Forskning og utvikling i næringslivet

Forskning og utviklingsarbeid (FoU) er kreativ virksomhet som utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap, eller for å finne nye anvendelser av tilgjengelig kunnskap.

Det kan være vanskelig å skille FoU-aktivitet fra innovasjon og mer ordinær virksomhet. Viktige kriterier som må være oppfylt for at aktiviteten skal regnes som FoU, er at den inneholder noe nytt, er kreativ, har usikkerhet knyttet til resultatet, er systematisk og kan overføres og/eller reproduseres.

Definisjon av de viktigste kjennemerkene
FoU-personale
omfatter alt personale direkte engasjert i forskning og utviklingsarbeid, både i og utenfor eventuell FoU-avdeling. Inkluderer også teknisk og administrativt personale, kontor- og hjelpepersonale som har deltatt i FoU.

FoU-årsverk
er det FoU-arbeid en FoU-personalet utfører i løpet av ett år omregnet til heltidsekvivalenter eller årsverk.

FoU-personale og FoU-årsverk kan f.o.m. 2021 klassifiseres i to personaltyper på bakgrunn av arbeidsoppgaver/funksjon:

• Forskere/faglig personale: Produkt/prosessutviklere, forskere og ledere for FoU-prosjekter.
• Teknisk/administrativt personale

T.o.m. 2020-årgangen kan de i stedet klassifiseres etter om de hadde høyere grads utdanning eller ikke. Det er derfor brudd i tidsserien i 2021.

Egenutført FoU (intern FoU)
er FoU utført av foretaket med eget personell eller innleid personell. Kostnader til egenutført FoU omfatter lønnskostnader, kostnader til innleid FoU-personell, andre driftskostnader og investeringertil FoU-aktiviteten (kapitalutgifter).

Innkjøpt FoU (ekstern FoU)
omfatter innkjøpte FoU-tjenester utført av andre enheter, som bransje-/forskningsinstitutter, andre norske/utenlandske foretak etc. Mottatte tjenester fra andre enheter i konsernet omfattes også.

De statistiske enhetene er klassifisert etter:

• Standard for næringsgruppering (SN2007), basert på NACE Rev. 2 og ISIC Rev. 3.
• Størrelsesgruppe etter antall sysselsatte: 5-9 sysselsatte, 10-19, 20-49, 50-99, 100-199, 200-499 og over 499 sysselsatte

Forskning og utvikling i næringslivet

421 Seksjon for FoU, teknologi og næringslivets utvikling

Nasjonalt, hovedtall på fylke og økonomisk region. Fylkesfordelte hovedtall finnes i statistikkbanken. Hovedtall på økonomisk region er tilgjengelig på forespørsel.

Statistikken er årlig. Foreløpige tall blir publisert 10 måneder etter statistikkårets utløp. Endelige tall blir publisert 14 måneder etter statistikkårets utløp.

Endelige tall er mer detaljert på næring og region og gir ulike nedbrytinger av hovedvariable.

Rapportering til OECD og Eurostat

Mikrodata og informasjon om utvalgsenheter og populasjon lagres permanent. For tilgang til mikrodata til forskningsformål, se http://www.ssb.no/omssb/tjenester-og-verktoy/data-til-forskning

Formålet med FoU-undersøkelsene er å kartlegge den nasjonale FoU-aktiviteten i næringslivet, instituttsektoren og universitets- og høgskolesektoren. Undersøkelsene følger retningslinjer laget av OECD i den såkalte "Frascati-manualen".

De første FoU-statistiske undersøkelsene i Norge ble gjennomført på slutten av 1950-tallet. En viktig bakgrunn var de norske forskningsrådenes behov for systematisk informasjon om forskerpersonalet, forskerrekrutteringsbehov og sammenligninger av investering i forskning mellom Norge og andre land. Norge, representert ved den tidens ulike forskningsråd. Norges allmennvitenskapelige forskningsråd (NAVF) og Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd (NTNF) deltok tidlig i arbeidet med FoU-statistikk i tråd med OECDs initiativ. De andre nordiske landene deltok også tidlig i arbeidet, og de nordiske landene har gjennom årene hatt et tett samarbeid om denne statistikken. 1963 regnes som det året man fikk etablert internasjonal FoU-statistikk, og Norge har deltatt i arbeidet fra starten. I 1993 ble de fem forskningsrådene slått sammen, og den offisielle FoU-statistikken for Norge har siden blitt utarbeidet av Statistisk sentralbyrå (SSB) og Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) etter avtale med Norges forskningsråd.

