnstakere (20-66 år) etter yrke, kjønn og todelt landgruppe
2018
Befolkningen eksklusive innvandrereInnvandrere i altGruppe 1: EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New ZealandGruppe 2: Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia og New Zealand
Begge kjønnMennKvinnerBegge kjønnMennKvinnerBegge kjønnMennKvinnerBegge kjønnMennKvinner
Tabellen ble rettet 5. mars 2019
Absolutte tall
Alle yrker1 967 5131 006 153961 360402 274221 331180 943209 407125 74383 664192 86695 58897 278
Ledere197 341125 44471 89717 17911 2295 95011 0867 1683 9186 0934 0612 032
Akademiske yrker546 219207 414338 80570 87630 89039 98640 62417 55823 06630 25213 33216 920
Høyskole- og militære yrker342 714207 395135 31939 18522 36216 82320 58912 5248 06518 5969 8388 758
Kontoryrker135 57754 85080 72723 67311 91711 75611 4965 0176 47912 1776 9005 277
Salgs- og serviceyrker398 237119 754278 483100 09236 36663 72632 61011 27021 34067 48225 09642 386
Bønder, fiskere mv.12 9969 8693 1273 6552 7918642 9272 265662727526201
Håndverkere149 117141 6937 42451 46750 0471 42042 12741 1709579 3408 877463
Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv.116 914102 99413 92035 81328 6277 18620 19115 9274 26415 62212 7002 922
Renholdere, hjelpearbeidere mv.57 88330 83927 04458 02025 55332 46726 94812 29614 65231 07213 25717 815
 
Prosent
Ledere10,012,57,54,35,13,35,35,74,73,24,22,1
Akademiske yrker27,820,635,217,614,022,119,414,027,615,713,917,4
Høyskole- og militære yrker17,420,614,19,710,19,39,810,09,69,610,39,0
Kontoryrker6,95,58,45,95,46,55,54,07,76,37,25,4
Salgs- og serviceyrker20,211,929,024,916,435,215,69,025,535,026,343,6
Bønder, fiskere mv.0,71,00,30,91,30,51,41,80,80,40,60,2
Håndverkere7,614,10,812,822,60,820,132,71,14,89,30,5
Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv.5,910,21,48,912,94,09,612,75,18,113,33,0
Renholdere, hjelpearbeidere mv.2,93,12,814,411,517,912,99,817,516,113,918,3

Tabell 2 
Sysselsatte innvandrere (20-66 år), etter fødeland og kjønn. 4. kvartal

Sysselsatte innvandrere (20-66 år), etter fødeland og kjønn. 4. kvartal1
2017
Absolutte tallProsent
Begge kjønnMennKvinnerBegge kjønnMennKvinner
1Fra og med 2015 bygger statistikken på nye datakilder (a-ordningen), se nærmere omtale i «Om statistikken». Totalt antall sysselsatte blir heller ikke samordnet med Arbeidskraftundersøkelsene (AKU) slik det ble før 2015, og det samsvarer dermed ikke lenger med AKU’s totaltall. Årgangene fra og med 2015 blir følgelig ikke sammenlignbare med tidligere årganger. Se nærmere omtale i artikkelen tilknyttet 2015-tallene: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys/aar/2016-05-27
Alle innvandrere422 838234 449188 38966,670,462,3
Danmark10 2475 9944 25377,478,975,4
Finland3 6561 3412 31573,368,876,1
Island4 1602 1821 97875,477,173,6
Sverige25 10813 07812 03082,883,182,5
Bosnia-Hercegovina8 3954 2824 11371,072,969,2
Kosovo5 9953 3842 61162,567,157,3
Latvia6 5923 8442 74872,472,372,6
Litauen26 83916 11210 72777,078,574,9
Nederland4 6062 7651 84177,880,873,6
Polen67 78145 57722 20476,779,172,3
Romania9 2185 2293 98970,071,368,3
Russland9 9783 0786 90066,866,367,0
Storbritannia7 8125 6452 16774,177,167,2
Tyrkia5 8073 7962 01155,063,743,7
Tyskland15 4408 4466 99478,980,677,0
Eritrea9 2175 9663 25151,756,145,2
Etiopia4 1142 1951 91959,263,355,1
Marokko2 7071 6041 10350,557,043,3
Somalia9 3136 0213 29241,350,331,2
Afghanistan7 3895 3152 07459,071,141,0
Filippinene13 8332 68711 14671,580,769,6
India6 8834 2862 59764,473,053,8
Irak10 3096 4003 90950,455,443,8
Iran9 2115 1144 09758,961,156,3
Kina4 9122 1062 80661,665,958,8
Myanmar1 90598991669,571,867,3
Pakistan9 4146 2363 17854,271,036,9
Sri Lanka6 1023 3472 75572,977,568,0
Syria5 6994 73196830,039,513,8
Thailand11 9021 28710 61568,767,068,9
Vietnam7 9983 6394 35964,367,362,1
USA4 2842 1802 10464,868,461,4
Chile3 7002 0161 68469,472,765,8

Tabell 3 
Sysselsatte innvandrere (20-66 år), etter todelt landgruppe og botid. 4. kvartal

Sysselsatte innvandrere (20-66 år), etter todelt landgruppe og botid. 4. kvartal1
2018
Gruppe 1: EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New ZealandGruppe 2: Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia og New Zealand
1Fra og med 2015 bygger statistikken på nye datakilder (a-ordningen), se nærmere omtale i «Om statistikken». Totalt antall sysselsatte blir heller ikke samordnet med Arbeidskraftundersøkelsene (AKU) slik det ble før 2015, og det samsvarer dermed ikke lenger med AKU’s totaltall. Årgangene fra og med 2015 blir følgelig ikke sammenlignbare med tidligere årganger. Se nærmere omtale i artikkelen tilknyttet 2015-tallene: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys/aar/2016-05-27
Absolutte tall
Bosatt under 1 år10 4723 975
Bosatt fra 1 inntil 2 år10 4665 813
Bosatt fra 2 inntil 3 år10 4308 353
Bosatt fra 3 inntil 4 år12 2058 268
Bosatt fra 4 inntil 5 år13 8857 840
Bosatt fra 5 inntil 6 år14 7639 112
Bosatt fra 6 inntil 7 år15 1569 949
Bosatt fra 7 inntil 10 år44 88326 488
Bosatt fra 10 inntil 15 år44 76335 178
Bosatt fra 15 år og mer43 76187 079
 
