Forskning og utvikling for alle sektorer

Forskning og utvikling for alle sektorer (næringsliv, universitets- og høgskolesektor og instituttsektor)

421 Seksjon for FoU, teknologi og næringslivets utvikling

Nasjonalt, hovedtall på region og fylke

SSB gjennomfører fulle undersøkelser for næringslivet og instituttsektoren årlig og annethvert år for universitets- og høgskolesektoren (oddetallsår). Det utarbeides årlige totaltall. FoU-statistikken for universitets- høgskolesektoren og instituttsektoren blir publisert i oktober året etter statistikkårets utløp (t+10 mnd.), mens totaltall som inneholder detaljer for næringslivet blir publisert 14 måneder etter statistikkårets utløp (t+14 mnd.).

Rapportering til OECD og Eurostat

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Formålet med FoU-undersøkelsene er å kartlegge den samlede nasjonale FoU-aktiviteten som skjer i næringslivet, universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren.

De første FoU-statistiske undersøkelsene i Norge ble gjennomført på slutten av 1950-tallet. En viktig bakgrunn var de norske forskningsrådenes behov for systematisk informasjon om forskerpersonalet, forskerrekrutteringsbehov og sammenligninger av investering i forskning mellom Norge og andre land. Norge, representert ved den tidens ulike forskningsråd; Norges allmennvitenskapelige forskningsråd (NAVF), Norges landbruksvitenskapelige forskningsråd (NLVF) og Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd (NTNF), deltok tidlig i arbeidet med utarbeidelse av FoU-statistikk i tråd med OECDs initiativ.

De andre nordiske landene deltok også tidlig i arbeidet, og de nordiske landene har gjennom årene hatt et tett samarbeid om denne statistikken. 1963 regnes som det året man fikk etablert internasjonal FoU-statistikk, og Norge har deltatt i arbeidet fra starten.

Fra 1960-tallet frem til 2022 hadde Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) og instituttets forløpere ansvaret for å gjennomføre FoU-undersøkelsene for instituttsektoren og universitets- og høgskolesektoren. Statistisk sentralbyrå har hatt ansvar for gjennomføringen av FoU-undersøkelsen i næringslivet fra 1991. I 1993 ble forskningsrådene slått sammen til Norges forskningsråd, og etter avtale med Norges forskningsråd utarbeidet NIFU FoU-statistikk for universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren frem til 2022.

Fra og med 2022 gjennomfører SSB FoU-undersøkelsen for alle de tre FoU-utførende sektorene. Undersøkelsene og resultatene er utarbeidet etter retningslinjer laget av OECD i den såkalte Frascati-manualen (oecd.org).

Sentrale brukere er departementer, Norges forskningsråd, forskningsmiljøer, arbeidslivsorganisasjoner, media, forskere mv. Undersøkelsen er en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for forskningspolitikken, og brukes i evaluering, forskning og analyse. OECD og Eurostat bruker også resultatene i internasjonale sammenligninger.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne. Les om SSBs prinsipper for likebehandling av brukere her.

De nasjonale FoU-tallene er summen av tallene for de tre sektorene på ssb.no:

• Universitets- og høgskolesektoren
• Instituttsektoren
• Næringslivet

Vi presenterer også egne tabeller for FoU i helseforetakene. FoU i universitetssykehusene inngår også i universitets- og høgskolesektoren, og helseforetak uten universitetssykehusfunksjon og private, ideelle sykehus er en del av instituttsektoren.

SSB rapporterer FoU-statistikk for Norge til OECD og Eurostat, men med en noe annen sektorinndeling internasjonalt. OECDs sektorinndeling består av:

• Business enterprise sector (foretasksektoren)
• Higher education sector (universitets- og høgskoleksektoren)
• Government sector (offentlig sektor) og
• Private non-profit sector (PNP) (privat ikke-forretningsmessig sektor)

Business enterprise sector omfatter næringslivet, det vil si foretak med minst 10 sysselsatte (5 sysselsatte for enkelte år). I tillegg inngår forskningsinstitutter som i hovedsak betjener næringslivet. Disse forskningsinstituttene inngår i instituttsektoren i den norske sektorinndelingen for FoU-statistikk.

Higher education sector tilsvarer den nasjonale universitets- og høgskolesektoren.

Government sector omfatter den delen av den nasjonale instituttsektoren som i hovedsak betjener offentlig sektor, dvs. forskningsinstitutter, andre enheter med FoU, museer og helseforetak uten universitetssykehusfunksjon.

