Forskning og utvikling i universitets- og høgskolesektoren

Oppdatert: 26. oktober 2022

Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt

Utgifter til forskning og utviklingsarbeid (FoU) i universitets- og høgskolesektoren
Utgifter til forskning og utviklingsarbeid (FoU) i universitets- og høgskolesektoren
2021
26,9
milliarder kroner

Om statistikken

Statistikken viser ressursbruk til forskning og utviklingsarbeid (FoU) i universitets- og høgskolesektoren. Den omfatter FoU-utgifter, FoU-personale og FoU-årsverk og dekker blant annet finansiering, type FoU, fagområder og tema- og teknologiområder.

Forskning og utviklingsarbeid (FoU) er kreativ virksomhet som utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap, herunder kunnskap om mennesket, kultur og samfunn. FoU omfatter også nye anvendelser av tilgjengelig kunnskap.

Det kan være vanskelig å skille mellom FoU og annen beslektet virksomhet. I universitets- og høgskolesektoren (UoH) er det særlig utfordrende å trekke grensen mot utdanning, undervisning og spesialisert medisinsk behandling, for eksempel ved universitetssykehus. Viktige kriterier som må være oppfylt for at aktiviteten skal regnes som FoU, er at den inneholder noe nytt, er kreativ, har usikkerhet knyttet til resultatet, er systematisk og kan overføres og/eller reproduseres.

FoU-typer (aktivitetstyper)

  • Grunnforskning: Eksperimentell eller teoretisk virksomhet som primært utføres for å skaffe til veie ny kunnskap om grunnlaget for fenomener og observerbare fakta – uten sikte på spesiell anvendelse eller bruk.
  • Anvendt forskning: Virksomhet av original karakter som utføres for å skaffe til veie ny kunnskap. Anvendt forskning er primært rettet mot bestemte praktiske mål eller anvendelser.
  • Utviklingsarbeid: Systematisk virksomhet der:
    • kunnskap fra forskning og praktisk erfaring brukes
    • og som produserer ytterligere kunnskap med formål å utarbeide nye produkter og prosesser
    • eller som har som mål å forbedre eksisterende produkter og prosesser

Finansieringskilder

  • Grunnbudsjett
  • Næringslivet
  • Norges forskningsråd
  • Departement mv.
    • Departement mv.
    • Fylkeskommuner og kommuner
  • Andre nasjonale kilder
  • EU-institusjoner
  • Øvrige utenlandske kilder

FoU-aktiviteten i universitets- og høgskolesektoren blir delt inn i følgende fagområder:

  • Humaniora og kunstfag
  • Samfunnsvitenskap
  • Matematikk og naturvitenskap
  • Teknologi
  • Medisin og helsefag
  • Landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin

FoU-personale

Alt personale direkte engasjert i forskning og utviklingsarbeid, både forskere og teknisk og administrativt støttepersonale.

FoU-årsverk

Det arbeidet FoU-personalet utfører i løpet av ett år omregnet til heltidsekvivalenter eller årsverk.

Ikke relevant

Forskning og utvikling i universitets- og høgskolesektoren

Foreløpig ikke fastsatt

421 Seksjon for FoU, teknologi og næringslivets utvikling

Nasjonalt, hovedtall på region og fylke

SSB gjennomfører en totalundersøkelse for sektoren annethvert år (for oddetallsår), og utarbeider hovedtall for mellomliggende år (partallsår). Statistikken blir publisert i oktober året etter statistikkårets utløp (t+10 mnd.). Tall for FoU-personale (hoder) oppdateres årlig (t+10 mnd.).

Rapportering til OECD og Eurostat

Mikrodata og informasjon om enheter og populasjon lagres permanent. Her kan du lese mer om hvilke tjenester SSB tilbyr for å hente ut mikrodata og statistikk.

Formålet med FoU-undersøkelsene er å kartlegge den nasjonale FoU-aktiviteten i næringslivet, universitets- og høgskolesektoren og (se retningslinjer for statlig grunnbevilgning til forskningsinstitutter og forskningskonsern på regjeringen.no).

