348601
/natur-og-miljo/statistikker/fysplan/aar
348601
statistikk
2018-07-03T08:00:00.000Z
Natur og miljø;Offentlig sektor
no
fysplan, Areal- og samfunnsplanlegging, reguleringsplaner,byggesøknader, byggesaker, dispensasjoner, innsigelser, saksbehandlingstid, gebyrer, strandsonerKOSTRA, Areal, Offentlig sektor, Natur og miljø
true

Areal- og samfunnsplanlegging

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

37

kalenderdager. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for ett-trinns byggesøknader med 12-ukers frist

Dispensasjoner. Saksbehandlingstid. Driftsutgifter: Nøkkeltall1
Enhet2017Endring i prosent
Endring fra foregående årEndring 2015 - 2017
1Nøkkeltallene er basert på summering av rapporterte tall fra kommuner og fylkeskommuner. Det er ikke estimert for frafall i rapporteringen.
Dispensasjoner gitt for nye bygninger i områder for landbruk, natur- og friluftsliv samt reindriftAntall2 1132017
Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for ett-trinns byggesøknader med 12-ukers fristKalenderdager37-3-5
Brutto driftsutgifter per innbygger til planlegging, bygge- og delesaksbehandling, eierseksjonering og oppmåling i kommuneneKroner/innbygger82838
Brutto driftsutgifter per innbygger til lokal og regional utvikling, areal og natur (funksjon 715) i fylkeskommuneneKroner/innbygger1846-4

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Gjennomsnittlig saksbehandlingstid og gebyrer for reguleringsplaner, byggesak og opprettelse av grunneiendom i kommunene. Hele landet

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid og gebyrer for reguleringsplaner, byggesak og opprettelse av grunneiendom i kommunene. Hele landet
Reguleringsplan, privat forslagByggesøknadOpprettelse av grunneiendom
Gebyr, reguleringsplan til boligformål. KronerSamlet tid fra oppstartsmøte for planforslag til endelig vedtak. KalenderdagerGebyr, enebolig. KronerSaksbehandlingstid, ett-trinns byggesøknad med 12-ukers frist. KalenderdagerGebyr, 750 kvadratmeter. KronerSaksbehandlingstid. Kalenderdager
201560 009..12 1833916 02240
201663 40141212 6553816 85234
201765 58143413 7023717 52538

Tabell 2 
Saksmengde for plan-,kart-, og byggesak i kommunene per 1 000 innbyggere. Veid gjennomsnitt

Saksmengde for plan-,kart-, og byggesak i kommunene per 1 000 innbyggere. Veid gjennomsnitt
Vedtatte områdereguleringsplanerVedtatte detaljreguleringsplanerRammesøknader om tiltak mottattEtt-trinnssøknader om tiltak mottatt (12-ukersfrist)Ett-trinnssøknader om tiltak mottatt (3-ukersfrist)Ett-trinssøknader uten ansvarsrett mottattUtstedte målebrev
20150,030,352,64,26,05,84,9
20160,020,323,23,75,95,54,6
20170,020,312,14,25,65,74,6

Tabell 3 
Dispensasjonsbehandling i fylkeskommuner etter plan- og bygningsloven og kulturminneloven

Dispensasjonsbehandling i fylkeskommuner etter plan- og bygningsloven og kulturminneloven
Antall behandlede søknader om dispensasjon etter kulturminnelovenAntall søknader innvilgetAntall behandlede søknader om dispensasjon etter plan- og bygningsloven
20153732876 073
20165945468 213
20175354815 868
 
2017
Fylkeskommune
Østfold212160
Akershus3231308
Oslo62560
Hedmark2310226
Oppland2625282
Buskerud11115
Vestfold101043
Telemark9188300
Aust-Agder2423250
Vest-Agder36301 251
Rogaland2926602
Hordaland323013
Sogn og Fjordane171658
Møre og Romsdal99611
Sør-Trøndelag5146432
Nord-Trøndelag3131359
Nordland1210457
Troms Romsa66512
Finnmark Finnmarku12299