PNP-sektoren (private non-profit) utfører lite egen FoU i Norge, og slås derfor sammen med Government sector i FoU-statistikken. Det samme gjelder for PNP-sektoren i mange andre land.

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/2152 om europeisk næringslivsstatistikk.

FoU-undersøkelsen er en totalundersøkelse for universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren, mens det for næringslivet er en kombinasjon av fulltelling og utvalg. Les mer om de enkelte FoU-utførende sektorene under, eller i Om statistikken for enkeltstatistikkene: Næringslivet, universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren.

Næringslivet: I næringslivet er noen næringer ikke med, og for næringene som inkluderes er det en kombinasjon av fulltelling og sannsynlighetsutvalg. Det er fulltelling av foretak med minst 50 sysselsatte og sannsynlighetsutvalg av foretak med 10–49 sysselsatte. FoU-undersøkelsen dekker hele næringslivet med visse unntak. Følgende næringsgrupper er med: 03, 05–33, 35–39, 41–43, 46, 49–53, 58–66, 70–72, 74.9, 82.9 i Standard for næringsgruppering, SN2007.

• Industri (C10-C33)
• Tjenesteytende næringer: Agentur- og engroshandel (G46), Transport og lagring (H49-H53), Informasjon og kommunikasjon (J58-J63), Finansiell tjenesteyting og forsikring (K64-K66), Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting (M70-M72, M74.9), Annen forretningsmessig tjenesteyting (N82.9)
• Andre næringer: Fiske, fangst og akvakultur (A03), Bergverksdrift og utvinning av råolje og naturgass (B05-B09), Kraftforsyning (D35), Vann, avløp og renovasjon (E36-E39), Bygge og anleggsvirksomhet (F41-F43)

FoU-undersøkelsen dekker i utgangspunktet foretak med minst 10 sysselsatte, men annet hvert år dekkes også foretak med 5–9 sysselsatte. Det blir publisert tall for total FoU med og uten denne gruppen.

Foretak med 5–9 sysselsatte var dekket i følgende år: 2006, 2008, 2010, 2012, 2015, 2017, 2019, 2021, 2022 og 2023.

Universitets- og høgskolesektoren: FoU-kartleggingen av universitets- og høgskolesektoren er en totalundersøkelse av institusjoner med FoU-aktivitet av et visst omfang:

• universiteter
• statlige vitenskapelige høgskoler
• private vitenskapelige høgskoler
• statlige høgskoler
• kunsthøgskoler
• andre høgskoler
• universitetssykehus

Instituttsektoren: FoU-kartleggingen av instituttsektoren omfatter forskningsinstitutter underlagt retningslinjer for statlig grunnbevilgning til forskningsinstitutter og forskningskonsern (regjeringen.no), øvrige forskningsinstitutter og andre enheter med et større eller mindre innslag av FoU i offentlig sektor, og som verken er klassifisert i næringslivet eller i universitets- og høgskolesektoren.

Instituttsektoren er heterogen både med hensyn til størrelse, formål, faglig innretning og i forhold til hvilke samfunnssektorer enhetene betjener. Helseforetak uten universitetssykehusfunksjoner og private, ideelle sykehus inngår også i sektoren i FoU-statistikken.

Helseforetakene: Datainnsamlingen for helseforetakene, eller spesialisthelsetjenesten foregår gjennom en egen spørreundersøkelse til helseforetakene. I FoU-statistikken inngår FoU ved helseforetak med universitetssykehusfunksjon i universitets- og høgskolesektoren, og helseforetak uten universitetssykehusfunksjon og private, ideelle sykehus er en del av instituttsektoren. Her presenterer vi også FoU i helseforetakene samlet.

Enhet

For næringslivet er undersøkelsesenheten foretak, men med nedbryting av kjernevariabler på bedrift (tidligere omtalt som virksomhet). Ved lærestedene er undersøkelsesenheten det enkelte institutt eller grunnenhet. For universitetssykehusene er enheten det enkelte helseforetak. I instituttsektoren er det det enkelte forskningsinstitutt, andre enheter med FoU, helseforetak uten universitetssykehusfunksjon og private, ideelle sykehus.

Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data. Det er flere innebygde kontroller i den elektroniske innrapporteringen. Vi gjennomfører en mottakskontroll for alle skjemaer, og sjekker da om skjema er fylt ut og om det er noen åpenbare feil i de innrapporterte dataene. Deretter kontrollerer vi tallene mer detaljert mot bl.a. administrative data (universitets- og høgskolesektoren), tidligere undersøkelser og årsrapporter. Eventuelle feil, misforståelser og mangler i rapporteringen blir fulgt opp overfor oppgavegiver.

Beregninger

For foretak med mindre enn 50 sysselsatte er undersøkelsen basert på et utvalg av foretak. På grunnlag av disse foretakene blir det for hvert stratum (næring og størrelsesgruppe) beregnet totaltall for alle variable (FoU-kostnader, antall FoU årsverk mv.).

For mellomliggende år (partallsår) gjennomfører SSB ingen spørreundersøkelse i universitets- og høgskolesektoren. I stedet beregner vi hovedtall basert på opplysninger fra lærestedene samlet inn via DBH/HK-dir, institusjonene og Norges forskningsråd, samt oppgaver fra Statsbygg over utgifter til bygg og anlegg.

FoU-aktivitet ved museer som inngår i instituttsektoren beregnes på bakgrunn av antall personer i faglige stillinger.

Faste priser

Oppgavegiverne rapporterer FoU-utgifter i løpende priser, og SSB publiserer også tallene for FoU-utgifter i løpende priser. For totale FoU-utgifter beregner vi også tall i faste priser. DeflatorenEn deflator er en indikator som brukes til å omregne en tallserie fra løpende priser (årets priser) til en tallserie av faste priser.Lukk er basert på prisindeksen for Produksjon i basisverdi, årlig prisendring i prosent i næring Forskning og utviklingsarbeid (næringsgruppering A38). Du finner tallene i tabell 09170 i statistikkbanken. I feltet for statistikkvariabel, velg "Produksjon i basisverdi. Prisendring, årlig (prosent)". I feltet for næring, velg først Næring (A38). Velg deretter Forskning og utviklingsarbeid i lista under. Dette er en veid kostnadsindeks – en gjennomsnittsindeks for de ulike utgiftsartene. Samme deflator blir brukt for alle de utførende FoU-sektorene og den oppdateres i forbindelse med publisering av ny statistikk. Deflatoren er foreløpig for de to siste gjeldende årene..

Ikke relevant

Ansatte i SSB har taushetsplikt. SSB offentliggjør ikke tall dersom det er fare for at oppgavegivers bidrag kan avsløres. Dette medfører at tall som hovedregel ikke blir publisert dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, eller hvis en eller to oppgavegiveres bidrag utgjør en svært stor del av celletotalen.

SSB kan gjøre unntak fra hovedregelen dersom det følger av krav til statistikk i EØS-avtalen, oppgavegiver er offentlig myndighet, oppgavegiver har samtykket, eller når opplysningene som avsløres er åpent tilgjengelig i samfunnet.

Resultatene fra FoU-statistikken blir publisert på et aggregert nivå slik at enkeltinstitutt ikke kan identifiseres. Tall for mindre læresteder blir publisert samlet. Tall for FoU-personalet offentliggjøres kun når det er minst 3 personer bak hver observasjon/indikator.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

Norge har deltatt i internasjonalt samarbeid om FoU-statistikk fra etableringen i 1963 og har også FoU-statistikk fra og med 1963. Det har gjennom årene variert noe hvilke sektorer som kartlegges årlig, eller annethvert år. Både organisatoriske endringer og endringer i definisjoner og klassifikasjoner gjør at lengre tidsserier ikke alltid er like meningsfulle for alle sektorer og alle indikatorer. Enkelte enheter har blitt slått sammen til større enheter, eller har endret sektortilhørighet. Se nærmere om sammenlignbarhet over tid i Om statistikken for de enkelte sektorene.

FoU-begrepet kan være vanskelig å avgrense fra beslektet aktivitet. Kvaliteten på dataene som ligger til grunn for statistikken er avhengig av det skjønn som utøves av personene som besvarer skjemaet, og av at disse kjenner til FoU-begrepet og enhetens FoU-virksomhet. Respondentene får en veiledning til utfyllingen av spørreskjemaet med oversikt over definisjoner. Videre er kvaliteten basert på kontroller og rutiner hos oss som lager FoU-statistikken, bl.a. ved utforming av spørreskjemaer, kontakt med respondentene i de ulike sektorene, bruk av tilgjengelige administrative data og kunnskap om FoU-systemet.

Svarprosenten er høy. Hvis sentrale FoU-aktører ikke besvarer skjemaet, blir dataene beregnet ut fra annen tilgjengelig informasjon.

Vi publiserer foreløpige tall for FoU-statistikken anslagsvis 10 måneder etter statistikkårets utløp, mens endelige tall også på detaljert næring publiseres 14 måneder etter statistikkårets utløp. Samtidig oppdaterer vi foreløpige tall.

Det har ikke vært større revisjoner av FoU-statistikken. Se generelle prinsipper for revisjon i SSB her.