Realnedgang i instituttsektorens FoU-utgifter, men flere FoU-årsverk

FoU-statistikk for instituttsektoren for 2020 ble publisert 3. desember 2021 av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og innovasjon (NIFU). Les mer om tallene her.

Forskning og utvikling i instituttsektoren

Oppdatert: 17. februar 2022

Neste oppdatering: 26. oktober 2022

Utgifter til forskning og utviklingsarbeid (FoU) i instituttsektoren
Utgifter til forskning og utviklingsarbeid (FoU) i instituttsektoren
2020
15
milliarder kroner
Forskning og utviklingsarbeid (FoU) i instituttsektoren etter finansieringskilde
Forskning og utviklingsarbeid (FoU) i instituttsektoren etter finansieringskilde
20202019 - 2020
Mill. krProsentandelerEndring i prosent
Finansieringskilde
Totalt14 998100-0,6
Næringsliv2 552170,8
Forskningsråd3 71625-0,7
Departement m.v6 97246-0,7
Andre nasjonale kilder52133,5
EU-institusjoner4783-7,4
Øvrig utland7585-2,2
Standardtegn i tabeller

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

Om statistikken

Undersøkelsen måler ressursbruk til forskning og utviklingsarbeid (FoU) i instituttsektoren. Den måler FoU-utgifter, FoU-personale og FoU-årsverk og dekker blant annet finansiering, type FoU, fagområder og tema- og teknologiområder.

Forskning og utviklingsarbeid (FoU) er kreativ virksomhet som utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap, herunder kunnskap om mennesket, kultur og samfunn. FoU omfatter også nye anvendelser av tilgjengelig kunnskap.

Det kan likevel være vanskelig å skille FoU og annen beslektet virksomhet. Viktige kriterier som må være oppfylt for at aktiviteten skal regnes som FoU, er at den inneholder noe nytt, er kreativ, har usikkerhet knyttet til resultatet, er systematisk og kan overføres og/eller reproduseres.

FoU-typer (aktivitetstyper)

Grunnforskning: Eksperimentell eller teoretisk virksomhet som primært utføres for å skaffe til veie ny kunnskap om grunnlaget for fenomener og observerbare fakta – uten sikte på spesiell anvendelse eller bruk.

Anvendt forskning: Virksomhet av original karakter som utføres for å skaffe til veie ny kunnskap. Anvendt forskning er primært rettet mot bestemte praktiske mål eller anvendelser.

Utviklingsarbeid: Systematisk virksomhet der:

  • kunnskap fra forskning og praktisk erfaring brukes
  • og som produserer ytterligere kunnskap som med formål å utarbeide nye produkter og prosesser
  • eller som har som mål å forbedre eksisterende produkter og prosesser.

Finansieringskilder

  • Næringsliv
  • Offentlig finansiering
  • Andre nasjonale kilder
  • Utland

Fagområder

  • Humaniora og kunstfag
  • Samfunnsvitenskap
  • Matematikk og naturvitenskap
  • Teknologi
  • Medisin og helsefag
  • Landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin

Instituttgrupper

Forskningsinstitutter underlagt retningslinjer for statlig grunnbevilgning til forskningsinstitutter og forskningskonsern (lenke til regjeringen.no) er enheter som mottar grunnbevilgning fra Norges forskningsråd. Enhetene er delt på fire arenaer:

  • miljøinstitutter
  • primærnæringsinstitutter
  • samfunnsvitenskapelige institutter
  • teknisk-industrielle institutter.

Helseforetak omfatter helseforetak uten universitetssykehusfunksjoner og private, idelle sykehus. Universitetssykehus er med i universitets- og høgskolesektoren.

Andre institusjoner omfatter øvrige forskningsinstitutter og andre enheter med et større eller mindre innslag av FoU i offentlig sektor.

FoU-personale

Alt personale direkte engasjert i forskning og utviklingsarbeid, både forskere og teknisk og administrativt støttepersonale.

FoU-årsverk

Det arbeidet FoU-personalet utfører i løpet av ett år omregnet til heltidsekvivalenter eller årsverk.

Ikke relevant

Forskning og utvikling i instituttsektoren

26. oktober 2022

421 Seksjon for FoU, teknologi og næringslivets utvikling

Nasjonalt, hovedtall på fylke.

Statistikken lages hvert år. Foreløpige hovedtall blir publisert 10 måneder etter året tallene gjelder for. Endelige tall blir publisert 12 måneder etter året tallene gjelder for.

Rapportering til OECD og Eurostat

Mikrodata og informasjon om enheter og populasjon lagres permanent. For tilgang til mikrodata til forskningsformål, se http://www.ssb.no/omssb/tjenester-og-verktoy/data-til-forskning

Formålet med FoU-undersøkelsene er å kartlegge den nasjonale FoU-aktiviteten i næringslivet, instituttsektoren og universitets- og høgskolesektoren. Undersøkelsene følger retningslinjer laget av OECD i den såkalte "Frascati-manualen" (oecd.org).