Fra 1960-tallet frem til 2022 hadde Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU og forløperne) ansvaret for å gjennomføre undersøkelsen for instituttsektoren og universitets- og høgskolesektoren. Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjennomført undersøkelsen for næringslivet fra 1991. Fra og med 2022 gjennomfører SSB FoU-undersøkelsen for alle de tre FoU-utførende sektorene.

Brukere er departementer, Norges forskningsråd, forskningsmiljøer, media og næringsorganisasjoner. Undersøkelsen er en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for forskningspolitikken og den generelle næringspolitikken, og brukes i evaluering, forskning og analyse. OECD og Eurostat bruker også resultatene i internasjonale sammenligninger.

SSBs prinsipper for likebehandling av brukere.

De nasjonale FoU-tallene er summen av tallene for de tre sektorene:

• Universitets- og høgskolesektoren
• Instituttsektoren
• Næringslivet

SSB rapporterer FoU-statistikk for Norge til OECD og Eurostat, men med en noe annen sektorinndeling enn den norske:

• Higher education sector
• Government sector
• Business enterprise sector
• Private non-profit sector (PNP)

Higher education sektor tilsvarer den nasjonale universitets- og høgskolesektoren.

Government sector omfatter den nasjonale instituttsektoren utenom private forskningsinstitutter som i hovedsak betjener næringslivet. Disse private forskningsinstituttene er blant annet bransjeforskningsinstitutter og næringslivsrettede oppdragsinstitutter, som i den internasjonale rapporteringen hører til Business enterprise sector.

I tillegg til private forskningsinstitutter som i hovedsak betjener næringslivet, omfatter Business enterprise sector næringslivet, det vil si foretak med minst 10 ansatte.

PNP-sektoren (private non-profit) utfører lite FoU i Norge, og slås derfor sammen med Government sector i FoU-statistikken. Det samme gjelder for PNP-sektoren i mange andre land.

FoU-statistikken for næringslivet ble tidligere utarbeidet i sammenheng med innovasjonsstatistikken for næringslivet og samlet inn sammen med denne i et felles skjema. F.o.m. 2013 gjennomføres FoU-undersøkelsen og innovasjonsundersøkelsen som separate undersøkelser. Som tidligere publiseres resultater fra disse undersøkelsene uavhengig av hverandre. FoU er en innovasjonsaktivitet, men innovasjonsundersøkelsen dekker et bredere spekter av innovasjonsaktiviteter enn bare FoU.

Statistikkloven: Lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå, § 10 om opplysningsplikt.

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/2152 om europeisk næringslivsstatistikk.

FoU-undersøkelsen dekker hele næringslivet med visse unntak. Følgende næringsgrupper er med: 03, 05-33, 35-39, 41-43, 46, 49-53, 58-66, 70-72, 74.9, 82.9 i Standard for næringsgruppering, SN2007.

• Industri (C10-C33)
• Tjenesteytende næringer: Agentur- og engroshandel (G46), Transport og lagring (H49-H53), Informasjon og kommunikasjon (J58-J63), Finansiell tjenesteyting og forsikring (K64-K66), Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting (M70-M72, M74.9), Annen forretningsmessig tjenesteyting (N82.9)
• Andre næringer: Fiske, fangst og akvakultur (A03), Bergverksdrift og utvinning av råolje og naturgass (B05-B09), Kraftforsyning (D35), Vann, avløp og renovasjon (E36-E39), Bygge og anleggsvirksomhet (F41-F43)

FoU-undersøkelsen dekker i utgangspunktet foretak med minst 10 sysselsatte, men annet hvert år dekkes også foretak med 5-9 sysselsatte. Det blir publisert tall for total FoU med og uten denne gruppen.

Foretak med 5-9 sysselsatte var dekket i følgende år: 2006, 2008, 2010, 2012, 2015, 2017, 2019 og 2021.