Tabell 4 
Fylkeskommunale driftsutgifter og driftsinntekter innen lokal og regional utvikling - areal og natur (funksjon 715). 1000 kroner

Fylkeskommunale driftsutgifter og driftsinntekter innen lokal og regional utvikling - areal og natur (funksjon 715). 1000 kroner
Brutto driftsinntekterBrutto driftsutgifter
I altI altPer innbygger. Kroner
2015568 3601 002 776192
2016682 023913 372174
2017476 468972 033184
 
2017
Fylkeskommune
Østfold49 24399 456337
Akershus41 86072 453118
Oslo000
Hedmark18 11338 854197
Oppland29 07865 827347
Buskerud4 54510 97639
Vestfold12 32069 427279
Telemark116 52853 833310
Aust-Agder28 48654 285463
Vest-Agder52 91989 629481
Rogaland21 69548 063102
Hordaland53 139125 502240
Sogn og Fjordane2 43621 595196
Møre og Romsdal2 17438 119143
Sør-Trøndelag38 00926 36582
Nord-Trøndelag7 06116 540120
Nordland-49 58962 693258
Troms Romsa35 69156 809341
Finnmark Finnmarku12 76021 607284

Tabell 5 
Saksmengde for utøvelse av tilsyn, pålegg og sanksjoner i byggesaker

Saksmengde for utøvelse av tilsyn, pålegg og sanksjoner i byggesaker1
Antall utførte tilsyn med samlerapportAntall utførte tilsyn for ikke omsøkt byggevirksomhetAntall pålegg gitt, samlet for alle tilsynstemaAntall forhold rettet oppAntall forhold ikke rettet opp og ikke fulgt opp videreAntall politianmeldelser
1På grunn av manglende rapportering er tallene trolig for lave. Det er ikke utført estimeringer for å kompensere for manglende rapportering.
20157 5662 1911 4291 19222216
20168 3422 4381 7821 21120411
20178 4462 2251 4368781735

Tabell 6 
Kommunale driftsutgifter, driftsinntekter og investeringer innen fysisk tilrettelegging og planlegging (funksjon 301, 302, 303, 304 og 305)

Kommunale driftsutgifter, driftsinntekter og investeringer innen fysisk tilrettelegging og planlegging (funksjon 301, 302, 303, 304 og 305)
Brutto driftsinntekterNetto driftsutgifter, per innbygger. KronerBrutto investeringsutgifterBrutto driftsutgifterBrutto driftsutgifterBrutto driftsutgifterBrutto driftsutgifterBrutto driftsutgifter
I alt. 1000 KronerPer innbygger. KronerI alt. 1000 KronerPer innbygger. KronerI alt. 1000 KronerPer innbygger. KronerAndel til plansaksbehandling (funksjon 301). ProsentAndel til bygge- og delesaksbehandling og eierseksjonering (funksjon 302, 304 og 305). ProsentAndel til kart og oppmåling (funksjon 303). Prosent
20152 607 608500314258 670504 014 392770383527
20162 686 519511339304 487584 215 204801383526
20172 783 231526351305 643584 377 606828383626

Om statistikken

Statistikken beskriver omfang, ressursbruk, tidsbruk og resultat av kommunal og fylkeskommunal myndighetsutøvelse i areal- og samfunnsplanlegging, bygge- og delesaker, tilsyn, oppmåling og eierseksjonering. Medvirkning belyses gjennom klagesaker fra befolkningen og innsigelser fra myndighetsorganer.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Plan- og bygningsloven - Lov som har til formål og legge til rette for samordning av statlig, fylkeskommunal og virksomhet og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser, utbygging, samt å sikre estetiske hensyn. En vesentlig del av det offentliges funksjoner i forbindelse med loven er delegert kommunene.

Lov om motorferdsel i utmark - Lov som har til hensikt å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen. Med motorferdsel menes i denne lov bruk av kjøretøy (bil, traktor, motorsykkel, beltebil, snøscooter o.l.) og båt eller annet flytende eller svevende fartøy drevet med motor, samt landing og start med motordrevet luftfartøy. Motorferdsel i utmark er i utgangspunktet forbudt, men tillatelse eller dispensasjon kan gis til bestemte formål. Dispensasjonsmyndighet er delegert til kommunestyret.

