Fylkeskommuneregnskap

Til toppen
De 3 stegene er Velg tabell, Velg variabler og Vis resultat. Du er nå på Velg variabler

12368: Detaljerte regnskapstall driftsregnskapet, fylkeskommunekonsern og -kasse , etter funksjon, art og regnskapsomfang (F) 2015 - 2023

Anne Brit Thorud, Statistisk sentralbyrå
+47 409 02 659
17.06.2024 08:00
Beløp (1000 kr):
1000 kr
Beløp (1000 kr):
31.12
Statistisk sentralbyrå
Ekstern PRODUKSJON
Nå har du kommet til skjermbildet for å velge hvilke variabler og verdier du vil ha frem i ditt resultat av tabellen. En variabel er en egenskap ved en statistisk enhet. Side er delt opp i flere bokser, en for hver variabel, hvor du kan velge verdier ved å markere en eller flere. Det starter alltid med statistikkvariabel som er hoved verdien som telles i tabellen. Trykk enter for å gå rett til valg av første variabel.
Navigering med tastatur og skjermleser. Velg flere objekter etter hverandre. SHIFT+pil ned/opp. For å velge enkelte verdier i listen: Windows:Hold inn Ctrl + pil ned. Deretter slipp Ctrl og trykk på mellomromstasten. Gjenta. Mac:CMD+pil ned/opp. Deretter slipp CMD og trykk på mellomromstasten. Gjenta. (Fungerer kun i Chrome, ikke i Safari). For å komme ut av listen med de markerte valgene, trykk TAB-tast.
Må velges

Valgt 1 av totalt 1

Må velges
Søkefelt for å finne ønsket verdi i kodelisten til denne variabelen. Dette er eksempler på verdier i listen. 2015 , 2016 , 2017 ,

Valgt 1 av totalt 9

Må velges
Søkefelt for å finne ønsket verdi i kodelisten til denne variabelen. Dette er eksempler på verdier i listen. 400 Politisk styring , 410 Kontroll og revisjon , 420 Administrasjon ,

Valgt 0 av totalt 73

Må velges
Søkefelt for å finne ønsket verdi i kodelisten til denne variabelen. Dette er eksempler på verdier i listen. Korrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde , Brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde , Netto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde ,

Valgt 0 av totalt 35

Må velges

Valgt 0 av totalt 2

Antall valgte celler
(maksimalt tillatt er 300 000)
Antall valgte celler har oversteget maksimalt tillatt 300 000
Tabellen gir en oversikt over sentrale regnskapsbegrep sett i forhold til antall innbyggere. Disse nøkkeltallene er ofte brukt som produktivitetsindikatorer. Dataene vises som absolutte tall i 1000kr, og sett i forhold til antall innbyggere.

Det er brudd i tidsserien for regnskapstall mellom 2019 og 2020 for kommuner som har slått seg sammen i 2020. Det vil også være brudd for aggregerte tall for Kostra-grupper og fylker. Landstall med og uten Oslo skal være sammenlignbare før og etter reformen.

Det er ikke laget tilbakegående tidsserier med regnskapstall for de nye kommunene. Dette først og fremst fordi en summering av hovedinntektskildene for kommunene, rammetilskudd og skatteinntekter, ikke vil gi et korrekt bilde av inntektene for den sammenslåtte kommunen. Disse størrelsene justeres hvert år gjennom inntektssystemet for kommunene (administrert av Kommunal- og moderniseringsdepartementet). Rammetilskudd og skatteinntekter vil dermed ikke være nøytrale ved en kommunesammenslåing.

Tabellen omfatter data fra kommunekonsern. Data er hentet fra innrapporterte bevilgnings- og balanseregnskap fra kommuner og kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Regnskapene til IKS er fordelt på eierkommunene etter eierandeler hentet fra Foretaksregisteret i Brønnøysund.

Tallet for skatt på inntekt og formue for Oslo inneholder både kommunale og fylkeskommunale skatteinntekter. De kommunale skatteinntektene utgjorde 22 488 millioner i 2015, 25 522 millioner i 2016, 27 403 millioner i 2017, 28 170 millioner i 2018, 29 417 millioner i 2019, 29 486 millioner i 2020, 34 895 millioner i 2021, 41 207 millioner i 2022 og 38 430 millioner i 2023.