FoU-undersøkelsen inkluderer ikke forskningsinstitutter i næringen "Forskning og utviklingsarbeid" (M72). Disse dekkes i stedet av FoU-statistikk for instituttsektoren (https://www.ssb.no/teknologi-og-innovasjon/forskning-og-innovasjon-i-naeringslivet/statistikk/forskning-og-utvikling-i-instituttsektoren).

Utvalgsundersøkelse som benytter Det sentrale virksomhets- og foretaksregisteret (VoF) som grunndata.

Enhet

Enheten i undersøkelsen er foretak, men med nedbryting av kjernevariable variable på virksomhet. Virksomhetstall brukes for å gi en fordeling av FoU-aktivitet etter detaljert næring og geografisk fordeling. Fram til 1999 var enheten bransjeenhet.

Foretak er den juridiske enheten og kan bestå av en eller flere bransjeenheter og virksomheter. Virksomhet er en geografisk lokalisert enhet med hovedaktivitet avgrenset til en næringsundergruppe, og er den minste enheten SSB samler inn næringsstatistikk for. En bransjeenhet er alle virksomhetene i foretaket med aktivitet i samme næring, og er derfor ikke entydig geografisk lokalisert. Hvis et foretak bare består av en virksomhet, så er virksomhet, bransjeenhet og foretak identiske enheter. Et foretak med virksomheter i forskjellige næringer vil bestå av flere bransjeenheter. Virksomhet/bransjeenhet gir den mest detaljerte fordeling av nyttiggjort FoU på næring. Ved foretak som enhet vil foretak med FoU-aktivitet i forskjellige næringer bli klassifisert etter den næringen der hovedaktiviteten foregår.

Utvalg

Undersøkelsen omfatter alle foretak i næringslivet med minst 50 sysselsatte. I tillegg er alle foretak med 10-49 sysselsatte som rapporterte betydelig FoU-aktivitet i forrige undersøkelse tatt med. Blant de øvrige foretakene med 10-49 sysselsatte er det trukket et tilfeldig utvalg, stratifisert etter 2-siffer næring og størrelsesgruppe. Trekkprosenten er i hovedsak 30, men i noen strata er 15 og 10 prosent brukt.

Utvalget er på om lag 5-6000 foretak.

For 2006, 2008, 2010, 2012, 2015, 2017, 2019 og 2021 er også foretak med 5-9 sysselsatte er med i undersøkelsen. Utvalget for disse årene er derfor noe større enn i mellomliggende år. Det blir publisert tall for total FoU med og uten denne gruppen.

Fra 2008 blir ikke foretak med mindre enn 20 sysselsatte i næringene bygg- og anleggsvirksomhet og transport og lagring inkludert i utvalget. Disse gruppene har et stort antall foretak og svært lav andel av næringslivets FoU-aktivitet.

Innsamling av FoU-data skjer med elektronisk innrapportering, se nærmere informasjon på https://www.ssb.no/innrapportering/forskning-og-utvikling . Skjema blir sendt ut 4-5 måneder etter statistikkårets utløp

Oppgavebyrde

Tid brukt til utfylling av skjema er beregnet til 30 minutter i gjennomsnitt. Dette gir en samlet oppgavebyrde på 2150 timeverk for foretakene. Skjemaets omfang varierer imidlertid noe fra år til år.

Editering

Alle skjemaer gjennomgår en mottakskontroll (om skjema er fylt ut, om det er noen åpenbare feil mv.) Det er en rekke innebygde kontroller i den elektroniske innrapporteringen. Etter at dataene er maskinelt tilgjengelig, blir mer detaljerte kontroller foretatt, også kontroller mot forrige undersøkelse og mot årsrapporter.

Beregninger

For foretak med mindre enn 50 sysselsatte er undersøkelsen basert på et utvalg av foretak. På grunnlag av disse foretakene blir det for hvert stratum (næring og størrelsesgruppe) beregnet totaltall for alle variable (FoU-kostnader, antall FoU årsverk mv.).

Faste priser

Oppgavegiverne rapporterer FoU-kostnader i løpende priser, og SSB publiserer også tallene for FoU-kostnader i løpende priser. For FoU-kostnader i beregner vi også tall i faste priser. Deflatoren er basert på prisindeksen for produksjon i næringen Forskning og utviklingsarbeid i nasjonalregnskapet. Du kan finne tallene i tabell 09170 i statistikkbanken. I feltet for statistikkvariabel, velg "Produksjon i basisverdi. Prisendring, årlig (prosent)". I feltet for næring, velg først "Næring (A38)". Velg deretter "Forskning og utviklingsarbeid" i lista under. Dette er en veid kostnadsindeks – en gjennomsnittsindeks for de ulike utgiftsartene. Samme deflator blir brukt for alle de utførende FoU-sektorene.

Resultatene blir publisert på et aggregert nivå slik at enkeltforetak ikke kan identifiseres.

De første FoU-undersøkelser startet opp i 1963, f.o.m. 1970 på en systematisk måte. Statistikken er blitt utarbeidet hvert annet år siden 1977, men utarbeides årlig fra 2001.De første undersøkelsene dekket bare industri, men tjenesteytende virksomhet er gradvis blitt inkludert. Statistisk sentralbyrå har hatt ansvaret for statistikken for næringslivet siden 1991. I 1995 ble undersøkelsen betydelig utvidet.

Fra 1991 er bransjeenhet brukt som statistisk enhet. For 2001 ble dette endret til foretak som hovedenhet, men med nedbryting av hovedvariable til virksomhet.

Fra 2008 ble det tatt i bruk en ny versjon av næringsstandarden (SN2007), noe som gjør det vanskeligere å sammenlikne med tidligere årganger. 2007 er publisert etter både gammel og ny næringsstandard, mens tidligere årganger kun er publisert etter gammel næringsstandard (SN2002).

Annet hvert år er foretak med 5-9 sysselsatte inkludert i undersøkelsen. Det blir publisert tall på total FoU med og uten denne gruppen. Ved sammenlikning over tid eller ved internasjonale sammenlikninger brukes tallene uten foretak med 5-9 sysselsatte. Næringslivets FoU-tall gjelder foretak med minst 10 sysselsatte hvis ikke annet er nevnt.

FoU-begrepet kan være vanskelig å avgrense fra beslektet aktivitet.

Svarandelen er høy, rundt 99 prosent, og resultatene skulle derfor ikke inneholde skjevheter pga. frafall. I tilfelle frafall fra store FoU-aktører er det rutiner for å beregne manglende data på best mulig måte. Foreløpige tall vil ha noe større usikkerhet enn endelige tall.

Grunnet kontroller etablert i den elektroniske datainnsamlingen er andelen ubesvarte spørsmål i de mottatte oppgavene nesten ikke-eksisterende. Evt. partielt frafall blir stort sett rettet opp gjennom revisjonsprosessen.

Utvalg og populasjon baseres på Virksomhets- og foretaksregisteret (VoF) der stratifisering skjer etter tosifret NACE og sysselsetting. Feil eller manglende oppdatering av disse kjennemerkene, samt manglende oppdatering av enheter (avgang og tilgang) vil kunne påvirke undersøkelsens resultater.

For enheter med mindre enn 50 sysselsatte er undersøkelsen basert på et utvalg av enheter. På grunnlag av disse enhetene blir det for hvert stratum (næring og størrelsesgruppe) beregnet totaltall for hele populasjonen. Dette medfører at det er en viss modellusikkerhet knyttet til resultatene. Oppvektede tall fra sannsynlighetsutvalget utgjør i rundt 10 prosent av de samlede totaltall.

Foreløpige tall publiseres anslagsvis 10 måneder etter statistikkårets utløp og omfatter et begrenset sett indikatorer fordelt på hovednæring og størrelsesgruppe.

Endelige tall med alle indikatorer og tall også på detaljert næring publiseres 14 måneder etter statistikkårets utløp. Samtidig oppdateres data som også ble frigitt som en del av foreløpige tall.

Det er vanligvis liten endring i hovedtallene fra foreløpig til endelig publisering. Både foreløpige og endelige tall bygger på innrapporterte oppgaver. Endringer av betydning mellom foreløpige og endelige tall vil bli omtalt i statistikkfrigivingene.