Oppdatert statistikk over tematisk rettet forskning og utviklingsarbeid (FoU) viser hva vi forsker på i Norge med et annet innblikk i FoU-aktiviteten enn den tradisjonelle fagområdeinndelingen. De tematiske områdene er forankret i regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning (regjeringen.no), og det er en forventning om at de prioriteres mer enn øvrige forskningsområder.
Stor variasjon i tema- og teknologiområdenes innretning
De prioriterte Teknologiområdene er informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), bioteknologi, nanoteknologi og nye materialer. De øvrige omtales som temaområder. favner over mange næringer og fagområder, og det er stor variasjon både når det gjelder størrelse og hvilke sektorer som utfører FoU-aktiviteten. Tallene for 2023 viser at informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er det aller største området, med nesten 31 milliarder kroner til FoU. Dette utgjør mer enn en tredjedel av de totale driftsutgifter til FoU i Norge. Det er særlig i næringslivet at IKT er et stort teknologiområde, med mer enn 26 milliarder kroner, noe som utgjør 55 prosent av det totale FoU-omfanget for næringslivet.
Tematisk rettet FoU utgjør 69 prosent av total FoU i 2023
De tematiske forskningsområdene er definert slik at de i liten grad overlapper. Totalt utgjorde de 63 milliarder kroner i 2023, noe som tilsvarer 69 prosent av total FoU, samme andel som i 2021. Blant temaområdene er helse og omsorg det største forskningsområdet, med nesten 16 milliarder kroner i 2023, eller om lag 17 prosent av det totale FoU-omfanget i Norge. Universitets- og høgskolesektoren står for om lag 9 milliarder kroner av FoU-aktiviteten innenfor helse og omsorg, noe som i stor grad skyldes bidrag fra universitetssykehusene. Det nest største temaområdet er energi, med en samlet ressursinnsats på omkring 13,5 milliarder kroner, eller om lag 15 prosent av det totale FoU-volumet i Norge. Det er næringslivet som står for den største andelen av FoU-aktiviteten innenfor energi, med om lag 9,5 milliarder kroner, se figur 1.
Helse og omsorg, energi og IKT har blitt prioritert
Fra 2021 til 2023 økte de totale driftsutgiftene til FoU med 15,3 prosent nominelt. De områdene som har hatt en større vekst enn dette, kan sies å ha blitt prioritert framfor øvrige områder. De tre største områdene IKT, helse og omsorg, samt energi, utmerker seg også ved at de har vokst mest i volum i toårsperioden. IKT hadde en vekst på 4,8 milliarder kroner, mens helse og omsorg og energi vokste med henholdsvis 2,4 og 2,0 milliarder kroner. Den nominelle veksten for disse tre områdene var på 18 prosent.
FoU rettet mot både klima og miljø har hatt en solid vekst med 14 prosent siden 2021, men de har likevel økt mindre enn total FoU.
Veksten i IKT skyldes sterk vekst innenfor kunstig intelligens
Når vi ser nærmere på veksten innenfor IKT, ser vi at økningen i FoU-utgiftene i stor grad har vært på forskningsområdet kunstig intelligens, som økte med nesten 70 prosent nominelt fra 2,7 milliarder kroner i 2021 til nå å utgjøre 4,5 milliarder kroner. Det største forskningsområdet innen IKT er imidlertid programvare, brukergrensesnitt og tjenester, se figur 3.
Gitt den store oppmerksomhet kunstig intelligens har hatt i samfunnet de siste årene, er det ikke overraskende at vi også ser resultater av dette i FoU-statistikken. Med regjeringens satsing på sentre for kunstig intelligens (KI-milliarden), er dette et felt vi kan forvente ytterligere vekst på fremover.
Langt mer FoU innenfor bioteknologi enn nye materialer og nanoteknologi
Bioteknologi er det nest største av de fire prioriterte teknologiområdene i Norge etter IKT. Om lag 7 milliarder kroner ble brukt på bioteknologisk FoU i 2023. Næringslivet stod for den største andelen, etterfulgt av universitets- og høgskolesektoren, mens instituttsektoren stod for den minste andelen FoU innenfor bioteknologi. Det tredje største teknologiområdet er nye materialer, her ble det brukt i overkant av 3 milliarder kroner i 2023, og næringslivet stod for nærmere 80 prosent av FoU-aktiviteten innenfor nye materialer. Nanoteknologi er det minste av teknologiområdene og det ble rapportert FoU for rundt 800 millioner kroner i 2023, og også her bidro næringslivet med mesteparten. Fra 2021 til 2023 var det nedgang i FoU-innsatsen innenfor nanoteknologi, mens de tre andre teknologiområdene hadde klar vekst.
Flere tall over næringslivets tema- og teknologiområder finner du i statistikkbanken under FoU-type, teknologi- og temaområder.
FoU-statistikken har kartlagt ulike tema- og teknologiområder gjennom flere tiår. Temaområdene er definert slik at de i utgangspunktet skal være gjensidig utelukkende. Teknologiområdene som er fremhevet i regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning (lenke) er gjerne generiske, og det vil kunne være overlapp mellom dem og med annen tematisk FoU. Teknologiområdene er informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), bioteknologi, nanoteknologi og nye materialer. Data om tematisk og teknologisk innretning av FoU-aktiviteten er basert på svar fra den nasjonale FoU-undersøkelsen om hvor mye av enhetens FoU-aktivitet som er innenfor de ulike områdene. I næringslivet velger foretakene mellom noen færre områder enn forskningsutførende enheter i de andre sektorene. Næringslivet rapporterer ikke tall for velferd, utdanning, reiseliv, offentlig sektor eller utviklingsforskning. For næringslivet inngår foretak ned til fem ansatte.