De første FoU-statistiske undersøkelsene i Norge ble gjennomført på slutten av 1950-tallet. En viktig bakgrunn var de norske forskningsrådenes behov for systematisk informasjon om forskerpersonalet, forskerrekrutteringsbehov og sammenligninger av investering i forskning mellom Norge og andre land. Norge, representert ved den tidens ulike forskningsråd. Norges allmennvitenskapelige forskningsråd (NAVF) og Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd (NTNF) deltok tidlig i arbeidet med FoU-statistikk i tråd med OECDs initiativ. De andre nordiske landene deltok også tidlig i arbeidet, og de nordiske landene har gjennom årene hatt et tett samarbeid om denne statistikken. 1963 regnes som det året man fikk etablert internasjonal FoU-statistikk, og Norge har deltatt i arbeidet fra starten. I 1993 ble de fem forskningsrådene slått sammen, og den offisielle FoU-statistikken for Norge har siden blitt utarbeidet av Statistisk sentralbyrå (SSB) og Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) etter avtale med Norges forskningsråd.

Fra 1960-tallet frem til 2022 hadde Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU og forløperne) ansvaret for å gjennomføre undersøkelsen for instituttsektoren og universitets- og høgskolesektoren. Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjennomført undersøkelsen for næringslivet fra 1991. Fra og med 2022 gjennomfører SSB FoU-undersøkelsen for alle de tre FoU-utførende sektorene. Undersøkelsene og resultatene er utarbeidet etter retningslinjer laget av OECD i den såkalte Frascati-manualen (oecd.org).

Sentrale brukere er departementer, Norges forskningsråd, forskningsmiljøer, helseforetak, læresteder og journalister. Undersøkelsen er en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for forskningspolitikken, og brukes i evaluering, forskning og analyse. OECD og Eurostat bruker også resultatene i internasjonale sammenligninger.

De nasjonale FoU-tallene er summen av tallene for de tre sektorene:

Merk at universitetssykehusene er en del av universitets- og høgskolesektoren, og at helseforetak uten universitetssykehusfunksjon og private, ideelle sykehus er en del av instituttsektoren.

SSB rapporterer FoU-statistikk for Norge til OECD og Eurostat, men med en noe annen sektorinndeling internasjonalt enn den norske. OECDs sektorinndeling består av:

  • Higher education sector
  • Government sector
  • Business enterprise sector og
  • Private non-profit sector (PNP)

Higher education sektor tilsvarer den nasjonale universitets- og høgskolesektoren.

Government sector omfatter den nasjonale instituttsektoren utenom private forskningsinstitutter som i hovedsak betjener næringslivet. De næringslivsrettede forskningsinstituttene er blant annet bransjeforskningsinstitutter og oppdragsinstitutter, som i den internasjonale rapporteringen hører til Business enterprise sector.

I tillegg til private forskningsinstitutter som i hovedsak betjener næringslivet, omfatter Business enterprise sector næringslivet, det vil si foretak med minst 10 ansatte.

PNP-sektoren (private non-profit) utfører lite FoU i Norge, og slås derfor sammen med Government sector i FoU-statistikken. Det samme gjelder for PNP-sektoren i mange andre land.

Statistikkloven (lovdata.no). Lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå, § 10 om opplysningsplikt.

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/2152 om europeisk næringslivsstatistikk.

FoU-kartleggingen av universitets- og høgskolesektoren omfatter institusjoner av følgende typer som har FoU-aktivitet av et visst omfang:

  • universiteter
  • statlige vitenskapelige høgskoler
  • private vitenskapelige høgskoler
  • statlige høgskoler
  • kunsthøgskoler
  • andre høgskoler
  • universitetssykehus

Enhet

Undersøkelsesenheten er det enkelte institutt eller annen tilsvarende grunnenhet ved lærestedene. For universitetssykehusene er enheten det enkelte helseforetak.

Utvalg

Undersøkelsen er en totalundersøkelse.