De første FoU-statistiske undersøkelsene i Norge ble gjennomført på slutten av 1950-tallet. En viktig bakgrunn var de norske forskningsrådenes behov for systematisk informasjon om forskerpersonalet, forskerrekrutteringsbehov og sammenligninger av investering i forskning mellom Norge og andre land. Norge, representert ved den tidens ulike forskningsråd (særlig NTNF og NAVF) deltok tidlig i arbeidet med FoU-statistikk i tråd med OECDs initiativ. De andre nordiske landene deltok også tidlig i arbeidet, og de nordiske landene har gjennom årene hatt et tett samarbeid om denne statistikken. 1963 regnes som det året man fikk etablert internasjonal FoU-statistikk, og Norge har deltatt i arbeidet fra starten. I 1993 ble de fem daværende forskningsrådene slått sammen, og den offisielle FoU-statistikken for Norge har siden blitt utarbeidet av Statistisk sentralbyrå (SSB) og Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) etter avtale med Norges forskningsråd.

Fra 1960-tallet frem til 2022 hadde NIFU og dets forløpere ansvaret for å gjennomføre undersøkelsen for instituttsektoren og universitets- og høgskolesektoren. SSB har gjennomført undersøkelsen for næringslivet fra 1991. Fra og med 2022 gjennomfører SSB FoU-undersøkelsen for alle de tre FoU-utførende sektorene.

Sentrale brukere er departementer, Norges forskningsråd, forskningsmiljøer, helseforetak og media. Undersøkelsen er en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for forskningspolitikken, og brukes i evaluering, forskning og analyse. OECD og Eurostat bruker også resultatene i internasjonale sammenligninger.

De nasjonale FoU-tallene er summen av tallene for de tre sektorene:

  • Universitets- og høgskolesektoren
  • Instituttsektoren
  • Næringslivet

Merk at universitetssykehusene er en del av universitets- og høgskolesektoren, og at helseforetak uten universitetssykehusfunksjon og private, ideelle sykehus er en del av instituttsektoren.

SSB rapporterer FoU-statistikk for Norge til OECD og Eurostat, men med en noe annen sektorinndeling enn den norske:

  • Higher education sector
  • Government sector
  • Business enterprise sector
  • Private non-profit sector (PNP)

Higher education sektor tilsvarer den nasjonale universitets- og høgskolesektoren.

Government sector omfatter den nasjonale instituttsektoren utenom forskningsinstitutter som i hovedsak betjener næringslivet. Disse er med i Business enterprise sector i internasjonal statistikk.

I tillegg til forskningsinstitutter som i hovedsak betjenter næringslivet, omfatter Business enterprise sector næringslivet, det vil si foretak med minst 10 ansatte.

PNP-sektoren (private non-profit) utfører lite FoU i Norge, og slås derfor sammen med Government sector i FoU-statistikken. Det samme gjelder for PNP-sektoren i mange andre land.

Statistikkloven (lovdata.no). Lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå, § 10 om opplysningsplikt.

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/2152 om europeisk næringslivsstatistikk.

FoU-kartleggingen av instituttsektoren omfatter forskningsinstitutter underlagt retningslinjer for statlig grunnbevilgning til forskningsinstitutter og forskningskonsern (regjeringen.no), øvrige forskningsinstitutter og andre enheter med et større eller mindre innslag av FoU i offentlig sektor, og som verken er klassifisert i næringslivet eller i universitets- og høgskolesektoren.

Instituttsektoren er heterogen både med hensyn til størrelse, formål, faglig innretning og i forhold til hvilke samfunnssektorer enhetene betjener. Helseforetak uten universitetssykehusfunksjoner og private, ideelle sykehus inngår også i sektoren i FoU-statistikken. Datainnsamlingen foregår gjennom en egen spørreundersøkelse til helseforetakene.

Enhet

Undersøkelsesenheten er de enkelte instituttene eller institusjonene. Det enkelte helseforetaket er enheten for helseforetakene uten universitetssykehusfunksjon og private, ideelle sykehus.

Utvalg

Undersøkelsen er en fulltelling som omfatter forskningsinstitutter underlagt retningslinjer for statlig grunnbevilgning til forskningsinstitutter og forskningskonsern (regjeringen.no), øvrige forskningsinstitutter og andre enheter med et større eller mindre innslag av FoU i offentlig sektor, og som verken er klassifisert i næringslivet eller i universitets- og høgskolesektoren. I tillegg kommer museer, som vi i hovedsak beregner FoU-tallene for. Helseforetak uten universitetssykehusfunksjoner og private, ideelle sykehus inngår også i sektoren.

De viktigste datakildene til FoU-statistikken i instituttsektoren er den årlige rapporteringen av nøkkeltall til Norges forskningsråd fra forskningsinstituttene som er underlagt retningslinjer for statlig grunnbevilgning til forskningsinstitutter og forskningskonsern, og spørreundersøkelse om FoU-aktiviteten til øvrige institusjoner.