Kulturminneloven - Lov som har til formål å verne om kulturminner. Med kulturminner mens alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Etter denne lov er det kulturhistorisk eller arkitektonisk verdifulle kulturminner og kulturmiljøer som kan vernes.

Sentrale begreper i statistikken

Reguleringsplan - Med reguleringsplan forstås i loven, en detaljplan med tilhørende bestemmelser som regulerer utnytting og vern av grunn, vassdrag, sjøområder, bebyggelse og det ytre miljø i bestemte områder i en kommune innenfor den ramme §§ 25 og 26 i plan- og bygningsloven angir.

Bebyggelsesplan - Med bebyggelsesplan forstås i loven en plan vedtatt av det faste utvalget for plansaker selv, og som fastlegger arealbruk og utforming av bygninger, anlegg og tilhørende utearealer innenfor et nærmere avgrenset område hvor det etter arealdelen av kommuneplan eller reguleringsplan er stilt krav om slik plan som grunnlag for utbygging.

Spesialområde - Er områder som omfatter reguleringsplaner og bebyggelsesplaner med hjemmel i PBL § 25, nr. 6: "Områder med bygninger og anlegg som på grunn av historisk, antikvarisk eller annen kulturell verdi skal bevares".

LNF/LNFR-områder - Med LNF/LNFR områder menes områder som omfatter landbruks, - natur og friluftsområder og reindrift. Disse områdene er angitt i kommuneplanenes arealdel.

Dispensasjon - Fritak fra å følge lov eller forskrift. Dispensasjon kan gis når loven hjemler for dette, og når særlige grunner foreligger, med mindre annet er fastsatt i vedkommende bestemmelse.

Høring - I forbindelse med forslag til kommune-, regulerings- eller bebyggelsesplan er kommunen pålagt å legge saken fram for nabokommuner, fylkeskommune og statlige fagorganer som har særlige interesser i planarbeidet, slik at disse har mulighet til å uttale seg innen en rimelig frist.

Innsigelse - En innvending eller protest fra en offentlig myndighet til et planforslag som er sendt ut på høring (se over). Krav til høring og innsigelsesinstituttet er opprettet for å sikre at nasjonale og regionale interesser ivaretas i den kommunale i planleggingen.

Oppmålingsforretning - Et møte på stedet (tomt, eiendom) for å klarlegge og dokumentere eksisterende (gamle) eiendomsgrenser og sette og avmerke nye. Kommunens representant bestyrer oppmålingsforretningen og leder møtet og dokumenterer hva møtet kommer fram til. Etter møtet sørger bestyrer for kartfesting av grensene og utstedelse av målebrev.

Målebrev - Et dokument som angir nøyaktige grenser for grunneiendom eller festegrunn. Et målebrev skal alltid være undertegnet av oppmålingsmyndighet og være tinglyst.

Saksbehandlingstid - Tid målt i kalenderdager som kommunen benytter til å behandle en sak og komme til en avgjørelse (se for øvrig forvaltningslovens § 11.a).

Rekreasjonsareal - Områder som er tilpasset, oppgradert og vedlikeholdt for være egnet til tur og friluftsaktiviteter. Dette skal også omfatte utearealer tilhørende barnehager og skoler, offentlige parker, turveier, plasser og torg. Områder i tilknytning til institusjoner og boenheter medregnes også når arealet er avsatt til formålet.

Opparbeidede turstier - Med opparbeidede turstier og løyper menes turstier og løyper som er opparbeidet og tilrettelagt for ferdsel, f.eks. grusing, rydding, lyssetting mm. Videre forutsettes det at de skjøttes/vedlikeholdes i den grad som er nødvendig for å opprettholde standard.

