Energi til transportformål, altså vei-, bane- og innenriks luft- og sjøtransport, stod for 25 prosent av "Netto innenlands energiforbruk ekskl. råstoff" omfatter forbruk innen industri, innenlands transport, tjenesteytende næringer, husholdninger, jordbruk og fiske, men ikke forbruk i energiproduserende næringer som olje- og gassutvinning og kraftverk. Energi brukt til råstoff formål er heller ikke inkludert. i 2024, mens industri, tjenesteytende næringer og husholdninger stod for henholdsvis 33, 17 og 22 prosent. Knapt 4 prosent gikk til jordbruk og fiske. Foruten de 215 TWh energi til sluttforbruk, brukes det blant annet betydelige mengder energi innen Energiproduserende næringer er næringer som produserer energi f.eks. olje, og gassutvinning, el-verk eller fjernvarmeverk. I energibalansen skiller man på energi brukt til transformasjon (produksjon av annen energi) og annet eget forbruk i disse næringene. Tallet på 62,4 TWh gjelder annet eget forbruk i disse næringene.. Dette utgjorde 62,4 TWh i 2024 og av dette ble 85 prosent brukt i olje- og gassutvinning. Vel tre fjerdedeler av dette er fossil energi.
Energibruken i veitransport gikk ned 3,7 prosent i 2024 selv om de totale kjørelengdene for norsk-registrerte kjøretøy var omtrent uendret fra året før.
– Denne utviklingen har sammenheng med stadig flere elektriske kjøretøy på veiene, sier seniorrådgiver Malin Bjelvert.
I 2024 ble det brukt 52,8 TWh energi til transportformål innenlands, og av dette stod veitransport for rundt 70 prosent. Nedgangen for veitransport har sammenheng med at elektriske kjøretøy er mer energieffektive enn bensin- og dieselkjøretøy. Elektriske kjøretøy, og antatt elkjøring med ladbare hybridbiler har både en forbrenningsmotor som kan bruke bensin eller diesel og en elektrisk motor, stod for til sammen 29 prosent av de totale kjørelengdene i 2024. Til sammenligning utgjorde denne andelen 26 prosent i 2023 og og 2 prosent i 2015. Likevel utgjorde Elektrisitet til veitransport beregnes ut fra kjørelengder for elektriske kjøretøy og ladbare hybridkjøretøy. Faktorer som brukes er 0,2 kWh/km for personbiler, 0,23 kWh/km for godsbiler og 1,5 kWh/km for busser og lastebiler. For ladbare hybridkjøretøy antar man at det brukes strøm til halvparten av kjørelengdene knapt 8 prosent av totalt drivstoff til veitransport, med om lag 2,8 TWh. Biodrivstoff og biogass brukt i veitransport utgjorde til sammen 5,2 TWh, som utgjør 14,4 prosent av energien i veitransport.
Veitrafikk stod for om lag 16,7 prosent av klimagassutslippene i Norge i 2024. Denne andelen har gått ned fra nesten 19 prosent i 2016, godt hjulpet av elbiler og biodrivstoff.
– Lavere drivstoffpriser i Sveige kan påvirke tallene for 2024, men mer bruk av elektriske kjøretøy vil isolert sett føre til mer effektiv energibruk i transport over tid, sier seniorrådgiver Malin Bjelvert.
Tall for bruk av bensin og diesel er basert på salg av drivstoff i Norge, og eventuelt drivstoff kjøpt i utlandet og brukt i Norge fanges dermed ikke opp. I 2024 så var det en betydelig nedgang i drivstoff priser i Sverige som følge av lavere drivstoffavgifter og lavere krav til innblanding av biodrivstoff. Det kan ha bidratt til at folk som bor langs svenskegrensa og yrkes sjåfører som kjører via Sverige, heller fyller drivstoff der. Statistikk for grensehandel viser at nordmenns grensehandel med drivstoff økte med hele 200 prosent fra 2023 til 2024. Samtidig ser man en kraftig økning i bruk / salg av fossilt drivstoff i 2024 i Sverige (energiogklima.no).
Også nedgang i annen transport
Innen både innenriks luftfart og sjøfart var det en nedgang i energibruken i 2024 på knapt 3 prosent sammenlignet med året før. Innen fiske var det en nedgang på 12 prosent. For innenriks sjøfart og fiske ble det påbud om 6 prosent innblanding av avansert biodrivstoff i drivstoffet fra 1. oktober 2023. Samtidig bidrar også stadig flere elektriske ferger til å redusere behov for fossilt drivstoff i sjøfart. Strøm brukt i ferger er beregnet å utgjøre 262 GWh i 2024. Samlet sett utgjorde biodrivstoff og elektrisitet henholdsvis 7,5 og 10,2 prosent av energibruken i sjøfart og fiske. Foreløpig er det begrenset med elektriske fiskebåter i drift, men det brukes strøm i fiskeoppdrettsanlegg, noe som inngår i energibruken i fiske.
Uendret energibruk i industrien, men mindre bruk av energi som råstoff
Energibruken i industrien utgjorde 72 TWh i 2024, som er omtrent samme nivå som året før. Energi brukt til råstoff-formål gikk derimot ned med hele 13 prosent fra året før. Energi til råstoff kommer med i energibalansen på en egen kategori, men dette er energi som ikke forbrennes, men inngår som råstoff i andre produkter, for eksempel bitumen brukt i produksjon av asfalt. Det er særlig bruk av kull og naturgass til råstoff-formål som gikk mye ned fra året før, med en nedgang på hhv. 23 og 61 prosent.
Varmere vær men uendret forbruk i husholdninger
2024 var det tredje varmeste året som er registrert i Norge, med en temperatur på 1,1 grader Celsius over En Klimanormal er gjennomsnitt av været, for eksempel temperaturen, for en periode på 30 år, og brukes som referanse for å sammenligne endringer i klimaet. for 1991-2020, mens det derimot var noe kaldere enn normalt i 2023. Likevel var totalt energibruk i husholdninger omtrent uendret fra året før. Vi brukte imidlertid mer strøm og mindre ved og fjernvarme i 2024. Forbruk av ved og fjernvarme gikk ned med henholdsvis 2 og 2,7 prosent fra året før, mens forbruk av strøm (ekskl. lading av elbiler) steg med 0,6 prosent. Denne utviklingen kan ha sammenheng med noe lavere strømpriser. I 2024 betalte husholdningene 127,5 øre per kWh strøm, noe som er 6,6 prosent mindre enn året før.
Lading av elbiler hjemme utgjorde i gjennomsnitt 4,7 prosent av strømforbruket i husholdninger i 2024, men i energibalansen flyttes dette til veitransport i henhold til internasjonale retningslinjer. Denne andelen er stigende, og dersom dette inkluderes i husholdningenes energibruk, får man en større økning i husholdningenes strømforbruk fra 2023 til 2024.
Mer effektiv energibruk i olje- og gassutvinning
Tross rekordhøy naturgass produksjon i 2024, og en samlet økning i olje og gassproduksjon på rundt 3 prosent fra året før (norskpetroleum.no), gikk energibruken her ned med 7 prosent fra året før. Totalt sett ble det brukt 53 TWh energi i denne sektoren, noe som tilsvarer total energi til transportformål innenlands. Av dette består 72 prosent av naturgass, som i hovedsak brukes til å produsere strøm til bruk i olje- og gassutvinningen. Virkningsgraden ved slike gasskraftverk er relativt lav, dvs. at man får en del mindre energi ut sammenlignet med den energien som brukes. Nedgangen fra året før skyldes mer elektrifisering av plattformene med strøm fra land. Naturgass forbruket gikk ned 11 prosent fra året før. Samtidig økte strømforbruket like mye, altså 11 prosent, og kom opp i 11,6 TWh.
Olje- og gassektoren er ansvarlig for 24 prosent av utslippene i Norge, og overgang fra gasskraft, til fornybar kraft fra land har derfor positiv effekt på klimagassutslippene. Strøm produsert på sokkelen som ikke er tilkoblet strømnettet på fastland, kommer ikke med i tallet for strømproduksjon i energibalansen. Det gjør dessverre heller ikke vindkraft brukt offshore. Vindkraftverket Hywind Tampen (wikipedia.org) kom i produksjon i slutten av 2022 og forsyner noen olje og gassfelt med strøm, noe som også bidrar til lavere naturgassforbruk i olje- og gassutvinning.
Rekordhøy kraftproduksjon i 2024
– Tross mer elektrifisering både i transport og oljesektoren så eksporterte Norge dobbelt så mye strøm som vi importerte i 2024, sier seniorrådgiver Malin Bjelvert.
Rekordhøy kraftproduksjon på 158 TWh i 2024 bidro til at Norge hadde et eksportoverskudd (eksport minus import av kraft) på 18,4 TWh. Det skyldes blant annet store tilsig til vannmagasinene gjennom 2024. Vann- og vindkraft er dominerende i norsk kraftproduksjon, og står samlet for rundt 98 prosent av produksjonen. Solkraft fra solcellepaneler utgjør fortsatt en liten del av total strømproduksjon, men er økende og utgjorde ca en halv TWh i 2024. Dette inkluderer både solkraft levert ut på nett og eget forbruk av egenprodusert solkraft, basert på estimater fra NVE (nve.no) .
Energibalansen følger energiflyten på norsk territorium. Produksjon primære energiprodukter: Primære energiprodukter utvinnes eller hentes rett ut fra naturen og har ikke vært gjennom en omvandlingsprosess fra annen energi. Tilgang: Netto innenlands tilgang Netto innenlands energibruk: Netto innenlands energibruk omfatter hovedsakelig forbruk av sekundære energiprodukter, samt biobrensel, naturgass, kull og NGL/etan som også går til sluttforbruk. Transformasjon: Prosess der primære energiprodukter omvandles til sekundære energiprodukter, som for eksempel at råolje omvandles til bensin. Energi brukt som råstoff: Energi som ikke brukes som brensel, men som råvarer. Eksempler er oljeprodukter brukt i plastproduksjon og naturgass brukt i metanolproduksjon.
