Næringspolitiske virkemidler

Virkemiddelaktør: Offentlig institusjon eller institusjon som opptrer på vegne av offentlige myndigheter og som forvalter næringspolitiske virkemidler som tilskudd, lån, rådgivning mm.

Tilskudd: Kontant ytelse i form av direkte subsidier og skattefradrag

Lån, garantier og annen risikokapital: Omfatter både lav- og høyrisikolån fra virkemiddelaktører og garantier for privatlån. Omfatter også risikoavlastning til bedrifter og næringsklynger gjennom eiendomsinvesteringer

Egenkapitalinvesteringer: Offentlig næringsstøtte som investeres i innovasjonsselskaper direkte eller gjennom investeringsfond

Rådgivning og andre tjenester: Omfatter både veiledning i forbindelse med søknader mm. og merkantil rådgivning, markedsundersøkelser og juridiske tjenester

Nettverksutvikling: Støtte til å tilrettelegge og stimulere til samhandling mellom aktører i næringslivet

Profilering: Markedsføring av næringer og produktområder

Foretak: I Standard for næringsgruppering (SN2007) er et foretak definert som den minste kombinasjonen av juridiske enheter som produserer varer eller tjenester. I statistikken defineres en juridisk enhet som et foretak.

For definisjoner av andre begrep og variabler, se følgende relaterte statistikker:

Føretaksdemografi, Utenlandske datterselskap i Norge, Nyetablerte foretaks overlevelse og vekst og Forskning og utvikling i næringslivet.

Standard for næringsgruppering (SN2007): Gjeldende Standard for næringsgruppering (SN2007) i Statistisk sentralbyrå, som bygger på EUs standard NACE Rev.2.

Navn: Næringspolitiske virkemidler

Emne: Teknologi og innovasjon

Seksjon for næringslivets utvikling

Fylker, regioner, sentralitet

Frekvens: Årlig

Aktualitet: Statistikken frigis etter at relaterte statistikker for foretaksdemografi, Forskning og Utvikling i næringslivet mm. er publisert. Første publisering skjer innen 6 måneder etter referanseårets slutt. Andre publisering skjer innen 10 måneder etter referanseårets (året før inneværende år) slutt.

Mikrodata, informasjon om enheter og populasjon blir lagret. Grunnlagsmaterialet kan gjøres tilgjengelig for forskning og utredning.

Virkemiddeldatabasen ble etablert av Samfunnsøkonomisk analyse AS i 2015, på oppdrag av Nærings- og fiskeridepartementet. Formålet med databasen var å gi forvaltningen oversikt over virkemiddeltildelinger og samspill mellom ulike aktører i det offentlige virkemiddelapparatet. Tidligere er det ikke blitt publisert statistikk over virkemiddeltildelinger. Fra og med budsjettåret 2018 er databasen overtatt av Statistisk sentralbyrå, foreløpig til og med 2021, med det formål å lage statistikk over virkemiddeltildelinger og mottakere av virkemidler.

Brukere av statistikken er offentlig forvaltning, forsknings- og utredningsmiljøer, media og næringsliv.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på www.ssb.no etter varsling minst tre måneder før i Statistikkalenderen. Alle eksterne brukere kan bestille tabelloppdrag basert på statistikkgrunnlaget, etter at statistikken er publisert.

Virkemiddeltildelinger og bruk av virkemiddelapparatet er tematisk relatert til statistikkområdene Teknologi og innovasjon og Virksomheter, foretak og regnskap. Virkemiddelopplysningene tilordnes foretak og organiseres og presenteres på samme måte som statistikkene Føretaksdemografi, Utenlandske datterselskap i Norge, Nyetablerte foretaks overlevelse og vekst og Forskning og utvikling i næringslivet.

Statistikken omhandler pekuniær og ikke-pekuniær offentlig støtte til næringslivet gjennom tildelinger av ulike næringspolitiske virkemidler, herunder samspill mellom tildelinger fra ulike virkemiddelaktører.

Statistikken omfatter tilskudd, lån, egenkapitalinvesteringer, rådgiving og andre virkemidler fra Innovasjon Norge, SkatteFUNN, Norges forskningsråd, EUs rammeprogrammer for forskning (FP7, H2020), Siva, Enova, fylkeskommunene, regionale forskingsfond, såkornfond, Argentum, Investinor, Giek, Eksportkreditt, Patentstyret, Fiskeri- og havbruksnæringens forskingsfond og Norsk romsenter.

Statistikken bygger på en database over næringspolitiske virkemidler (Virkemiddeldatabasen) og Virksomhets- og foretaksregisteret (VoF). Opplysninger om antall ansatte er hentet fra seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk, og er basert på NAVs Aa-register.

Virkemiddeldatabasen baserer seg på opplysninger om bevilgningene fra Innovasjon Norge, SkatteFUNN, Norges forskningsråd, EUs rammeprogrammer for forskning (FP7, H2020), Siva, Enova, fylkeskommunene, regionale forskingsfond, såkornfond, Argentum, Investinor, Giek, Eksportkreditt, Patentstyret, Fiskeri- og havbruksnæringens forskingsfond og Norsk romsenter. Landbruk og enkeltmannsforetak er utelatt grunnet innhold av personlige opplysninger.

SSBs virksomhets- og foretaksregister (VoF) er et heldekkende register som inneholder alle relevante foretak og bedrifter i privat og offentlig sektor i Norge. Registeret inneholder variabler som organisasjonsnummer, navn, adresse, næring, sektor, ansatte, sysselsatte, omsetning, status/aktivitetsinformasjon m.m.

NAVs Aa-register inneholder antall ansatte i foretakene. VoF blir oppdatert med nye ansattetall en gang i måneden. Ansattetallene legges inn i VoF med en måneds etterslep.

Statistikken bygger på administrative data og allerede foreliggende statistikkbaser og -registre.

Populasjonen av aktive foretak blir kvalitetssikret blant annet gjennom direkte kontakt med enhetene gjennom datafangsten til strukturstatistikkene og kobling mot administrative registre i overvåkingssystemet for virksomheter i VoF.

Det foregår en løpende kvalitetssikring av næringskodene til virksomheter og foretak i VoF. Kvalitetssikringen foregår blant annet gjennom kontakt med foretakene i SSBs strukturundersøkelser og andre administrative kilder som NAV sin årskontroll, og gjennom direkte kontakt med foretakene på annen måte.

Opplysninger fra virkemiddelapparatet kvalitetssikres gjennom kontakt med de aktuelle virkemiddelaktørene. Der hvor rapporterte bevilgninger gjelder flerårige prosjekter, blir bevilgningsbeløpene fordelt på prosjektets år (gjelder støtte fra EUs rammeprogrammer og Enova).

De enkelte statistiske enhetene er ikke identifiserbare.

Statistikken publiseres årlig slik at resultatet kan sammenlignes fra år til år.

Foretaksdata

Statistikken baserer seg dels på opplysninger fra virkemiddelapparatet, dels på statistiske og administrative kilder. Flere administrative registre er sentrale i arbeidet med oppdateringen av VoF og brukes både til å definere populasjonen og til å hente inn kjennemerker og opplysninger. ER i Brønnøysund, Momsregisteret og NAVs Aa-register brukes til å hente inn opplysninger om enhetene. Dette gir grunnlag for registerfeil som kan påvirke usikkerheten i statistikken.

En mulig feilkilde er foreldede opplysninger som følge av etterslep i registreringene. Slike etterslep skyldes at endringer ofte blir registrert en tid etter at de har hendt. Konsekvensen er at registrene ikke er fullstendig oppdatert til enhver tid, noe som kan føre til at foreldede opplysninger brukes som datagrunnlag. En annen mulig feilkilde kan være feil-registreringer av virkemiddeltildelinger fra virkemiddelaktørene. SSB kontrollerer opplysningene som kommer fra virkemiddelapparatet for å redusere eventuelle feil.