385087
/natur-og-miljo/statistikker/fysplan/aar
385087
statistikk
2019-09-05T08:00:00.000Z
Natur og miljø;Offentlig sektor
no
fysplan, Plan- og byggesaksbehandling, reguleringsplaner,byggesøknader, byggesaker, dispensasjoner, innsigelser, saksbehandlingstid, gebyrer, strandsonerKOSTRA, Areal, Natur og miljø, Offentlig sektor
true

Plan- og byggesaksbehandling

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

19

kalenderdager. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for ett-trinns byggesøknader med 3 ukers frist

Dispensasjoner. Saksbehandlingstid. Driftsutgifter: Nøkkeltall1
Enhet2018Endring i prosent
Endring fra foregående årEndring
2015 - 2018
1Nøkkeltallene er basert på summering av rapporterte tall fra kommuner og fylkeskommuner. Det er ikke estimert for frafall i rapporteringen.
Dispensasjoner gitt for nye bygninger i strandsonenAntall751-1347
Andel av søknader om nye bygg i strandsonen som ble innvilgetProsent941216
Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for ett-trinns byggesøknad i samsvar med kommunal plan og 3 ukers saksbehandlingsfristKalenderdager191219
Brutto driftsutgifter per innbygger til planlegging, bygge- og delesaksbehandling, eierseksjonering og oppmåling i kommuneneKroner/innbygger879614
Brutto driftsutgifter per innbygger til lokal og regional utvikling i fylkeskommuneneKroner/innbygger203106

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Gjennomsnittlig saksbehandlingstid og gebyrer for reguleringsplaner, byggesak og opprettelse av grunneiendom i kommunene.

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid og gebyrer for reguleringsplaner, byggesak og opprettelse av grunneiendom i kommunene.1
Reguleringsplan, privat forslagByggesøknadOpprettelse av grunneiendom
Gebyr, reguleringsplan til boligformål. KronerSamlet tid fra oppstartsmøte for planforslag til endelig vedtak. KalenderdagerGebyr, enebolig. KronerSaksbehandlingstid, ett-trinns byggesøknad i samsvar med plan, 3 ukers saksbehandlingsfrist. KalenderdagerGebyr, 750 kvadratmeter. KronerSaksbehandlingstid. Kalenderdager
1Statistikken er basert på summering av rapporterte tall fra kommuner og fylkeskommuner. Det er ikke estimert for frafall i rapporteringen.
201560 009..12 1831616 022..
201663 40157712 6551616 85242
201765 58159313 7021717 52538
201870 47964414 1051918 24337

Tabell 2 
Saksmengde for plan-,kart-, og byggesak i kommunene per 10 000 innbyggere. Veid gjennomsnitt

Saksmengde for plan-,kart-, og byggesak i kommunene per 10 000 innbyggere. Veid gjennomsnitt1
Vedtatte områdereguleringsplanerVedtatte detaljreguleringsplanerRammesøknader om tiltak vedtattEtt-trinns-søknader om tiltak med ansvarsrett vedtattEtt-trinns-søknader om tiltak uten ansvarsrett vedtattDispensasjonssøknader vedtattUtstedte matrikkelbrev
1Statistikken er basert på summering av rapporterte tall fra kommuner og fylkeskommuner. Det er ikke estimert for frafall i rapporteringen.
20150,33,426563043
20160,23,22291513142
20170,23,12085463447
20180,22,91983453442

Tabell 3 
Saksmengde for utøvelse av tilsyn, pålegg og sanksjoner i byggesaker

Saksmengde for utøvelse av tilsyn, pålegg og sanksjoner i byggesaker1
Utførte tilsyn med samlerapport. AntallUtførte tilsyn for ikke omsøkt byggevirksomhet. AntallPålegg gitt, samlet for alle tilsynstema. AntallForhold rettet opp. AntallForhold ikke rettet opp og ikke fulgt opp videre. AntallPolitianmeldelser. Antall
1Statistikken er basert på summering av rapporterte tall fra kommuner og fylkeskommuner. Det er ikke estimert for frafall i rapporteringen.
20157 5662 1911 4291 19222216
20168 3422 4381 7821 21120411
20178 4462 2251 4368781735
20188 1892 8541 9311 4112229

Tabell 4 
Dispensasjonsbehandling i fylkeskommuner etter plan- og bygningsloven og kulturminneloven

Dispensasjonsbehandling i fylkeskommuner etter plan- og bygningsloven og kulturminneloven1
Behandlede søknader om dispensasjon etter kulturminneloven. AntallSøknader innvilget. AntallBehandlede søknader om dispensasjon etter plan- og bygningsloven. AntallSøknader etter plan- og bygningsloven der fylkeskommunen har frarådet dispensasjon. AntallSøknader etter plan- og bygningsloven der fylkeskommunen har påklaget vedtak om dispensasjon. Antall
1Statistikken er basert på summering av rapporterte tall fra kommuner og fylkeskommuner. Det er ikke estimert for frafall i rapporteringen.
20153732876 07365831
20165945468 21372032
20175354815 86878722
20188237793 42654521
 
2018
Fylkeskommune
Østfold343277381
Akershus1917356615
Oslo284262...
Hedmark2423199490
Oppland232222510
Buskerud1414530
Vestfold16161611
Telemark1461430....
Aust-Agder1919180940
Vest-Agder424020025..
Rogaland2929100
Hordaland3837...
Sogn og Fjordane19192030
Møre og Romsdal2258710812
Trøndelag75727581012
Nordland2114457130
Troms Romsa223370
Finnmark Finnmarku1616312410

Tabell 5 
Fylkeskommunale driftsutgifter og driftsinntekter innen lokal og regional utvikling. 1 000 kroner

Fylkeskommunale driftsutgifter og driftsinntekter innen lokal og regional utvikling. 1 000 kroner1
Brutto driftsinntekterBrutto driftsutgifter
I altI altPer innbygger. Kroner
1Statistikken er basert på summering av rapporterte tall fra kommuner og fylkeskommuner. Det er ikke estimert for frafall i rapporteringen.
2015568 3601 002 776192
2016682 023913 372174
2017476 468972 033184
2018621 0611 081 589203
 
2018
Fylkeskommune
Østfold63 70282 754278
Akershus51 92358 91494
Oslo000
Hedmark19 11030 824156
Oppland19 96650 484266
Buskerud5 14413 34447
Vestfold21 96583 591333
Telemark72 66870 914409
Aust-Agder42 75656 147477
Vest-Agder52 003122 723654
Rogaland6 11343 91792
Hordaland112 697130 856249
Sogn og Fjordane1 88727 862254
Møre og Romsdal22 672111 892433
Trøndelag63 17269 963151
Nordland9 54247 433195
Troms Romsa40 91160 665363
Finnmark Finnmarku14 83019 306258

Tabell 6 
Innsigelser til kommuneplaner og reguleringsplaner

Innsigelser til kommuneplaner og reguleringsplaner1
Kommune(del)planerKommune(del)planerReguleringsplaner (område- og detaljplaner)Reguleringsplaner (område- og detaljplaner)
Planer sendt til høring. AntallPlaner møtt med innsigelse. AntallPlaner sendt til høring. AntallPlaner møtt med innsigelse. Antall
1Statistikken er basert på summering av rapporterte tall fra kommuner og fylkeskommuner. Det er ikke estimert for frafall i rapporteringen.
20153661342 361500
20162191153 895365
2017202553 744387
2018330983 783463

Tabell 7 
Kommunale driftsutgifter, driftsinntekter og investeringer innen fysisk tilrettelegging og planlegging (funksjon 301, 302 og 303)

Kommunale driftsutgifter, driftsinntekter og investeringer innen fysisk tilrettelegging og planlegging (funksjon 301, 302 og 303)1
Brutto driftsinntekterBrutto investeringsutgifterBrutto driftsutgifterBrutto driftsutgifterBrutto driftsutgifterBrutto driftsutgifterBrutto driftsutgifter
I alt. 1000 KronerPer innbygger. KronerI alt. 1000 KronerPer innbygger. KronerI alt. 1000 KronerPer innbygger. KronerAndel til plansaksbehandling (funksjon 301). ProsentAndel til bygge- og delesaksbehandling og eierseksjonering (funksjon 302). ProsentAndel til kart og oppmåling (funksjon 303). Prosent
1Statistikken er basert på summering av rapporterte tall fra kommuner og fylkeskommuner. Det er ikke estimert for frafall i rapporteringen.
20152 607 608500258 670504 014 392770383527
20162 686 519511304 487584 215 204801383526
20172 783 228526305 643584 377 606828383626
20182 800 475527380 088714 677 144878393625

Om statistikken

Statistikken beskriver omfang, ressursbruk, tidsbruk og resultat av kommunal og fylkeskommunal myndighetsutøvelse i areal- og samfunnsplanlegging, bygge- og delesaker, tilsyn, oppmåling og eierseksjonering. Medvirkning belyses gjennom klagesaker fra befolkningen og innsigelser fra myndighetsorganer.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Plan- og bygningsloven - Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Byggesaksbehandling etter loven skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig, til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner.

Lov om motorferdsel i utmark - Lov som har til hensikt å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen. Med motorferdsel menes i denne lov bruk av kjøretøy (bil, traktor, motorsykkel, beltebil, snøscooter o.l.) og båt eller annet flytende eller svevende fartøy drevet med motor, samt landing og start med motordrevet luftfartøy. Motorferdsel i utmark er i utgangspunktet forbudt, men tillatelse eller dispensasjon kan gis til bestemte formål. Dispensasjonsmyndighet er delegert til kommunestyret.

Kulturminneloven - Lov som har til formål å verne om kulturminner. Med kulturminner mens alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Etter denne loven er det kulturhistorisk eller arkitektonisk verdifulle kulturminner og kulturmiljøer som kan vernes.

Sentrale begreper i statistikken

Reguleringsplan - Reguleringsplan er et arealplankart med tilhørende bestemmelser som angir bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser. For gjennomføring av større bygge- og anleggstiltak og andre tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, kreves det reguleringsplan. Kommunestyret skal sørge for at det blir utarbeidet reguleringsplan for de områder i kommunen hvor dette følger av loven eller av kommuneplanens arealdel, samt der det ellers er behov for å sikre forsvarlig planavklaring og gjennomføring av bygge- og anleggstiltak, flerbruk og vern i forhold til berørte private og offentlige interesser.

LNFR-områder - Med LNFR-områder menes områder som omfatter landbruks, - natur og friluftsformål og reindrift. Disse områdene er angitt i kommuneplanenes arealdel.

Dispensasjon - Fritak fra å følge lov eller forskrift. Dispensasjon kan gis når loven hjemler for dette, og når særlige grunner foreligger, med mindre annet er fastsatt i vedkommende bestemmelse.

Høring - I forbindelse med forslag til kommune-, regulerings- eller bebyggelsesplan er kommunen pålagt å legge saken fram for nabokommuner, fylkeskommune og statlige fagorganer som har særlige interesser i planarbeidet, slik at disse har mulighet til å uttale seg innen en rimelig frist.

Innsigelse - En innvending eller protest fra en offentlig myndighet til et planforslag som er sendt ut på høring (se over). Krav til høring og innsigelsesinstituttet er opprettet for å sikre at nasjonale og regionale interesser ivaretas i den kommunale i planleggingen.

Oppmålingsforretning - Et møte på stedet (tomt, eiendom) for å klarlegge og dokumentere eksisterende (gamle) eiendomsgrenser og sette og avmerke nye. Kommunens representant bestyrer oppmålingsforretningen og leder møtet og dokumenterer hva møtet kommer fram til. Etter møtet sørger bestyrer for kartfesting av grensene og utstedelse av målebrev.

Målebrev - Et dokument som angir nøyaktige grenser for grunneiendom eller festegrunn. Et målebrev skal alltid være undertegnet av oppmålingsmyndighet og være tinglyst.

Saksbehandlingstid - Tid målt i kalenderdager som kommunen benytter til å behandle en sak og komme til en avgjørelse (se for øvrig forvaltningslovens § 11.a).

Årsinnbygger - Termen er konstruert for å få et bedre uttrykk for den betydningen fritidshusbefolkningen har for kapasiteten i planlegging- og byggesaksbehandling i kommunene. Antall årsinnbyggere regnes ut slik:

(Folkemengde i alt + (antall fritidsboliger * 3)).

Folkemengden hentes fra SSBs befolkningsstatistikk. Antall fritidsboliger hentes fra matrikkelen.

Rekreasjonsareal - Områder som er tilpasset, oppgradert og vedlikeholdt for være egnet til tur og friluftsaktiviteter. Dette skal også omfatte utearealer tilhørende barnehager og skoler, offentlige parker, turveier, plasser og torg. Områder i tilknytning til institusjoner og boenheter medregnes også når arealet er avsatt til formålet.

Opparbeidede turstier - Med opparbeidede turstier og løyper menes turstier og løyper som er opparbeidet og tilrettelagt for ferdsel, f.eks. grusing, rydding, lyssetting mm. Videre forutsettes det at de skjøttes/vedlikeholdes i den grad som er nødvendig for å opprettholde standard.

Tettsted - Et område som basert på GIS-analyse avgrenser en hussamling der det bor minst 200 personer og avstanden mellom husene skal ikke overstiger 50 meter. Antall tettsteder og deres yttergrenser vil endre seg over tid avhengig av byggeaktivitet og befolkningsutvikling. Tettstedene avgrenses uavhengig av de administrative grensene.

Funksjon - En enhet i Kommuneregnskapet som beskriver en tjeneste eller et bestemt sett av beslektede tjenester som kommuner og fylkeskommuner yter. Funksjonsinndelingen kan gjøres mer eller mindre findelt. Hver funksjon splittes i ulike "arter" som beskriver hvordan utgiftene anvendes og inntektene hentes inn.

Universell utforming - Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan benyttes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Tilgjengelighet for personer med funksjonsnedsettelser er sentralt. Samfunnsskapte hindringer kan gi dårligere vilkår for utdanning, arbeid og aktivt sosialt liv for personer med nedsatt funksjonsevne. Regjeringen har valgt å legge strategien universell utforming til grunn i arbeidet for å oppnå mest mulig like vilkår.

Standard klassifikasjoner

I publiseringen av KOSTRA-nøkkeltall er kommunene gruppert etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Grupperingen er basert på Langørgen, A., R. Aaberge og E.R. Åserud (2001): Gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser 1998. Rapporter 2001/35, Statistisk sentralbyrå (inndelingen er oppdatert i 2006, se Langørgen m.fl.: Gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser 2003. Rapporter 2006/8, Statistisk sentralbyrå ).

Fylkeskommunene er inndelt i fem grupper. Grupperingen er identisk med inndelingen av fylkeskommuner i helseregioner bortsett fra at det er opprettet en egen gruppe for Oslo kommune.

Regionalt nivå i tabellene vil være hele landet, fylke eller ulike standard kommunegrupperinger (i hht. NOS C513: Regionale inndelinger. En oversikt over standarder i norsk offisiell statistikk ).

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for eiendoms-, areal- og primærnæringsstatistikk

Regionalt nivå

Kommune og fylkeskommune. Det rapporteres ikke tall på bydelsnivå.

Hyppighet og aktualitet

Koordinert med KOSTRA-publiseringen.

Hyppighet: Årlig.

  • Ureviderte (foreløpige) tall: ca. 15.03.
  • Reviderte (endelige) tall: ca. 15.06.
  • Statistikk-artikler med tabeller og figurer samt eventuelle analyser og spesialtabeller: varsles i Statistikk-kalenderen.

Aktualitet: Tall for foregående år på ovennevnte datoer.

Internasjonal rapportering

Ikke relevant

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Som organisert for KOSTRA og SSBs virksomhetsmodell for produksjon av offisiell statistikk. I tillegg revisjonsdatabaser og lokal lagring.

Bakgrunn

Formål og historie

Formål og historie, KOSTRA generelt

Formålet er å samordne og effektivisere all rapportering fra kommunene til staten, samt å sørge for relevant styringsinformasjon om kommunal virksomhet. KOSTRA ble startet som et prosjekt i 1995. Tallet på kommuner og fylkeskommuner økte gradvis fram til rapporteringsåret 2001, som var det første året der alle var med i KOSTRA. KOSTRA baseres på elektronisk innrapportering fra kommunene til SSB, samt på data fra en rekke andre kilder i og utenfor SSB. KOSTRA-publiseringen baseres i stor grad på kobling av data fra ulike kilder, som f.eks. regnskapsdata, tjeneste- og personelldata og befolkningsdata. Etter etableringen av KOSTRA er mange gamle statistikkområder endret, og nye områder er kommet til.

Formål og historie, Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø

Et av de nye statistikkområdene som er kommet til gjennom KOSTRA er fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø. Formålet er å få bedre kunnskap om kommunenes virksomhet innen fysisk planlegging og tilrettelegging samt kommunenes innsats og tilbud innen kulturminnevern og nærmiljø.

Den fysiske planleggingen er regulert av plan- og bygningsloven, og er delegert kommunene. Fysisk planlegging er et viktig premiss for hvordan mange miljøverdier forvaltes. Kommunene har derfor stor innflytelse på de miljøverdier som påvirkes av planleggingen. Kommunenes myndighet prøves gjennom ordninger for offentlig innsyn, høringer, påklagelser og innsigelser.

Fylkeskommunen har gjennom fylkeskonservator et spesielt ansvar for kulturminneforvaltningen. I tillegg er fylkeskommunen rådgiver og kontrollinstans for den kommunale planleggingen.

Statistikkområdet ble etablert gjennom KOSTRA. Data knyttet til fysisk planlegging og nærmiljøinnsats hentes derfor først og fremst inn via KOSTRA-rapporteringen. Gjennom KOSTRA-systemet publiseres nøkkeltall for tjenestefunksjonene. Både rapportering og statistikk knyttet til dette området er under utvikling og tilpasses statistikkbehovene til brukerne.

Brukere og bruksområder

KOSTRA gir styringsinformasjon om kommuner og fylkeskommuner, til bruk for befolkning og media, kommunene selv og for statlige styringsorganer. Statistikken er viktig for å belyse det generelle omfang og prioritering i kommunenes og fylkeskommunes innsats innen de ulike tjenesteområdene. Viktige brukere er departementer med underliggende direktorater, media og allmennhet. Informasjonen har i tillegg potensial i analyser.

Likebehandling av brukere

Hovedprinsippet ved publisering av statistikk og analyser er at ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk og analyser før de er publisert samtidig for alle på ssb.no, etter forhåndsvarsling i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne. Det finnes noen få unntak, men media har aldri tilgang til verken statistikk eller analyser før publisering.

Sammenheng med annen statistikk

Lovhjemmel

For innsamling av data: Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992 nr. 107 §49, jf. forskrift av 15. desember 2000 nr. 1425 §1, ff §8, 2. ledd.

For publisering av statistikk: Statistikkloven

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Populasjonen er alle kommuner og fylkeskommuner, og rapportering er pålagt (se hjemmel avsnitt 1.6). Regnskap (inntekter, ressursbruk mv.) knyttes til arter og funksjoner i kommuneregnskapet (se forklaring i avsnitt 4.1). Statistiske enheter for tjenestedata skal kunne knyttes mot enhetene kommuneregnskapet, men tjenestedataene for dette statistikkområdet har som oftest en høyere oppløsning enn funksjonsinndelingen i regnskapet.

Grunnlagstall og nøkkeltall/indikatorer (forholdstall) for den enkelte kommune/fylkeskommune og grupper av disse publiseres i en felles KOSTRA-publisering. I tillegg er rapporteringen grunnlag for egen statistikkpublisering med tabeller og artikler som publiseres gjennom Dagens statistikk (miljo_kostra og fysplan). I denne statistikkpubliseringen brukes også andre standard regionale inndelinger etter behov i hht. NOS C513: Regionale inndelinger. En oversikt over standarder i norsk offisiell statistikk .

Datakilder og utvalg

Tjenestedata, kommuner ( KOSTRA-skjema 20 og KOSTRA-skjema 20Plan )

Tjenestedata, fylkeskommune ( KOSTRA-skjema 51 )

Skjema finnes her: http://www.ssb.no/kostra/innrapp.html

  • Kommuneregnskapet, kommuner:

o Funksjon 301 Plansaksbehandling

o Funksjon 302 Byggesaksbehandling og eierseksjonering

o Funksjon 303 Kart og oppmåling (Funksjon 301, 302 og 303 var fram til 2005 samlet på en funksjon 300 Fysisk tilrettelegging og planlegging).

o Funksjon 304 Bygge- og delesaksbehandling, ansvarsrett og utslippstillatelser

o Funksjon 305 Eierseksjonering

o Funksjon 335 Rekreasjon i tettsteder

o Funksjon 360 Naturforvaltning og friluftsliv

o Funksjon 365 Kulturminnevern

  • Kommuneregnskapet, fylkeskommuner:

o Funksjon 715 Lokal og regional utvikling

o Funksjon 716 Friluftsliv

o Funksjon 750 Kulturminnevern

(Funksjonsforklaringene finnes her: https://www.regjeringen.no/no/tema/kommuner-og-regioner/kommuneokonomi/kostra/regnskapsrapporteringen/id551573/)

  • Eksterne data:

o Befolkningsstatistikk (folkemengde i alt og i tettsteder)

o Kystlinje utenfor tettsteder

o Matrikkelen - SSBs matrikkelkopi (eiendommer og fritidsboliger)

o Fredete objekter etter kulturminneloven fra Riksantikvaren

o Naturbase hos Miljødirektoratet - kartlagte naturtyper

Utvalg er hele populasjonen, dvs. alle kommuner og fylkeskommuner, men det har hittil vært noe frafall i rapporteringen.

Datainnsamling, editering og beregninger

Data fra kommuner og fylkeskommuner rapporteres elektronisk til KOSTRA (driftet av SSB). Frist for rapportering er 15. februar.

Rapporterte tjenestedata kontrolleres før innsending ved hjelp av kontroller i elektroniske skjemaer og kontrollprogram for filuttrekk. Data kontrolleres også ved mottak. For regnskap kjøres en rekke konsistenskontroller, for de øvrige dataene et mindre sett av kontroller. Regnskapet blir dessuten kontrollert for komma- og fortegnsfeil før publiseringen 15.mars.

Kommunenes egen-kontroll etter 15. mars: Kommunene har frist 15. april for å sende opprettede data etter publiseringen 15. mars. Revisjon skjer også i regi av SSB, i samråd med kommunene. SSBs kontroll- og revisjonsopplegg for KOSTRA er fortsatt under utvikling.

Grunnlagsdata vil i stor grad være antall enheter summert for en periode eller per en bestemt telledato og rapportert som absolutte tall, mens indikatorer er forholdstall (grunnlagsdataene sett i forhold til hverandre, til brukergrupper o.l.).

For indikatorene vises i tillegg gjennomsnitt for kommunegrupper, fylket, fylkesregionen eller landet. Det er benyttet veid gjennomsnitt for de fleste indikatorene. For indikatorer i absolutte tall er aritmetisk gjennomsnitt benyttet. For enkelte indikatorer (bl.a. ja/nei spørsmål) er det ikke angitt gjennomsnitt. Landsgjennomsnitt vises både med og uten Oslo. Dette er bl.a. begrunnet i at Osloregnskapet omfatter både kommunale og fylkeskommunale funksjoner, slik at tallene ikke alltid blir sammenliknbare.

For tabeller som publiseres i sammenheng med Statistikkartikler basert på KOSTRA-rapporteringen korrigeres det for frafall etter metode beskrevet i Solheim (2003): Foreløpige landstall i KOSTRA. Prinsipper, metoder, produksjon og eksempler, Notater 2003/46, Statistisk sentralbyrå. I denne metoden tas det hensyn til kommunegrupperingen ved korrigering av frafall.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Ikke relevant

Sammenlignbarhet over tid og sted

KOSTRA omfatter tall fra og med 1999. Statistikkpubliseringer (Statistikkartikler og tabeller i statistikkbanken) gjelder fra og med 2001 da alle kommunene og fylkeskommunene hadde blitt med i KOSTRA.. Det har siden 2001 vært justeringer og utvidelser i skjema som gjør at ikke alle tidsserier kan starte i 2001. Eventuelle brudd i tidsserier vil framgå i fotnoter til tabellene.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Målefeil knyttet til de tall som kommunene oppgir antas å være største feilkilde. Kontrollene som er lagt inn i de elektroniske skjemaene, i konverteringsprogrammene for filuttrekk og i mottaket i SSB gir en automatisk og rask tilbakemelding til den som rapporterer. Erfaring viser at dette minsker feilrapporteringen i forhold til tidligere papirrapportering.

Partielt frafall forekommer i varierende grad for de ulike delene av statistikken. Frafallet er størst ved publiseringen 15. mars. For skjema 20 og 20Plan er frafallet i størrelsesorden 20-30 prosent 15. mars og 5-10 prosent 15. juni målt i antall kommuner.

Revisjon

Ikke relevant

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB