261890
261890
Mindre byggeaktivitet i strandsonen
statistikk
2016-07-06T10:00:00.000Z
Natur og miljø;Bygg, bolig og eiendom
no
strandsone, Byggeaktivitet i strandsonen, tilgjengelig strandsoneareal, kystlinje, dispensasjoner, vassdragBygg og anlegg, Areal, Natur og miljø, Bygg, bolig og eiendom
true

Byggeaktivitet i strandsonen2014-2015

Innhold

Publisert:

Mindre byggeaktivitet i strandsonen

100-metersbeltet langs kysten blir fortsatt mindre tilgjengelig, men forandringene skjer langsommere enn før. Dette henger sammen med at byggeaktiviteten har avtatt siden 2009. Kysten langs Oslofjorden har hatt størst forandringer i arealbruk, og her har innbyggerne minst strandsone å ferdes i.

Arealbruk i strandsonen, status per 1 januar, dekar
2005201020142015
Arealer påvirket av bygninger, jernbane, vei eller dyrket mark1 250 7301 277 0011 291 3031 294 420
Potensielt tilgjengelig strandsoneareal2 893 3142 867 0432 852 7412 849 624

Nesten en tredjedel av arealet i Norges strandsone er påvirket av menneskelige inngrep og anses ikke som potensielt tilgjengelig for allmenheten. Den menneskelige påvirkningen omfatter først og fremst bygningsnært areal, men også dyrket mark, vei, og jernbanelinjer. For å beskytte strandsonen og ivareta allmenne interesser ble nye statlige planretningslinjer fastsatt i 2011. Strengere regelverk har ført til at det bygges færre bygg i strandsonen i de fleste fylkene.

Strandsonen i Oslofjorden mest under press

Tallene viser at ikke hele strandsonen er under samme press overalt i Norge. For å gjøre en differensiert forvaltning av strandsonen mulig lokalt og regionalt ble det i 2011 opprettet planretningslinjer som omfattet tre hovedområder langs kysten. Denne inndelingen gjenspeiler graden av utbyggingspress:

- Oslofjord-regionen

- andre områder med stort press på arealer

- områder med lite press på arealene

Strandsonen langs Oslofjorden er under størst press. Mellom Østfold og Telemark er bare 40 prosent av arealet tilgjengelig, og over halvparten av strandsonen er bygningsnært område. Dette fremkommer i figur 3. I områder med mindre press, det vil si store deler av kysten på strekningen Rogaland - Trøndelag, er derimot nesten tre fjerdedeler av strandsonearealet tilgjengelig. Likevel er nesten en tredjedel av dette ansett som for bratt for opphold og ferdsel: mer enn 25 graders helning.

Tilgjengelig strandsone krymper mye i Aust- og Vest-Agder og i noen områder på Vestlandet. Dette regnes som områder med stort press på strandsonen. Nesten halvparten av strandsonearealet i disse områdene anses som ikke tilgjengelig, og en tredjedel er bygningsnært.

På lokalt nivå framgår det at fylkene i indre Oslofjord har minst tilgjengelig strandsone. I Akershus er tre fjerdedeler og i Oslo to tredjedeler av arealet i 100-metersbeltet påvirket av menneskelige inngrep. Det betyr at det bare er 2 kvadratmeter tilgjengelig strandsone per innbygger i Oslo og 15 kvadratmeter per innbygger i Akershus.

Strandsonen «krymper» mindre enn før

I perioden 2000-2015 ble 67 900 dekar strandsone gjort utilgjengelig for allmennheten. Det tilsvarer 1,6 prosent av den totale strandsonen, eller hele 9 500 fotballbaner. Likevel øker det utilgjengelige strandsonearealet med noe mindre hastighet i alle fylker unntatt Oslo. I femårsperioden fra 2010 til 2015 økte det utilgjengelige strandsonearealet i hovedstaden med 2,9 prosent. I de tidligere femårsperiodene, 2000-2005 og 2005-2010, var veksten bare 1,5 prosent. Denne trenden gjenspeiler seg også i tallene om igangsettingstillatelser for bygging i strandsonen.

Færre nye bygg

Den viktigste drivkraften bak arealbruksendringer i strandsonen er byggeaktivitet. I 2015 ble det gitt nærmere 4 000 igangsettingstillatelser, over 2 400 av disse var utenfor tettsteder, viser registreringene i Matrikkelen. Det er en nedgang i samlet antall igangsettingstillatelser på 30 prosent fra 2005.

Med unntak av 2008 har antall nye bygg i strandsonen totalt sett gått ned for hvert år, og nedgangen etter 2013 har vært betydelig. Det er et resultat av sterk nedgang i igangsettingstillatelser i Hordaland, Møre og Romsdal og Nordland. De fleste fylkene gav færre igangsettingstillatelser i 2015 enn i 2014. Bare Østfold, Aust- og Vest-Agder viser stigende antall.

