Satellittregnskap for turisme

Oppdatert: 20. desember 2022

Neste oppdatering: 4. mars 2024

Prosent fall i turistkonsumet
Prosent fall i turistkonsumet
2020
-34,5
%
Satellittregnskap for turisme
Satellittregnskap for turisme
2019202020211
Samlet turistkonsum i Norge. Mill. kr194 330129 750..
Utlendingers turistkonsum som andel av samlet turistkonsum i Norge. Prosent30,614,7..
Volumvekst i samlet turistkonsum. Prosentvis endring fra året før0,8-34,5..
Norske husholdningers turistkonsum i Norge som andel av husholdningenes konsum i alt. Prosent7,26,8..
Bruttoprodukt i reiselivsnæringene som andel av BNP i Fastlands-Norge. Prosent4,23,0..
Volumvekst i bruttoprodukt i reiselivsnæringene. Prosentvis endring fra året før-0,2-43,9..
Sysselsatte i reiselivsnæringene som andel av samlet sysselsetting i Fastlands-Norge. Årsverk, heltidsekvivalenter, for lønnstakere og selvstendige. Prosent7,46,8..
1Foreløpige tall
Standardtegn i tabeller

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

  • Samlet turistkonsum i Norge, etter produkt (mill. kr)
    Samlet turistkonsum i Norge, etter produkt (mill. kr)1
    20172018201920202021
    01 Reiselivsprodukter i alt114 247120 195126 29064 562..
    01.01 Overnattingstjenester18 16618 85020 29513 223..
    01.02 Serveringstjenester22 92124 58725 86720 725..
    01.03 Transport med jernbane3 4023 6093 6751 063..
    01.04 Transport med buss og drosje4 9905 2805 2782 495..
    01.05 Transport med skip og ferger9 62010 41411 1573 700..
    01.06 Transport med fly30 21231 41934 13812 829..
    01.07 Utleie av transportmidler687727755448..
    01.08 Reisebyrå- og reisearrangørtjenester19 58220 20119 7806 922..
    01.09 Kultur- og underholdningstjenester2 0172 1592 319706..
    01.10 Sports- og fritidstjenester2 6502 9493 0262 451..
    02 Turistkonsum utenom reiselivsprodukter62 05966 09368 04065 188..
    0 Turistkonsum i alt176 306186 288194 330129 750..
    1Omfatter norske husholdningers turistkonsum i Norge, utlendingers turistkonsum i Norge og norske næringers utgifter til forretningsreiser i Norge.
    Standardtegn i tabeller
  • Utlendingenes turistkonsum i Norge, etter produkt (mill. kr)
    Utlendingenes turistkonsum i Norge, etter produkt (mill. kr)
    20172018201920202021
    01 Reiselivsprodukter i alt29 23231 03933 53510 339..
    01.01 Overnattingstjenester8 2298 5819 3343 039..
    01.02 Serveringstjenester8 3918 8399 5023 448..
    01.03 Transport med jernbane774829838182..
    01.04 Transport med buss og drosje717749762224..
    01.05 Transport med skip og ferger2 9303 1523 415908..
    01.06 Transport med fly6 0076 4847 0341 700..
    01.07 Utleie av transportmidler305320355135..
    01.08 Reisebyrå- og reisearrangørtjenester390410477130..
    01.09 Kultur- og underholdningstjenester63671075780..
    01.10 Sports- og fritidstjenester8539651 061493..
    02 Turistkonsum utenom reiselivsprodukter23 33224 25125 8908 707..
    0 Turistkonsum i alt52 56455 29059 42519 046..
    Standardtegn i tabeller
  • Norske husholdningers turistkonsum i Norge, etter produkt (mill. kr)
    Norske husholdningers turistkonsum i Norge, etter produkt (mill. kr)
    20172018201920202021
    01 Reiselivsprodukter i alt60 15863 42365 42039 555..
    01.01 Overnattingstjenester5 8266 0426 4787 854..
    01.02 Serveringstjenester8 9439 84910 08513 612..
    01.03 Transport med jernbane1 8001 9061 942601..
    01.04 Transport med buss og drosje3 1803 4103 3721 579..
    01.05 Transport med skip og ferger5 1305 5475 9332 240..
    01.06 Transport med fly14 07114 65616 0705 088..
    01.07 Utleie av transportmidler231248228200..
    01.08 Reisebyrå- og reisearrangørtjenester17 79918 33117 7855 797..
    01.09 Kultur- og underholdningstjenester1 3811 4491 562626..
    01.10 Sports- og fritidstjenester1 7971 9851 9651 958..
    02 Turistkonsum utenom reiselivsprodukter38 72741 84242 15056 481..
    0 Turistkonsum i alt98 885105 265107 57096 036..
    Memo
    Konsum i husholdninger1 392 6351 447 6201 493 5541 418 8341 529 121
    Turistkonsumets andel av konsum i husholdninger i alt. Prosent7,17,37,26,8..
    Standardtegn i tabeller
  • Norske næringers utgifter til forretningsreiser i Norge, etter produkt (mill. kr)
    Norske næringers utgifter til forretningsreiser i Norge, etter produkt (mill. kr)
    20172018201920202021
    01 Reiselivsprodukter i alt24 85725 73327 33514 668..
    01.01 Overnattingstjenester4 1114 2274 4832 330..
    01.02 Serveringstjenester5 5875 8996 2803 665..
    01.03 Transport med jernbane828874895280..
    01.04 Transport med buss og drosje1 0931 1201 144692..
    01.05 Transport med skip og ferger1 5601 7151 809552..
    01.06 Transport med fly10 13410 27911 0346 041..
    01.07 Utleie av transportmidler151159172113..
    01.08 Reisebyrå- og reisearrangørtjenester1 3931 4601 518995..
    01.09 Kultur- og underholdningstjenester0000..
    01.10 Sports- og fritidstjenester0000..
    02 Turistkonsum utenom reiselivsprodukter0000..
    0 Turistkonsum i alt24 85725 73327 33514 668..
    Standardtegn i tabeller
  • Samlet turistkonsum i Norge, etter produkt. Prosentvis volumendring fra året før
    Samlet turistkonsum i Norge, etter produkt. Prosentvis volumendring fra året før1
    2018201920202021
    01 Reiselivsprodukter i alt3,60,6-50,2..
    01.01 Overnattingstjenester3,48,3-31,7..
    01.02 Serveringstjenester4,32,1-22,3..
    01.03 Transport med jernbane2,6-4,8-72,3..
    01.04 Transport med buss og drosje3,8-2,8-56,0..
    01.05 Transport med skip og ferger2,84,7-69,6..
    01.06 Transport med fly6,3-0,5-64,9..
    01.07 Utleie av transportmidler-1,9-1,0-43,1..
    01.08 Reisebyrå- og reisearrangørtjenester-1,3-6,7-65,8..
    01.09 Kultur- og underholdningstjenester2,41,6-72,1..
    01.10 Sports- og fritidstjenester8,6-1,6-20,0..
    02 Turistkonsum utenom reiselivsprodukter4,31,2-5,4..
    0 Turistkonsum i alt3,80,8-34,5..
    1Omfatter norske husholdningers turistkonsum i Norge, utlendingers turistkonsum i Norge og norske næringers utgifter til forretningsreiser i Norge.
    Standardtegn i tabeller
  • Utlendingenes turistkonsum i Norge, etter produkt. Prosentvis volumendring fra året før
    Utlendingenes turistkonsum i Norge, etter produkt. Prosentvis volumendring fra året før
    2018201920202021
    01 Reiselivsprodukter i alt5,04,9-69,9..
    01.01 Overnattingstjenester3,49,4-64,8..
    01.02 Serveringstjenester2,54,3-64,8..
    01.03 Transport med jernbane3,3-5,4-79,1..
    01.04 Transport med buss og drosje2,2-1,1-73,1..
    01.05 Transport med skip og ferger2,56,2-75,9..
    01.06 Transport med fly12,21,0-79,4..
    01.07 Utleie av transportmidler-4,35,8-64,5..
    01.08 Reisebyrå- og reisearrangørtjenester-0,212,8-72,2..
    01.09 Kultur- og underholdningstjenester6,70,5-90,2..
    01.10 Sports- og fritidstjenester10,35,5-54,1..
    02 Turistkonsum utenom reiselivsprodukter1,84,9-66,8..
    0 Turistkonsum i alt3,64,9-68,5..
    Standardtegn i tabeller
  • Norske husholdningers turistkonsum i Norge, etter produkt. Prosentvis volumendring fra året før
    Norske husholdningers turistkonsum i Norge, etter produkt. Prosentvis volumendring fra året før
    2018201920202021
    01 Reiselivsprodukter i alt3,2-2,0-40,5..
    01.01 Overnattingstjenester2,97,930,9..
    01.02 Serveringstjenester7,1-0,730,9..
    01.03 Transport med jernbane2,0-4,7-70,0..
    01.04 Transport med buss og drosje4,8-3,8-56,1..
    01.05 Transport med skip og ferger2,24,0-65,1..
    01.06 Transport med fly7,2-1,1-70,7..
    01.07 Utleie av transportmidler-2,1-12,2-18,0..
    01.08 Reisebyrå- og reisearrangørtjenester-1,9-7,6-68,0..
    01.09 Kultur- og underholdningstjenester0,52,1-63,3..
    01.10 Sports- og fritidstjenester7,8-5,1-1,6..
    02 Turistkonsum utenom reiselivsprodukter5,9-1,032,4..
    0 Turistkonsum i alt4,2-1,6-12,0..
    Standardtegn i tabeller
  • Norske næringers utgifter til forretningsreiser i Norge, etter produkt. Prosentvis volumendring fra året før
    Norske næringers utgifter til forretningsreiser i Norge, etter produkt. Prosentvis volumendring fra året før
    2018201920202021
    01 Reiselivsprodukter i alt2,81,7-49,0..
    01.01 Overnattingstjenester3,86,7-53,2..
    01.02 Serveringstjenester2,63,5-43,4..
    01.03 Transport med jernbane3,5-4,3-70,8..
    01.04 Transport med buss og drosje2,2-1,3-44,4..
    01.05 Transport med skip og ferger5,34,0-72,4..
    01.06 Transport med fly1,5-0,7-47,2..
    01.07 Utleie av transportmidler2,53,1-31,9..
    01.08 Reisebyrå- og reisearrangørtjenester6,4-1,1-38,2..
    01.09 Kultur- og underholdningstjenester.....
    01.10 Sports- og fritidstjenester.....
    02 Turistkonsum utenom reiselivsprodukter.....
    0 Turistkonsum i alt2,81,7-49,0..
    Standardtegn i tabeller
  • Produksjon i reiselivsnæringene. Basisverdi (mill. kr)
    Produksjon i reiselivsnæringene. Basisverdi (mill. kr)
    2018201920202021
    Overnattingsvirksomhet32 03334 20421 450..
    Serveringsvirksomhet62 90466 91053 181..
    Transport med jernbane7 7328 2436 246..
    Transport med buss, sporvei og drosje30 81432 59628 009..
    Transport med skip og ferger22 86023 02715 837..
    Transport med fly44 54947 27222 841..
    Utleie- og leasingvirksomhet45 11048 50648 741..
    Reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet20 68020 2087 082..
    Kultur- og underholdningsvirksomhet26 83528 64222 417..
    Sport og annen fritidsvirksomhet14 29315 40112 169..
    SUM REISELIVSNÆRINGENE307 810325 009237 973..
    Fastlands-Norge5 098 7595 362 8665 312 6505 770 410
    Reiselivsnæringenes andel av produksjon i Fastlands-Norge i alt. Prosent6,06,14,5..
    Totalt for næringer5 897 8126 050 8425 845 4676 845 448
    Reiselivsnæringenes andel av produksjon i alt. Prosent5,25,44,1..
    Standardtegn i tabeller
  • Produksjon i reiselivsnæringene. Basisverdi. Prosentvis volumendring fra året før
    Produksjon i reiselivsnæringene. Basisverdi. Prosentvis volumendring fra året før
    201920202021
    Overnattingsvirksomhet5,7-36,7..
    Serveringsvirksomhet3,0-22,9..
    Transport med jernbane2,2-28,2..
    Transport med buss, sporvei og drosje3,1-33,6..
    Transport med skip og ferger0,5-34,0..
    Transport med fly-2,7-58,1..
    Utleie- og leasingvirksomhet3,1-2,8..
    Reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet-7,0-65,9..
    Kultur- og underholdningsvirksomhet3,4-33,4..
    Sport og annen fritidsvirksomhet2,5-23,3..
    SUM REISELIVSNÆRINGENE1,6-32,1..
    Fastlands-Norge2,7-2,73,8
    Standardtegn i tabeller
  • Bruttoprodukt i reiselivsnæringene. Basisverdi (mill. kr)
    Bruttoprodukt i reiselivsnæringene. Basisverdi (mill. kr)
    2018201920202021
    Overnattingsvirksomhet13 30914 2466 080..
    Serveringsvirksomhet31 48733 66224 646..
    Transport med jernbane1 6131 537-110..
    Transport med buss, sporvei og drosje18 90819 68716 435..
    Transport med skip og ferger6 5376 036801..
    Transport med fly3 6844 892-1 403..
    Utleie- og leasingvirksomhet21 20421 64624 336..
    Reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet3 4773 4471 342..
    Kultur- og underholdningsvirksomhet13 64014 68812 832..
    Sport og annen fritidsvirksomhet7 1018 2575 914..
    SUM REISELIVSNÆRINGENE120 960128 09890 873..
    Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2 930 5923 067 0583 067 3393 286 325
    Reiselivsnæringenes andel av BNP Fastlands-Norge. Prosent4,14,23,0..
    Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi3 576 5813 596 9373 461 5754 209 510
    Reiselivsnæringenes andel av BNP. Prosent3,43,62,6..
    Standardtegn i tabeller
  • Bruttoprodukt i reiselivsnæringene. Basisverdi. Prosentvis volumendring fra året før
    Bruttoprodukt i reiselivsnæringene. Basisverdi. Prosentvis volumendring fra året før
    201920202021
    Overnattingsvirksomhet8,4-56,3..
    Serveringsvirksomhet3,0-30,7..
    Transport med jernbane-7,5-132,8..
    Transport med buss, sporvei og drosje1,9-51,2..
    Transport med skip og ferger-5,4-91,4..
    Transport med fly-68,2-219,0..
    Utleie- og leasingvirksomhet-3,27,4..
    Reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet-5,8-61,8..
    Kultur- og underholdningsvirksomhet4,6-35,6..
    Sport og annen fritidsvirksomhet8,2-32,6..
    SUM REISELIVSNÆRINGENE-0,2-43,9..
    Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2,3-2,84,1
    Standardtegn i tabeller
  • Bruttoinvesteringer i fast realkapital i reiselivsnæringene (mill. kr)
    Bruttoinvesteringer i fast realkapital i reiselivsnæringene (mill. kr)
    2018201920202021
    Overnattingsvirksomhet1 9872 1731 439..
    Serveringsvirksomhet1 4391 4091 690..
    Transport med jernbane1 678752923..
    Transport med buss, sporvei og drosje1 5462 1953 470..
    Transport med skip og ferger3 74210 5137 282..
    Transport med fly1 0752 367763..
    Utleie- og leasingvirksomhet9 70810 5617 524..
    Reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet271465257..
    Kultur- og underholdningsvirksomhet1 6401 8891 538..
    Sport og annen fritidsvirksomhet1 6944 0291 968..
    SUM REISELIVSNÆRINGENE24 78036 35326 854..
    Fastlands-Norge688 909753 900753 064
    Reiselivsn. andel av bruttoinvest. i fast realkapital i Fastlands-Norge. Prosent3,64,83,6
    Totalt for næringer850 304957 750949 737
    Reiselivsn. andel av bruttoinvest. i fast realkapital i alt. Prosent2,93,82,8
    Standardtegn i tabeller
  • Bruttoinvesteringer i fast realkapital i reiselivsnæringene. Prosentvis volumendring fra året før
    Bruttoinvesteringer i fast realkapital i reiselivsnæringene. Prosentvis volumendring fra året før
    201920202021
    Overnattingsvirksomhet6,8-36,2..
    Serveringsvirksomhet-4,714,7..
    Transport med jernbane-56,919,4..
    Transport med buss, sporvei og drosje42,153,3..
    Transport med skip og ferger163,9-35,5..
    Transport med fly112,0-68,8..
    Utleie- og leasingvirksomhet5,3-28,7..
    Reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet66,1-46,5..
    Kultur- og underholdningsvirksomhet7,4-21,3..
    Sport og annen fritidsvirksomhet135,2-52,9..
    SUM REISELIVSNÆRINGENE41,2-28,6..
    Fastlands-Norge6,3-3,1
    Standardtegn i tabeller
  • Sysselsetting i reiselivsnæringene. 1 000 årsverk, heltidsekvivalenter, lønnstakere og selvstendige
    Sysselsetting i reiselivsnæringene. 1 000 årsverk, heltidsekvivalenter, lønnstakere og selvstendige
    2018201920202021
    Overnattingsvirksomhet24,524,920,3..
    Serveringsvirksomhet56,557,251,8..
    Transport med jernbane3,83,84,0..
    Transport med buss, sporvei og drosje29,830,127,9..
    Transport med skip og ferger11,311,510,9..
    Transport med fly6,26,35,5..
    Utleie- og leasingvirksomhet7,47,77,5..
    Reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet5,75,84,3..
    Kultur- og underholdningsvirksomhet23,425,023,8..
    Sport og annen fritidsvirksomhet10,410,59,7..
    SUM REISELIVSNÆRINGENE178,9182,9165,6..
    Fastlands-Norge2 431,52 472,42 432,92 476,8
    Reiselivsnæringenes andel av sysselsetting i Fastlands-Norge. Prosent7,47,26,8..
    Totalt for næringer2 476,22 517,62 476,72 518,7
    Reiselivsnæringenes andel av sysselsetting i alt. Prosent7,27,36,7..
    Standardtegn i tabeller
  • Produksjon av reiselivsprodukter. Basisverdi (mill. kr)
    Produksjon av reiselivsprodukter. Basisverdi (mill. kr)
    2018201920202021
    Overnattingstjenester17 79419 12412 369..
    Serveringstjenester62 73266 99252 920..
    Transport med jernbane5 6326 1054 196..
    Transport med buss og drosje27 21328 66523 974..
    Transport med skip og ferger14 09214 0796 670..
    Transport med fly29 86834 02213 146..
    Utleie av transportmidler7 0247 4286 904..
    Reisebyrå- og reisearrangørtjenester20 49820 0637 001..
    Kultur- og underholdningstjenester16 71917 66512 426..
    Sports- og fritidstjenester8 1058 6786 988..
    SUM PRODUKSJON AV REISELIVSPRODUKTER209 677222 821146 594..
    Fastlands-Norge5 098 7595 362 8665 312 650
    Reiselivsproduktproduksjonens andel av produksjon i Fastlands-Norge. Prosent4,14,22,8..
    Totalt for næringer5 897 8126 050 8425 845 467
    Reiselivsproduktproduksjonens andel av produksjon i alt. Prosent3,63,72,5..
    Standardtegn i tabeller
  • Produksjon av reiselivsprodukter. Basisverdi. Prosentvis volumendring fra året før
    Produksjon av reiselivsprodukter. Basisverdi. Prosentvis volumendring fra året før
    201920202021
    Overnattingstjenester8,1-33,0..
    Serveringstjenester3,6-23,4..
    Transport med jernbane1,3-35,9..
    Transport med buss og drosje2,3-32,9..
    Transport med skip og ferger-2,8-56,7..
    Transport med fly4,0-66,0..
    Utleie av transportmidler0,8-4,1..
    Reisebyrå- og reisearrangørtjenester-6,9-66,0..
    Kultur- og underholdningstjenester0,0-46,9..
    Sports- og fritidstjenester3,0-21,8..
    SUM PRODUKSJON AV REISELIVSPRODUKTER2,0-39,4..
    Fastlands-Norge2,7-2,7
    Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Satellittregnskapet for turisme måler reiselivets betydning for norsk økonomi fra flere kanter. Regnskapet viser hvor mye som produseres i typiske reiselivsnæringer og av produkter som turister bruker mye. Regnskapet viser videre hvor mye norske og utenlandske turister bruker i Norge.

Alle begrepene er definert i ‘2008 Tourism Satellite Accounts: Recommended Methodological Framework’ (OECD, EU, UNWTO og FN, 2008) og ‘International Recommendations for Tourism Statistics 2008’ (FN, 2010). Nedenfor gjengis de mest sentrale begrepene.

En turist er definert som en person som reiser til eller oppholder seg på et sted som ligger utenfor det området han eller hun normalt ferdes i, der reisen er av en ikke rutinemessig karakter og oppholdet varer under et år. Både dags- og overnattingsturister er inkludert i turismebegrepet.

Samlet turistkonsum i Norge er definert som de samlede turistrelaterte utgiftene til norske og utenlandske turister innenfor norsk område. Norsk område inkluderer i tillegg til området innenfor norske grenser transport mellom Norge og utlandet samt transport operert av norske operatører i internasjonale farvann.

Reiselivsnæringer defineres ut fra deres avhengighet og/eller betydning for turisme. Det er definert som næringer som produserer reiselivsprodukter og som trolig ikke ville eksistert uten etterspørselen fra turister. Næringene som er definert som reiselivsnæringer i Statistisk sentralbyrås satellittregnskap for turisme og deres forbindelse med næringsstandarden er gitt nedenfor.

* Standard for næringsgruppering 2007.

Næringsspesifikasjon Næringskode i SN2007*
Overnattingsvirksomhet 55
Serveringsvirksomhet 56
Transport med jernbane 49.1+49.2
Transport med buss, sporvei og drosje 49.3
Transport med skip og ferger 50.1, 50.202, 50.203, 50.3, 50.4
Transport med fly 51
Utleie- og leasingvirksomhet 77
Reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet 79
Kultur- og underholdningsvirksomhet 90 + 91
Sport og annen fritidsvirksomhet 93

Reiselivsprodukter er definert som varer og tjenester som er karakteristiske for reiselivsnæringene og er spesielt relevante i reiselivssammenheng, som f.eks. hotelltjenester og transporttjenester. Full oversikt over karakteristiske reiselivsprodukter i nasjonalregnskapet er gitt nedenfor.

Produktkode Produktspesifikasjon
491000 Passasjertransport med jernbane
493200 Drosjetjenester og bilutleie med sjåfør
493900 Rutebiltransport
493930 Landtransport med passasjerer, ikke rutetrafikk
501010 Utenriks sjøfart, passasjertransport ellers og bilferging
503010 Innenriks sjøfart, passasjerer og bilferging
511010 Flyreiser, passasjerer
551000 Overnattingsvirksomhet
553000 Drift av campingplasser og turisthytter
561010 Servering ved spisesteder
561020 Servering ved gatekjøkken etc.
563000 Servering ved skjenkesteder
771100 Utleie av personbiler
772000 Utleie av husholdningsutstyr m.m.
791100 Reisebyråtjenester
791200 Turoperatørtjenester
799000 Turistkontor og turistrelaterte tjenester INAS
900100 Utøvende kunstnere og underholdningsvirksomhet
900102 Utøvende kunstnere og underholdningsvirksomhet, statlig konsum
900103 Utøvende kunstnere og underholdningsvirksomhet, statlig gebyr
900104 Utøvende kunstnere og underholdningsvirksomhet, kommunalt konsum
900105 Utøvende kunstnere og underholdningsvirksomhet, kommunalt gebyr
900200 Tjenester tilknyttet underholdningsvirksomhet
910000 Drift av biblioteker, museer o.a. kulturvirksomhet
910202 Museumstjenester, statlig konsum
910203 Museumstjenester, statlig gebyr
910204 Museumstjenester, kommunalt konsum
910205 Museumstjenester, kommunalt gebyr
931100 Drift av idrettsanlegg
931900 Andre sportsaktiviteter
932100 Drift av fornøyelsesetablissementer
932900 Andre fritidsaktiviteter

De viktigste klassifikasjonene knyttet til satellittregnskapet for turisme er gjengitt i ‘2008 Tourism Satellite Accounts: Recommended Methodological Framework´ (OECD, EU, UNWTO og FN, 2008).

Den inneholder de viktigste definisjonene for avgrensing av etterspørselen som kan relateres til turisme. I tillegg definerer den hvilke produkter og næringer som skal inkluderes i turismens tilbudsside i satellittregnskapet for turisme.

Standardene for grupperinger av næringer, produkter, konsum, investering og realkapital i regnskapet generelt er for øvrig de samme som for nasjonalregnskapet ellers, se " om statistikken " for årlig nasjonalregnskap.

Navn: Satellittregnskap for turisme

Emne: Nasjonalregnskap og konjunkturer

4. mars 2024

Seksjon for nasjonalregnskap

Nasjonalt nivå

Deler av regnskapet er publisert på fylkesnivå for enkelte årganger. Fylkesfordelte tall for produksjon, bruttoprodukt og sysselsetting i reiselivsnæringene er publisert for årgangene hvor fylkesfordelte tall er utarbeidet. For 2007 og 1997 er det utarbeidet og publisert et mer omfattende fylkesfordelt satellittregnskap der også turistkonsumet er fordelt.

Årlig publisering. Vanligvis i år t med endelige tall for årgangene fram til og med t-3, og foreløpige tall for t-2.

Eurostat, OECD og World Tourism Organization (UNWTO).

Ikke relevant

Satellittregnskap for turisme er utarbeidet i tråd med internasjonale definisjoner og retningslinjer. Et fullstendig regnskap ble første gang publisert i 1997, med tidsserie tilbake til 1988.

Innenfor nasjonalregnskapets standardiserte kontoplan er det enkelte forhold som ikke så lett lar seg belyse, blant annet turisme. Formålet med satellittregnskapet for turisme er å beskrive den økonomiske effekten av turisme, på en måte som er sammenlignbar og konsistent med andre deler av økonomien beskrevet av nasjonalregnskapet. Den økonomiske effekten av at folk reiser kan ikke analyseres ved å se på en enkelt næring eller en enkelt gruppe varer og tjenester. Den økte etterspørselen som genereres ved at vi reiser retter seg mot en rekke ulike varer og tjenester. Det har derfor gjennom lang tid, både nasjonalt og internasjonalt, vært diskutert hva som skal inkluderes når den økonomiske effekten av turisme skal måles. Enkelte analyser av turismens effekt på økonomien har begrenset seg til kun å se på hotellnæringer, mens andre har inkludert alt fra kjøp av privatbiler til investeringer i næringer som leverer varer og tjenester til ulike reiselivsbedrifter.

Arbeid og planer innen internasjonale organisasjoner knyttet til utarbeiding av et rammeverk for satellittregnskap for turisme startet så smått opp i løpet av 1980-årene. OECD publiserte i 1991 en manual for utarbeiding av et økonomisk regnskap for turisme, basert på nasjonalregnskap (OECD, 1991). De anbefalte regnskapsoppstillingene i denne manualen ga ikke et fullt integrert satellittregnskap, men manualen var en solid byggestein for det senere arbeidet mot et satellittregnskap for turisme. I 1993 ble anbefalinger knyttet til turisme lagt frem og godkjent av internasjonale organisasjoner (FN, UNWTO, 1993). OECD og World Tourism Organization - UNWTO arbeidet etter dette parallelt med utarbeiding et internasjonalt rammeverk for et satellittregnskap for turisme, basert på et oppdatert internasjonalt rammeverk for nasjonalregnskap (SNA93). UNWTO la frem sin endelige versjon av et internasjonalt rammeverk for et satellittregnskap for turisme i 1999 (UNWTO, 1999), mens OECD publiserte sin versjon like etter (OECD, 2000). Medlemslandene i disse organisasjonene forlangte imidlertid en felles versjon, og i 2001 fremla de internasjonale organisasjonene UNWTO, OECD, EUs statistiske organ Eurostat og FN et felles rammeverk i manualen ´Tourism Satellite Accounts: Recommended Methodological Framework´ (OECD, EU, UNWTO og FN, 2001).

Utgangspunktet i denne manualen er at den økonomiske effekten av turisme må knyttes til den økte etterspørselen reiseaktiviteten skaper. Manualen definerer blant annet hvilke reisende som skal inkluderes, hvilke varer og tjenester denne etterspørselen skal omfatte og hvordan effekten av denne kan måles og presenteres.

Da arbeidet med det norske satellittregnskapet for turisme startet opp, var det kun den tidligere manualen (OECD 1991), som var tilgjengelig, i tillegg til de internasjonale definisjonene knyttet til turisme i (UNWTO og FN, 1993). Norge var imidlertid tidlig ute med implementering av SNA93 i det norske nasjonalregnskapet, og hadde også dette som grunnlag for arbeidet. I tillegg har Norge vært en aktiv bidragsyter i det internasjonale arbeidet med utvikling av et internasjonalt rammeverk. Dermed er det norske satellittregnskapet for turisme i all hovedsak konsistent med det senere publiserte internasjonale rammeverket for utarbeiding av satellittregnskapet for turisme.

Tall fra det norske satellittregnskapet for turisme benyttes av Nærings- og fiskeridepartementet og andre offentlige etater, reiselivsorganisasjoner og andre private institusjoner, enkeltindivider mv. som er interessert i å analysere struktur og/eller økonomisk utvikling innen reiseliv og turisme.

Satellittregnskapet for turisme er basert på internasjonale retningslinjer og prinsipper. Dette muliggjør sammenligning over tid og mellom land. Statistikken benyttes av internasjonale institusjoner som EU, World Tourism Organization og OECD.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Satellittregnskapet for turisme er den integrerte del av det årlige nasjonalregnskapet og publiserte tall for satellittregnskapet er dermed konsistente med nasjonalregnskapets publiserte tallserier.

Endelige tall er basert på endelig nasjonalregnskap . De foreløpige tallene i satellittregnskapet er basert på kvartalsvis nasjonalregnskap . De fylkesfordelte tallene er basert på fylkesfordelt nasjonalregnskap .

Ved sammenligning av tall fra satellittregnskapet for turisme (for eksempel tall for reiselivsnæringer) med tilsvarende tall for andre deler av økonomien belyst ved nasjonalregnskapet (andre næringer), er det imidlertid viktig å huske på at tall for turismerelaterte størrelser er integrert i de ordinære kontiene til nasjonalregnskapet.

Ikke relevant

Ikke relevant

Omfanget av nasjonalregnskapet er definert i internasjonale retningslinjer gitt i System of National Accounts (SNA 2008) og the European System of National and Regional Accounts (ESA (2010). Se også " om statistikken " for årlig nasjonalregnskap.

Begrep knyttet til turisme er avgrenset av internasjonale definisjoner gitt av FN (2010) i International Recommendations for Tourism Statistics 2008. Rammen for satellittregnskapet for turisme, herav begrep og innhold knyttet til turismens etterspørselsside og tilbudsside er videre avgrenset i internasjonale rammeverk for utarbeiding av nasjonale satellittregnskap for turisme (OECD, EU, UNWTO og FN, 2008).

Etterspørselssiden viser turistenes forbruksutgifter (turistkonsum) i Norge fordelt på ulike varer og tjenester. Samlet turistkonsum i Norge er definert som de samlede turistrelaterte utgiftene til norske og utenlandske turister innenfor norsk område. Norsk område inkluderer i tillegg til området innenfor norske grenser transport mellom Norge og utlandet samt transport internasjonalt med norske operatører.

Samlet turistkonsum er videre inndelt i utlendingers turistkonsum, norske husholdningers turistkonsum og norske næringers utgifter til forretningsreiser.

Utlendingers turistkonsum omfatter forbruksutgifter som knyttes til reisen til Norge. Utgiftene omfatter alle utgifter uavhengig av om de er forhåndsbetalte eller betales under oppholdet. I tillegg inkluderes utgifter til varer og tjenester i tilknytning til reisen som er produsert av norske produsenter, men betalt og konsumert før ankomst i Norge, dvs. varer og tjenester som regnes som eksport i nasjonalregnskapet. Det kan eksempelvis være transporttjenester som produseres av norske operatører.

Nordmenns turistkonsum er først og fremst knyttet til reiser og aktivitet i Norge, men turistkonsumet omfatter også utgifter som betales i Norge i forbindelse med reiser til utlandet, for eksempel utgifter til pakketurer og transport til og fra utlandet. Derimot er nordmenns utgifter som påløper i utlandet utelatt.

Norske næringers utgifter til forretningsreiser omfatter alle utgifter i forbindelse med en reise som er betalt av arbeidsgiver. Private utgifter under reisen inkluderes i norske husholdningers turistkonsum.

I tråd med internasjonale anbefalinger er en rekke næringer definert som reiselivsnæringer og en gruppe varer og tjenester er definert som reiselivsprodukter. Dette definerer tilbudssiden i satellittregnskapet. For reiselivsnæringene er tall for produksjon, bruttoprodukt, sysselsetting og investeringer presentert og for reiselivsproduktene er produksjonen beregnet.

Satellittregnskapet for turisme er bygget opp som en såkalt satellitt til nasjonalregnskapet. Det innebærer at tallene i regnskapet er konsistente med nasjonalregnskapet. Det betyr videre at vi i beregningene kan nyttiggjøre oss av en unik datamengde og et system som sikrer at vi har balanse mellom tilbud og etterspørsel av alle varer og tjenester som inngår i satellittregnskapet.

Eksempelvis finnes alle tallene for produksjon av reiselivstjenester i nasjonalregnskapet, men tallene er ikke publisert på en form som egner seg for å belyse turisme. For enkelte størrelser må det foretas en finere fordeling enn det som ellers ville være gitt i nasjonalregnskapet, og da benyttes alle relevante tilgjengelige datakilder. Eksempelvis er forbruksundersøkelser blant turister brukt for å beregne turistkonsumet.

For de delene av nasjonalregnskapet som er relevant i turismesammenheng er strukturstatistikk for næringer definert som reiselivsnæringer og forbruksundersøkelsen fra SSB hovedkildene. I tillegg benyttes overnattingsstatistikk, statistikk over antall reisende med blant annet fly og båt og forbruksundersøkelsen blant turister foretatt av SSB, Innovasjon Norge, Avinor og Transportøkonomisk institutt.

Satellittregnskapet for turisme bygger på statistikk innsamlet for andre statistikkformål i SSB og har ingen egen datainnsamling. I tillegg benyttes annen relevant informasjon som for eksempel forbruksundersøkelser av turister, se punkt om datakilder.

Tallene til satellittregnskapet for turisme blir kvalitetsvurdert og avstemt i utarbeidelsen nasjonalregnskapet og satellittregnskapet for turisme.

Hoveddelen av arbeidet med satellittregnskapet er å knytte data til kildene i nasjonalregnskapet. I enkelte tilfeller må man anvende andre kilder for å skille ut de delene som skal identifiseres i satellittregnskapet for turisme. Det gjelder i de tilfeller der nasjonalregnskapet ikke har tilgjengelige data på tilstrekkelig detaljert nivå. For eksempel brukes data fra forbruksundersøkelser blant turister, overnattingsstatistikk og annen relevant informasjon for å kunne gjøre de nødvendige beregningene.

Tallene i satellittregnskapet for turisme lages både i løpende og faste priser. Fastpristallene (deflatorene) hentes fra nasjonalregnskapet der tallene beregnes i fjorårets priser ved å deflatere utgiftstallene på et detaljert nivå.

Ikke relevant

Etter Statistikklovens §2-6 skal ikke tall offentliggjøres på en slik måte de kan føres tilbake til den enkelte oppgavegiver. Etter Statistisk sentralbyrås regler for konfidensialitet, må det derfor være minst 3 foretak innen det området det leveres statistikk for.

I de tilfeller der dette er relevant for satellittregnskapet for turisme, vil tallene aggregeres i publiseringen.

Et av hovedformålene med satellittregnskapet for turisme er sammenlignbarhet over tid og mellom land. Regnskapet er derfor i stor grad sammenlignbart med andre land som har etablert tilsvarende regnskap.

Det har vært flere revisjoner av nasjonalregnskapet siden de første tidsseriene for satellittregnskapet for turisme ble publisert for perioden 1988 til 2001. Dette har medført brudd i tidsseriene til satellittregnskapet.

De internasjonale retningslinjene for satellittregnskap for turisme ble endret i 2008. Disse ble innarbeidet i hovedrevisjonen 2011 sammen med de endrede standardene for nasjonalregnskapet.

Etter hovedrevisjonen i 2011 ble det utarbeidet en overlappende årgang for 2007 og etter hovedrevisjon 2014 ble det utarbeidet en overlappende overgang for 2011. Dette kan hjelpe brukerne med å sammenligne tidsseriene over de respektive bruddene.

Etter hovedrevisjonen 2019, som innebar endringer i tall for sysselsetting, produksjon og bruttoprodukt, og mellomrevisjonen 2022, som innebar endringer i tall for bruttoprodukt for reiselivsnæringene samt en rekke variabler for andre næringer som påvirker reiselivsnæringenes andeler av den norske økonomien noe, ble 2011 beholdt som overlappende år og tidsseriene 2011-2020 ble oppdatert.

Kvaliteten på nasjonalregnskapstall er avhengig av et godt og dekkende statistikkgrunnlag. Dette gjelder også tallene i satellittregnskapet for turisme. På områder der statistikkgrunnlaget regnes som usikkert, vil også usikkerheten i tallene fra satellittregnskapet for turisme være stor.

Nasjonalregnskapet og satellittregnskapet for turisme bygger på mange forskjellige statistiske kilder. Dette er kilder som enten inneholder data basert på innsamlede opplysninger fra bedrifter, foretak eller husholdninger, eller på data fra ulike registre. Nasjonalregnskapstallene vil avspeile den usikkerheten som ligger i det statistiske kildegrunnlaget og de beregningsmetoder som benyttes. Feilkilder og usikkerhet knyttet til de enkelte kildene er vanligvis beskrevet som en del av kildedokumentasjonen i nasjonalregnskapet. Flere av de statistiske kildene som ligger til grunn for nasjonalregnskapet har relativt lang bearbeidingstid. Dette medfører at de foreløpige nasjonalregnskapstallene er mer usikre enn de endelige tallene.

Siden nasjonalregnskapet er et integrert system som inneholder mange rutiner for avstemming og konsistenskontroll av data, er det imidlertid grunn til å anta at nasjonalregnskapet på enkelte områder kan bidra til å redusere noe av den usikkerheten som ligger i kildegrunnlaget. På den annen side krever nasjonalregnskapet at det skal beregnes tall på områder hvor grunnlagsstatistikken er mangelfull, og man må i dette tilfelle avlede tallene ved residualberegninger.

Tallene i satellittregnskapet hentes fra detaljer i nasjonalregnskapet og vil dermed endres ved løpende revisjoner av de aktuelle delene av nasjonalregnskapet.

Nasjonalregnskapet er i tillegg til løpende revisjoner av foreløpige tall frem til endelige tall gjenstand for revisjon av også tilbakegående tallserier med jevne mellomrom. Det foreligger internasjonale anbefalinger om å gjennomføre "hovedrevisjoner" om lag hvert femte år. Nasjonalregnskapet gjennomgår også større revisjoner når de internasjonale retningslinjene endres vesentlig.

Det foretas også endringer i de internasjonale retningslinjene for satellittregnskap for turisme. Vanligvis revideres ikke allerede publiserte endelige tall som følge av slike endringer. Dette ble unntaksvis gjort for referanseåret 2007 i forbindelse med hovedrevisjonen 2011, hvor FNs Tourism Satellite Account: Recommended Methodological Framework 2008 også ble innarbeidet.

Kontakt

Anne Mari Auno

anne.auno@ssb.no

40 90 26 11