De viktigste datakildene til FoU-statistikken for universitets- og høgskolesektoren er spørreundersøkelser til fagenhetene (institutt/avdeling/senter) i sektoren, samt administrative data som bl.a. regnskapsdata og store forskningsfinansiører. Spørreundersøkelsen måler kostnader til FoU, hvordan FoU-aktiviteten er finansiert, samt fordeling av FoU-type og fag. Universitetssykehusene er dekket gjennom en egen undersøkelse for helseforetak (spesialisthelsetjenesten), som sammenstilles med resultatene for lærestedene. FoU-undersøkelsen for lærestedene omfatter dessuten spørsmål knyttet til regjeringens prioriterte tema- og teknologiområder. 

Editering

Det er flere innebygde kontroller i den elektroniske innrapporteringen. Alle skjemaer blir kontrollert for om de er fylt ut, om det er noen åpenbare feil mv. Deretter blir de kontrollert mer detaljert mot bl.a. regnskapsdata, informasjon hentet fra eksterne finansieringskilder, tidligere undersøkelser og årsrapporter. Eventuelle feil, misforståelser og mangler i rapporteringen blir fulgt opp overfor oppgavegiver.

Beregninger

Forskerpersonalregisteret utgjør en viktig del av grunnlaget for å beregne FoU-ressursene i universitets- og høgskolesektoren. Hver stilling/stillingskategori i dette registeret er tilknyttet en stillingsbrøk, gjennomsnittslønn og FoU-andel, som SSB benytter for å beregne lønnsutgifter til FoU over lærestedenes grunnbudsjetter og FoU-årsverk. 

Stillingsbrøken er utledet fra grunnlagsdataene SSB mottar fra Database for høyere utdanning/Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. Videre beregner SSB en gjennomsnittslønn per stillingskategori og lærested basert på lønnsstatistikk for personene i Forskerpersonalregisteret. 

FoU-andelene for lærestedene bygger på tidsbruksundersøkelser blant det vitenskapelige personalet ved universiteter og høgskoler som blir gjennomført om lag hvert femte år. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) gjennomførte undersøkelsen sist. Les rapporten om Tidsbruksundersøkelsen for 2021 (brage.no).

For mellomliggende år, det vil si for partallsår, gjennomfører SSB ingen spørreundersøkelse. I stedet beregner vi hovedtall for sektoren. Disse tallene bygger på opplysninger fra Database for statistikk om høyere utdanning/Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse om det vitenskapelige/faglige personalet (FoU-personalet), regnskapstall fra institusjonene og Norges forskningsråd, samt oppgaver fra Statsbygg over utgifter til bygg og anlegg.

Hovedtallene omfatter totale FoU-utgifter etter utgiftsart (lønn, drift, vitenskapelig utstyr og bygg), samt FoU-årsverk og forskerårsverk.

Faste priser

Oppgavegiverne rapporterer FoU-utgifter i løpende priser, og SSB publiserer også tallene for FoU-utgifter i løpende priser. For FoU-utgifter i alt beregner vi også tall i faste priser. er basert på prisindeksen for produksjon i næring 72 Forskning og utviklingsarbeid i nasjonalregnskapet. Du finner tallene i tabell 09170 i statistikkbanken. I feltet for statistikkvariabel, velg "Produksjon i basisverdi. Prisendring, årlig (prosent)". I feltet for næring, velg først Næring (A38). Velg deretter Forskning og utviklingsarbeid i lista under. Dette er en veid kostnadsindeks – en gjennomsnittsindeks for de ulike utgiftsartene. Samme deflator blir brukt for alle de utførende FoU-sektorene.

Ikke relevant

Resultatene fra FoU-statistikken blir publisert på et aggregert nivå slik at enkeltinstitutt ikke kan identifiseres. Tall for mindre læresteder blir publisert samlet. Tall for FoU-personalet offentliggjøres kun når det er minst 3 personer bak hver observasjon/indikator.