Spørreundersøkelsen måler utgifter til FoU, hvordan FoU-aktiviteten er finansiert, samt fordeling av FoU-type, fag og tema og teknologiområder. Skjemaene blir sendt ut 2–4 måneder etter statistikkårets utløp. Se nærmere om innrapporteringen fra institutter underlagt retningslinjer for statlig grunnbevilgning til forskningsinstitutter og forskningskonsern. Vi dekker helseforetakene uten universitetssykehusfunksjon og private, ideelle sykehus gjennom en egen måling for helseforetakene, og sammenstiller tallene med resultatene for resten av instituttsektoren.

Oppgavebyrde

Vi har ikke beregnet hvor lang tid oppgavegiverne har brukt til å fylle ut skjema.

Editering

Vi gjennomfører en mottakskontroll for alle skjemaer, og sjekker da om skjema er fylt ut og om det er noen åpenbare feil i de innrapporterte dataene. Deretter kontrollerer vi tallene mer detaljert mot tall fra tidligere undersøkelser, årsrapporter og annen tilgjengelig informasjon. Eventuelle feil, misforståelser og mangler i rapporteringen blir fulgt opp overfor oppgavegiver.

Beregninger

FoU-aktivitet ved museer beregnes på bakgrunn av antall personer i faglige stillinger.

Faste priser

Oppgavegiverne rapporterer FoU-utgifter i løpende priser, og SSB publiserer også tallene i løpende priser. For FoU-utgifter beregner vi også tall i faste priser. er basert på prisindeksen for produksjon i næring 72 Forskning og utviklingsarbeid i nasjonalregnskapet. Du finner tallene i tabell 09170 i statistikkbanken. I feltet for statistikkvariabel, velg "Produksjon i basisverdi. Prisendring, årlig (prosent)". I feltet for næring, velg først Næring (A38). Velg deretter Forskning og utviklingsarbeid i lista under. Dette er en veid kostnadsindeks – en gjennomsnittsindeks for de ulike utgiftsartene. Samme deflator blir brukt for alle de utførende FoU-sektorene.

Ikke relevant

Resultatene fra FoU-statistikken blir publisert på et aggregert nivå slik at hver enkelt enhet ikke kan identifiseres.

Norge har deltatt i internasjonalt samarbeid om FoU-statistikk fra etableringen i 1963. Fra 1977 har undersøkelsene blitt utført annethvert år i Norge. Fra 2007 har undersøkelser for instituttsektoren blitt gjennomført årlig. Både organisatoriske endringer og endringer i definisjoner og klassifikasjoner gjør at lengre tidsserier ikke alltid er like meningsfulle for alle indikatorer.

Hvilke enheter som inngår i instituttsektoren, har variert noe over tid som følge av omorganiseringer og flytting av enheter mellom de FoU-utførende sektorene. Blant større endringer i sektortilhørighet det siste tiåret er det spesielt viktig å peke på at Uni Research AS ble flyttet til instituttsektoren fra universitets- og høgskolesektoren i 2009, og fra 2018 er foretaket en del av NORCE Norwegian Research Centre AS. I 2014 ble to samfunnsvitenskapelige institutter, Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) og Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), innlemmet i Høgskolen i Oslo og Akershus, som fra 2018 av heter OsloMet – storbyuniversitetet. Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR) og Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) ble fusjonert inn ved samme lærested i 2016.

FoU-begrepet kan være vanskelig å avgrense fra beslektet aktivitet. Statistikkens kvalitet avhenger av hvor gode anslag respondenter fra instituttene eller institusjonene kan gi ut fra skjønn og subjektive vurderinger om FoU-virksomheten ved egen enhet i løpet av det siste året. Videre er statistikkens kvalitet basert på kontroll og rutiner som utøves av oss som lager FoU-statistikkene; vår utforming av spørreskjemaer, design av utvalg og vedlikehold av den statistiske populasjonen, bruk av tilgjengelige registerdata og kunnskapen vår om FoU-systemet.

Svarprosenten er høy. Hvis oppgavegiver ikke besvarer skjemaet, blir dataene beregnet ut fra annen tilgjengelig informasjon.

Foreløpige tall vil ha litt større usikkerhet enn endelige tall, men endringene vil normalt være små.

Det har ikke vært større revisjoner av FoU-statistikken. Se generelle prinsipper for revisjon i SSB her.

Se også metodevedlegget i «Det norske forsknings- og innovasjonssystemet - statistikk og indikatorer» (Indikatorrapporten): www.forskningsradet.no/indikatorrapporten/

Ikke relevant

Ikke relevant
Ikke relevant
Ikke relevant
Ikke relevant
Ikke relevant
Ikke relevant
Ikke relevant
Ikke relevant

Kontakt