Prosent
Bosatt under 1 år69,430,6
Bosatt fra 1 inntil 2 år69,534,5
Bosatt fra 2 inntil 3 år68,340,0
Bosatt fra 3 inntil 4 år68,350,2
Bosatt fra 4 inntil 5 år71,255,9
Bosatt fra 5 inntil 6 år72,960,7
Bosatt fra 6 inntil 7 år74,963,5
Bosatt fra 7 inntil 10 år78,067,4
Bosatt fra 10 inntil 15 år81,767,6
Bosatt fra 15 år og mer78,462,0

Tabell 4 
Sysselsatte (20-66 år), etter innvandrerkategori, verdensregion og alder. 4. kvartal.

Sysselsatte (20-66 år), etter innvandrerkategori, verdensregion og alder. 4. kvartal.1
2018
I alt20-24 år25-29 år30-39 år40-66 år
1Fra og med 2015 bygger statistikken på nye datakilder (a-ordningen), se nærmere omtale i «Om statistikken». Totalt antall sysselsatte blir heller ikke samordnet med Arbeidskraftundersøkelsene (AKU) slik det ble før 2015, og det samsvarer dermed ikke lenger med AKU’s totaltall. Årgangene fra og med 2015 blir følgelig ikke sammenlignbare med tidligere årganger. Se nærmere omtale i artikkelen tilknyttet 2015-tallene: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys/aar/2016-05-27
Absolutte tall
Hele befolkningen2 489 800217 554286 036583 3891 402 821
Den øvrige befolkningen2 040 623185 692230 232424 4711 200 228
Innvandrere i alt422 83923 22648 239151 935199 439
Norden43 6171 4015 14413 00024 072
Vest-Europa ellers43 5701 6173 83912 60125 513
EU-land i Øst-Europa126 8225 38714 69052 28854 457
Øst-Europa ellers36 7041 9984 56813 31516 823
Nord-Amerika og Oseania6 8171676512 2053 794
Asia111 9418 21013 21138 88651 634
Afrika39 6663 9065 19614 66615 898
Sør-og Mellom-Amerika13 7025409404 9747 248
 
Norskfødte med innvandrerforeldre26 3388 6367 5656 9833 154
Norden1 579197215353814
Vest-Europa ellers1 130129161281559
EU-land i Øst-Europa1 047136208286417
Øst-Europa ellers1 9661 151448212155
Nord-Amerika og Oseania17018213794
Asia16 6285 4655 2514 931981
Afrika2 8721 27386065188
Sør-og Mellom-Amerika94626740123246
 
Prosent
Hele befolkningen76,257,476,981,376,3
Den øvrige befolkningen78,665,780,885,978,2
Innvandrere i alt66,636,462,870,866,9
Norden79,762,476,184,480,0
Vest-Europa ellers74,760,469,080,078,4
EU-land i Øst-Europa75,342,970,976,976,6
Øst-Europa ellers68,851,570,576,164,6
Nord-Amerika og Oseania67,430,158,572,070,5
Asia58,052,756,163,156,2
Afrika51,442,946,955,252,3
Sør-og Mellom-Amerika67,718,860,172,867,0
 
Norskfødte med innvandrerforeldre70,561,674,277,875,3
Norden74,658,876,082,975,8
Vest-Europa ellers71,846,964,981,979,0
EU-land i Øst-Europa71,451,974,379,973,5
Øst-Europa ellers72,369,075,480,379,9
Nord-Amerika og Oseania70,056,360,074,074,6
Asia70,961,975,877,573,2
Afrika64,458,167,674,372,1
Sør-og Mellom-Amerika70,061,271,278,482,1

Tabell 5 
Sysselsatte (20-66 år) etter innvandrerbakgrunn, verdensregion og alder. 4. kvartal

Sysselsatte (20-66 år) etter innvandrerbakgrunn, verdensregion og alder. 4. kvartal1
2018
20-66 år20-24 år25-39 år40-54 år55-66 år
1Fra og med 2015 bygger statistikken på nye datakilder (a-ordningen), se nærmere omtale i «Om statistikken». Totalt antall sysselsatte blir heller ikke samordnet med Arbeidskraftundersøkelsene (AKU) slik det ble før 2015, og det samsvarer dermed ikke lenger med AKU’s totaltall. Årgangene fra og med 2015 blir følgelig ikke sammenlignbare med tidligere årganger. Se nærmere omtale i artikkelen tilknyttet 2015-tallene: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys/aar/2016-05-27
2Tyrkia inkludert.
Absolutte tall
Hele befolkningen2 489 800217 554869 425903 589499 232
Befolkningen eksklusive innvandrere2 066 961194 328669 251748 629454 753
Innvandrere i alt422 83923 226200 174154 96044 479
Norden43 6171 40118 14416 2787 794
Vest-Europa utenom Norden og Tyrkia43 5701 61716 44018 5017 012
EU-land i Øst-Europa126 8225 38766 97845 2029 255
Øst-Europa utenfor EU36 7041 99817 88312 7844 039
Nord-Amerika og Oseania6 8171672 8562 5131 281
Asia2111 9418 21052 09740 99910 635
Afrika39 6663 90619 86213 3802 518
Sør- og Mellom-Amerika13 7025405 9145 3031 945
 
Prosent
Hele befolkningen76,263,679,882,567,3
Befolkningen eksklusive innvandrere78,565,583,985,368,7
Innvandrere i alt66,651,168,771,155,5
Norden79,757,481,985,071,3
Vest-Europa utenom Norden og Tyrkia74,736,477,181,870,7
EU-land i Øst-Europa75,362,475,579,166,4
Øst-Europa utenfor EU68,860,474,571,349,8
Nord-Amerika og Oseania67,430,168,473,864,7
Asia258,051,561,261,741,9
Afrika51,442,952,856,038,8
Sør- og Mellom-Amerika67,752,770,470,958,2

Tabell 6 
Personer (20-66 år), etter landbakgrunn, kjønn og yrkesstatus. 4. kvartal

Personer (20-66 år), etter landbakgrunn, kjønn og yrkesstatus. 4. kvartal1
2018
I altUtenfor arbeidsstyrkenLønnstakereSelvstendig næringsdrivendeRegistrerte arbeidsledige
1Fra og med 2015 bygger statistikken på nye datakilder (a-ordningen), se nærmere omtale i «Om statistikken». Totalt antall sysselsatte blir heller ikke samordnet med Arbeidskraftundersøkelsene (AKU) slik det ble før 2015, og det samsvarer dermed ikke lenger med AKU’s totaltall. Årgangene fra og med 2015 blir følgelig ikke sammenlignbare med tidligere årganger. Se nærmere omtale i artikkelen tilknyttet 2015-tallene: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys/aar/2016-05-27
2Tyrkia inkludert.
Hele befolkningen
I alt100,022,372,53,71,5
Menn100,020,173,44,91,7
Kvinner100,024,671,62,41,4
 
Av dette innvandrere
I alt100,030,163,33,23,4
Norden100,018,775,93,81,6
Vest-Europa ellers100,023,470,93,81,9
EU-land i Øst-Europa100,020,971,43,93,8
Øst-Europa ellers100,027,966,52,33,3
Nord-Amerika og Oseania100,031,262,74,71,4
Asia2100,038,654,73,33,4
Afrika100,043,450,21,35,2
Sør-og Mellom-Amerika100,029,164,63,23,1
 
Menn
I alt100,026,366,53,93,3
Norden100,017,975,74,61,8
Vest-Europa ellers100,021,172,84,12,0
EU-land i Øst-Europa100,019,373,14,13,5
Øst-Europa ellers100,025,468,63,02,9
Nord-Amerika og Oseania100,026,966,94,81,4
Asia2100,034,158,04,63,2
Afrika100,038,054,81,95,3
Sør-og Mellom-Amerika100,024,568,64,12,8
 
Kvinner
I alt100,034,259,92,53,5
Norden100,019,676,23,01,3
Vest-Europa ellers100,026,668,23,41,8
EU-land i Øst-Europa100,023,568,63,64,3
Øst-Europa ellers100,029,864,91,83,5
Nord-Amerika og Oseania100,035,858,14,71,4
Asia2100,042,352,02,13,6
Afrika100,050,044,50,55,0
Sør-og Mellom-Amerika100,032,361,82,53,4

Tabell 7 
Lønnstakere ikke registrert bosatt (20-66 år), etter landbakgrunn. 4. kvartal

Lønnstakere ikke registrert bosatt (20-66 år), etter landbakgrunn. 4. kvartal
20172018Endring de siste tolv måneder
Sysselsatte 20-66 årSysselsatte 20-66 år2017 - 2018
Alle land82 57988 6736 094
Norge3 4113 220-191
Norden ellers20 32518 469-1 856
Vest-Europa ellers7 4787 397-81
EU-land i Øst-Europa47 11355 5738 460
Herav:
Polen24 08929 1645 075
Litauen12 22113 9571 736
Øst-Europa ellers1 2541 35197
Nord-Amerika, Oseania596509-87
Asia1 6701 432-238
Afrika3903944
Sør- og Mellom-Amerika223213-10
Statsløse og uoppgitt119115-4

Om statistikken

Den registerbaserte statistikken beskriver sysselsettingsnivået blant innvandrere fordelt på verdensregion og landbakgrunn. Tall for innvandrere sammenliknes med sysselsettingstall for befolkningen ellers. Tall for yrke, næring og arbeidstid inngår også I statistikken.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Sysselsatte er definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte. Dette følger anbefalingene fra den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO.

For sysselsatte med flere arbeidsforhold i referanseuken, fastsettes ett som det viktigste. Opplysninger om personenes jobb- og bedriftsrelaterte kjennemerker gjelder det viktigste arbeidsforholdet.

Innvandrere er personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Innvandrere har på et tidspunkt innvandret til Norge.

Norskfødte med innvandrerforeldre er personer som er født i Norge av to foreldre som er født i utlandet, og som i tillegg har fire besteforeldre som er født i utlandet.

Fødeland er hovedsakelig mors bosted ved personens fødsel.

Landbakgrunn er eget, eventuelt mors, eventuelt fars utenlandske fødeland. For norskfødte er dette foreldrenes eventuelle utenlandske fødeland. Når begge foreldrene er født i utlandet, er de i de aller fleste tilfellene født i samme land. I tilfelle der foreldrene har ulikt fødeland, er det mors fødeland som blir valgt.

Vi har kun informasjon om landbakgrunn for personer med fødselsnummer. For personer som har et midlertidig personnummer (D-nummer) har vi kun opplysninger om statsborgerskap.

Statsborgerskap er statsborgerskap i referanseuken.

Botid viser botid i hele år i statistikkåret på filen.

Personrelaterte kjennemerker

Kjennemerkene bosted, kjønn, og alder er hentet fra Folkeregisteret.

Informasjon om bosted er ved utgangen av referanseuken for perioden 2001-2014 (3. uke i november). Fra 2015 er bosted ved utgangen av statistikkmåneden.

Informasjon om alder er ved utgangen av året for perioden 2001-2005. Fra 2006 ble aldersdefinisjonen endret fra alder ved utgangen av året til alder ved utgangen av referanseuken (3. uke i november). Samtidig ble nedre aldersgrense for å bli regnet som sysselsatt, senket fra 16 til 15 år i tråd med internasjonale anbefalinger. Fra 2015 er alder beregnet per 16. november.

Informasjon om innvandringskategori, landbakgrunn og botid er hentet fra SSBs befolkningsstatistikksystem

Bosatte er definert som personer registrert i Det sentrale folkeregister og inkluderer også midlertidige innflyttere med planlagt opphold i Norge på seks måneder eller mer.

Ikke-bosatte er definert som personer registrert i Det sentrale folkeregisteret med planlagt opphold i Norge på under seks måneder. Ikke-bosatte omfatter personer med et midlertidig personnummer (D-nummer) eller som er registrert som utvandret, men jobber i Norge.

Arbeidsgiverrelaterte kjennemerker

Kjennemerkene arbeidssted og næring er innhentet fra Virksomhets- og foretaksregisteret, og gjelder virksomheten hvor personen arbeider. For selvstendig næringsdrivende som ikke kan knyttes til hverken virksomhet eller foretak, ligger informasjon om bosted, utdanning og familiemedlemmers selvstendige virksomhet til grunn. Arbeidssted for sjøfolk og ansatte i forsvaret settes lik bostedskommune for de som er bosatte.

Opplysning om sektor baserer seg på institusjonell sektorgruppering og hentes fra Virksomhets- og foretaksregisteret.

Stillingsprosent

Stillingsprosent er det man har avtalt å arbeide ifølge arbeidskontrakten. Arbeidsgiver skal ved rapportering ikke ta hensyn til merarbeid, overtid eller ulike typer fravær eller om timene er betalt eller ikke. Informasjon om stillingsprosent er basert på det som er rapportert til a-ordningen.

For timelønte uten en fast avtalt arbeidstid som f.eks. tilkallingsvikarer, kan arbeidsgiver rapportere 0 i stillingsprosent. SSB beregner da stillingsprosent ut fra det som er rapportert av antall betalte timer og antall timer som svarer til 100 prosent stilling i rapporteringsmåneden.   

Avtalt arbeidstid

Ved å kombinere informasjon om stillingsprosent og antall timer i full stilling per uke, beregnes en avtalt arbeidstid per uke for hvert arbeidsforhold (jobb) og hver lønnstaker (person).

Antall timer i full stilling per uke er det antall arbeidstimer per uke som utgjør en fulltidsstilling i et tilsvarende arbeidsforhold. Ubetalte spisepauser skal trekkes fra, men det er ikke justert for eventuell overtid, fravær, mertid, etc.

Heltid og deltid

Heltid defineres som stillingsprosent lik 100 eller mer. Deltid er definert som stillingsprosent mindre enn 100.

Standard klassifikasjoner

Næring er kodet etter Standard for næringsgruppering (SN2007)

Yrke er kodet etter Standard for yrkesklassifisering (STYRK-2008).

Fordeling på kommune følger kommuneliste pr. 1.1. i produksjonsåret for statistikken.

Statistisk sentralbyrås bruk av betegnelser i innvandrerrelatert statistikk er knyttet til Standard for gruppering av personer etter innvandringsbakgrunn

Følgende inndelinger blir benyttet for gruppering av personer etter innvandringsbakgrunn:

  • Født i Norge med to norskfødte foreldre
  • Innvandrere
  • Norskfødte med innvandrerforeldre.
  • Utenlandsfødte med én norskfødt forelder.
  • Norskfødte med én utenlandsfødt forelder.
  • Utenlandsfødte med to norskfødte foreldre (inkluderer utenlandsadopterte)

I vår arbeidsmarkedsstatistikk for innvandrere blir de tre sistnevnte gruppene vanligvis slått sammen med den første. Disse fire gruppene går under betegnelsen «befolkningen ellers» eller «resten av befolkningen».

Landgrupperinger:

Verdensdelene er standard landgruppering, se Standard for land og statsborgerskap i personstatistikk

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for arbeidsmarkeds- og lønnsstatistikk

Regionalt nivå

Kommunetall, fylkestall og hele landet.

Hyppighet og aktualitet

Årlig pr. 4. kvartal.

Internasjonal rapportering

Noe til OECD.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Grunnlagsdata og filer som inneholder korreksjoner blir permanent lagret.

Bakgrunn

Formål og historie

Statistikken viser hvor stor andel av innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre som er i arbeid. Sysselsettingstall for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre totalt, etter kjønn og landbakgrunn sammenliknes med resten av befolkningen.

Formålet er å beskrive sysselsettingen og næringsfordelingen på detaljert regionalt nivå blant innvandrere og lønnstakere på korttidsopphold i Norge

Fra og med 2018 er statistikken over sysselsatte på korttidsopphold lagt ned og statistikkbanktabellene fra denne statistikken publiseres sammen med tabellene over innvandrere. Formålet med å inkludere denne gruppen er å beskrive situasjonen for lønnstakere på korttidsopphold i Norge, det vil si personer som arbeider i Norge uten å være registrert bosatt ifølge Det sentrale folkeregisteret (kriteriet er at en forventes å oppholde seg minst seks måneder i landet). Dette gjelder blant annet personer som pendler til arbeidet i Norge i lengre og kortere perioder av gangen. Personer bosatt i utlandet kan altså ha et arbeidsforhold i Norge som strekker seg over flere år.

Brukere og bruksområder

Offentlig forvaltning og lokalforvaltningen, forskere, næringslivsorganisasjoner og media er de sentrale brukerne av statistikken.

Likebehandling av brukere

Ikke relevant

Sammenheng med annen statistikk

Fra og med 2015

Tallene har samme tallgrunnlag som Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken som frem til og med 2014 ble bygd på ulike offentlige registre, der NAV sitt Aa-register var det viktigeste. Fra og med 2015 ble rapportering fra arbeidsgiverne til Aa-registeret og noen rapporteringer til Skatteetaten og SSB samlet i en ny felles rapporteringsløsning kalt a-ordningen. Se mer informasjon om a-ordningen under «Produksjon».

Totaltallet på lønnstakere totalt ble før 2015 bestemt av tallet på lønnstakere i Arbeidskraftsundersøkelsene (AKU). Nå bestemmes det ut fra registertall alene og man slipper derfor utvalgsusikkerheten som fulgte med AKU-tallene. Tallene fra og med 2015 vil dermed avvike fra AKU-tallene, mens de er helt like på landsnivå for perioden 2000-2014.

Det er tidligere offentliggjort statistikk over arbeidstakere fordelt på henholdsvis bosted og arbeidssted. Arbeidstakerstatistikken baserer seg på data fra Aa-registeret, og omfatter rundt 80 prosent av de sysselsatte (se Arbeidstakere etter bostedskommune og Arbeidstakere etter arbeidsstedskommune og næring).

Før 2001 ble det publisert Innvandrere, arbeidstakerstatistikk. Under ‘Arkiv’ går det an å finne tall på sysselsetting blant innvandrere tilbake til 1995.   

Det publiseres også mer detaljerte tall for sysselsatte innen helse- og sosialtjenester som bygger på data fra den registerbaserte sysselsettingsstatistikken, men hvor avgrensning av populasjonen er utvidet til å også omfatte ikke-bosatte personer samt bijobber. For nærmere informasjon om disse statistikkene se den enkelte statistikks "Om statistikken". Når det gjelder måling av sysselsetting i nasjonalregnskap og annen økonomisk statistikk, er det andre internasjonale anbefalinger som gjelder enn for arbeidsmarkedsstatistikken. Her ta man utgangspunkt i hjemmehørende produksjonsenheter/bedrifter og ikke i bosatte personer. Problemstillingen ble nærmere omtalt ved siste publisering av kvartalsvise nasjonalregnskapstall .

Statistikken Antall arbeidsforhold viser også en oversikt over antall arbeidsforhold lønnstakere på korttidsopphold og innvandrere har. Denne statistikken er også basert på a-ordningen.

Frem til 2018 var sysselsatte på korttidsopphold en egen statistikk. I statistikkbanken ligger det tall for kun lønnstakere på korttidsopphold fra tidligere årganger. Les mer om denne statikken i ‘‘om statistikken’’ i henvist lenke.

Lovhjemmel

Statistikklovens §3-2 (Administrative registre).

EØS-referanse

Ingen.

Produksjon

Omfang

Statistikken over innvandrere omfatter bosatte personer 15-74 år som har utført arbeid av minst én times varighet i referanseuken, eller som var midlertidig fraværende fra slikt arbeid. Unntaket er personer bosatt i Norge med arbeidssted i utlandet.

I tillegg til bosatte innvandrere publiseres det også tabeller over lønnstakere på korttidsopphold (ikke-bosatte).

Fra 2000-2014 var referanseuken 3. uke i november. Fra 2015 er referanseuken uken som inneholder den 16., som stort sett er 3. uke i november.

Fra og med 4. kvartal 2007 er referanseuka endret fra begynnelsen av november til 3. uka i november. Undersøkelser så langt tyder på at dette kun gir mindre utslag i tallene.

Datakilder og utvalg

Datakilder

Fra og med 2015

Fra og med 2015 ble rapportering fra arbeidsgiverne til NAV Aa-registeret og noen rapporteringer til Skatteetaten og SSB samlet i en ny felles rapporteringsløsning kalt a-ordningen. A-ordningen er en samordnet digital innsamling av opplysninger om arbeidsforhold, inntekt og skattetrekk til Skatteetaten, NAV og SSB. Ordningen innebærer at SSB får opplysninger om lønn og ansatte direkte fra a-meldingen, som er den elektroniske meldingen som inneholder alle opplysningene som samles inn, i stedet for flere ulike kilder som i dag. På nettsiden https://www.skatteetaten.no/bedrift-og-organisasjon/arbeidsgiver/a-meldingen/ ligger det mer informasjon om ordningen.

A-ordningen har erstattet NAVs Arbeidsgiver-/arbeidstakerregister (Aa-registeret) og lønns- og trekkoppgaveregisteret (LTO-registeret). I tillegg til a-ordningen benyttes andre registre, der de viktigste er selvangivelsesregisteret administrert av Skattedirektoratet, registeret over vernepliktige fra Vernepliktsverket og Enhetsregisteret.

For sysselsatte som ikke er bosatte brukes også registre over personer/arbeidsforhold fra Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU). Norske og utenlandske næringsdrivende og offentlige organ skal gi SFU opplysninger om arbeidstakere ved oppdrag på sted for bygge- og monteringsvirksomhet, den norske kontinentalsokkelen eller på sted som står under oppdragsgivers kontroll i Norge. Opplysninger skal gis når oppdragstaker er et selskap hjemmehørende i utlandet eller en person er bosatt i utlandet. Rapporteringsplikten omfatter også eventuelle underoppdrag.

Registrene nevnt over samt flere andre registre, som NAVs ARENA-register som gir data om arbeidsledige og personer på tiltak, benyttes som tidligere for å kvalitetssikre dataene, konsistensbehandling mellom ulike datakilder, valg av viktigste arbeidsforhold og klassifisering som sysselsatt.

4. kvartal 2001 – 4. kvartal 2014

Data for registerbasert sysselsetting blant innvandrere er basert på flere ulike registre. De viktigste er NAVs Arbeidsgiver-/arbeidstakerregister (Aa-registeret), lønns- og trekkoppgaveregisteret (LTO) og selvangivelsesregisteret administrert av Skattedirektoratet, registeret over vernepliktige og sivilarbeidere fra henholdsvis Vernepliktsverket og Siviltjenesteadministrasjonen, og Enhetsregisteret.

Aa-registeret er hovedkilden til data om lønnstakere, men lønns- og trekkoppgaveregisteret utgjør et viktig supplement ved at det fanger opp lønnstakerforhold som ikke er meldepliktige til Aa-registeret. Begge registre har arbeidsforhold (jobber) som enhet. Selvangivelsesregisteret er hovedkilden til opplysninger om selvstendig næringsdrivende. Enhetsregisteret og Virksomhets- og foretaksregisteret gir opplysninger om bedriftene der de sysselsatte arbeider. I tillegg nyttes supplerende data fra en rekke andre kilder for å kvalitetssikre data fra registrene nevnt over: NAVs ARENA-registeret som gir data om arbeidsledige og personer på arbeidsmarkedstiltak, registre over ansatte i stat i kommune, lønnsstatistikk for ansatte i privat sektor, sykefraværsregisteret mv.