Tettsted - Et område som basert på GIS-analyse avgrenser en hussamling der det bor minst 200 personer og avstanden mellom husene skal ikke overstiger 50 meter. Antall tettsteder og deres yttergrenser vil endre seg over tid avhengig av byggeaktivitet og befolkningsutvikling. Tettstedene avgrenses uavhengig av de administrative grensene.

Funksjon - En enhet i Kommuneregnskapet som beskriver en tjeneste eller et bestemt sett av beslektede tjenester som kommuner og fylkeskommuner yter. Funksjonsinndelingen kan gjøres mer eller mindre findelt. Hver funksjon splittes i ulike "arter" som beskriver hvordan utgiftene anvendes og inntektene hentes inn.

Universell utforming - Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan benyttes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Tilgjengelighet for personer med funksjonsnedsettelser er sentralt. Samfunnsskapte hindringer kan gi dårligere vilkår for utdanning, arbeid og aktivt sosialt liv for personer med nedsatt funksjonsevne. Regjeringen har valgt å legge strategien universell utforming til grunn i arbeidet for oppnå mest mulig like vilkår.

Standard klassifikasjoner

I publiseringen av KOSTRA-nøkkeltall er kommunene gruppert etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Grupperingen er basert på Langørgen, A., R. Aaberge og E.R. Åserud (2001): Gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser 1998. Rapporter 2001/35, Statistisk sentralbyrå (inndelingen er oppdatert i 2006, se Langørgen m.fl.: Gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser 2003. Rapporter 2006/8, Statistisk sentralbyrå ).

Fylkeskommunene er inndelt i fem grupper. Grupperingen er identisk med inndelingen av fylkeskommuner i helseregioner bortsett fra at det er opprettet en egen gruppe for Oslo kommune.

Regionalt nivå i tabellene vil være hele landet, fylke eller ulike standard kommunegrupperinger (i hht. NOS C513: Regionale inndelinger. En oversikt over standarder i norsk offisiell statistikk ).

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk

Regionalt nivå

Kommune og fylkeskommune. Det rapporteres ikke tall på bydelsnivå.

Hyppighet og aktualitet

Koordinert med KOSTRA-publiseringen.

Hyppighet: Årlig.

  • Ureviderte (foreløpige) tall: ca. 15.03.
  • Reviderte (endelige) tall: ca. 15.06.
  • Statistikk-artikler med tabeller og figurer samt eventuelle analyser og spesialtabeller: varsles i Statistikk-kalenderen.

Aktualitet: Tall for foregående år på ovennevnte datoer.

Internasjonal rapportering

Ikke relevant

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Som organisert for KOSTRA og SSBs virksomhetsmodell for produksjon av offisiell statistikk. I tillegg revisjonsdatabaser og lokal lagring.

Bakgrunn

Formål og historie

Formål og historie, KOSTRA generelt

Formålet er å samordne og effektivisere all rapportering fra kommunene til staten, samt å sørge for relevant styringsinformasjon om kommunal virksomhet. KOSTRA ble startet som et prosjekt i 1995. Tallet på kommuner og fylkeskommuner økte gradvis fram til rapporteringsåret 2001, som var det første året der alle var med i KOSTRA. KOSTRA baseres på elektronisk innrapportering fra kommunene til SSB, samt på data fra en rekke andre kilder i og utenfor SSB. KOSTRA-publiseringen baseres i stor grad på kobling av data fra ulike kilder, som f.eks. regnskapsdata, tjeneste- og personelldata og befolkningsdata. Etter etableringen av KOSTRA er mange gamle statistikkområder endret, og nye områder er kommet til.

Formål og historie, Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø

Et av de nye statistikkområdene som er kommet til gjennom KOSTRA er fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø. Formålet er å få bedre kunnskap om kommunenes virksomhet innen fysisk planlegging og tilrettelegging samt kommunenes innsats og tilbud innen kulturminnevern og nærmiljø.

Den fysiske planleggingen er regulert av plan- og bygningsloven, og er delegert kommunene. Fysisk planlegging er et viktig premiss for hvordan mange miljøverdier forvaltes. Kommunene har derfor stor innflytelse på de miljøverdier som påvirkes av planleggingen. Kommunenes myndighet prøves gjennom ordninger for offentlig innsyn, høringer, påklagelser og innsigelser.

