Elektrisitetsstatistikken er fra november 2021 delt i to statistikker
  • Produksjon, forbruk, import og eksport av elektrisitet blir publisert her, i statistikken Elektrisitet.
  • Økonomiske hovedtall for elektrisitetsnæringen, investeringer og årlige kraftpriser publiseres i statistikken Elektrisitetsnæringens økonomiske utvikling.

Statistikken Elektrisitet vil fremover bruke Elhub som datakilde. Det gjør at denne statistikken kan publiseres med høyere aktualitet i årene som kommer. Statistikken Elektrisitetsnæringens økonomiske utvikling vil fortsatt være basert på datakilden eRapp, et administrativt register hos Norges vassdrags- og energidirektorat.

Publiseringen av årlige elektrisitetstall for 2020 er utsatt fra 21. desember til 31. januar 2022.

Elektrisitet

Oppdatert: 19. januar 2022

Neste oppdatering: 31. januar 2022

Vannkraftsandel av total elektrisitetsproduksjon
Vannkraftsandel av total elektrisitetsproduksjon
Desember 2021
90,2
%

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

Elektrisitetsbalanse. Månedlig. GWh
Elektrisitetsbalanse. Månedlig. GWh
Hittil i årMånedstall
Desember 2020Desember 2021Endring i prosentDesember 2020Desember 202112-måneders endring
Total produksjon av elektrisk kraft154 201157 0931,916 21916 042-1,1
Vannkraft141 593143 6701,514 72114 474-1,7
Varmekraft2 6981 656-38,61381444,3
Vindkraft9 91111 76718,71 3591 4244,7
Import4 4968 23583,2369896143,1
Eksport24 96825 8193,43 0632 574-16,0
Bruttoforbruk av elektrisk kraft133 729139 5094,313 52414 3646,2
Pumpekraftforbruk952579-39,22011-42,2
Beregnet tap i linjenettet9 4579 6341,9995984-1,1
Nettoforbruk av elektrisk kraft123 321129 2964,812 51013 3696,9
Forbruk i utvinning av råolje og naturgass8 4707 805-7,8721698-3,2
Forbruk i kraftintensiv industri37 03938 6994,53 2313 3734,4
Forbruk i produksjon av papirmasse, papir og papp3 3673 3890,7301280-6,9
Forbruk i produksjon av kjemiske råvarer7 0607 2512,7630627-0,5
Forbruk i produksjon av jern, stål og ferro4 8785 0152,84334637,0
Forbruk i produksjon av aluminium og andre metaller21 73423 0446,01 8682 0037,2
Forbruk i alminnelig forsyning77 81282 7926,48 5579 2988,7
Standardtegn i tabeller
Elektrisitetsbalanse (GWh)
Elektrisitetsbalanse (GWh)
2019ProsentandelEndring i prosent
2018 - 2019
Produksjon i alt134 882100,0-8,3
Vannkraftproduksjon126 03093,4-9,8
Varmekraftproduksjon3 3282,5-4,3
Vindkraftproduksjon5 5254,142,5
Import12 35348,1
Eksport12 309-33,4
Bruttoforbruk134 926-1,4
Pumpekraftforbruk og annet eget forbruk1 8794,6
Tap og statistisk differanse6 996-7,5
Nettoforbruk126 051100,0-1,2
Bergverksdrift og industri m.m.56 29044,7-1,6
Tjenesteyting m.m.26 75521,2-1,4
Husholdninger og jordbruk43 00934,1-0,4
Standardtegn i tabeller
Kraftstasjoner, etter type. Maksimal stasjonsytelse. Antall. MW
Kraftstasjoner, etter type. Maksimal stasjonsytelse. Antall. MW
Alle krafttyperVannkraftVarmekraftVindkraft
KraftstasjonerYtelse (MW)KraftstasjonerYtelse (MW)KraftstasjonerYtelse (MW)KraftstasjonerYtelse (MW)
201081031 68876629 693301 57014425
201193332 08288329 969341 60116512
201299432 86093730 509361 64621705
20131 02533 48696831 033341 63523818
20141 03833 69797731 240361 59825859
20151 06533 8371 00331 372361 59826867
20161 12533 8081 06631 817321 10827883
20171 13134 2271 07031 912321 108291 207
20181 18835 3481 12132 530311 108361 710
20191 22236 8201 14332 797331 109462 914
Standardtegn i tabeller
Produksjon, import, eksport og forbruk av elektrisk kraft. GWh
Produksjon, import, eksport og forbruk av elektrisk kraft. GWh
Produksjon i altVannkraftproduksjonVarmekraftproduksjonVindkraftproduksjonImportEksportBruttoforbrukForbruk i kraftstasjonenePumpekraftforbrukTap og statistisk differanseNettoforbruk
2003107 245106 08494321813 4725 587115 1304888637 950105 829