Tallet for rammetilskudd for Oslo inneholder både kommunalt og fylkeskommunalt rammetilskudd. Det kommunale rammetilskuddet utgjorde 9 248 millioner i 2015, 8 649 millioner i 2016, 8 647 millioner i 2017, 9 053 millioner i 2018, 9 477 millioner i 2019, 11 278 millioner i 2020, 10 490 millioner i 2021, 6 555 millioner i 2022 og 9 773 millioner i 2023.

Regnskapsdata for årene 2015 og 2016 publiseres både i tabeller med ny struktur og etter gammel struktur (under avslutta tidsserier). For enkelte av regnskapsbegrepene kan verdiene være ulike i de nye og gamle tabellene. De nye tabellene/tallene har et oppdatert datagrunnlag og vi anbefaler å bruke disse. Oppdateringen knytter seg til en mer riktig fordeling av eierandeler i IKSer, korrigering av definisjoner som var feil i de gamle tallene og lignende.
Tabellen gir en detaljert oversikt over løpende utgifter og inntekter i fylkeskommunen. Dataene vises for den enkelte funksjon og gruppert for hvert tjenesteområde med de tilhørende enkeltfunksjonene under hvert område.

Data publiseres for fylkeskommunekonsern og fylkeskommunekasse.

Det er brudd i tidsserien for regnskapstall mellom 2019 og 2020 for fylkeskommuner som har slått seg sammen i 2020. Det vil også være brudd for aggregerte tall for fylkesgrupper og landsdel. Tall for landet med og uten Oslo skal være sammenlignbare før og etter reformen.

Det er ikke laget tilbakegående tidsserier med regnskapstall for de nye fylkeskommunene. Dette først og fremst fordi en summering av hovedinntektskildene for fylkeskommunene, rammetilskudd og skatteinntekter, ikke vil gi et korrekt bilde av inntektene for den sammenslåtte fylkeskommunen. Disse størrelsene justeres hvert år gjennom inntektssystemet for fylkeskommunene (administrert av Kommunal- og moderniseringsdepartementet). Rammetilskudd og skatteinntekter vil dermed ikke være nøytrale ved en fylkeskommunesammenslåing.

Data er hentet fra innrapporterte bevilgningsregnskap for fylkeskommuner og fylkeskommunale foretak (KF) og interkommunale selskaper (IKS) og samarbeider. Regnskapene til IKS er fordelt på eierfylkeskommuner etter eierandeler hentet fra Foretaksregistret i Brønnøysund.

Vær oppmerksom på at summen av andelene for utgifter til tjenesteområdene ikke blir 100% for noen av utgiftsbegrepene i denne tabellen. Dette skyldes både at enkelte funksjoner inngår i flere av tjenesteområdene (benevnt som FGF1a..FGF8) mens andre funksjoner ikke inngår i noe tjenesteområde, samt at artsomfanget er ulikt i teller og nevner for enkelte av begrepene.

Funksjonsomfang og artsomfang i teller ved utregning av andelene: Funksjonene 421, 430 og 510 i Eiendomsforvaltning (FGF6a) inngår også i Administrasjon, fylkeskommune (FGF1b) og FGF7 Videregående opplæring. Finansfunksjonene (800..899) inngår ikke i noe tjenesteområde.

Artene 710 og 729 trekkes ut av begrepene Korrigerte brutto driftsutgifter og Brutto driftsutgifter.

Funksjonsomfang og artsomfang i nevner ved utregning av andelene: Alle funksjoner inngår. Artene 710 og 729 inngår i Brutto driftsutgifter. I Korrigerte brutto driftsutgifter inngår art 710 mens art 729 trekkes ut.

Oslo har en stor økning i utgifter til funksjon 734 T-bane og trikk/bybane fra 2018 til 2019 pga. prosjektering o.a. knyttet til den nye Fornebubanen. Økningen slår ut i regnskapsbegrepene Korrigerte brutto driftsutgifter, Brutto driftsutgifter og Netto driftsutgifter for funksjon 734 og for FGF4 Samferdsel, fylkeskommune.
Fra og med 2017 fører Oslo de fleste utgifter knyttet til vei på funksjon 332 Kommunale veier, og i mindre grad på funksjonen for fylkesveier.

region

Se liste over endringer i de regionale inndelingene.

Tabeller som bruker ny regioninndeling også for årene før 2024.