Ingen nedgang for helårsboliger

Nedgangen i antall nye bygg gjelder alle bygningstyper bortsett fra helårsboliger. Helårsboliger var til 2009 på omtrent det samme nivået som fritidsboliger. Mens antall nye fritidsboliger siden da har gått gradvis ned, har imidlertid antall nye helårsboliger vært stabilt på et høyere nivå enn fritidsboliger.

Flest fritidsboliger utenfor tettsteder

To tredjedeler av nye bygninger i strandsonen ble igangsatt utenfor tettstedene, enten som spredt bebyggelse eller i hittil ubebygd terreng. Utenfor tettsteder har det de siste årene blitt bygget betydelig flere fritidsboliger enn helårsboliger. I 2015 økte imidlertid antall nye helårsboliger og ligger nå tett opp til antall nye fritidsboliger.

Beregninger basert på KOSTRA-rapportering viser at kommunene mottok nærmere 900 søknader om dispensasjon i 2015. Dette tilsvarer en nedgang på en tredjedel fra 2014. 83 prosent av søknadene ble innvilget. Denne andelen har vært stabil mellom 80 og 85 prosent siden 2012.

Mindre byggeaktivitet langs vassdrag

Litt over 10 prosent av 100-metersbeltet langs vassdrag i Norge er ansett som ikke tilgjengelig. Byggeaktiviteten i vassdragssonen følger trenden vi observerer i strandsonen: Tilgjengeligheten minker, men med gradvis lavere hastighet.

Tilgjengelig vassdragssone krymper mest i Oslo, Akershus, Østfold og Vest-Agder. Menneskelige inngrep er størst i Vestfold, der over 40 prosent av arealet i vassdragssonen anses som utilgjengelig. Dette skyldes at en tredjedel av arealet i Vestfolds vassdragssone er dyrket mark, og bare 7,5 prosent er bygningsnært område.

Byggeaktiviteten har avtatt siden 2006, og spesielt tydelig er dette etter 2013. Denne utviklingen viser seg også i strandsonen. I 2015 ble det gitt i underkant av 3 000 igangsettingstillatelser - en fjerdedel mindre enn i 2006. I juli 2009 trådte en ny plan- og bygningslov i kraft. Loven har en paragraf om byggeforbud langs vassdrag og kan ha bidratt til et redusert nedbyggingspress.

Kart over potensielt tilgjengelig strandsone

Kartet viser i utgangspunktet området rundt Oslofjorden. Du kan zoome i kartet. Klikk på lenken "Fullversjon" i kartet for å se kartet i full skjermbredde og få tilgang til mer funksjonalitet og metainformasjon.

For å aktivere dataene i kart.ssb.no: 1. Velg strandsone i temamenyen i høyre marg. 2. Zoom inn på kartet til et nivå med bedre detaljeringsgrad. 3. Velg ikonet med en etikett for å visualisere tegnforklaringen til dataene.

SSB gjør forbehold om eventuelle feil og mangler i grunnlagsdataene.

(Kilde: http://kart.ssb.no, temakart Strandsoner 2016).

Your browser does not support iframe. <a href="http://kart.ssb.no/embedded/f93535f6-7605-4600-adda-8380d4d17a63" target="_blank">You can see the content of the frame here</a>

Bedret datagrunnlag påvirker tallene bakover i tidÅpne og lesLukk

På grunn av masseregistrering av dyrket mark, vei- og jernbane de senere år vil beregninger av endringer bakover i tid ikke nødvendigvis vise til reelle endringer, men til kvalitetshevinger i det enkelte datagrunnlaget. Tidligere årganger av disse arealbrukskategoriene er derfor basert på tall for 01.01.2016.

Registrerte igangsettingstillatelser innebærer ikke nødvendigvis byggingÅpne og lesLukk

Igangsettingstallene i byggearealstatistikken bygger på datoer for når tillatelsene registreres av kommunene i Matrikkelen. At det gis en igangsettingstillatelse, innebærer ikke alltid at bygging settes i gang umiddelbart.

På grunn av etterslep i registreringen av igangsettingstillatelser fra kommunene for 2015 presenteres nasjonale tall i artikkelen for 2015 som foreløpige. Tallene i Statistikkbanken viser til status per 1. januar for hvert år og inkluderer foreløpige tall for 1.1.2016.

Statistikken over bygninger omfatter foreløpig ikke boliger som kommer til ved ombygging av eksisterende bygningsmasse (for eksempel nye boliger som kommer til ved at næringsareal blir gjort om til boligareal).

For mer informasjon se Om statistikken.