Miljøforvaltning

Oppdatert: 1. juli 2021

Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt

Dispensasjoner for motorferdsel i utmark innvilget
Dispensasjoner for motorferdsel i utmark innvilget
2020
12 260

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

Kommunale driftsutgifter, driftsinntekter og investeringer innenfor rekreasjon i tettsted, naturforvaltning, friluftsliv og kulturminneforvaltning. 1 000 kroner
Kommunale driftsutgifter, driftsinntekter og investeringer innenfor rekreasjon i tettsted, naturforvaltning, friluftsliv og kulturminneforvaltning. 1 000 kroner1
Innbyggere. AntallRekreasjon i tettsted (funksjon 335)Naturforvaltning og friluftsliv (funksjon 360)Kulturminneforvaltning (funksjon 365)
Brutto driftsinntekterBrutto driftsutgifterBrutto investerings- utgifterBrutto driftsinntekterBrutto driftsutgifterBrutto investerings- utgifterBrutto driftsinntekterBrutto driftsutgifterBrutto investerings- utgifter
20175 295 619288 2751 284 0861 339 189501 473978 325510 01334 229137 67722 631
20185 328 212352 3651 524 4741 322 728509 3281 077 672758 65238 658138 14419 708
20195 367 580417 7211 521 3201 796 595536 5731 216 648621 36757 585166 03145 324
20205 391 369531 0291 715 0801 564 620643 9531 335 343866 06653 528161 83823 024
1Statistikken er basert på summering av rapporterte tall fra kommuner og fylkeskommuner. Det er ikke estimert for frafall i rapporteringen.
Standardtegn i tabeller
Motorferdsel i utmark
Motorferdsel i utmark1
Behandling av søknader om motorferdsel i utmarkSnøscooterløyper for fornøyelseskjøring2
Søknader behandlet. AntallSøknader innvilget. AntallSøknader avslått. AntallGyldige tillatelser, inkludert fra tidligere år. AntallKommuner som har fastsatt snøscooterløyper. AntallSamlet lengde på løyper. Antall km.
201615 68113 09481924 006344 750
201712 10710 25554123 472416 825
201811 58710 01170823 794465 837
201912 66810 29787223 361649 236
202013 55412 26068225 869558 516
1Statistikken er basert på summering av rapporterte tall fra kommuner og fylkeskommuner. Det er ikke estimert for frafall i rapporteringen.
2Fra og med 2019 omfatter rapporteringen også "snøscooterløyper etter nasjonal forskrift § 8 om isfiskeløyper for hele landet, og motorferdselloven § 5, 3. ledd om kjøring i utmark og for islagte vassdrag i Nord-Troms og Finnmark
Standardtegn i tabeller
Kommunalt kulturmiljø-, kulturminne-, natur- og landskapsvern etter plan- og bygningsloven. Rapportert antall reguleringsplaner som omfatter arealer for vern eller særlige hensyn.
Kommunalt kulturmiljø-, kulturminne-, natur- og landskapsvern etter plan- og bygningsloven. Rapportert antall reguleringsplaner som omfatter arealer for vern eller særlige hensyn.1
2017201820192020
Kulturmiljø og kulturminnerGjeldende planer per 31. desember4 1254 3684 8024 730
Planer vedtatt i rapporteringsåret215212173198
Planer omfattet av omregulering til annet formål i rapporteringsåret42131413
LandskapGjeldende planer per 31. desember9571 0041 000879
Planer vedtatt i rapporteringsåret51482934
Planer omfattet av omregulering til annet formål i rapporteringsåret8270
NaturGjeldende planer per 31. desember657808826834
Planer vedtatt i rapporteringsåret41505026
Planer omfattet av omregulering til annet formål i rapporteringsåret42161
1Statistikken er basert på summering av rapporterte tall fra kommuner og fylkeskommuner. Det er ikke estimert for frafall i rapporteringen.
Standardtegn i tabeller
Fylkeskommunale driftsutgifter og driftsinntekter innenfor kulturminneforvaltning og friluftsliv m.m. 1 000 kroner
Fylkeskommunale driftsutgifter og driftsinntekter innenfor kulturminneforvaltning og friluftsliv m.m. 1 000 kroner1
Funksjon 716 Friluftsliv, vannregionmyndighet og forvaltning av vilt og innlandsfiskFunksjon 750 Kulturminneforvaltning
Brutto driftsinntekterBrutto driftsutgifterBrutto driftsinntekterBrutto driftsutgifter
I altI altPer innbygger. Kroner2 I altI altPer innbygger. Kroner2
2017145 625225 33449315 061524 675114
2018143 161252 21454332 564573 528124
2019124 511278 58860338 200595 523128
2020165 476283 20760388 987681 931145
2020
Fylkeskommune
Viken40 468113 0839059 165126 963101
Oslo000000
Innlandet6 0859 2812533 24454 329147
Vestfold og Telemark18 02221 9165266 21686 149204
Agder27 45531 44810224 60080 259260
Rogaland9 21419 6004125 41445 13394
Vestland28 48833 3135266 056105 200165
Møre og Romsdal9 24011 5654420 65938 884146
Trøndelag Trööndelage8 75214 1093031 16356 406120
Nordland7 39513 3385543 04451 623215
Troms og Finnmark Romsa ja Finnmárku10 35715 5546419 42636 985153
1Statistikken er basert på summering av rapporterte tall fra kommuner og fylkeskommuner. Det er ikke estimert for frafall i rapporteringen.
2Tall for landet uten Oslo
Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Statistikken beskriver ressursbruk og kommunal tilrettelegging for rekreasjon og friluftsliv, og myndighetsutøvelse ved byggesaker i sårbare områder, motorferdsel i utmark og (fylkes)kommunal kulturminneforvaltning. Energibruk, energiutgifter og utslipp fra (fylkes)kommunale bygg dekkes også.

Plan- og bygningsloven - Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Byggesaksbehandling etter loven skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig, til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner.

Lov om motorferdsel i utmark - Lov som har til hensikt å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen. Med motorferdsel menes i denne lov bruk av kjøretøy (bil, traktor, motorsykkel, beltebil, snøscooter o.l.) og båt eller annet flytende eller svevende fartøy drevet med motor, samt landing og start med motordrevet luftfartøy. Motorferdsel i utmark er i utgangspunktet forbudt, men tillatelse eller dispensasjon kan gis til bestemte formål. Dispensasjonsmyndighet er delegert til kommunestyret.

Kulturminneloven - Lov som har til formål å verne om kulturminner. Med kulturminner mens alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Etter denne loven er det kulturhistorisk eller arkitektonisk verdifulle kulturminner og kulturmiljøer som kan vernes.

Sentrale begreper i statistikken

Reguleringsplan - Reguleringsplan er et arealplankart med tilhørende bestemmelser som angir bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser. For gjennomføring av større bygge- og anleggstiltak og andre tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, kreves det reguleringsplan. Kommunestyret skal sørge for at det blir utarbeidet reguleringsplan for de områder i kommunen hvor dette følger av loven eller av kommuneplanens arealdel, samt der det ellers er behov for å sikre forsvarlig planavklaring og gjennomføring av bygge- og anleggstiltak, flerbruk og vern i forhold til berørte private og offentlige interesser.

LNFR-områder - Med LNFR-områder menes områder som omfatter landbruks, - natur og friluftsformål og reindrift. Disse områdene er angitt i kommuneplanenes arealdel.

Dispensasjon - Fritak fra å følge lov eller forskrift. Dispensasjon kan gis når loven hjemler for dette, og når særlige grunner foreligger, med mindre annet er fastsatt i vedkommende bestemmelse.

Høring - I forbindelse med forslag til kommune-, regulerings- eller bebyggelsesplan er kommunen pålagt å legge saken fram for nabokommuner, fylkeskommune og statlige fagorganer som har særlige interesser i planarbeidet, slik at disse har mulighet til å uttale seg innen en rimelig frist.

Innsigelse - En innvending eller protest fra en offentlig myndighet til et planforslag som er sendt ut på høring (se over). Krav til høring og innsigelsesinstituttet er opprettet for å sikre at nasjonale og regionale interesser ivaretas i den kommunale i planleggingen.

Rekreasjonsareal - Områder som er tilpasset, oppgradert og vedlikeholdt for være egnet til tur og friluftsaktiviteter. Dette skal også omfatte utearealer tilhørende barnehager og skoler, offentlige parker, turveier, plasser og torg. Områder i tilknytning til institusjoner og boenheter medregnes også når arealet er avsatt til formålet.

Opparbeidede turstier - Med opparbeidede turstier og løyper menes turstier og løyper som er opparbeidet og tilrettelagt for ferdsel, f.eks. grusing, rydding, lyssetting mm. Videre forutsettes det at de skjøttes/vedlikeholdes i den grad som er nødvendig for å opprettholde standard.

Tettsted - Et område som basert på GIS-analyse avgrenser en hussamling der det bor minst 200 personer og avstanden mellom husene skal ikke overstiger 50 meter. Antall tettsteder og deres yttergrenser vil endre seg over tid avhengig av byggeaktivitet og befolkningsutvikling. Tettstedene avgrenses uavhengig av de administrative grensene.

Funksjon - En enhet i Kommuneregnskapet som beskriver en tjeneste eller et bestemt sett av beslektede tjenester som kommuner og fylkeskommuner yter. Funksjonsinndelingen kan gjøres mer eller mindre findelt. Hver funksjon splittes i ulike "arter" som beskriver hvordan utgiftene anvendes og inntektene hentes inn.

Universell utforming - Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan benyttes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Tilgjengelighet for personer med funksjonsnedsettelser er sentralt. Samfunnsskapte hindringer kan gi dårligere vilkår for utdanning, arbeid og aktivt sosialt liv for personer med nedsatt funksjonsevne. Regjeringen har valgt å legge strategien universell utforming til grunn i arbeidet for å oppnå mest mulig like vilkår.

I publiseringen av KOSTRA-nøkkeltall er kommunene gruppert etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Grupperingen er basert på Marit Kringlebotten og Audun Langørgen (2020): Gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser 2020. Rapporter 2020 / 48. Inndelingen er oppdatert i forhold til kommunereformen 2020.

Regionalt nivå i tabellene vil være hele landet, fylke eller ulike standard kommunegrupperinger (ihht. NOS C513: Regionale inndelinger. En oversikt over standarder i norsk offisiell statistikk ).

Navn: Miljøforvaltning

Emne: Økonomi => Offentlig sektor => KOSTRA => Miljøforvaltning

https://www.ssb.no/natur-og-miljo/areal/statistikk/miljoforvaltning

Foreløpig ikke fastsatt

Seksjon for eiendoms-, areal- og primærnæringsstatistikk

Kommune og fylkeskommune. Det rapporteres ikke tall på bydelsnivå.

Koordinert med KOSTRA-publiseringen.

Hyppighet: Årlig.

  • Ureviderte (foreløpige) tall: ca. 15.03.
  • Reviderte (endelige) tall: ca. 15.06.
  • Statistikk-artikler med tabeller og figurer samt eventuelle analyser og spesialtabeller: varsles i Statistikk-kalenderen.

Aktualitet: Tall for foregående år på ovennevnte datoer.

Ikke relevant

Som organisert for KOSTRA og SSBs virksomhetsmodell for produksjon av offisiell statistikk. I tillegg revisjonsdatabaser og lokal lagring.

Formål og historie, KOSTRA generelt

Formålet er å samordne og effektivisere all rapportering fra kommunene til staten, samt å sørge for relevant styringsinformasjon om kommunal virksomhet. KOSTRA ble startet som et prosjekt i 1995. 2001 var det første året der alle var med i KOSTRA.

KOSTRA baseres på elektronisk innrapportering fra kommunene til SSB, samt på data fra en rekke andre kilder i og utenfor SSB. KOSTRA-publiseringen baseres i stor grad på kobling av data fra ulike kilder, som f. eks. regnskapsdata, tjeneste- og personelldata og befolkningsdata. Etter etableringen av KOSTRA er mange gamle statistikkområder endret, og nye områder er kommet til.

Formål og historie, Miljøforvaltning

Et av de nye statistikkområdene som er kommet til gjennom KOSTRA er statistikken over kommunal og fylkeskommunal miljøforvaltning. Formålet er å få bedre kunnskap om kommunenes forvaltning og tilbud til innbyggerne innen miljøforvaltningen.

Den fysiske planleggingen er regulert av plan- og bygningsloven, og er delegert kommunene. Planlegging legger viktige premisser for hvordan mange miljøverdier forvaltes. Kommunene har derfor stor innflytelse på de miljøverdier som påvirkes av planleggingen. Kommunenes myndighet prøves gjennom ordninger for offentlig innsyn, høringer, innsigelser og ev. klager på vedtak.

Byggesaksbehandlingen påvirker også miljøverdier i den grad det kreves dispensasjoner eller byggesøknadene omhandler områder med viktige miljøverdier som f.eks. strandsone, bevaringsområder for kulturminner osv.

Det er opprettet et eget rapporteringsskjema for kommunal miljøforvaltning. Innholdet i dette skjemaet omhandler tilrettelegging for friluftsliv i tettsted og utmark, motorferdsel i utmark og kulturminneforvaltning.

Fylkeskommunen har både ved en oppgaveoverføring fra Riksantikvaren i perioden 2020-2022 og gjennom fylkeskonservator et spesielt ansvar for kulturminneforvaltningen. I tillegg er fylkeskommunen rådgiver og kontrollinstans for den kommunale planleggingen.

Både rapportering og statistikk knyttet til miljøforvaltning er under kontinuerlig utvikling og tilpasses statistikkbehovene til brukerne.

KOSTRA gir styringsinformasjon om kommuner og fylkeskommuner, til bruk for befolkning og media, kommunene selv og for statlige styringsorganer. Statistikken er viktig for å belyse det generelle omfang og prioritering i kommunenes og fylkeskommunes innsats innen de ulike tjenesteområdene. Viktige brukere er departementer med underliggende direktorater, media og allmennhet. Informasjonen har i tillegg potensial i analyser.

Hovedprinsippet ved publisering av statistikk og analyser er at ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk og analyser før de er publisert samtidig for alle på ssb.no, etter forhåndsvarsling i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne. Det finnes noen få unntak, men media har aldri tilgang til verken statistikk eller analyser før publisering.

For innsamling av data: Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992 nr. 07 §49, jf. forskrift av 15. desember 2000 §1, ff §8, 2. ledd

For publisering av statistikk: Statistikkloven, § 2.2

Ikke relevant

Populasjonene er alle kommuner og fylkeskommuner, og rapportering er pålagt. Regnskap (inntekter, ressursbruk mv.) knyttes til funksjoner og arter i kommuneregnskapet. Statistiske enheter for tjenestedata (skjemadataene) kan koples mot enhetene i kommuneregnskapet, men tjenestedataene for dette statistikkområdet har som oftest en høyere oppløsning enn funksjonsinndelingen i regnskapet.

Grunnlagstall og nøkkeltall/indikatorer (forholdstall) for den enkelte kommune/fylkeskommune og grupper av disse publiseres i en felles KOSTRA-publisering. I tillegg er rapporteringen grunnlag for egen statistikkpublisering med tabeller og artikler som publiseres som Statistikk-artikler.

Skjema finnes her:

Oversikt over alle skjema finnes her: http://www.ssb.no/kostra/innrapp.html

Kommuneregnskapet, kommuner:

o Funksjon 301 Plansaksbehandling

o Funksjon 302 Byggesaksbehandling, opprettelse og endring av eiendom og eierseksjonering

o Funksjon 335 Rekreasjon i tettsted

o Funksjon 360 Naturforvaltning og friluftsliv

o Funksjon 365 Kulturminneforvaltning

Kommuneregnskapet, fylkeskommuner:

o Funksjon 715 Lokal og regional utvikling

o Funksjon 716 Naturforvaltning, friluftsliv, vannregionmyndighet og forvaltning av vilt og innlandsfisk

o Funksjon 750 Kulturminneforvaltning

Funksjonsforklaringene finnes her: https://www.regjeringen.no/contentassets/bbb36cc4ebcc460b83aedfb68ca95c6d/2021/2021-korrigert-jan-21/veileder-til-kostra-kontoplanen-2021-endelig-versjon-korrigert-29.01.21-og-publisert.pdf



Eksterne data:

o Befolkningsstatistikk (folkemengde i alt og i tettsteder)

o Kystlinje utenfor tettsteder

o Matrikkelen - SSBs matrikkelkopi (eiendommer og fritidsboliger)

o Fredete objekter etter kulturminneloven fra Riksantikvaren

o Naturbase hos Miljødirektoratet - kartlagte naturtyper

"Utvalg" er hele populasjonen, dvs. alle kommuner og fylkeskommuner. Det har hittil vært noe frafall i rapporteringen, varierende fra år til år.

Data fra kommuner og fylkeskommuner rapporteres elektronisk til KOSTRA (driftet av SSB). Frist for rapportering er 15. februar.

Rapporterte tjenestedata kontrolleres før innsending ved hjelp av kontroller i elektroniske skjemaer og kontrollprogram for filuttrekk. Data kontrolleres også ved mottak. For regnskap kjøres en rekke konsistenskontroller, for de øvrige dataene et mindre sett av kontroller. Regnskapet blir dessuten kontrollert for komma- og fortegnsfeil før publiseringen 15.mars.

Kommunenes egen-kontroll etter 15. mars: Kommunene har frist 15. april for å sende opprettede data etter publiseringen 15. mars. Revisjon skjer også i regi av SSB, i samråd med kommunene. SSBs kontroll- og revisjonsopplegg for KOSTRA er fortsatt under utvikling.

Grunnlagsdata vil i stor grad være antall enheter summert for en periode eller per en bestemt telledato og rapportert som absolutte tall, mens indikatorer er forholdstall (grunnlagsdataene sett i forhold til hverandre, til brukergrupper o.l.).

For indikatorene vises i tillegg gjennomsnitt for kommunegrupper, fylket, fylkesregionen eller landet. Det er benyttet veid gjennomsnitt for de fleste indikatorene. For indikatorer i absolutte tall er aritmetisk gjennomsnitt benyttet. For enkelte indikatorer (bl.a. ja/nei spørsmål) er det ikke angitt gjennomsnitt. Landsgjennomsnitt vises både med og uten Oslo. Dette er bl.a. begrunnet i at Osloregnskapet omfatter både kommunale og fylkeskommunale funksjoner, slik at tallene ikke alltid blir sammenliknbare.

Det korrigeres foreløpig IKKE for frafall i rapporteringen. Lands- og fylkestall er rene summeringer.

Ikke relevant

Ikke relevant

KOSTRA omfatter tall fra og med 1999. De nyeste statistikkpubliseringene gjelder i all hovedsak fra 2015. Eldre tall kan finnes ved å klikke på "Avslutta tidsserier" nederst til venstre i oversiktsbildet over statistikkene. Disse tabellene er imidlertid ikke så godt tilrettelagt som dagens statistikkportefølje er.

Målefeil knyttet til de tall som kommunene oppgir antas å være største feilkilde. Kontrollene som er lagt inn i de elektroniske skjemaene, i konverteringsprogrammene for filuttrekk og i mottaket i SSB gir en automatisk og rask tilbakemelding til den som rapporterer. Erfaring viser at dette minsker feilrapporteringen i forhold til tidligere papirrapportering.

Partielt frafall forekommer i varierende grad for de ulike delene av statistikken. Frafallet er størst ved publiseringen 15. mars. Ved publiseringen per 15. juni 2021 var frafallet i rapporteringen

  • for skjema 20 Plansaksbehandling: 8 kommuner
  • for skjema 20Byggesaksbehandling, opprettelse og endring av eiendom, oppmåling og seksjonering: 16 kommuner
  • for skjema 20 Miljøforvaltning: 17 kommuner

Datakvaliteten på innrapporteringen er først og fremst kommunenes ansvar.

Revisjonen i SSB skjer først og fremst gjennom en serie kontroller i skjemaene, som melder fra om mangler og inkonsistenser i rapporteringen. Kommunene har imidlertid anledning til å sende inn skjema selv om de vet at rapporteringen inneholder feil.

I SSB blir det gjort noe maskinell revisjon ved automatisk oppretting. For største delen foregår dette ved at det blir fylt inn tallet 0 i felter som har vært låst for kommunene fordi de har svart "nei" eller "0" på et innledende spørsmål.

Ut over det foregår det noe revisjon i SSB med særlig sikte på å luke ut for høye eller for lave tall i forhold til forventningene ("uteliggere"). Tverrgående revisjon, dvs. skjemarevisjon ift. kommuneregnskaper m.m. er på trappene.





Kontakt

Jørn Kristian Undelstvedt

jorn.kristian.undelstvedt@ssb.no

94 50 68 64