Norge har deltatt i internasjonalt samarbeid om FoU-statistikk fra etableringen i 1963. Fra 1977 har totalundersøkelser for universitets- og høgskolesektoren i Norge blitt utført annethvert år (oddetallsår). For mellomliggende år (partallsår) blir det utarbeidet hovedtall. For helseforetakene ble det gjennomført årlige ressursmålinger for FoU fra 2006 til og med 2017, deretter annethvert år, som for lærestedene. Både organisatoriske endringer og endringer i definisjoner og klassifikasjoner gjør at lengre tidsserier ikke alltid er like meningsfulle for alle indikatorer.

Distriktshøgskolene inngår i statistikkgrunnlaget fra og med 1974. I 1994 ble de tidligere regionale høgskolene slått sammen til 26 statlige høgskoler, og fra 1995 ble enhetene ved disse høgskolene inkludert i FoU-statistikken. Det betyr at personaltallene for sektoren omfatter de statlige høgskolene fra og med 1995, mens det tidligere bare var distriktshøgskolene som inngikk.

Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) kom også med i 1995. Kunsthøgskolen i Oslo, Kunsthøgskolen i Bergen, Diakonhjemmet Høgskole og Politihøgskolen i Oslo ble inkludert i 1997, og i 2007 også Dronning Mauds Minne Høgskole og Forsvarets skolesenter. I 2013 ble fire nye læresteder inkludert i FoU-statistikken: Haraldsplass diakonale høgskole, Lovisenberg diakonale høgskole, Norges informasjonsteknologiske høgskole og Campus Kristiania. I 2019 ble Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS) inkludert.

Enkelte enheter har endret sektortilhørighet. I 1999 ble Institutt for kreftforskning klassifisert som del av universitets- og høgskolesektoren, tidligere var den tilknyttet instituttsektoren. I 2009 endret en rekke enheter ved Universitetet i Bergen sektortilhørighet idet Uni Research ble klassifisert som tilhørende instituttsektoren. Fra FoU-statistikken for 2015 inngikk Arbeidsforskningsinstituttet og Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) i Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). NIBR og SIFO ble fusjonert med HiOA i 2016. Lærestedet fikk universitetsstatus i 2018 og heter nå OsloMet – storbyuniversitetet.

Store organisatoriske endringer og sammenslåinger i sektoren har ført til at antall læresteder som omfattes av FoU-undersøkelsen er redusert fra 48 enheter til 32 enheter mellom 2015 og 2017. Per oktober 2022 omfatter FoU-statistikken i universitets- og høgskolesektoren ti universiteter med tilhørende sentre og randsoneinstitusjoner, fem statlige og tre private vitenskapelige høgskoler, fire private høgskoler med statstilskudd, fem statlige regionale høgskoler og fem andre statlige høyere utdanningsinstitusjoner. De 32 lærestedene utgjør til sammen nærmere 400 enheter/avdelinger/sentre. Seks universitetssykehus inngår også i FoU-statistikken for denne sektoren, se avsnittet om sammenheng med andre statistikker lenger opp.

FoU-begrepet kan være vanskelig å avgrense fra beslektet aktivitet. Kvaliteten på dataene som ligger til grunn for statistikken er avhengig av det skjønn som utøves av personene som besvarer skjemaet, og av at disse kjenner til FoU-begrepet og enhetens FoU-virksomhet. Respondentene får en veiledning til utfyllingen av spørreskjemaet med oversikt over definisjoner. Videre er kvaliteten basert på kontroller og rutiner hos oss som lager FoU-statistikken, bl.a. ved utforming av spørreskjemaer, kontakt med sektoren, bruk av tilgjengelige registerdata og kunnskap om FoU-systemet.

Svarprosenten er høy. Hvis store FoU-aktører ikke besvarer skjemaet, blir dataene beregnet ut fra annen tilgjengelig informasjon.

Det har ikke vært større revisjoner av FoU-statistikken. Se generelle prinsipper for revisjon i SSB her.

Kontakt

Mona Nedberg Østby

mona.ostby@ssb.no

90 87 05 61

Kaja Kathrine Wendt

kaja.wendt@ssb.no

99 63 15 54