Fylkeskommunen har gjennom fylkeskonservator et spesielt ansvar for kulturminneforvaltningen. I tillegg er fylkeskommunen rådgiver og kontrollinstans for den kommunale planleggingen.

Statistikkområdet ble etablert gjennom KOSTRA. Data knyttet til fysisk planlegging og nærmiljøinnsats hentes derfor først og fremst inn via KOSTRA-rapporteringen. Gjennom KOSTRA-systemet publiseres nøkkeltall for tjenestefunksjonene. Både rapportering og statistikk knyttet til dette området er under utvikling og tilpasses statistikkbehovene til brukerne.

Brukere og bruksområder

KOSTRA gir styringsinformasjon om kommuner og fylkeskommuner, til bruk for befolkning og media, kommunene selv og for statlige styringsorganer. Statistikken er viktig for å belyse det generelle omfang og prioritering i kommunenes og fylkeskommunes innsats innen de ulike tjenesteområdene. Viktige brukere er departementer med underliggende direktorater, media og allmennhet. Informasjonen har i tillegg potensial i analyser.

Likebehandling av brukere

Hovedprinsippet ved publisering av statistikk og analyser er at ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk og analyser før de er publisert samtidig for alle på ssb.no, etter forhåndsvarsling i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne. Det finnes noen få unntak, men media har aldri tilgang til verken statistikk eller analyser før publisering.

Sammenheng med annen statistikk

Lovhjemmel

For innsamling av data: Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992 nr. 107 §49, jf. forskrift av 15. desember 2000 nr. 1425 §1, ff §8, 2. ledd.

For publisering av statistikk: Statistikkloven

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Populasjonen er alle kommuner og fylkeskommuner, og rapportering er pålagt (se hjemmel avsnitt 1.6). Regnskap (inntekter, ressursbruk mv.) knyttes til arter og funksjoner i kommuneregnskapet (se forklaring i avsnitt 4.1). Statistiske enheter for tjenestedata skal kunne knyttes mot enhetene kommuneregnskapet, men tjenestedataene for dette statistikkområdet har som oftest en høyere oppløsning enn funksjonsinndelingen i regnskapet.

Grunnlagstall og nøkkeltall/indikatorer (forholdstall) for den enkelte kommune/fylkeskommune og grupper av disse publiseres i en felles KOSTRA-publisering. I tillegg er rapporteringen grunnlag for egen statistikkpublisering med tabeller og artikler som publiseres gjennom Dagens statistikk (miljo_kostra og fysplan). I denne statistikkpubliseringen brukes også andre standard regionale inndelinger etter behov i hht. NOS C513: Regionale inndelinger. En oversikt over standarder i norsk offisiell statistikk .

Datakilder og utvalg

Tjenestedata, kommuner ( KOSTRA-skjema 20 og KOSTRA-skjema 20Plan )

Tjenestedata, fylkeskommune ( KOSTRA-skjema 51 )

Skjema finnes her: http://www.ssb.no/kostra/innrapp.html

  • Kommuneregnskapet, kommuner:

o Funksjon 301 Plansaksbehandling

o Funksjon 302 Byggesaksbehandling og eierseksjonering

o Funksjon 303 Kart og oppmåling (Funksjon 301, 302 og 303 var fram til 2005 samlet på en funksjon 300 Fysisk tilrettelegging og planlegging).

o Funksjon 304 Bygge- og delesaksbehandling, ansvarsrett og utslippstillatelser

o Funksjon 305 Eierseksjonering

o Funksjon 335 Rekreasjon i tettsteder

o Funksjon 360 Naturforvaltning og friluftsliv

o Funksjon 365 Kulturminnevern

  • Kommuneregnskapet, fylkeskommuner:

o Funksjon 715 Lokal og regional utvikling

o Funksjon 716 Friluftsliv

o Funksjon 750 Kulturminnevern

(Funksjonsforklaringene finnes her: https://www.regjeringen.no/no/tema/kommuner-og-regioner/kommuneokonomi/kostra/regnskapsrapporteringen/id551573/)

  • Eksterne data:

o Befolkningsstatistikk (folkemengde i alt og i tettsteder)

o Kystlinje utenfor tettsteder

o Matrikkelen - SSBs matrikkelkopi (eiendommer og fritidsboliger)

o Fredete objekter etter kulturminneloven fra Riksantikvaren

o Naturbase hos Miljødirektoratet - kartlagte naturtyper

Utvalg er hele populasjonen, dvs. alle kommuner og fylkeskommuner, men det har hittil vært noe frafall i rapporteringen.

Datainnsamling, editering og beregninger

Data fra kommuner og fylkeskommuner rapporteres elektronisk til KOSTRA (driftet av SSB). Frist for rapportering er 15. februar.

Rapporterte tjenestedata kontrolleres før innsending ved hjelp av kontroller i elektroniske skjemaer og kontrollprogram for filuttrekk. Data kontrolleres også ved mottak. For regnskap kjøres en rekke konsistenskontroller, for de øvrige dataene et mindre sett av kontroller. Regnskapet blir dessuten kontrollert for komma- og fortegnsfeil før publiseringen 15.mars.

Kommunenes egen-kontroll etter 15. mars: Kommunene har frist 15. april for å sende opprettede data etter publiseringen 15. mars. Revisjon skjer også i regi av SSB, i samråd med kommunene. SSBs kontroll- og revisjonsopplegg for KOSTRA er fortsatt under utvikling.

Grunnlagsdata vil i stor grad være antall enheter summert for en periode eller per en bestemt telledato og rapportert som absolutte tall, mens indikatorer er forholdstall (grunnlagsdataene sett i forhold til hverandre, til brukergrupper o.l.).

For indikatorene vises i tillegg gjennomsnitt for kommunegrupper, fylket, fylkesregionen eller landet. Det er benyttet veid gjennomsnitt for de fleste indikatorene. For indikatorer i absolutte tall er aritmetisk gjennomsnitt benyttet. For enkelte indikatorer (bl.a. ja/nei spørsmål) er det ikke angitt gjennomsnitt. Landsgjennomsnitt vises både med og uten Oslo. Dette er bl.a. begrunnet i at Osloregnskapet omfatter både kommunale og fylkeskommunale funksjoner, slik at tallene ikke alltid blir sammenliknbare.

For tabeller som publiseres i sammenheng med Statistikkartikler basert på KOSTRA-rapporteringen korrigeres det for frafall etter metode beskrevet i Solheim (2003): Foreløpige landstall i KOSTRA. Prinsipper, metoder, produksjon og eksempler, Notater 2003/46, Statistisk sentralbyrå. I denne metoden tas det hensyn til kommunegrupperingen ved korrigering av frafall.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Ikke relevant

Sammenlignbarhet over tid og sted

KOSTRA omfatter tall fra og med 1999. Statistikkpubliseringer (Statistikkartikler og tabeller i statistikkbanken) gjelder fra og med 2001 da alle kommunene og fylkeskommunene hadde blitt med i KOSTRA.. Det har siden 2001 vært justeringer og utvidelser i skjema som gjør at ikke alle tidsserier kan starte i 2001. Eventuelle brudd i tidsserier vil framgå i fotnoter til tabellene.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Målefeil knyttet til de tall som kommunene oppgir antas å være største feilkilde. Kontrollene som er lagt inn i de elektroniske skjemaene, i konverteringsprogrammene for filuttrekk og i mottaket i SSB gir en automatisk og rask tilbakemelding til den som rapporterer. Erfaring viser at dette minsker feilrapporteringen i forhold til tidligere papirrapportering.

Partielt frafall forekommer i varierende grad for de ulike delene av statistikken. Frafallet er størst ved publiseringen 15. mars. For skjema 20 og 20Plan er frafallet i størrelsesorden 20-30 prosent 15. mars og 5-10 prosent 15. juni målt i antall kommuner.

Revisjon

Ikke relevant

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB