Utslipp til luft

Den nasjonale utslippsmodellen er delt inn i fire dimensjoner:

• Utslippskomponenter: De ulike gassene/stoffene som det beregnes utslipp for
• Tekniske utslippskilder: Ovner, skip, kjøretøy, fakler, bioprosesser og industriprosesser, m.m.
• Næring: Standard for næringsgruppering
• Vare: Ulike energivarer; faste brensel (f.eks. kull og koks), flytende brensel (f.eks. diesel, bensin, parafin, tungolje), gasser (f.eks. naturgass, deponigass) biobrensel (f.eks. ved, treavfall, pellets) og avfall (avfall generelt og spesialavfall)

CO₂ -ekvivalenter:
Klimagassene har ulik påvirkning på atmosfæren. For å se klimagassene i sammenheng må GWP-verdier (Global Warming Potential) brukes til å veie sammen virkningen. GWP-verdien for en gass defineres som påvirkningen på drivhuseffekten fra ett tonn utslipp av gassen sammenlignet med ett tonn utslipp av CO_{2 .} Enheten vi bruker for å måle klimagassutslipp samlet kalles derfor CO₂ -ekvivalenter.

I SSBs statistikk fra og med publiseringen juni 2023 brukes GWP-verdiene som er benyttet i Paris-avtalen. De er hentet fra IPCCs Fifth Assessment Report (AR5). Tidligere ble det brukt GWP-verdier gjeldende for Kyoto-protokollen (AR4).

Syreekvivalenter:

Utslipp av forsurende gasser veid sammen i forhold til deres forsurende effekt. NH ₃ regnes som en forsurende gass, fordi biologiske prosesser i jorda omdanner basiske NH ₃ til syre. Følgende faktorer blir brukt for å regne de forsurende gassene om til syreekvivalenter (Potential Acid Equivalents):

NO_X * 1/46
SO₂ * 1/32
NH₃ * 1/17

Det internasjonale avtaleverket omhandler hver enkelt gass, ikke de samlede syreekvivalentene.

Ozonforløpere:

Ozonforløpere er forbindelser som bidrar til dannelse av ozon i atmosfæren, såkalt bakkenær ozon. Bakkenær ozon er en drivhusgass. Noen av de viktigste ozonforløperne er:

• Flyktige organiske forbindelser uten metan (NMVOC).
• Nitrogenoksid (NO_X).
• Karbonmonoksid (CO).

Miljøgifter:

Miljøgifter er en samlebetegnelse for ulike organiske og uorganiske forbindelser som er motstandsdyktige mot nedbrytning (persistente), hoper seg opp i organismer (bioakkumulerende) og har én eller flere giftvirkninger på levende vesener.

Tungmetaller:

Bly (Pb)
Kadmium (Cd)
Kvikksølv (Hg)
Kobber (Cu)
Krom (Cr)

Andre grunnstoff:

Arsen

POP-er (Persistente organiske forbindelser):

Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH)
Dioksiner

Svevestøv:

TSP. Total mengde svevestøv
PM _10. Svevestøv med en aerodynamisk diameter på mindre enn 10 mikrometer.
PM _2,5. Svevestøv med en aerodynamisk diameter på mindre enn 2,5 mikrometer.

Standarder som brukes i publisering på ssb.no:

Standard for kilder til utslipp til luft

Standard for stoffer som slippes ut til luft

Standard for Variant av SN-Miljøregnskap 2012

Utslipp til luft fra norsk økonomisk aktivitet er tilbakeført med standard for næringsgruppering 2007, som var gyldig fra 1. januar 2009.

Standarder som brukes til rapportering:

NAMEA (National accounting matrix including environmental accounts) til Eurostat

CRF-kilder til UNFCCC og EU

NFR-kilder til UNECE

Navn: Utslipp til luft

Emne: Natur og miljø

Seksjon for energi-, miljø- og transportstatistikk

Nasjonale tall

Statistikken publiseres i to omganger: I juni kommer foreløpige beregninger for år T-1. I november samme år publiseres oppdaterte tall i mer detaljert versjon. Samtidig revideres hele tidsserien tilbake til 1990 dersom det foreligger ny informasjon (f.eks. endringer i grunnlagsdata, nye utslippsfaktorer, nye metoder osv.).

SSB rapporterer tall fra statistikken til følgende internasjonale organisasjoner:

• EUs statistikkontor (Eurostat)
• De forente nasjoner (FN) herunder UNFCCC og UNECE
• Europaparlaments- og rådsforordning (EU)

Rapporteringene til FN og EU administreres av Miljødirektoratet

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Formålet med statistikken over utslipp til luft i Norge er å gi et bilde av de totale utslippene fra norsk territorium etter kilder, næringer og energivarer. Statistikken viser også grad av måloppnåelse i forhold til internasjonale miljøkonvensjoner og nasjonale mål. I tillegg skal den gi informasjon til media, undervisningssektoren, interesseorganisasjoner og allmennheten.

Statistikken er i stor grad utviklet for å kunne dekke kravene i rapportering til protokoller under Klimakonvensjonen (UNFCCC). Det er Miljødirektoratet, på vegne av Klima- og miljødepartementet, som står for denne rapporteringen. Disse utslippstallene gjelder for norsk territorium. Dette inkluderer innenriks skipsfart (bevegelse mellom norske havner) og luftfart (bevegelser mellom norske lufthavner). For fiske og veitrafikk er alle utslipp som stammer fra drivstoff solgt i Norge definert som norske utslipp.

Formålet med statistikken over utslipp til luft fra norsk økonomisk aktivitet er å lage statistikk som er sammenlignbar med nasjonalregnskapet. Disse utslippstallene inkluderer norsk utenrikstransport (luftfart og sjøfart) og følger samme avgrensning og definisjoner som i nasjonalregnskapet. Denne inndelingen benyttes for eksempel i miljøregnskap (NAMEA) og i rapportering til Eurostat. Utslippstallene fra norsk territorium og utslippstallene fra norsk økonomisk aktivitet er noe forskjellige. Dette skyldes at avgrensningen og inndelingen er noe forskjellig (se nærmere beskrivelse her: Hvilke utslipp dekkes av statistikkene?).

SSB publiserte frem til 2017 fylkestall, men regionale tall publiseres nå av Miljødirektoratet.
De første utslippsberegningene for CO2 ble gjort i 1987. Siden den gang er metoder for å beregne andre drivhusgasser blitt gradvis utviklet, først for metan og lystgass, senere også for fluorgassene SF6 , PFK og HFK. Alle beregninger er revidert siden de første beregningene.

Utslippsstatistikken er hovedsakelig basert på beregninger. Forskning som angår utslipp til luft blir gjennomgått regelmessig, og dette medfører endring av utslippsfaktorer, retting av tidligere feil eller andre forbedringer i modellberegningene. Derfor er det også et krav i rapporteringen at hele tidsserien oppdateres hvert år. Disse revisjonene medfører at tidsseriene får god konsistens, men tidligere publiserte resultater mister sin gyldighet og må derfor ikke sammenstilles med det som sist er publisert.

Den løpende driften av statistikken finansieres av SSB, men videreutvikling, forbedringer og spesielle krav finansieres for en stor del av Miljødirektoratet.

Tall fra utslippsstatistikken og dens grunnlagsstatistikker brukes i hovedsak til følgende formål:

1. Internasjonal rapportering

2. Offentlig politikkutforming og forvaltning

3. Forskning, utredning og undervisning

4. Markeds-, ressurs- og miljøkartlegging

5. Allmenn informasjon

En viktig bruk av den offisielle statistikken er til rapportering til internasjonale miljøkonvensjoner. Tall fra utslippsberegningene brukes av Klima- og miljødepartementet/Miljødirektoratet ved rapportering til FNs klimakonvensjon (UNFCCC). Tallene brukes for å følge opp hvordan Norge ligger an i forhold til forpliktelsene i Paris-avtalen og andre miljøavtaler. Fram til utgangen av 2022 var forpliktelsene mot Kyoto-avtalen, og fra 2023 er det Paris-avtalen som gjelder. Tallene tilflyter Eurostat, OECD og andre via UNFCCCs database. Utslippstallene brukes også til årlig rapportering til UNECE (langtransportkonvensjonen/Gøteborg-protokollen).

Tallene brukes av myndighetene i nasjonale sammenstillinger av miljøinformasjon som f.eks. Stortingsmeldinger, i bærekraftindikatorer (SDI Sustainable Development Indicators) og miljøstatus for Norge (miljostatus.no).

Statistisk sentralbyrå benytter selv tall fra utslippsstatistikken til fremskrivninger av utslipp til luft og som grunnlag for blant annet økonomiske analyser. NOREEA (Norwegian Economic and Environmental Accounts, Norsk integrert økonomi- og miljøregnskap), der en viktig del er NAMEA (National Accounts Matrix including Environmental Accounts: Sammenstillinger av nasjonalregnskap og miljøstatistikk som skal vise sammenhengen mellom den økonomiske utviklingen og miljøutviklingen).

Statistikken benyttes i tillegg av en rekke offentlige og private institusjoner i studier knyttet til utslippsteknologi, forurensning, helseplager og økonomi.

Utslippsstatistikken er en viktig kilde for informasjon til allmennheten. Frivillige organisasjoner, presse og massemedia benytter tallene.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Ett unntak gjelder for denne statistikken og det er for Miljødirektoratet og den delen som de har ansvaret for å samle inn. Dette er beskrevet i prinsipper for likebehandling på SSB.no.

Statistikken lages i et fleksibelt modellformat som gjør at man kan tilfredsstille ulike nasjonale og internasjonale standarder for utslippsdata (f.eks. næringsinndeling). En viktig internasjonal standard er IPCCs inndeling for rapportering til FNs klimakonvensjon. Samtidig er beregningene ment som et grunnlag for analyser og sammenstillinger basert på kobling mot andre statistikker, både internt i Statistisk sentralbyrå og i eksterne institusjoner.

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr.32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no)

Statistikken inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk 2021-2023, hovedområde Natur, klima og miljø, delområde Klima og luftforurensning.

Europaparlaments- og rådsforordning nr. 691/2011 av 6. juli 2011 om miljøøkonomiske regnskaper.

Utslipp til luft i Norge

Utslipp til luft i Norge har territoriell avgrensning – statistikken omfatter kun aktivitet på norsk territorium uavhengig av brukers nasjonalitet. Omfanget av statistikken er definert av utslipp forårsaket av menneskelig aktivitet vist etter utslippskilde og utslippskomponent.

Utslipp til luft fra norsk økonomisk aktivitet

Utslipp til luft fra norsk økonomisk aktivitet viser alle utslipp fra næringer i norsk økonomi og norske husholdninger, også i utlandet. Norsk utslipp i utlandet er inkludert, mens utenlandsk konsum i Norge er holdt utenfor. Dette kalles norsk økonomisk territorium og tilsvarer nasjonalregnskapets avgrensning.

Foreløpige tall har en lavere detaljeringsgrad enn de endelige tallene.

Statistikken omfatter en rekke forskjellige utslippskomponenter:

• Klimagasser: karbondioksid (CO2), lystgass (N2O), metan (CH4), PFKer (perfluorkarboner), HFKer (hydrofluorkarboner), SF6 (svovelheksafluorid)
• Forsurende gasser: svoveldioksid (SO2), nitrogenoksid (NOX), ammoniakk (NH3)
• Flyktige organiske forbindelser: NMVOC
• Karbonmonoksid (CO)
• Miljøgifter: PAH, dioksin
• Tungmetaller: bly, kadmium, kvikksølv, arsen, krom, kobber
• Svevestøv: TPM, PM

De nasjonale tallene for utslipp til luft er i hovedsak beregnet ut fra eksisterende statistikk over aktivitetsnivå og utslippsfaktorer (utslipp per enhet aktivitet). Utslipp fra store industrivirksomheter er basert på data fra virksomhetenes rapporter til Miljødirektoratet (egenrapporter, kvoterapporter mfl.). For øvrig foretas ikke egne målinger eller andre former for dedikert datainnsamling ved utarbeiding av statistikk over de nasjonale utslippene.

Datakildene til oversiktene over nasjonale utslipp til luft er i detalj beskrevet i dokumentasjonsrapportene National Inventory Report og Informativ Inventory Report. Lenke til rapportene ligger lagret under Relevant dokumentasjon.

I noen tilfeller benyttes noe mer forenklet metodikk i beregningen av foreløpige tall enn til endelige tall.

SSB foretar i liten grad egen rutinemessig datainnsamling i forbindelse med utslippsstatistikken. Det er en målsetning at utslippsberegningene i størst mulig grad skal bygge på allerede eksisterende datakilder, dvs. gjøre bruk av eksisterende registre og statistikker, og eventuelt tilpasse disse slik at dataene kan brukes i utslippsberegningene. For foreløpige tall er beregningsmetodikken noe enklere enn beskrevet her.

Det gjøres en grundig kvalitetskontroll av direkte rapporterte data, punktutslipp, energiforbruk (rapportert fra virksomheter og/eller via Miljødirektoratet) osv. og av resultatene fra modellberegningene. I utslippsstatistikken foretas det ingen særskilt kontroll av data fra SSBs egen statistikk, da dette ivaretas ved de ordinære kontroll- og editeringsrutinene for statistikkene. Unntaket er data fra energibalansen, hvor kontroller av energivarer skjer fortløpende med kontroll av utslippsstatistikken.

Kvalitetskontroll som utføres i forbindelse med utarbeidelsen av utslippsstatistikken kan deles inn i to steg:

1. Kvalitetskontroll og editering av inndata (f.eks. opplysninger om utslipp per virksomhet fra Miljødirektoratet).

2. Kvalitetskontroll og editering av sluttproduktet, etter at beregningene er foretatt.

1. Kvalitetskontroll og editering av inndata

Muligheten for kvalitetskontroll av inndata varierer ut fra hvilke datainnsamlingsmetoder som benyttes og hvem som står for datainnsamlingen. I hovedsak omfatter kontrollene:

Sammenligninger med tidligere rapporterte verdier for samme virksomhet

Innhenting av manglende opplysninger fra Miljødirektoratet og eventuelt fra den enkelte virksomhet

Kontakt med virksomhetene angående feil og tvilstilfeller som ikke lar seg rette opp med kontakt med Miljødirektoratet eller internt i SSB

Hull i tidsserier og manglende oppgaver for enkelte virksomheter interpoleres eller fylles ved bruk av hjelpevariable, som for eksempel forbruk av kull. Dette kan gjøres ved at det lages en egen utslippsfaktor (tidligere utslipp/forbruk av kull) for virksomheten for den komponenten hvor verdi mangler. Ny utslippsfaktor multiplisert med kullforbruk gir da beregnet utslipp

Opplysninger hentet direkte fra andre statistikker og kilder er underlagt de eventuelle kontrollrutiner som er utført i forbindelse med disse

2. Kvalitetskontroll og editering av sluttproduktet, etter at beregningene er gjort

De nasjonale tallene kontrolleres på utslippskildenivå der hvor beregningene viser store endringer fra årgangen før eller fra fjorårets beregninger av samme årgang. Betydelige endringer i tidsserien skal kunne forklares. Hva som regnes som store endringer bygger på skjønn og varierer mellom utslippskomponenter og -kilder.

I tillegg gjennomføres det årlig internasjonale eksaminasjoner (reviews) av utslippstallene for klimagasser som Norge rapporterer til klimakonvensjonen (av personer oppnevnt av IPCC). SSBs statistikk er hovedgrunnlaget for tallene som rapporteres.

Det er gjennomført et systematisk kvalitetsarbeidsprosjekt (TQM) for å se på beregningsprosessen, kartlegge dataflyt og identifisere problemer ved denne (Haakonsen 2001).

Det er gjennomført en verifikasjon av den norske utslippsstatistikken mot utslippsstatistikkene til Canada, Sverige og New Zealand (SFT/SSB 2000).

Fram til og med 2016 er det utarbeidet en detaljert dokumentasjonsrapport for utslippsberegningene. Fra og med 2017 vil metodevalg og informasjon om beregningene årlig oppdateres i National Inventory Report og Informative Inventory Report (lenker ligger under Relevant dokumentasjon).

Utslippsstatistikken er for det meste basert på en eller annen form for beregninger. Det gjøres kontinuerlige utslippsmålinger bare for et par virksomheter og da bare for en gass. For en del andre virksomheter gjøres det enkeltmålinger som virksomheten skalerer opp til å gjelde hele året. For virksomheter som ikke gjennomfører målinger i det hele tatt er tallene utelukkende basert på beregninger. For andre kilder enn industrien er utslippsstatistikken basert på beregninger av typen

Utslipp = Aktivitetsdata x utslippsfaktor

Aktivitetsdata kan være f.eks. tonn fyringsolje i en næring, mens utslippsfaktoren er et forholdstall som sier noe om hvor mye utslipp av en gass hver enhet av aktivitetsdata gir (f.eks. tonn CO2/tonn fyringsolje). Utslippsfaktorene er som regel basert på en eller annen form for utslippsmåling nasjonalt eller internasjonalt.

Ikke relevant

Ansatte i SSB har taushetsplikt.

SSB offentliggjør ikke tall dersom det er fare for at oppgavegivers bidrag kan avsløres. Dette medfører at tall som hovedregel ikke blir publisert dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, eller hvis en eller to oppgavegiveres bidrag utgjør en svært stor del av celletotalen.

SSB kan gjøre unntak fra hovedregelen dersom det følger av krav til statistikk i EØS-avtalen, oppgavegiver er offentlig myndighet, oppgavegiver har samtykket, eller når opplysningene som avsløres er åpent tilgjengelig i samfunnet.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

For å sikre konfidensialitet benyttes metoden «støylegging» i denne statistikken.

En av hovedmålsetningene med utslippsberegningene er å kunne følge utviklingen av utslipp over tid. I følge rapporteringskrav til klimakonvensjonen, tilbakeregnes alle nasjonale utslippstall årlig for å ta inn forbedringer i metoder, utslippsfaktorer m.m.

Også når utslippsmodellen utvides med nye utslippskomponenter, legges tall inn for alle år tilbake til 1990. Dette er nødvendig fordi de fleste nye utslippskomponentene legges inn som en følge av internasjonale forpliktelser, der konsistente tidsserier er en forutsetning.

Internasjonale definisjoner og avgrensninger, samt felles retningslinjer for hvordan beregningene skal gjøres, fører til bedre grunnlag for sammenlignbarhet mellom utslipp fra ulike land.

Utslippstallene bygger på mange forskjellige datakilder. Dette er kilder som enten inneholder data basert på innsamlede opplysninger fra virksomheter eller foretak, eller på data fra ulike registre. I tillegg benyttes faktorer som er hentet fra ulike analysearbeider. Tallene vil avspeile den usikkerheten som ligger i kildegrunnlaget og beregningsmetodene som benyttes. Feilkilder og usikkerhet knyttet til de underliggende statistikkene er beskrevet som en del av kildedokumentasjonen for den enkelte statistikk. Foreløpige tall bygger på et mer begrenset datamateriale enn de endelige og har dermed også noe større usikkerhet.

Statistikken bygger på både administrative kilder, fulltellinger og utvalgstellinger. Det er ikke relevant å beregne en samlet utvalgsvarians eller utvalgsskjevhet/frafall for utslippstallene.

Usikkerheten i utslippstallene beregnes hvert år som et ledd i SSBs leveranse av utslippsregnskapet til FNs klimapanel, UNFCCC. Dette gjøres etter en fastsatt metode og omtales i kapittel 1 i National Inventory Report (NIR) og med egne tabeller i Annex II, Uncertainty.

Usikkerhet beregnes og rapporteres både for det totale klimagassutslippet for siste år, og for trenden fra 1990 til siste år. Det beregnes i tillegg også usikkerhet for hver klimagass (CO2, CH4, PFK, N2O, SF6 og HFK) og for hver utslippskilde.

Usikkerhetsberegningene er basert på følgende prinsipper (IPCC 2000):

Utledning 1: Her er det totale utslippstallet x_total summen av n uavhengige utslippstall/-kilder x₁,...x_n ; dvs x_total=x₁+x₂+...x_n. . Vi beskriver usikkerheten U_i til utslippskilde nr. i som to ganger variasjonskoeffisienten (CV) til x_i . Altså har vi U_i =2CV(x₁) =2σ_i/x_i · 100% , der σ_i er standardavviket til x_i ; i =1,...n. Da kan usikkerheten (også to ganger CV) til det totale utslippstallet beregnes ved

Utledning 2: Her er det totale utslippstallet x_total produktet av n uavhengige utslippstall/-kilder x₁ ,...,x_n; dvs. x_total = x₁x₂...x_n. Da blir en tilnærmet verdi for usikkerheten til det totale utslippstallet lik

Et eksempel på bruk av utledning 2 er beregning av kombinert usikkerhet for aktivitetsdata (AD) og utslippsfaktor (EF),

For både utledning 1 og utledning 2 kan et tilnærmet 95 prosents konfidensintervall for det totale utslippstallet nå skrives som

På nasjonalt nivå har utslippskomponentene blitt rangert etter økende usikkerhet, se National Inventory Report (NIR). Generelt gjelder følgende rangering av usikkerheten, hvor CO2 har lavest usikkerhet etterfulgt av CH4.

CO2 < CH4 < PFK < N2O < SF6 < HFK

Resultatene ved forrige beregning viser at usikkerheten i det totale klimagassutslippet ved ble anslått til tre prosent. Usikkerheten for trenden, 1990 til siste år var også på tre prosent ved forrige beregning.

Det blir ikke beregnet usikkerhet mellom forrige år og siste år, men vi antar at denne usikkerheten er lavere enn tre prosent fordi utslippene beregnes med samme metodikk for alle årene i tidsserien.

I tillegg til de allerede nevnte usikkerhetsberegningene, gjøres det også årlige usikkerhetsberegninger basert på Monte Carlo-analyse. Dette er blant annet omtalt i Uncertainties in the Norwegian greenhouse gas emission inventory, Flugsrud og Hoem (2011).

Revisjon er planlagt endring av tall som alt er publisert, for eksempel ved publisering av endelige tall der det tidligere har vært publisert foreløpige tall. Se også SSBs prinsipper for revisjon

Statistikken har krav til sammenlignbarhet over tid pga. retningslinjene i rapporteringene til FN. Dette kravet medfører at hele tidsserien revideres hvert år ved publisering av endelige tall. Dersom man får inn ny informasjon for tidligere årganger (f.eks. nye datakilder, metoder, omregningsfaktorer), tas dette inn i produksjonssystemet og publiseres som reviderte tidsserier.

Siste versjon av tallene for en periode vil alltid ligge i statistikkbanken.

Vesentlige endringer i tidsserien ved publisering av endelige 2022-tall:

Beregningsmodell: Til endelige tall ble det tatt i bruk en ny og detaljert beregningsmodell. Dette er en videreutvikling av den opprinnelige modellen, som beregnet aggregerte utslipp for variablene sektor(næring), vare, kilde og år. Den nye modellen beregner utslipp for hver enkelt enhet, over variablene sektor, vare, kilde, år og enhets_id. Resultatet av endringen er at næringsfordelte tall er harmonisert med energiregnskapet og nasjonalregnskapet.

Jordbruk: For jordbruk har det vært store endringer i beregningene høsten 2023. Metan-utslippene er endret på grunn av nye modeller for enterisk metan fra melkeku, svin og geit. Det er også gjort oppdateringer i faktorer som påvirker metan-utslipp fra husdyrrom og lager for svin, samt nitrogen komponentene (NH3, N2O og NOx) fra gjødsel hos svin. For lystgass har det skjedd en rekke endringer på grunn av implementering av IPCC 2019 refinements til 2006 Guidelines. Følgende utslipp er endret som resultat av dette:

• Spredning av mineralgjødsel (kunstgjødsel),
• Spredning av husdyrgjødsel,
• Utslipp fra beite
• Utslipp fra restavling
• Indirekte lystgassutslipp fra husdyrrom (nedfall og avrenning)
• Indirekte lystgassutslipp fra spredning av husdyrgjødsel (nedfall og avrenning)
• Spredning av avløpsslam
• Spredning av annen organisk gjødsel/kompost

Veistøv: I 2023 startet arbeidet med å gjennomgå modellen for å beregne svevestøv fra veislitasje i Norge. Beregningen omfatter utslipp av TSP, PM, BC og OC. Den opprinnelige modellen ble utviklet på slutten av 1990-tallet, og ny kunnskap og data i senere tid gir mulighet for oppdateringer for å bedre beskrive veistøvmengde og utvikling på nasjonalt nivå. Utvikling av nye beregninger er gjennomført i samarbeid med Meteorologisk institutt, og arbeidet fortsetter i 2024. På grunn av store endringer etter foreløpige oppdateringer, publiserer Statistisk sentralbyrå foreløpige resultater i 2023 som også rapporteres til LRTAP-konvensjonen. Endringene påvirker også nasjonale utslipp av svevestøv totalt. Både nivåtall og utvikling i tidsserien vil endres til ferdigstilt resultat som er planlagt publisert i november 2024.