Produksjon og forbruk av energi, energibalanse og energiregnskap

Navn: Produksjon og forbruk av energi, energibalanse og energiregnskap
Emne: Energi og industri

Foreløpig ikke fastsatt

Seksjon for energi-, miljø- og transportstatistikk

Publiseres kun på nasjonalt nivå. For elektrisitet finnes imidlertid forbrukstall etter fylke og kommune i den årlige elektrisitetsstatistikken: http://www.ssb.no/energi-og-industri/statistikker/elektrisitet/aar

Energibalansen og energiregnskapet publiseres i juni med tall for år T-1. Det er publisert sammenhengende tidsserie med tall tilbake til 1990.

SSB rapporterer tall fra statistikken til følgende internasjonale organisasjoner:

• EUs statistikkontor (Eurostat)
• IEA

Tallene brukes også i rapportering til OECD og FN.

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB

Energiregnskap og energibalanse (ER/EB) viser tilgang og anvendelse av energiprodukter i Norge etter ulike oppsett og prinsipper. I produksjonssystemet til ER/EB sammenstilles aktivitetsdata for produksjon, forbruk, import, eksport, svinn og lager, og resultatene formidles på ssb.no.

Statistikkenes formål:

• øke relevansen av energistatistikken ved å fremstille omfattende og avstemt informasjon om energiproduksjon og forbruk i Norge, samt lagring, import og eksport av energiprodukter
• sikre sammenlignbarhet mellom ulike år og ulike land
• gi mulighet til å beregne relative bidrag av forskjellige energiprodukter eller sektorer til landets totaler
• gi grunnlag for beregning av utslipp til luft (utslipp av ulike klimagasser og andre utslipp)
• gi grunnlag for beregning av indikatorer (for eksempel energiintensiteter)

Statistikkene er publisert årlig siden 1976. Før 1990 ble det til en viss grad brukt forskjellige kilder i henholdsvis energiregnskapet og energibalansen. Fra og med 1990 har SSB koordinert arbeidet med disse, slik at tallene som brukes i disse statistikkene er konsistente. Det eneste som skiller ER og EB i dag, er forskjellige avgrensninger, prinsipper og definisjoner.

Energiregnskapet (ER) omfatter energiprodukter produsert og brukt i næringer i norsk økonomi og norske husholdninger. Dette er uavhengig hvor i verden det skjer. Norsk forbruk i utlandet er inkludert, mens utenlandsk forbruk i Norge er ekskludert. Dette kalles norsk økonomisk territorium og er samme avgrensing som benyttes i nasjonalregnskapet. Internasjonale retningslinjer for energiregnskap er gitt av System of Environmental-Economic Accounting (SEEA) som utgis av FN. I omleggingen av energiregnskapet i 2017 har vi lagt oss opp mot disse retningslinjene.

Energibalansen viser samlet tilgang, omvandling og forbruk av alle energiprodukter på norsk jord i løpet av et referanseår.

Statistikkene brukes av offentlige og private virksomheter som arbeider med ulike typer energispørsmål og analyser. Internt i SSB er utslippsstatistikken, nasjonalregnskapet og forskningsavdelingen viktige brukere. Andre brukere er skoler, media, organisasjoner og øvrige interesserte. Statistikkene danner grunnlag for internasjonal rapportering til det internasjonale energibyrået (International Energy Agency (IEA)), Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) og EUs statistikkontor Eurostat. I tillegg er det flere nasjonale og internasjonale institutter som selv henter energidata fra SSBs statistikkbanker til bruk i ulike typer indikatorsett.

Med jevne mellomrom (hvert eller hvert annet år) inviteres storbrukere av energi- og utslippsstatistikken til rådgivende utvalg. Formålet er å bidra til å kartlegge brukerbehov, samt motta råd om prioriteringer og formidling av statistikken

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

Salg av petroleumsprodukter og flytende biodrivstoff

Statistikken over salg av petroleumsprodukter og flytende biodrivstoff er datakilden som setter rammen for forbruk av petroleumsprodukter i ER/EB. Statistikken baserer seg på årlige rapporteringer fra oljeselskapene og importdata fra utenrikshandelsstatistikken i SSB. Dette er også datakilden for forbruk i næringer som ikke har egne datainnsamlinger.

Petroleumssalgsstatistikken publiseres med en forbruksfordeling av salget. Salg direkte til forbrukeren kobles til næringer eller husholdninger ved hjelp av organisasjonsnummer eller andre kjennemerker i datagrunnlaget fra oljeselskapene, mens salg til videreforhandlere av drivstoff og brensler blir stående på videreforhandlerne. I ER/EB må alt forbruk fordeles, også det som selges via videreforhandlere. Næringsfordelingen er derfor ulik i ER/EB og i petroleumssalgsstatistikken.

Energibruk i industrien

Statistikken Energibruk i industrien er hoveddatakilden for forbruk i industri- og bergverksnæringene. Leveransefilene fra statistikken Energibruk i industrien går uendret gjennom ER/EB med noen unntak. ER/EB har krav til en mer detaljert energiproduktinndeling enn det som publiseres i statistikken Energibruk i industrien. Blant annet er det krav til splitt mellom fornybart og ikke-fornybart forbruk. ER/EB har derfor en mer detaljert produktinndeling for avfall og biobrensler.

I statistikken Energibruk i industrien er kun energiprodukter benyttet til energiformål med. I ER/EB inkluderes i tillegg annet forbruk som ikke går til energiformål (f.eks. energiprodukter brukt som råstoff i kjemisk industri). I tillegg er det noen tilfeller der data for tidligere år editeres i ER/EB, men ikke i statistikken Energibruk i industrien. Dette skyldes at ER/EB har krav om å vedlikeholde tidsserier, mens grunnlagsstatistikken ikke har dette kravet. Statistikken Energibruk i industrien publiserer endelige tall for T-1 etter årets utløp. Dersom det for eksempel oppdages en feil i 2014 tallene i 2017, er allerede de endelige tallene for energibruk i industrien publisert. I ER/EB, kan derimot denne rettingen tas inn.

Fjernvarmestatistikk

Fjernvarmestatistikken er datakilden for produksjon og forbruk av fjernvarme i ER/EB. Total produksjon og forbruk av fjernvarme og fjernkjøling i fjernvarmestatistikken og i ER/EB er lik. Fordelingen av forbruket på næring og husholdningene er ulik og mer detaljert i ER/EB. Dette skyldes at ER/EB sammenstiller flere datakilder for forbruk og fordi internasjonale rapporteringskrav krever at forbruket fordeles mer detaljert.

Månedlig- og årlig elektrisitetsstatistikk

Årlig og månedlig elektrisitetsstatistikk er datakilder for produksjon, forbruk, import og eksport av elektrisitet i ER/EB.

Tall i elektrisitetsstatistikken og ER/EB skal i prinsippet stemme overens, men det er visse unntak. Nettoforbruk av elektrisk kraft defineres forskjellig i grunnlagsstatistikken og i EB. I elektrisitetsstatistikken beregnes dette som total produksjon + import - eksport - forbruk i kraftstasjoner - pumpekraftstasjoner – tap og statistisk differanse. I EB trekker man også fra strømforbruket til andre energiproduserende næringer for å komme frem til nettoforbruk av kraft. Dette gjelder strømforbruket til fjernvarmeverk, olje- og gassutvinning, oljeraffinerier og kullutvinning. Nettoforbruket av elektrisitet i EB blir dermed lavere enn i elektrisitetsstatistikken.

I ER benyttes ikke begrepet nettoforbruk. I ER summeres alt forbruk, uavhengig om det brukes i energiproduserende næringer, til pumpekraft eller i andre næringer og husholdninger.

Næringsfordelingen i elektrisitetsstatistikken og ER/EB er også ulik. Dette skyldes at i ER/EB settes flere datakilder for forbruk sammen og at internasjonale rapporteringskrav krever at forbruket fordeles mer detaljert i ER/EB.

Utslippsstatistikk

Utslippsstatistikken er den viktigste brukeren av data fra ER/EB i SSB, og utslippsberegningene går årlig gjennom internasjonale kontroller for konsistens mellom forbrukstall i ER/EB og utslipp.

For å nå målet om konsistens mellom forbrukstall i ER/EB og utslipp, må grunnlagstallene som brukes i regnskapene være like. Som følge av krav til rapportering fra virksomheter som er omfattet av kvoteplikten, har Miljødirektoratet offentlig tilgjengelige energibruks- og utslippsdata for en rekke virksomheter. Dobbel innrapportering skyldes at Miljødirektoratet og SSB trenger forskjellige opplysninger selv om deler av rapporteringen er lik. Forskjeller mellom tall som rapporteres til SSB og Miljødirektoratet for de samme virksomhetene skyldes ulik avgrensing og feilrapporteringer. For å sikre konsistens skal utslippsdata fra Miljødirektoratet kun benyttes for utslipp som ikke skyldes forbruk av energiprodukter til energiformål og for energiprodukter der utslippsfaktoren er ukjent.

Kull og koks benyttet som reduksjonsmiddel i produksjon av metaller og kjemiske råvarer regnes som brensel i ER/EB og som råstoff i utslippsberegningene. Utslippsstatistikken får et årlig, automatisert uttrekk fra ER/EB til sine beregninger for energiforbruk som forårsaker utslipp til luft.

Nasjonalregnskapet

Nasjonalregnskapet (NR) er en annen viktig bruker av ER/EB i SSB. NR benytter utvalgte data til blant annet til å fordele totale energikostnader som input i næringene på ulike energiprodukter, og til å kontrollere verditall i produksjonen av ulike energiprodukter.

Sammenheng mellom energibalansen og energiregnskapet

Statistikkene for energibalansen og energiregnskapet settes opp fra nesten samme datagrunnlag, men med ulike prinsipper og definisjoner. Energibalansen viser samlet tilgang, transformasjon og forbruk av alle energiprodukter på norsk jord. Energiregnskapet (ER) omfatter energiprodukter produsert og brukt i næringer i norsk økonomi og norske husholdninger. Dette er uavhengig hvor i verden det skjer. Norsk forbruk i utlandet er inkludert, mens utenlandsk forbruk i Norge er ekskludert. Dette kalles norsk økonomisk territorium og er samme avgrensing som benyttes i nasjonalregnskapet (NR).

Energibalansen skiller ut all bruk av energivarer til transportformål. Energiregnskapet tar med forbruk av all energi under den næringen som har brukt det, uavhengig av om forbruket går til transportformål, oppvarmingsformål eller prosessformål (råstoff/reduksjonsmidler).

Luftfart avviker i energibalanse og energiregnskap ved at energiregnskapet inkluderer norske selskapers kjøp i utlandet, men ikke utenlandske selskapers kjøp i Norge, mens det motsatte er tilfellet i energibalansen. Forbruket av jetparafin i Forsvaret er ikke inkludert i luftfart i verken energiregnskapet eller balansen, men er ført under tjenesteyting / offentlig forvaltning.

Leveranser av energiprodukter fra norske havner til skip i utenriks sjøtransport, uavhengig av skipets nasjonalitet, blir i energibalansen kalt bunkers og blir holdt utenfor totalt innenlands forbruk av energi. Det plasseres heller på tilgangssiden i energibalansen og blir behandlet omtrent som eksport av energi. Det samme gjelder energi brukt til fly i utenriksfart. I energiregnskapet er utenriks sjøfart en egen transportnæring, og forbruket kommer derfor inn under forbruk i transport. Energiregnskapet skal også inkludere det energiforbruket som norske skip har i utlandet.

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr.32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no)

Statistikken inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk 2021-2023, hovedområde Energi og industri, delområde Energi.

Europaparlaments- og rådsforordning nr. 1099/2008 av 22. oktober 2008 om energistatistikk

Europaparlaments- og rådsforordning nr. 691/2011 av 6. juli 2011 om miljøøkonomiske regnskaper.

Energibalansen

Energibalansen har territoriell avgrensning - statistikken dekker kun aktivitet på norsk jord uavhengig av brukerens nasjonalitet. Statistikkens omfang er definert av energiprodukter som vises i kolonner i energibalansen, samt balanseposter som beskriver energiflyten og vises i rader i energibalansen.

Energiregnskapet

Energiregnskapet (ER) omfatter energiprodukter produsert og brukt i næringer i norsk økonomi og norske husholdninger. Dette er uavhengig hvor i verden det skjer. Norsk forbruk i utlandet er inkludert, mens utenlandsk forbruk i Norge er ekskludert. Dette kalles norsk økonomisk territorium og er samme avgrensing som benyttes i nasjonalregnskapet

Se mer informasjon i kapittelet 3. Datakilder i dokumentasjonen av statistikkproduksjonen til energiregnskap- og balanse (Notater 2018/45). Lenke til notatet ligger under Relevant dokumentasjon.

Kildene er stort sett foreliggende data, dels fra statistikker i SSB, dels fra andre institusjoner. Relativt få tall hentes inn bare for å brukes i energiregnskapet og energivarebalansen. Interne statistikker som brukes er bl.a. elektrisitetsstatistikk, salgsstatistikk for petroleumsprodukter, raffineristatistikk, fjernvarmestatistikk, utenrikshandelsstatistikk og nasjonalregnskapet. En egen statistikk over energibruk i industrien som ble startet opp i 1998 er kilde for energi brukt som brensel i industrien. Ettersom bruk av energivarer som råstoff ikke omfattes verken av den årlige industristatistikken eller av statistikken for energibruk, foretas det hvert år en egen undersøkelse for energi brukt som råstoff i de 40-50 største bedriftene. For noen næringer i energibalansen brukes fremskrivninger av tall fra tidligere undersøkelser om energiforbruk. Dette gjelder for eksempel tall for bruk av oljeprodukter i en del tjenesteytende næringer, siden det ikke innhentes årlige data for dette. Blant en rekke eksterne kilder kan nevnes produksjons- og forbruksdata for utvinning av råolje og naturgass fra Oljedirektoratet.

De forskjellige statistikkene som danner grunnlaget for energivarebalansen og energiregnskapet, er i dag ikke godt nok utbygd til å gi alle de opplysningene som er nødvendige for fullstendige oppsett. Noen av tallene er derfor basert på beregninger.

Produksjon
Produksjonstall for petroleumsprodukter og raffinerigass hentes fra interne datakilder i Statistisk sentralbyrå, som for eksempel raffineristatistikken, mens produksjonstall for råolje og naturgass kommer fra Oljedirektoratet. Produksjonstall for kull hentes direkte fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani på Svalbard. Produksjonstallet for ved/biobrensel beregnes som summen av totalt forbruk av ved pluss eksport av ved minus import. Tall for produksjon av CO-gass og brenngass bygger på data hentet inn direkte fra enkeltforetak. Produksjonstall for elektrisitet er hentet fra SSB's årlige elektrisitetsstatistikk i endelig energiregnskap og energibalanse, mens foreløpige tall er basert på SSBs månedlige elektrisitetsstatistikk. Tall for fjernvarmeproduksjon er hentet fra fjernvarmestatistikken til SSB.

Import, eksport, lagerendringer, vareinnsats og tap
Import- og eksporttall er i hovedsak satt opp på grunnlag av utenrikshandelsstatistikken i SSB, men eksport av råolje og kondensat er basert på tall fra oljedirektoratet. Lagerendringene er i hovedsak hentet fra lagerstatistikken til SSB, som omfatter lagerendringer ved raffinerier, råoljeterminaler og på felt. Lagerendringene for kull og koks omfatter endringer i lagrene ved Store Norske Spitsbergen Kulkompani og hos de største forbrukerne (hentes inn samtidig med tall for energi brukt som råstoff). Vareinnsats, det vil si energi brukt som brensel eller til omvandling i energiproduserende næringer, bygger på tall fra månedlig raffineristatistikk, årlig og månedlig elektrisitetsstatistikk, fjernvarmestatistikken, Oljedirektoratet og raffineristatistikken i SSB. Tap, f.eks. i tilknytning til overføring av kraft, hentes fra elektrisitetsstatistikken og fjernvarmestatistikken, eller opplysninger fra enkeltbedrifter om fakling av gass på land eller terminaler.

Kull, koks og energi brukt som råstoff
Forbruk av kull og koks i industrien er hentet fra statistikken over industriens energiforbruk eller fra en årlig innhenting fra de 40-45 største forbrukerne. Annen energi brukt som råstoff, f.eks. LPG og naturgass, hentes også inn i denne egne årlige råstoffundersøkelsen. Forbruket av kull og koks i jordbruk og private husholdninger er anslag som er basert på opplysninger fra Forenede Kulimportører A/S og Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S.

Energibruk i industrien
Alle tall for energibruk i industrien, utenom energi brukt som råstoff, er fra og med 1998 hentet fra en egen undersøkelse om energi brukt i industrien. Før dette var kilden industristatistikken, som den gang også inkluderte tall for energibruk.

Vedforbruk i husholdninger
Data for vedforbruk til private husholdninger er fram til 2005 basert på data fra SSBs forbruksundersøkelse for husholdninger, som tidligere ble gjennomført årlig, og hadde et nettoutvalg på ca 1000-1200 husholdninger. Fra og med 2006 har kilden vært en kvartalsvis undersøkelse om vedovner og forbruk av ved, som gjennomføres som en del av SSBs Reise- og ferieundersøkelse. Årstall er beregnet på bakgrunn av tre til fem kvartalsvise undersøkelser, mer enn 1 000 personer blir intervjuet per telefon hvert kvartal. Svarprosenten ligger på rundt 60 prosent.

Teoretisk energiinnhold er beregnet ved å multiplisere vedforbruket med faktor for energiinnhold som vist i tabellen under avsnittet Definisjoner.Det er teoretisk energiinnhold som benyttes i statistikken hvis ikke annet står. I egne vedtabeller er det i tillegg tall for nyttiggjort energiinnhold, som er beregnet ved å multiplisere teoretisk energiinnhold med virkningsgrader for ulike ildstedstyper.

Virkningsrad i prosent for ulike ildstedstyper

	Åpen peis	Lukket ovn gammel teknologi	Lukket ovn ny teknologi
Virkningsgrad i prosent	15	50	75

Kilden for bruk av pellets er Norsk Bioenergiforening, som gjennomfører egne undersøkelser om dette.

Petroleumsprodukter
Totalt forbruk av petroleumsprodukter og forbruk innen noen sektorer er basert på SSB's salgsstatistikk for petroleumsprodukter, men for industrien benyttes det egne undersøkelsen om energibruk i industrien direkte. Forbruk av deponigass er hentet fra Miljødirektoratet, mens forbruk av spesialavfall fram til og med 1999 er fra NORSAS (Norsk kompetansesenter for avfall og gjenvinning). Fra og med 2000 er det miljøstatistikken i Statistisk sentralbyrå som er kilde for bruk av spesialavfall; fra 2001 hentes imidlertid tall for industribedrifter fra SSBs statistikk over energibruk i industrien.

Elektrisitet
Fordelingen av elektrisitetsforbruket på de ulike hovedgruppene er hentet fra den årlige elektrisitetsstatistikken. Denne statistikken bygger på oppgaver fra alle elektrisitetsverk i landet. Fordi energiverkene som regel grupperer sin egen statistikk etter ulike tarifftyper eller etter den som faktureres (som kan være f.eks. utleier av en bygning, istedet for brukeren), er det ofte vanskelig å gi eksakte oppgaver etter den grupperingen som er brukt i energivarebalansen. Forbruket av elektrisitet i industrinæringene er hentet fra statistikken over industriens energiforbruk. Det er noen forskjeller i tall for elektrisitet i energibalansen og den årlige elektrisitetsstatistikken, fordi man i energibalansen supplerer med flere datakilder (se mer om dette i avsnittet «sammenheng med annen statistikk»).

Fjernvarme
Fordeling av fjernvarmeforbruket på industri og andre forbrukergrupper er hentet fra fjernvarmestatistikken i SSB. Fjernvarmestatistikkens inndeling på forbrukergrupper er mindre detaljert enn næringsinndelingen i energiregnskapet og energivarebalansen. I arbeidet med fordeling på mer detaljert nivå utnyttes blant annet statistikk fra Statsbygg over energibruk i statlige bygg.

Naturgass
Kilden for forbruk av naturgass utenom industrien er en egen statistikk basert på datainnhenting fra leverandører av naturgass i Norge.

Andre sektorer
Energiforbruk i fiskeoppdrett, vannforsyning, IT-virksomhet og utenriks sjøfart er beregnet med utgangspunkt i verditall fra nasjonalregnskapet og priser fra elektrisitetsstatistikken, Norsk Petroleumsinstitutt og Norske Shell.

Statistiske feil
Statistiske feil er avviket mellom forbruk og tilgang av energiprodukter. Det er mange årsaker til at det oppstår avvik: Feilregistreringer, omregning fra andre måleenheter, bruk av ulike statistiske kilder osv. I blant er det store statistiske differanser for råolje og naturgass. Det kan skyldes at det er noe galt med tallene for enten produksjon eller eksport, eller at disse tallene ikke er konsistente. Sett i forhold til total produksjonen er statistisk feil likevel relativt lavt, men sett i forhold til innenlands forbruk kan det bli svært høyt.

Energibalansen skal dekke total tilgang og forbruk av energi i Norge. Statistikkene som brukes som kilde er stort sett totaltellinger. Det som er basert på utvalg, er veid og frafallskorrigert og omregnet til totaltall for landet før det brukes. For industristatistikken er det en del små bedrifter som ikke er inkludert, men forbruket i utvalget dekker over 90 prosent av den totale energibruken i industrien. Energibruken i de små bedriftene beregnes.

Produksjon

Primære petroleumsprodukter og kull

Årlige tall for produksjon av LPG, etan, NGL, råolje og naturgass hentes inn fra Diskos-databasen til Sokkel direktoratet (SoDir). Diskos er et samarbeid mellom SoDir og oljeselskaper på norsk sokkel der oljeselskapene selv rapporterer inn seismikkdata, brønndata og produksjonsdata. Det hentes årlige tall for produserte mengder av kull i norskeide kullgruver på Svalbard. Russiske kullgruver er ikke inkludert i produksjonstallene.

Sekundære petroleumsprodukter

Produksjonen av de sekundære petroleumsprodukter skjer i hovedsak i oljeraffineriene. Det hentes årlig inn produserte mengder direkte fra oljeselskapene og produksjonsdataene omfatter energiprodukter som bensin, gassoljer/ diesel, parafiner, destillater, tungolje, LPG, nafta og petrolkoks. Produksjon av gassoljer/diesel kommer inn mer aggregert enn det som er detaljeringskravet i rapportering og annen formidling av statistikken. Salgstall fra den årlige petroleumsstatistikken brukes til å splitte produksjonen, lager og import/eksport mellom lett fyringsolje, anleggsdiesel, autodiesel og marine gassoljer. I tillegg til de faste og flytende energiproduktene som er nevnt over, produserer også raffineriene CO-gass fra petrolkoks og raffinerigass. Vi henter årlig inn disse produksjonstallene direkte fra virksomhetene.

Elektrisitet

Tall for elektrisitet hentes fra årlig elektrisitetsstatistikk. Årlig elektrisitetsstatistikk publiseres om lag 5 måneder etter årets utløp.

Fjernvarme og fjernkjøling

Produksjonstall hentes fra årlig fjernvarmestatistikk. Tallene hentes inn via en årlig skjemabasert undersøkelse og populasjonen omfatter alle fjernvarme- og fjernkjøleanlegg i Norge som via et rørsystem leverer varme og/eller kjøling til eksterne kunder fra en sentral med dimensjonert effekt på minst 1 MW. Industribedrifter som produserer varme kun til eget bruk er ikke med.

Biogass

Det samles inn produksjonsdata for biogass direkte fra produsentene gjennom en årlig skjemabasert undersøkelse. SSB får også tilsendt filer med uttak av deponigass fra avfallsdeponier fra Miljødirektoratet. Disse opplysningene supplerer produksjonsdataene som er samlet inn i vår egen datainnsamling.

Andre energiprodukter

For enkelte energiprodukter i norsk økonomi beregnes de produserte mengdene. Dette gjelder energiproduktene avfall, ved, pellets og briketter.

Import og eksport

Import og eksport av energiprodukter hentes fra utenrikshandelsstatistikken til SSB, med noen unntak. Utenrikshandelsstatistikken er basert på tolldeklarasjoner som dekker fysiske varestrømmer som passerer tollgrensen.

Forbruk

Forbrukstall for industri og bergverksnæringene hentes fra statistikken Energibruk i industrien. Statistikken samles inn via en årlig skjemabasert utvalgsundersøkelse der foretak rapporterer energiprodukter benyttet til produksjon, lys, varme og transport for en eller flere av sine virksomheter. For å dekke all energibruk i industri og bergverk, samles det i tillegg inn opplysninger om energiprodukter brukt som råstoff og det sendes ut spesialskjema til et lite utvalg av virksomheter som produserer eller bruker helt spesielle energiprodukter. Eksempler her er virksomheter i kjemisk industri som bruker naturgass som råstoff eller virksomheter i mineralsk industri som energigjenvinner ulike typer avfall.

Forbruk av elektrisitet i forbruksgruppene utenfor industrien hentes fra elektrisitetsstatistikken.

Forbruk av fjernvarme i forbruksgruppene utenfor industrien hentes fra fjernvarmestatistikken. Dette er næringsplassert salgsdata rapportert inn fra fjernvarmeverkene.

Forbrukstall for offshore aktivitet i næringen for utvinning av råolje og naturgass, samt tjenester tilknyttet, hentes fra EEH. Dette er nasjonal database for lovpålagt rapportering fra petroleumsvirksomheten på norsk sokkel. Her rapporteres energibruk og utslipp, og dataene kvalitetssikres av OD og Miljødirektoratet. Datakilden inneholder forbruk av dieseloljer, råolje og naturgass.

Forbruk i landanlegg hentes fra data Sodir, Gassco, rapportering av kvotedata til Miljødirektoratet, samt SSB-undersøkelsen om naturgass brukt innenlands. Flere av landanleggene produserer også elektrisk kraft (gasskraft). Kraftverk som produserer både kraft og varme kalles kraftvarmeverk (CHP, Combined Heat and Power Plants). For disse beregnes det fordeling av naturgass brukt i kraft- og varmeproduksjonen ut fra tall for kraftproduksjon, total bruk av naturgass og antatte virkningsgrader. For kraftvarmeverk som primært produserer kraft til eget bruk (industriverk), settes naturgass brukt i varmeproduksjonen som brensel brukt direkte og ikke til omvandling, mens beregnet naturgass brukt til kraftproduksjon settes på omvandling. Dette er i tråd med rapporteringsforpliktelsene til IEA og Eurostat.

Forbruk av naturgass og biogass til veitransport samles inn via årlige skjemabaserte undersøkelse til virksomheter som selger naturgass og biogass til bruk i Norge. Forbruk av petroleumsprodukter som ikke er nevnt over, dekkes av den årlige salgsstatistikken for petroleumsprodukter. I ER/EB antas det at autodiesel, bilbensin og LPG brukes til veitransport og at anleggsdiesel, lett fyringsolje og fyringsparafin går til stasjonær bruk i næringene. Forbruk av smøremidler og bitumen regnes som forbruk som ikke går til energiformål.

Forbruk av naturgass i sjøfart samles inn via en årlig skjemabasert undersøkelse til forhandlere av naturgass. Forbruk av marine gassoljer, tungdestillat og tungolje i utenriks sjøfart beregnes ved hjelp av kostnader til drivstoff fra SSBs næringsstatistikk. For innenriks sjøfart hentes alle forbrukstallene for petroleumsproduktene fra salgsstatistikken.

Forbruk av jetparafin og flybensin til lufttransport beregnes ved hjelp av tre datakilder som oppdateres årlig: 1) Statistikk over salg av petroleumsprodukter, 2) datasett over flybevegelser, som inngår i statistikk over lufttransport og 3) rapporterte data på kjøp og bruk av jetparafin fra et utvalg flyselskap.

Forbruk av elektrisitet og fjernvarme i husholdninger hentes fra SSBs årlige datainnsamlinger fra distributører av disse energiproduktene. Det samles også inn forbruk av naturgass og biogass gjennom egne årlige skjemabaserte datainnsamlinger til forhandlere. For faste biobrensler er data for forbruk av ved, pellets og trekull tilgjengelige. Vedforbruket samles inn som en del av SSBs reise- og ferieundersøkelse. Salg av pellets i «småsekk» settes på husholdningene. I Norge brukes trekull i husholdningene i hovedsak til grilling og forbrukstallene hentes fra SSBs utenrikshandelsstatistikk. Forbruk av lett fyringsolje og fyringsparafin i husholdningene beregnes ved hjelp av forbrukstall som samles inn som en del av forbruksundersøkelsen (FBU) til SSB.

Lager

Lagerføringstall for primære olje- og gassprodukter i utvinningsnæringene hentes fra OD gjennom en årlig datautleveringsavtale. Lagerføring ved oljeraffineriene og -terminaler hentes direkte fra virksomhetene gjennom en årlig datainnsamling. Dette er i hovedsak sekundære petroleumsprodukter. Vi har også lagerføringstall for kull, koks og petrolkoks. Disse hentes inn fra virksomheter som bruker disse energiproduktene gjennom en årlig skjemabasert undersøkelse. Disse virksomhetene befinner seg i hovedsak i industri- og bergverksnæringene.

Omregningsfaktorer

Tabell 1 Tetthet

Energiprodukt Tetthet Enhet

Bensin 0,74 kg/liter

Biodiesel 0,88 kg/liter

Bioetanol 0,791 kg/liter

Biogass, utenom deponigass 0,678 kg/Sm3

Biojetparafin 0,88 kg/liter

Bitumen 1,10 kg/liter

Deponigass 0,7168 kg/Nm3

Diesel, eksl bioandel 0,84 kg/liter

Etan 1,24 kg/m3

Lett fyringsolje 0,84 kg/liter

LPG, unntatt etan 0,53 kg/liter

Marine gassoljer 0,84 kg/liter

Masovngass 1,20 kg/Sm3

Naturgass 0,85 kg/Sm3

NGL 0,53 kg/liter

Parafiner, ekskl. bioandel 0,81 kg/liter

Råolje (inkl. kondensat) 0,85 kg/liter

Smøremidler 0,90 kg/liter

Spillolje 0,98 kg/liter

Tilsetningsstoffer raffineri 0,74 kg/liter

Treavfall 0,40 tonn/fm3

Tungdestillat 0,88 kg/liter

Tungolje 0,98 kg/liter

Ved 0,50 tonn/fm3

Tabell 2 Energiinnhold

Energiprodukt Energiinnhold Enhet

Avlut¹ 7,2-9,2 GJ/tonn

Bensin 43,9 GJ/tonn

Biodiesel 36,8 GJ/tonn

Bioetanol 26,8 GJ/tonn

Biogass 50,4 GJ/tonn

Biojetparafin 36,8 GJ/tonn

Bitumen 40,2 GJ/tonn

Brenselgass 50,0 GJ/tonn

Briketter 15,5 GJ/tonn

Diesel, eksl. Bioandel 43,1 GJ/tonn

Farlig avfall³ 11,5-40,6 GJ/tonn

Feltkondensat 43,9 GJ/tonn

Foredlet avfallsbrensel (FAB)³ 10,8-18,9 GJ/tonn

Hydrogen 120,2 GJ/tonn

Koks 28,5 GJ/tonn

Kull, brunkull og kullkoks 28,1 GJ/tonn

Lett fyringsolje 43,1 GJ/tonn

LNG² 35,3 GJ/kSm3

LPG 46,1 GJ/tonn

Marine gassoljer 43,1 GJ/tonn

Masovngass ³ 6,1-10,7 GJ/kSm3

Nafta 43,9 GJ/tonn

Naturgass, fastland utenom terminaler² 35,3-35,7 GJ/kSm3

Naturgass, offshore og gassterminaler³ 29,4-68,6 GJ/kSm3

NGL 46,1 GJ/tonn

Parafiner 43,1 GJ/tonn

Pellets 17,3 GJ/tonn

Petrolkoks og petrolkoksprodukter,

unntatt petrolkoksgass 35,0 GJ/tonn

Petrolkoksgass 29,5 GJ/tonn

Plastavfall³ 22,2-37,6 GJ/tonn

Raffinerigass 47,7 GJ/tonn

Raffineriråstoff 40,6 GJ/tonn

Råolje 42,7 GJ/tonn

Smøremidler 40,2 GJ/tonn

Terminalkondensat 46,1 GJ/tonn

Tilsetningsstoffer raffineri 43,9 GJ/tonn

Trekull 29,5 GJ/tonn

Tungdestillat 43,1 GJ/tonn

Tungolje 40,6 GJ/tonn

Ved 16,8 GJ/tonn

White spirit 40,2 GJ/tonn

Andre faste biobrensler³ 15,9-21,5 GJ/tonn

Annet flytende biobrensel 37,0 GJ/tonn

Annet ordinært avfall 11,5 GJ/tonn

1 Virksomhetsspesifikk faktor

2 Årsspesifikk faktor

3 Års- og virksomhetsspesifikk faktor

Ikke relevant

Ansatte i SSB har taushetsplikt.

SSB offentliggjør ikke tall dersom det er fare for at oppgavegivers bidrag kan avsløres. Dette medfører at tall som hovedregel ikke blir publisert dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, eller hvis en eller to oppgavegiveres bidrag utgjør en svært stor del av celletotalen.

SSB kan gjøre unntak fra hovedregelen dersom det følger av krav til statistikk i EØS-avtalen, oppgavegivere er offentlig myndighet, oppgavegivere har samtykket, eller når opplysningene som avsløres er åpent tilgjengelig i samfunnet.

Mer informasjon finner du i avsnittet "Konfidensialitet" på SSBs side om metoder i offisiell statistikk

Energibalansen og energiregnskapet har krav til sammenlignbarhet over tid. Dette er blant annet på grunn av utslippsstatistikkens krav til årlige revisjoner, og internasjonale krav til sammenheng mellom EB og utslippsstatistikken. Dersom man får inn ny informasjon for tidligere årganger (f.eks. nye datakilder, metoder, omregningsfaktorer), tas dette inn i produksjonssystemet og publiseres som reviderte tidsserier. Det betyr at tallene ikke er endelige i publiseringen selv om de merkes som endelige på statistikkenes nettsider. Siste versjon av tallene for en periode vil alltid ligge i statistikkbanken.

Statistisk avvik er en indikator for usikkerhet i statistikken. Statistikken energibalanse (EB) og energiregnskap (ER) har et kontinuerlig mål om å redusere dette. I internasjonale rapporteringer blir vi målt på statistisk avvik. Her settes gjerne statistisk avvik opp som prosent av produksjonen eller innenlands tilgang. Det gjør det enklere å vurdere omfanget av avvikene.

Det er ulike målsetninger i EB når det gjelder statistisk avvik for de ulike energiproduktene.

Elektrisitet og fjernvarme skal ikke ha statistisk differanse i endelige tall for energibalanse. Tilgang og anvendelse hentes fra primærstatistikker med egne publiseringer. Her er tallene kontrollert og balansert før de lastes inn i EB.

Produksjon og eksport av råolje, NGL og naturgass kontrolleres mot hverandre før tallene lastes inn i ER/EB og skal i mest mulig grad være balansert på inndatasiden.

Energiprodukter som får imputert tilgang eller anvendelse i produksjonssystemet på grunn av manglende data skal ikke ha statistisk differanse. Dette gjelder:

• Avfall: Produksjonen settes lik summen av forbruket.
• Flytende biobrensler: Manglende tilgangstall settes lik import. Unntak er biodiesel. Her hentes import/eksport fra utenrikshandelsstatistikken.
• Faste biobrensler: Produksjonen settes lik summen av forbruket. Unntak er trekull, pellets og ved. For disse energiproduktene hentes import/eksport fra utenrikshandelsstatistikken.
• Biogass: Manglende produksjonstall beregnes ved å summere opp forbruket korrigert for kjent produksjon.

For lett fyringsolje, autodiesel, anleggsdiesel og marine gassoljer må den statistiske differansen vurderes samlet. Dette skyldes at inndata for produksjon, import, eksport og lager hentes inn samlet og splittes mellom energiproduktene i produksjonssystemet ved hjelp av fordelingsnøkler.

For de resterende energiproduktene aksepteres en viss statistisk differanse.

Egenskaper ved de ulike datakildene og de ulike beregningene som benyttes i energiregnskapet er beskrevet i kapittel 3. Datakilder og 5. Metoder i dokumentasjonen av statistikkproduksjonen til energiregnskap- og balanse (Notater 2018/45). Lenke til notatet ligger under Relevant dokumentasjon.

Revisjon er planlagt endring av tall som alt er publisert, for eksempel ved publisering av endelige tall der det tidligere har vært publisert foreløpige tall. Se også SSBs prinsipper for revisjon

Statistikken har krav til sammenlignbarhet over tid. Dette er blant annet på grunn av utslippsstatistikkens krav til årlige revisjoner, og internasjonale krav til sammenheng mellom energibalansen og utslippsstatistikken. Dersom man får inn ny informasjon for tidligere årganger (f.eks. nye datakilder, metoder, omregningsfaktorer), tas dette inn i produksjonssystemet og publiseres som reviderte tidsserier.

Siste versjon av tallene for en periode vil alltid ligge i statistikkbanken.