2004110 472109 29192925215 3343 842121 9645697289 335111 332
2005137 811136 4528604993 65315 695125 7696351 0919 995114 048
2006121 400119 7291 0356369 8028 947122 25556751510 073111 100
2007137 164134 7361 5368925 28415 320127 1285581 54310 417114 610
2008142 108139 9811 2149133 41417 291128 2316371 3389 948116 308
2009131 773126 0774 7199775 65014 633122 7906591 1358 629112 367
2010123 630117 1525 59987914 6737 123131 1805605749 490120 556
2011127 631121 5534 7951 28311 25514 329124 5575441 8077 263114 943
2012147 716142 8103 3581 5484 19022 006129 9005601 5369 098118 706
2013133 975128 6993 3951 88110 13515 140128 9706207868 024119 540
2014141 968136 1813 5702 2176 34721 932126 3836929977 637117 057
2015144 511138 4503 5462 5157 41122 038129 8846931 6127 530120 049
2016148 989143 4173 4562 1165 74122 151132 5795638727 697123 447
2017149 402143 1123 4362 8546 11221 276134 2387181 0657 625124 830
2018147 057139 7043 4763 8778 34018 489136 9087651 0317 564127 548
2019134 882126 0303 3285 52512 35312 309134 9268251 0546 996126 051
Standardtegn i tabeller
Produksjon av elektrisk kraft, etter art og fylke. GWh
Produksjon av elektrisk kraft, etter art og fylke. GWh
2019
Produksjon i altAndel av total kraftproduksjonVannkraftproduksjonVarmekraftproduksjonVindkraftproduksjonForbruk i kraftstasjonenePumpekraftforbruk
I alt134 882100,0126 0303 3285 5258251 054
Østfold (-2019)5 2463,95 1124131100
Akershus (-2019)8480,683414050
Oslo1510,122129000
Hedmark (-2019)2 8102,12 4563831570
Oppland (-2019)6 5004,86 5000034
Buskerud (-2019)9 8557,39 85500530
Vestfold (-2019)320,0320000
Telemark (-2019)13 2319,813 213190674
Aust-Agder (-2019)4 5613,44 561003664
Vest-Agder (-2019)8 6316,48 1861572881134
Rogaland10 5707,89 087441 438101513
Hordaland (-2019)16 95612,615 75181539013634
Sogn og Fjordane (-2019)14 08110,414 01007175324
Møre og Romsdal7 7885,87 2551963363538
Trøndelag - Trööndelage9 7267,27 9681521 6063764
Nordland - Nordlánnda16 92612,516 72502011024
Troms - Romsa (-2019)3 1652,32 835160171230
Finnmark - Finnmárku (-2019)3 7522,81 6281 547577141
Svalbard530,0053070
Standardtegn i tabeller
Produksjon av elektrisk kraft, etter art og eiergruppe. GWh
Produksjon av elektrisk kraft, etter art og eiergruppe. GWh
2019
Produksjon i altAndel av total kraftproduksjonVannkraftproduksjonVarmekraftproduksjonVindkraftproduksjonForbruk i kraftstasjonenePumpekraftforbruk
I alt134 882100,0126 0303 3285 5258251 054
Stat51 92738,548 9122 358656319331
Fylke/kommune66 07249,064 4744311 167375700
...Fylkeskommunalt4 4323,34 43101939
...Felleskommunalt52 18738,750 879390919341390
...Kommunalt9 4527,09 1644124626271
Privat16 88412,512 6445393 70113023
Standardtegn i tabeller
Nettoforbruk av elektrisk kraft, etter type og forbrukergruppe. GWh
Nettoforbruk av elektrisk kraft, etter type og forbrukergruppe. GWh
Forbruk i alt2019
20182019Ordinært forbrukFleksibelt forbruk
ALLE FORBRUKERGRUPPER127 548126 054122 2273 826
KRAFTINTENSIV INDUSTRI37 73937 25935 5621 697
Produksjon av papirmasse, papir og papp3 5673 4652 1671 298
Kjemiske råvarer7 1986 8806 531348
Jern, stål og ferrolegeringer5 2964 9964 9960
Ikke-jernholdige metall21 67721 91821 86750
BERGVERKSDRIFT OG UTVINNING9 1858 8148 8140
Bergverksdrift3544124120
Utvinning av råolje og naturgass samt tjenester tilknyttet denne virksomheten8 8318 4028 4020
INDUSTRI UTENOM KRAFTINTENSIV INDUSTRI7 8857 8497 342507
Næringsmiddelindustri2 8312 8412 580261
Annen industri5 0545 0084 762246
DIVERSE FORSYNINGS- OG RENOVASJONSVIRKSOMHET2 4152 3681 755612
Produksjon og distribusjon av elektrisitet og av gass gjennom ledningsnett6506626584
Fjernvarme1 1021 031427604
Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet6636756704
TRANSPORT OG LAGRING1 8581 8311 80724
Jernbane, sporveis- og forstadsbane5735685680
Annen transport og lagring1 2191 2001 17624
Post og distribusjonsvirksomhet6663630
BYGG- OG ANLEGGSVIRKSOMHET OG ANNEN TJENESTEYTING25 27724 92424 260665
Bygge- og anleggsvirksomhet1 5281 5061 49610
Varehandel, reparasjon og motorvogner4 4524 3134 29122
Overnattings- og serveringsvirksomhet1 5941 5661 54719
Informasjon og kommunikasjon1 1851 2811 117164
Finans, tjenesteyting, forsikring og pensjonskasser2101941923
Omsetning og drift av fast eiendom4 6024 5294 45673
Faglig, vitskapelig og teknisk tjenesteyting7967597526
Forretningsmessig tjenesteyting72971469618
Offentlig administrasjon og forsvar4 8904 8784 735144
Gate- og veilys4664554550
Undervisning1 4531 3981 34058
Helse- og sosialtjenester1 8231 7991 674125
Kunstnerisk virksomhet, bibliotek mv, sport og fritid77376675115
Aktiviteter i medlemsorganisasjoner5445355305
Tjenesteyting ellers2322312283
HUSHOLDNINGER OG JORDBRUK43 19043 00942 688322
Jordbruk, skogbruk og fiske2 0952 1331 935198
Drivhus/veksthus16216811256
Husholdninger38 51638 32438 25768
Hytter og fritidshus2 4172 3842 3840
Standardtegn i tabeller
Nettoforbruk av elektrisk kraft i alt, etter forbrukergruppe og fylke. GWh
Nettoforbruk av elektrisk kraft i alt, etter forbrukergruppe og fylke. GWh1
2019
Forbruk i altAndel av totalt strømforbrukKraftintensiv industriBergverksdrift og utvinningIndustri utenom kraftintensiv industriDiverse forsynings- og renovasjonsvirksomhetTransport og lagringBygg- og anleggsvirksomhet og annen tjenesteytingHushald og jordbruk
I alt126 051100,037 2578 8147 8482 3711 83124 92043 011
Østfold (-2019)5 9834,71 89311539127761 1062 231
Akershus (-2019)8 3366,676283713023642 5094 686
Oslo8 7046,95872545702883 4104 116
Hedmark (-2019)3 2362,6196379128178811 805
Oppland (-2019)3 6522,998739082461 0531 977
Buskerud (-2019)4 8523,82071044797861 4752 530
Vestfold (-2019)3 7823,01331145774859932 029
Telemark (-2019)5 7084,52 856640058218181 550
Aust-Agder (-2019)1 8851,524671393414502943
Vest-Agder (-2019)6 3525,03 25438446553357751 386
Rogaland12 2079,74 4281 1717081182391 9223 621
Hordaland (-2019)13 86111,03 0423 2269041381432 2844 124
Sogn og Fjordane (-2019)7 0005,65 006193543427644917
Møre og Romsdal12 2189,76 5001 613647107671 1372 146
Trøndelag - Trööndelage9 9737,93 02924678213952 1643 770
Nordland - Nordlánnda10 5848,45 666112484871311 5692 535
Troms - Romsa (-2019)3 8413,07468182116381 0471 705
Finnmark - Finnmárku (-2019)3 8323,002 150503357606936
Svalbard450,0014002254
1Store endringer i forbruket til «Husholdninger og jordbruk» samt «Bygg og anleggsvirksomhet og annen tjenesteyting» på Svalbard i 2018 i forhold til tidligere år må ses i sammenheng med opprydning i energiverkets kunderegister.
Standardtegn i tabeller
Nettoforbruk av elektrisk kraft i husholdninger pr. innbygger, etter fylke. kWh
Nettoforbruk av elektrisk kraft i husholdninger pr. innbygger, etter fylke. kWh1
2019
I alt7 192
Østfold (-2019)6 813
Akershus (-2019)7 278
Oslo6 034
Hedmark (-2019)7 752
Oppland (-2019)7 924
Buskerud (-2019)7 336
Vestfold (-2019)7 406
Telemark (-2019)7 722
Aust-Agder (-2019)7 203
Vest-Agder (-2019)6 719
Rogaland6 656
Hordaland (-2019)7 100
Sogn og Fjordane (-2019)7 003
Møre og Romsdal7 254
Trøndelag - Trööndelage6 773
Nordland - Nordlánnda8 935
Troms - Romsa (-2019)9 041
Finnmark - Finnmárku (-2019)10 728
1Rekna ut på grunnlag av folkemengda ved byrjinga av året.
Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Statistikken omfatter produksjon, kraftutveksling og forbruk. Månedstallene bør benyttes når det er behov for nyere informasjon enn det som foreligger i den årlige statistikken. De årlige tallene er mer detaljerte og inneholder også informasjon om produksjon og forbruk av elektrisitet på kommune/fylkesnivå.

Elektrisitet måned

Total produksjon av elektrisitet

Produksjon av elektrisk kraft omfatter nettoproduksjon. Nettoproduksjon er definert som bruttoproduksjon fratrukket forbruk i hjelpeutstyr. Pumping av vann og industriprosesser inngår i netto produksjon.

Eksport av elektrisk kraft

Eksport av elektrisk kraft er kraft som går ut fra Norge og som passerer den norske riksgrensen.

Import av elektrisk kraft

Import av elektrisk kraft er kraft fra utlandet til Norge som passerer den norske riksgrense.

Bruttoforbruk av elektrisk kraft

Bruttoforbruk av elektrisk kraft er beregnet som summen av total produksjon av elektrisitet og import fratrukket eksport.

Pumpekraftforbruk

Pumpekraftforbruk er forbruk av elektrisk kraft i kraftstasjoner for å pumpe vann opp til et høyere nivå, for bruk til kraftproduksjon senere.

Beregnet tap i linjenettet

Tap i linjenettet i den månedlige elektrisitetsstatistikken beregnes ved å bruke en fast tapsandel i forhold til produksjonen basert på nettapet i sentral, regional- og distribusjonsnett som rapporteres inn i den årlige elektrisitetsstatistikken. Tapsandelen som benyttes er et gjennomsnitt av de fem siste årene og er på rundt 6 prosent i 2016.

Nettoforbruk av elektrisk kraft

Nettoforbruk av elektrisk kraft er bruttoforbruk av elektrisk kraft fratrukket pumpekraftforbruk og beregnet tap i linjenettet.

Forbruk i utvinning av råolje og naturgass

Forbruk i utvinning av råolje og naturgass omfatter alt landbasert strømforbruk og forbruk knyttet til installasjoner på sokkelen med kabelforbindelse til fastlandet.

Forbruk i kraftintensiv industri

Kraftintensiv industri er definert som produksjon av papirmasse, papir og papp, produksjon av kjemiske råvarer, jern, stål og ferrolegeringer samt ikke-jernholdige metaller.

Det utgjør følgende forbruksgrupper etter standard for næringsgruppering (2007):

17.1 – Produksjon av papirmasse, papir og papp

20.1 – Produksjon av kjemiske råvarer m.m.

24.1 – Produksjon av jern, stål og ferrolegeringer

24.4 – Produksjon av ikke-jernholdige metaller

Forbruk i alminnelig forsyning

Forbruk i alminnelig forsyning er nettoforbruk av elektrisk kraft fratrukket forbruk i utvinning og kraftintensiv industri. Husholdninger, tjenesteytende sektor og annen industri enn den kraftintensive står for det aller meste av dette forbruket.

Elektrisitet år

Total produksjon av elektrisitet er produksjonen som blir målt på generatorene, altså brutto produksjon. Man kan beregne netto produksjon ved å trekke fra eget forbruk i kraftstasjonene.

Eksport av elektrisk kraft er kraft som går ut fra Norge og som passerer den norske riksgrensen.

Import av elektrisk kraft er kraft fra utlandet som passerer den norske riksgrensen.

Bruttoforbruk av elektrisk kraft er beregnet som summen av total produksjon av elektrisitet og import fratrukket eksport.

Pumpekraftforbruk er forbruk av elektrisk kraft i kraftstasjoner for å pumpe vann opp til et høyere nivå, for bruk til kraftproduksjon senere.

Annet eget forbruk omfatter lys og varme i kraftstasjonene i tillegg til motorer, kompressorer, batterianlegg og øvrige hjelpeanlegg i produksjonen.

Ordinært forbruk og fleksibelt forbruk: Kontraktstypene for ordinært forbruk og fleksibelt forbruk er forskjellig. Fleksibel kraft kan kobles ut som følge av akutt eller forventet knapphet på overføringskapasitet. Statnett tilbyr rabatt i nettleien i sentralnettet på vegne av et behov for fleksibelt forbruk i sentralnettet. Det er opp til underliggende nettselskap hvordan de utformer sine tariffer videre.

Forbruksinndelingen i note 1.1 følger Standard for næringsgruppering 2007 (Standard for næringsgruppering 2007), og under er det informasjon om hvilke næringsgrupper i henhold til SN2007 som inngår i den enkelte gruppe:

JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE

Jordbruk, skogbruk og fiske ( 01-03)

Herav drivhus og veksthus ( Ingen næringskode på denne)

BERGVERKSDRIFT OG UTVINNING

Bergverksdrift ( 05+07-09, unntatt 09.1)

Utvinning av råolje og naturgass ( 06)

Tjenester tilknyttet utvinning av råolje- og naturgass ( 09.1)

Kraftintensiv industri

Produksjon av papirmasse, papir og papp ( 17.1)

Produksjon av kjemiske råvarer ( 20.1)

Produksjon av jern og stål ( 24.101)

Produksjon av ferrolegeringer ( 24.102)

Produksjon av primæraluminium ( 24.421)

Produksjon av andre ikke-jernholdige metaller ( 24.4 unntatt 24.421)

Industri utenom kraftintensiv industri

Næringsmiddelindustri ( 10+11+12)

Raffinerier ( 19.2)

Annen industri ( resten til og med 33)

DIV. FORSYNINGS- OG RENOVASJONSVIRKSOMHET

Produksjon og distribusjon av elektrisitet ( 35.1 )

Produksjon og distribusjon av gass gjennom ledningsnettet ( 35.2)

Fjernvarme ( 35.3)

Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet ( 36-39)

BYGG OG ANLEGGSVIRKSOMHET

Bygg og anleggsvirksomhet ( 41-44)

VAREHANDEL M.M.

Varehandel, reparasjon av motorvogner ( 45-47)

TRANSPORT OG LAGRING

Jernbane, sporveis- og forstadsbane ( 49.1+49.2+49.312)

Annen transport og lagring ( 49-52, unntatt gruppene over)

Post- og distribusjonsvirksomhet ( 53)

DIVERSE TJENESTEYTING

Overnattings- og serveringsvirksomhet ( 55+56)

Informasjon og kommunikasjon ( 58-63)

Finansiell tjenesteyting, forsikring og pensjonskasser ( 64-66)

Omsetning og drift av fast eiendom ( 68)

Faglig, vitenskaplig og teknisk tjenesteyting ( 69-75)

Forretningsmessig tjenesteyting ( 77-82)

Offentlig administrasjon og forsvar ( 84)

Herav Gate- og veilys ( ingen næringskode på denne)

Undervisning ( 85)

Helse- og sosialtjenester ( 86-88)

Kunstnerisk virksomhet, bibliotek mv, sport og fritid ( 90-93)

Aktiviteter i medlemsorganisasjoner ( 94)

Tjenesteyting ellers ( 95-99)

HUSHOLDNINGER OG FRITIDSHUS

Husholdninger

Hytter og fritidshus

Forbruksgruppene i statistikkbanktabellen med informasjon om strømforbruk i norske kommuner har følgende innhold.

Bergverksdrift og industri mv: Bergverksdrift og utvinning, kraftintensiv industri, industri utenom kraftintensiv industri og diverse forsynings- og renovasjonsvirksomhet.

Tjenesteyting: Transport og lagring, Bygg og anleggsvirksomhet og annen tjenesteyting.

Husholdninger og jordbruk: Jordbruk, skogbruk og fiske, drivhus/veksthus, husholdninger og hytter og fritidshus.

Elektrisitet måned

Alle størrelser for tilgang og anvendelse av kraft er målt i gigawatt-timer (GWh) i vedleggstabeller og megawatt-timer (MWh) i statistikkbanken. Standard for næringsgruppering 2007 blir benyttet som grunnlag for gruppering.

Elektrisitet år

Standard for næringsgruppering 2007 (SN2007) blir benyttet som grunnlag for gruppering av forbruket.

Navn: Elektrisitet

Emne: Energi og industri

31. januar 2022

Seksjon for næringslivets konjunkturer og Seksjon for næringslivets strukturer

Elektrisitet måned

Tall for produksjon og forbruk er kun på nasjonalt nivå.

Elektrisitet år

Tall for produksjon og forbruk er på Kommune/fylkesnivå.

Elektrisitet måned

Månedlig publisering om lag 14-16 dager etter referansemåneden.

Elektrisitet år

Årlig. Statistikken publiseres med et etterslep på ca. 11 måneder.

Elektrisitet måned og Elektrisitet år

Tall fra statistikkene rapporteres til Eurostat og International Energy Agency (IEA).

Elektrisitet måned

Mikrodata er lagret i henhold til SSB sin standard for arkivering av filer (DataDok).

Elektrisitet år

Mikrodata ligger lagret i Oracle-database og behandles i SAS.

Elektrisitet måned

Formålet med statistikken er å gi en oversikt over utviklingen i tilgang og anvendelse av elektrisk kraft. Månedlig elektrisitetsstatistikk skal også tjene som statistisk grunnlag for analyser og utredninger. I sin nåværende form går statistikken tilbake til 1979.

Elektrisitet år

Formålet er å gi en oversikt over økonomiske hovedtall for kraftnæringen og følge utviklingen i tilgang og forbruk av elektrisk kraft både på nasjonalt nivå og fylkesnivå. I tillegg skal årlig elektrisitetsstatistikk tjene som statistisk grunnlag for analyser og utredninger.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har fra og med 1937 hentet inn årlige oppgaver fra e-verkene over maskininstallasjon, produksjon, leveranser av elektrisk kraft, sysselsetting, lønnskostnader m.m. Fra og med 1946 er det også hentet inn årlige oppgaver over investering. Fra og med 1973 vart statistikken utvidet med følgende nye kjennemerker: Maksimal stasjonsyting, overførings- og fordelingsanlegg etter art og spenning, fordelingstransformatorer, pumpekraftstasjoner og fordeling av varmekraftstasjoner etter art. Dessuten er forbruk av elektrisk kraft og investeringer fordelt etter fylke. Fra og med 1993 ble statistikken lagt vesentlig om. Fullstendige regnskapsoppgaver med omfattende tilleggsspesifikasjoner ble nå hentet inn fra alle e-verka i samarbeid mellom Statistisk sentralbyrå og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Elektrisitet måned

Statistikken skal gi næringslivet, organisasjoner og allmennheten informasjon om utviklingen i tilgang og bruk av elektrisk kraft. Eksterne brukere er Olje- og Energidepartementet, IEA og Eurostat.

Internt i SSB er statistikken grunnlag for energibalansen og energiregnskapet. I tillegg anvendes deler av datagrunnlaget til å regne ut en månedlig produksjonsindeks for oljeutvinning, bergverk, industri og kraftforsyning. Datagrunnlaget i månedsstatistikken blir også brukt i nasjonalregnskapet.

Elektrisitet år

Statistikken er en sentral kilde for oppstilling av energibalansen og energiregnskapet. Andre brukere er bl.a. NVE, Enova, Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet. Internt i SSB benytter mellom bl.a. Nasjonalregnskapet og Seksjon for industristatistikk statistikken. Primærmaterialet benyttes også innen analyse- og forsking i SSB.

Elektrisitet måned og Elektrisitet år

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Se også Prinsipper for likebehandling.

Elektrisitet måned

Produksjonstallene i månedsstatistikken blir brukt som kontroll av årlig elektrisitetsstatistikk, og det er et godt samsvar mellom de to statistikkene.

I editeringen av den månedlige elektrisitetsstatistikken settes tallene i sammenheng med produksjonsindeks for olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning.

Elektrisitet år

Årlig elektrisitetsstatistikk har egen datainnsamling uavhengig av månedlig elektrisitetsstatistikk, men månedlig elektrisitetsstatistikk benyttes som kontroll mot den årlige statistikken.

Elektrisitet måned

Statistikkloven §10 og §20.

Elektrisitet år

Statistikkloven §10 og §20

Elektrisitet måned og elektrisitet år

Data inngår i rapporteringen til Eurostat i henhold til Regulation 1099/2008.

Elektrisitet måned

Statistikken omfatter all vann- varme- og vindkraftproduksjon, og populasjonen er alle kraftstasjoner i næring 35.11.

Forbruk i utvinning av råolje og naturgass omfatter alt landbasert strømforbruk og forbruk knyttet til installasjoner på sokkelen med kabelforbindelse til fastlandet (SN 2007: 06.1 og 06.2)

Forbruk i kraftintensiv industri omfatter følgende forbruksgrupper etter SN2007:

17.1 – Produksjon av papirmasse, papir og papp

20.1 – Produksjon av kjemiske råvarer

24.1 – Produksjon av jern, stål og ferrolegeringer

24.4 – Produksjon av ikke-jernholdige metaller

Elektrisitet år

Foretaket (den minste juridiske enheten) er rapporteringsenhet.

Elektrisitetsstatistikken omfatter alle elektrisitetsverk som har omsetningskonsesjon for produksjon, overføring og distribusjon av elektrisitet samt handel med elektrisitet.

Elektrisitetsstatistikken omfatter ikke:

* Kraftverk med omsetningskonsesjon som har en maskineffekt på mindre enn 100 kW.

* Kraftstasjoner som norske interesser delvis eier og som ligger utenfor landegrensene.

* Elektrisitetsproduksjon og - forbruk knytta til installasjoner på sokkelen uten kabelforbindelse til fastlandet.

* Hovedkontorvirksomhet som er skilt ut i egne foretak.

Elektrisitet måned

Statistisk sentralbyrå mottar hver måned et datasett fra Elhub med målerverdier for produksjon og forbruk av elektrisitet fra alle målepunkt i Norge. Elhub er en datahub som håndterer alle måledata og mange markedsprosesser i det norske kraftmarkedet. Fra dette datasettet beregner vi produksjonsstørrelsene, pumpekraftforbruket og forbruket i utvinning av råolje og naturgass samt kraftintensiv industri. Tall for kraftutveksling får SSB fra Statnett. Produksjon på Svalbard innhentes direkte av SSB.

Elektrisitetsproduksjon:

Alle kraftstasjoner i Norge.

Forbruk:

Data vedrørende utvinning av råolje og naturgass er for om lag 10 enheter (tilnærmet fulltelling).

Data vedrørende kraftintensiv industri er for om lag 50 virksomheter (tilnærmet fulltelling).

Elektrisitet år

Felles datainnsamling med Norges vassdrags- og energidirektorat.

Totaltelling.

Elektrisitet måned

Statistisk sentralbyrå mottar et datasett fra Elhub med målerverdier for produksjon og forbruk av elektrisitet fra alle målepunkt i Norge rundt seks dager etter referansemånedens utløp. Siden tall for Svalbard ikke inngår i Elhub-systemet, mottar SSB informasjon om varmekraftproduksjon på Svalbard separat. I tillegg mottar vi datasett med import og eksport av Statnett via sikker filoverføring.

Målerverdiene fra Elhub-systemet brukes aktivt av strømselskaper, strømprodusenter og nettselskaper til fakturering av kunder og balanse av elektrisitetsproduksjonen. Målerverdiene er derfor grundig kontrollert før Statistisk sentralbyrå mottar dem. Det gjøres likevel kontrollerer av totaltallene for vann-, varme- og vindkraftproduksjon og forbruksgruppene samt sjekk for dubletter i datasettet og eventuelle feil i forbruk- og produksjonskoder. Dette gjøres for å sikre at det ikke har oppstått feil i forbindelse med aggregering og oversendelse av dataene.

Elektrisitet år

Data er hentet inn gjennom det web-baserte elektroniske skjema eRapp i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat. Etter innsending av data har SSB og NVE hver sin database. SSB editerer data og bruker disse til statistikkproduksjon og analyser. Oppgavene tjener både administrative (NVE) og statistiske formål.

Det elektroniske skjemaet inneholder et kontrollbilde der oppgavegiverne får en oversikt av sentrale totaltall som de har rapportert. Regnskapsdelen av skjema skal være godkjent av revisor. Kontrollbilde blir gjennomgått også i SSB under editeringen. I tillegg er det kontroller for rapporterte variable som er spesielt høye eller lave, samt en kontroll mot tidligere årsdata for de enkelte oppgavegiverne. Årsrapportene til e-verka er også til god hjelp under editeringen.

Maksimum og minimum verdier blir regnet ut samt prosentvise endringer m.m..

Ikke relevant

Elektrisitet måned

Innsamlede opplysninger er underlagt taushetsplikt (Statistikkloven, §8) og konfidensialitet (statistikkloven §7).

Elektrisitet år

I enkelte kommuner og fylker vil noen enheter kunne stå for en stor andel av elektrisitetsproduksjonen og -forbruket. Opplysningene anses imidlertid ikke å kunne være til urimelig skade for foretakene det gjelder.

Utgaver av statistikken Elektrisitet publisert før 4. mai 2017

Elektrisitet måned

Det finnes sammenlignbare tall tilbake til 1979. Statistikken har i løpet av perioden blitt mer detaljert og da spesielt fra 1993.

Til og med publisering av månedlig elektrisitetsstatistikk for desember 2010 var forbruk i utvinning av råolje og naturgass samt produksjon av papirmasse, papir og papp inkludert i alminnelig forsyning. Fra og med publisering for januar 2011 er disse kategoriene skilt ut som egne forbruksgrupper. Det er kun forbruk i kraftintensiv industri i alt, prioritert og uprioritert forbruk i kraftintensiv industri samt forbruk i alminnelig forsyning som berøres av endringen. Tidsseriene for resten av gruppene påvirkes ikke av omleggingen.

Grunnlaget for beregnet tap i linjenettet er ved publisering av elektrisitetsstatistikk for januar 2016 endret fra tapsandeler beregnet av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til tapsandel basert på nettap innrapportert i den årlige elektrisitetsstatistikken. Endring i metode for å utlede nettap påvirker seriene beregnet tap i linjenettet, nettoforbruk av elektrisk kraft og forbruk i alminnelig forsyning. På årsbasis har nettoforbruk av elektrisk kraft og forbruk i alminnelig forsyning blitt opprevidert i gjennomsnitt henholdsvis rundt 2 og 3 prosent. Den nye beregningsmetoden gir bedre samsvar med den årlige elektrisitetsstatistikken. Endringene er tilbakeført i statistikkbanken til januar 2010.

Ved publisering av månedlig elstatistikk for mai 2019 har navnet på variabelen «Pumpekraftforbruk og annet eget forbruk» blitt endret til «Pumpekraftforbruk». Dette kommer av at denne størrelsen fra og med da ikke lenger omfatter «annet eget forbruk». Endringen medfører at tall for «Pumpekraftforbruk og annet eget forbruk» og «Pumpekraftforbruk» ikke er direkte sammenlignbare.

Ved publisering av månedlig elstatistikk for mai 2019 ble Elhub tatt i bruk som datakilde for kraftproduksjon og pumpekraftforbruk. Tidsseriene for produksjon og pumpekraft påvirkes ikke av endringen.

Ved publisering av månedlig elstatistikk for oktober 2019 ble Elhub tatt i bruk som datakilde for strømforbruk i utvinning av råolje og naturgass. Tidsseriene for utvinning påvirkes ikke av endringen.

Ved publisering av månedlig elstatistikk for januar 2020 ble Elhub tatt i bruk som datakilde for strømforbruk i kraftintensiv industri. Tidsseriene for produksjon av papir, papirmasse og papp, kjemiske råvarer m.m, jern, stål og ferrolegeringer samt ikke-jernholdige metaller påvirkes ikke av endringen.

Elektrisitet år

I elektrisitetsstatistikken for 2008 blir strømforbruket fordelt på sluttbrukergrupper basert på ny Standard for næringsgruppering (SN2007) - en standard for klassifisering av virksomheter og foretak i ulike næringer. De viktigste endringene ved publisering av årlig elektrisitetsstatistikk fra 2008 er:

  • I note 1.1 hvor e-verkene fyller inn opplysninger om leveranser av kraft øker tallet på sluttbrukergrupper fra 27 til 36 grupper.
  • Kraftintensiv industri inkluderer nå også næring 17.1 – produksjon av papirmasse, papir og papp. I tidligere årganger har treforedling i all hovedsak bestått av 17.1. I notatet, Kraftintensiv industri – Avgrensing av begrepet vises det hvordan man kan måle kraftintensitet i ulike industrinæringer, og det trekkes grenser mellom hva man kan kalle kraftintensiv industri og næringer som faller utenfor denne avgrensningen.
  • For første gang beregnes det nettleie for kraftintensiv industri. Siden kraftintensiv industri har en svært lav nettleie i forhold til andre forbruksgrupper, er veid gjennomsnittlig nettleie for alle grupper ikke sammenlignbar med tidligere årganger. Dette gjelder også samlet gjennomsnittpris uten avgifter.
  • Vi publiserer ikke lenger brutto produksjonsverdi, vareinnsats og bearbeidingsverdi til faktorpris. Istedenfor disse variablene beregner vi produksjonsverdi, produktinnsats og bearbeidingsverdi. I punkt 4.1 er variablene definert.

Fra og med 1993 ble fullstendige regnskapsoppgaver med omfattende tilleggsspesifikasjoner hentet inn fra alle e-verkene i et samarbeid mellom Statistisk sentralbyrå og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Pga. omleggingen av statistikken i 1993, med tilpassing til energiloven, er en del kjennemerker nye eller endret og kan ikke direkte sammenlignes med tidligere år. Dette er de viktigste endringene:

Foretaket (den minste juridiske enheten) er rapporteringsenheten. Tidligere var virksomhet rapporteringsenhet. Virksomhet var definert som alle avdelinger i foretaket innenfor samme elområde. Endringene gjelder derfor bare e-verk med virksomheter i flere elområder. I statistikken er det bare tallet på e-verk som ble påvirket av denne endringen.

Rapportene fra e-verkene er baserte på fullstendige regnskapsoppgaver for foretaket. Regnskapsoppgavene er fordelte på de ulike virksomhetsområdene (omsetning, produksjon, nett). De ulike virksomhetsområdene er i samsvar med innholdet i energiloven. Etter omleggingen ble det skilt mellom prioritert og uprioritert kraft for levering til sluttbruker, mens det tidligere ble benyttet begrepene fastkraft og tilfeldig kraft. For sammenligning med årene før 1993 er prioritert kraft gruppert som fastkraft og uprioritert kraft som tilfeldig kraft.

Samlet pris til sluttbrukere er nå splittet opp i pris på kraft og pris på leie av kapasitet i fordelingsnettet for kraft (nettleie). Etter omleggingen ble det publisert særskilte priser på kraft og nettleie for ulike brukergrupper. Definisjonen av bruttoproduksjonsverdi og vareinnsats er endra fra og med 1994.

Energiverkene er i statistikken delt inn i grupper etter type aktivitet/virksomhet. Flere kraftselskap har rettet seg etter føringer i energiloven og innført fullt selskapsmessig skille mellom produksjon/omsetning og overføring/distribusjon av kraft. Dette gjør at foretak, også store, har kommet inn under en ny type aktivitet/virksomhet. Strukturendringer gjør det vanskelig å sammenligne over tid.

Elektrisitet måned

Resultatene fra en statistisk undersøkelse vil som regel inneholde visse innsamlings- og bearbeidingsfeil. Innsamlingsfeil oppstår ved at oppgavegiver på grunn av glemsel, misforståelse av spørsmål og lignende gir feil opplysninger. Bearbeidingsfeil er for eksempel feil som oppstår ved overføring av opplysninger fra spørreskjema til maskinlesbart medium eller feilvurderinger ved revisjon av utvalget.

Til tross for at det har blitt gjennomført en rekke kontroller i utvalget, så kan det likevel forekomme feil i datagrunnlaget, for eksempel feil som ikke har vært mulig å fange opp med de kontrollrutinene som ble benyttet, eller feil som skyldes feilvurderinger fra saksbehandlere i Statistisk sentralbyrå.

Statistikken er en totaltelling og har derfor ingen utvalgsfeil.

Elektrisitet år

Resultatene fra en statistisk undersøkelse vil som regel inneholde visse innsamlings- og bearbeidingsfeil. Innsamlingsfeil oppstår ved at oppgavegiver på grunn av glemsel, misforståelse av spørsmål og lignende gir feil opplysninger. Bearbeidingsfeil er for eksempel feil som oppstår ved feilvurderinger ved revisjon av utvalget.

Til tross for at det har blitt gjennomført en rekke kontroller i dataene, så kan det likevel forekomme feil i datagrunnlaget, for eksempel feil som ikke har vært mulig å fange opp med de kontrollrutinene som ble benyttet, eller feil som skyldes feilvurderinger fra saksbehandlere i Statistisk sentralbyrå.

Statistikken er en totaltelling og har derfor ingen utvalgsfeil.

Elektrisitet måned

Tallene for kraftproduksjon revideres ikke etter publisering. Mindre revisjoner kan forekomme for kraftutveksling og forbruk når det mottas oppdatert informasjon i løpet av året.

Elektrisitet år

Tallene revideres ikke etter publisering så fremt ikke større feil avdekkes i etterkant.

Kontakt