Avgrensingen av sysselsatte er altså basert på en rekke ulike kilder, og det er bygget opp et system i SSB for en samlet utnytting av disse. Systemene omfatter moduler for konsistensbehandling mellom ulike datakilder, valg av viktigste arbeidsforhold og klassifisering som sysselsatt.

Utvalg

Fulltelling.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling

A-ordningen: SSB mottar data månedlig fra Etatenes fellesforvaltning (EFF), en forvaltningsenhet underlagt Skatteetaten, som forvalter ordningen på vegne av de tre eieretatene; Skatteetaten, NAV og SSB.

NAV Aa-register: Statistisk sentralbyrå (SSB) mottok fra NAV ukentlig filer over endringsmeldinger til Aa-registeret, og i tillegg et årlig totaluttak. Aa-registeret er fra og med 1.1.2015 erstattet av a-ordningen.

Lønns og trekkoppgaveregisteret: Når det gjelder opplysninger fra Skattedirektoratets lønns- og trekkoppgaveregister ble det gjort et foreløpig uttrekk i mars som dannet grunnlaget for tallene i statistikken. LTO-registeret er fra og med 1.1.2015 erstattet av a-ordningen.

Selvangivelsesregisteret: Alle ligningskontorene gjør bruk av IT i behandlingen av ligningen, og opplysninger fra den personlige selvangivelsen er tilgjengelig på elektronisk form. SSB innhenter årlig et uttrekk av datamaterialet fra Skattedirektoratet.

Registeret over sivilarbeidere og vernepliktige: SSB mottok til og med 2014 kvartalsvise filer fra Vernpliktsverket og Siviltjenesteadministrasjonen på Dillingøy. Dataene bearbeides og settes sammen til et register med årlig informasjon. Fra 2015 mottar SSB månedsfiler fra Vernepliktsverket.

Enhetsregisteret/ Virksomhet- og foretaksregisteret: Bedriftsrelaterte variabler som arbeidsstedskommune og næring innhentes fra Enhetsregisteret og SSBs Bedrifts- og foretaksregister.

Sentralskattekontoret for utenlandssaker: SSB mottar månedlig totaluttrekk fra SFU.

For de to mest sentrale registrene som ligger til grunn for produksjonen fra og med 2015, skjer kontroll og revisjon på følgende måte:

A-ordningen

Det gjennomføres kontroller i flere ledd:

•Forretningsregler i mottaket hos Etatenes fellesforvaltning (EFF)

•I SSBs produksjonssystem for lønn og sysselsetting

 Forretningsregler (kontroller) i mottaket hos EFF:

Etter at a-meldingen er mottatt av EFF kjøres det en rekke forretningsregler (kontroller) for å avdekke feil/mangler i de innleverte opplysningene. Små og mellomstore opplysningspliktige får tilbakemelding i løpet av kort tid (under ett minutt), mens store opplysningspliktige må vente litt lenger. Tilbakemeldingen fra EFF inneholder bl.a. alle avvik som er avdekket dokumentert med hvor i meldingen avviket er og hvilken forretningsregel som er brutt.

Forretningsregler og feilmeldinger er dokumentert på a-ordningen sine sider: https://www.skatteetaten.no/bedrift-og-organisasjon/arbeidsgiver/a-meldingen/ 

Kontroller i SSBs produksjonsopplegg:

I produksjonsopplegget gjennomføres det en rekke kontroller og automatiske tiltak, der formålet er å sikre datakvaliteten for statistikkformål. Vi skiller på tre typer kontroller:

a)      Automatiske kontroller og tiltak

b)      Rapporter (overvåking)

c)       Manuelle kontroller

I tillegg til dette vil det bli gjennomført kontroller løpende gjennom året uavhengig av publisering.

Kontroller som har som formål å avdekke feil og mangler som bør korrigeres, er stort sett rettet mot arbeidsforhold. Det er laget mange kontroller som viser feil og mangler ved timeantall fulltidsstilling og stillingsprosent, kombinert med andre kjennemerker som type arbeidsforhold, arbeidstidsordning og avlønningstype, bl.a.:

  • Timeantall fulltid mangler
  • Timeantall fulltid sannsynlig feilrapportert
  • Timeantall fulltid avviker fra rapportert arbeidstidsordning
  • Timeantall fulltid ekstremt høyt eller lavt
  • Stillingsprosent mangler

I produksjonsopplegget blir mange registrerte arbeidsforhold fjernet (anses ikke som aktive) fordi det ikke er registrert lønn på arbeidsforholdet i referansemåneden. Dette vil kunne gjelde sesongarbeidere som ikke har utført arbeid i referansemåneden (og derfor ikke har fått lønn), der det (feilaktig) ikke er meldt sluttdato på opphørte arbeidsforhold, og tilfeller der personer feilaktig har blitt rapportert med aktivt arbeidsforhold (f.eks. personer på vikarlister som ikke har utført arbeid i perioden).

Selvangivelsesregisteret

For Selvangivelsesregisteret blir det utført en rekke maskinelle kontroller. For det første blir det kontrollert om summen av delposter stemmer med hovedpostene fra selvangivelsen. Det blir videre undersøkt om ekstreme verdier er logiske i forhold til resten av selvangivelsen. Interne konsistenskontroller blir også gjennomført.

Til og med 2014, da Aa-registeret og LTO-registeret var hovedkildene, skjedde kontroll og revisjon på følgende måte:

NAV gjennomfører årlig en kontroll av Aa-registeret. Et utvalg arbeidsgivere med manuell innrapportering får tilsendt lister over alle personer de har stående innmeldt med aktivt arbeidsforhold. Feil blir meldt NAV Aa-register. SSB kontrollerer at flerbedriftsforetak har egne numre for hver virksomhet, samt at arbeidstakerne knyttes til riktig virksomhet. Videre kontrolleres yrkeskoder. Feil som oppdages meldes til arbeidsgiver via NAV for opprettinger i registeret. Dette er viktig for korrekt informasjon om næring og arbeidsstedskommune.

I tillegg gjør SSB automatiske kontroller og opprettinger basert på rimelighetsbetraktninger av samlet arbeidstid i arbeidstakerforhold, ved at det skal foreligge lønnsinntekt fra, lønns- og trekkoppgaveregisteret og at personen ikke skal være registrert helt arbeidsledige ifølge NAVs ARENA-register. En fullstendig oversikt over kontroller og bearbeidinger finnes i «Registerbasert sysselsettingsstatistikk». Dokumentasjon (Notat 2010/08)

Kontroll av lønns- og trekkoppgaveregisteret blir utført i flere ledd. Arbeidsgiverne gjør den første kontrollen før materialet blir sendt skatteetaten. Deretter gjennomfører skatteetaten kontroller både lokalt ved kommunekassererkontorene og sentralt i Skattedirektoratet. Materialet blir også kontrollert av Statistisk sentralbyrå der kontroll og kvalitetssikring av institusjonell sektor og næring er den mest omfattende.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

SSBs regler for konfidensialitet følges.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Registerbasert sysselsetting blant innvandrere ble første gang publisert i forbindelse med FoB2001, hvor tall for 4. kvartal 2000 også var inkludert.

Om nytt datagrunnlag

Registerbasert sysselsettingsstatistikk er fra og med 2015 basert på et nytt datagrunnlag for lønnstakere. Hovedkilden fram til og med 2014 var NAVs Arbeidstakerregister (Aa-registeret). I 2015 ble rapporteringen til NAV til dette registeret samordnet med rapportering av lønns- og personelldata til Skatteetaten og SSB. Det felles rapporteringssystemet kalles a-ordningen. A-ordningen gir generelt et bedre datagrunnlag ved at det er mer korrekt på individnivå samt at det dekker flere lønnstakerforhold enn Aa-registeret. Videre gir det mulighet for hyppigere publisering av lønnstakere. Den vil kunne gi svært detaljerte tall for utviklingen på arbeidsmarkedet. Det gjelder blant annet tall ned på kommunenivå fordelt på alder og næring.

Endring i tidsserien

Ved overgangen til det nye datagrunnlag fra 2014 til 2015 får vi mer presise tall for antall sysselsatte. Antall sysselsatte var 60 000 lavere i det nye datagrunnlaget enn ved det gamle opplegget, som tok utgangspunkt i landstallet for sysselsatte i Arbeidskraftsundersøkelsene (AKU). I forhold til totalt antall sysselsatte er forskjellen beskjeden, 2,4 prosent, men det gjør at registertall for antall sysselsatte i 4. kvartal 2014 sammenlignet med 4. kvartal 2015 ikke utrykker en faktisk endring. Når man ønsker endringstall på landsnivå mellom 2014 og 2015 bør man derfor bruke AKU med tall for sysselsatte i befolkningen i Norge. Man kan også bruke kvartalsvis nasjonalregnskap som gir tall for sysselsatte etter næring. Kvartalsvis nasjonalregnskap inkluderer også de som arbeider i Norge uten å være en del av den norske befolkningen.

Samlet sett vurderer SSB at kvaliteten på den registerbaserte sysselsettingsstatistikken er blitt bedre fra og med 2015. På grunn av datautfordringer også i det nye registeret publiserer vi denne gangen ikke tabeller med fordeling på arbeidstid. Det arbeides med å forbedre kvalitet på rapporteringen, samtidig som SSB tester ut metoder for å justere for mangler ved rapporteringen. Tabeller over arbeidstid vil derfor komme etter hvert.

Endringen i tidsserien er nærmere omtalt i notatet «Nærmere om forholdet mellom gammel og ny statistikk».

Datagrunnlag fra 4. kvartal 2001 – 4. kvartal 2014:

Ved produksjonen av tall for 4. kvartal 2004 ble det laget reviderte tall for bosatte 4. kvartal 2003. Dels skyldes dette forbedringer i produksjonsopplegget og dels forbedringer i data som er rapportert inn til registrene som statistikken baseres på.

Forbedringer i produksjonsopplegget berører lønnstakere i småjobber, hvor opplysningene om faktisk arbeidssted har vært mangelfulle. Spesielt i statlig forvaltning for Oslo gav dette utslag. Ved at det nye opplegget er kjørt på tall for 4. kvartal 2003 skal ikke dette gi feil i endringstall til 4. kvartal 2004.

For primærkommunene har det tidligere vært mangler i rapporteringen til Aa-registeret, og en kvalitetsforbedring ble startet mot slutten av 2004. Denne går i hovedsak ut på en mer korrekt fordeling av ansatte på de ulike deler av kommunenes virksomhet. Det aller meste av forbedringene har kommet med i datagrunnlaget for 4. kvartal 2005. Der det var relevant, er forbedringen forsøkt lagt tilbake til tallene også for 4. kvartal 2003. Det vil likevel være slik at det i enkelte kommuner kan forekomme relativt store endringstall som skyldes kvalitetsforbedringen. Det vil slå ut i næringer hvor det er mye kommunal virksomhet, som helse- og sosialtjenester, undervisning samt offentlig administrasjon.

Fra 2006 ble nedre aldersgrense for å bli regnet som sysselsatt senket fra 16 til 15 år, i tråd med internasjonale anbefalinger. Samtidig ble aldersdefinisjonen endret fra alder ved utgangen av året til alder ved utgangen av referanseuken. Dette ga 10 000 flere sysselsatte i 4. kvartal 2005, som det også er laget nye sammenlignbare tall for.

Ved publisering av tall for 4. kvartal 2009 gikk en over til ny standard for næringsgruppering (SN2007). Dette medført et brudd i forhold til tidligere årganger. Samtidig ble det også publisert sammenlignbare tall for 4. kvartal 2008 etter ny næringsstandard.

For å lese om revisjoner gjort av tallene for lønnstakere på korttidsopphold, se ‘’om statistikken’’ på https://www.ssb.no/kortsys.   

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Fra og med 2015

Selvstendig næringsdrivende identifiseres ved hjelp av informasjon fra Selvangivelsesregisteret. Grunnet lang produksjonstid ligger opplysninger om næringsvirksomhet fra året før til grunn for utarbeidelse av statistikken. Som følge av denne tidsforskyvningen kan personer dermed feilaktig bli klassifisert som sysselsatte, hvis de avsluttet virksomheten det foregående året.

Totaltallet på sysselsatte ble før 2015 bestemt av AKU samlet og fordelt på lønnstakere og selvstendige. Fra og med 2015 er det bare antall selvstendige som blir bestemt av AKU.  For lønnstakere slipper man derfor utvalgsusikkerheten som fulgte med AKU-tallene. På den annen side blir nivåtallet på lønnstakere litt for lavt.  

2001-2014

For personer som er definert som lønnstakere kun på grunnlag av opplysninger fra lønns- og trekkoppgaveregisteret (omkring 10 prosent av lønnstakerne), er arbeidsforholdet ikke datert. For rundt halvparten av denne massen innhentes informasjon fra andre administrative kilder, som er med på å tidfeste arbeidsforholdet. For de resterende legges informasjon om lønn til grunn for om en person anses som sysselsatt. Det er dermed knyttet en viss usikkerhet om arbeidsforholdet faktisk var aktivt i referanseuken.

Selvstendig næringsdrivende identifiseres ved hjelp av informasjon fra Selvangivelsesregisteret. Grunnet lang produksjonstid ligger opplysninger om næringsvirksomhet fra året før til grunn for utarbeidelse av statistikken. Som følge av denne tidsforskyvningen kan personer dermed feilaktig bli klassifisert som sysselsatte, hvis de avsluttet virksomheten det foregående året.

For personer som er definert som sysselsatte og lønnstakere kun på grunnlag av opplysninger fra lønns- og trekkoppgaveregisteret er arbeidsforholdet knyttet til et foretak. Her er det utarbeidet en rutine for på best mulig måte å identifisere virksomheten om foretaket har flere virksomheter. Det kan det være noe usikkert om arbeidsforholdet faktisk blir knyttet til riktig virksomhet, og dermed får korrekte opplysninger om næring og arbeidssted.

For store foretak med mange avdelinger under seg, er fordelingen av ansatte i Aa-registeret til tider noe mangelfull. Det kan gi merkbare utslag i endringstall på kommunenivå når slike feil oppstår og når de rettes.

Fordi grunnlagsregistrene ikke gir sikker informasjon om alle som var sysselsatte på referansetidspunktet, brukes landstallet for lønnstakere og selvstendige fra intervjuundersøkelsen, Arbeidskraftsundersøkelsene (AKU), til å bestemme de samme størrelsene i den registerbaserte sysselsettingsstatistikken. Det betyr at utvalgsusikkerheten i AKU også slår gjennom i registertallene for sysselsatte på landsnivå.

Noen personer får ikke kobling til SSBs filer med opplysninger om innvandrerkategori, fødeland etc.  I hovedsak er dette personer som ble bosatt i løpet av statikkåret. I disse tilfellene brukes statsborgerskap som erstatning for landbakgrunn forutsatt at han/hun er utenlandsk statsborger, og personen tildeles kode for innvandrer. Disse opplysningene blir eventuelt revidert neste år når ny fil med innvandrerdata foreligger.

Revisjon

Ikke relevant

Analyser, artikler og publikasjoner

Fortsatt vekst i sysselsettingen blant innvandrere

Fortsatt vekst i sysselsettingen blant innvandrere

Publisert 5. mars 2019

Nærmere 423 000 innvandrere var sysselsatt i 4. kvartal 2018. Disse utgjorde 66,6 prosent av alle bosatte innvandrere i aldersgruppen 20-66 år. I befolkningen ellers i samme alder var andelen sysselsatte på 78,5 prosent.

Les artikkelen
Hvordan går det med innvandrere som blir arbeidsledige?

Hvordan går det med innvandrere som blir arbeidsledige?

Publisert 2. september 2019

Arbeidsledige innvandrere med kortere botid har større sannsynlighet for å utvandre. Sannsynligheten for igjen å bli sysselsatt går ned ved høyere alder, men øker med utdanningsnivået.

Les artikkelen
Norskfødte med innvandrerforeldre i arbeid og utdanning

Norskfødte barn av innvandrere har lavere sysselsetting

Publisert 10. desember 2018

I aldersgruppen 25-39 år har norskfødte med innvandrerforeldre lavere sysselsetting enn resten av befolkningen. Én av årsakene er at en større andel menn i denne gruppen bare har grunnskole. Kvinnene som lever i parforhold med barn, er heller ikke fullt så yrkesaktive som andre kvinner med familie.

Les artikkelen
Arbeid

Liten konkurranse mellom arbeidsinnvandrere og flyktninger på arbeidsmarkedet

Publisert 12. juli 2018

Arbeidsinnvandrere har i liten grad utkonkurrert flyktningene på arbeidsmarkedet. En viktig forklaring er at de to innvandrergruppene har svært forskjellig yrkeskompetanse og dermed deltar på ulike områder av arbeidsmarkedet.

Les artikkelen
Ansetter flere innvandrere fra EU enn fra resten av verden

Ansetter flere innvandrere fra EU enn fra resten av verden

Publisert 30. mai 2018

Norske virksomheter ansetter stadig flere innvandrere. Det er særlig innvandrerne fra EU-land som står bak økningen. Andelen innvandrere fra Afrika og Asia i virksomheter har vist liten endring siden 2008.

Les artikkelen
Lønnstakerne på korttidsopphold mer konjunkturutsatt

Lønnstakerne på korttidsopphold mer konjunkturutsatt

Publisert 14. februar 2018

Tilstrømningen av arbeidskraft etter utvidelsen av EU, påvirkes av den økonomiske utviklingen, både i Norge og i innvandrernes hjemland. Særlig tydelig er dette for dem som jobber her kortere enn seks måneder.

Les artikkelen

Arbeid – mål og arena for integrering

Publisert 14. desember 2016

Yrkesdeltakelsen for flyktninger fra Afghanistan, Irak, Iran og Somalia varierer en god del, og for noen er den svært lav. Ser vi på ulike sider ved dette, slik som botid og kjønn, blir bildet noe mindre dramatisk.

Les artikkelen

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB