325533
/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/statistikker/turismesat/aar
325533
statistikk
2018-03-16T08:00:00.000Z
Nasjonalregnskap og konjunkturer;Transport og reiseliv
no
turismesat, Satellittregnskap for turisme, turistkonsum, reiselivsnæringer (for eksempel hotell- og restaurantvirksomhet, reisebyråer, bilutleie), utenlandske turister, norske turister, forretningsreiser, reiselivstjenester, sysselsatte, bruttoinvesteringer, bruttoproduktNasjonalregnskap, Reiseliv, Nasjonalregnskap og konjunkturer, Transport og reiseliv
true

Satellittregnskap for turisme

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

50

milliarder kroner la utenlandske turister igjen i Norge i 2016

Satellittregnskap for turisme
2014201520161
1Foreløpige tall
Samlet turistkonsum i Norge. Mill. kr151 416158 669169 795
Utlendingers turistkonsum som andel av samlet turistkonsum i Norge. Prosent26,828,629,6
Volumvekst i samlet turistkonsum. Prosentvis endring fra året før2,12,13,3
Norske husholdningers turistkonsum i Norge som andel av husholdningenes konsum i alt. Prosent7,17,07,1
Bruttoprodukt i reiselivsnæringene som andel av BNP i Fastlands-Norge. Prosent4,14,24,2
Volumvekst i bruttoprodukt i reiselivsnæringene. Prosentvis endring fra året før-2,31,22,4
Sysselsatte i reiselivsnæringene som andel av samlet sysselsetting i Fastlands-Norge. Årsverk, heltidsekvivalenter, for lønnstakere og selvstendige. Prosent6,66,76,8

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Samlet turistkonsum i Norge, etter produkt (mill. kr)

Samlet turistkonsum i Norge, etter produkt (mill. kr)1
20122013201420152016
1Omfatter norske husholdningers turistkonsum i Norge, utlendingers turistkonsum i Norge og norske næringers utgifter til forretningsreiser i Norge.
01 Reiselivsprodukter i alt90 75095 900100 000103 202108 961
01.01 Overnattingstjenester13 98814 73015 22715 87116 856
01.02 Serveringstjenester17 32018 11619 25820 45021 831
01.03 Transport med jernbane2 4832 6942 8122 9362 994
01.04 Transport med buss og drosje4 4024 3894 5724 6574 875
01.05 Transport med skip og ferger7 5057 7048 1948 5019 046
01.06 Transport med fly22 66424 80726 76227 83229 752
01.07 Utleie av transportmidler546559598625660
01.08 Reisebyrå- og reisearrangørtjenester18 43719 18818 66318 11618 461
01.09 Kultur- og underholdningstjenester1 5891 6581 7441 8441 940
01.10 Sports- og fritidstjenester1 8162 0552 1702 3702 546
02 Turistkonsum utenom reiselivsprodukter46 13249 25651 41655 46760 834
0 Turistkonsum i alt136 882145 156151 416158 669169 795

Tabell 2 
Utlendingenes turistkonsum i Norge, etter produkt (mill. kr)

Utlendingenes turistkonsum i Norge, etter produkt (mill. kr)
20122013201420152016
01 Reiselivsprodukter i alt20 13621 02722 62625 15727 336
01.01 Overnattingstjenester5 5025 9036 1956 8587 597
01.02 Serveringstjenester5 6285 8766 3887 1537 842
01.03 Transport med jernbane513526578649674
01.04 Transport med buss og drosje517508555617667
01.05 Transport med skip og ferger2 1772 2102 3402 5572 721
01.06 Transport med fly4 3144 4224 8425 4615 790
01.07 Utleie av transportmidler224222242267286
01.08 Reisebyrå- og reisearrangørtjenester240252270305357
01.09 Kultur- og underholdningstjenester461486533554597
01.10 Sports- og fritidstjenester560622683736805
02 Turistkonsum utenom reiselivsprodukter16 43817 18718 00320 25022 865
0 Turistkonsum i alt36 57438 21440 62945 40750 201

Tabell 3 
Norske husholdningers turistkonsum i Norge, etter produkt (mill. kr)

Norske husholdningers turistkonsum i Norge, etter produkt (mill. kr)
20122013201420152016
01 Reiselivsprodukter i alt48 31452 08953 52654 88457 370
01.01 Overnattingstjenester4 9545 2675 3765 5485 840
01.02 Serveringstjenester7 0067 4007 7808 2628 727
01.03 Transport med jernbane1 2481 3601 4261 5211 530
01.04 Transport med buss og drosje2 6872 7262 8312 9163 047
01.05 Transport med skip og ferger3 8284 0164 2964 4674 803
01.06 Transport med fly9 35011 07111 93512 60713 515
01.07 Utleie av transportmidler189199210220228
01.08 Reisebyrå- og reisearrangørtjenester16 66817 44516 97416 41916 596
01.09 Kultur- og underholdningstjenester1 1281 1721 2111 2901 343
01.10 Sports- og fritidstjenester1 2561 4331 4871 6341 741
02 Turistkonsum utenom reiselivsprodukter29 69432 06933 41335 21737 969
0 Turistkonsum i alt78 00884 15886 93990 10195 339
 
Memo
Konsum i husholdninger1 121 0811 175 4711 223 5521 281 1711 342 788
Turistkonsumets andel av konsum i husholdninger i alt. Prosent7,07,27,17,07,1

Tabell 4 
Norske næringers utgifter til forretningsreiser i Norge, etter produkt (mill. kr)

Norske næringers utgifter til forretningsreiser i Norge, etter produkt (mill. kr)
20122013201420152016
01 Reiselivsprodukter i alt22 30022 78423 84823 16124 255
01.01 Overnattingstjenester3 5323 5603 6563 4653 419
01.02 Serveringstjenester4 6864 8405 0905 0355 262
01.03 Transport med jernbane722808808766790
01.04 Transport med buss og drosje1 1981 1551 1861 1241 161
01.05 Transport med skip og ferger1 5001 4781 5581 4771 522
01.06 Transport med fly9 0009 3149 9859 76410 447
01.07 Utleie av transportmidler133138146138146
01.08 Reisebyrå- og reisearrangørtjenester1 5291 4911 4191 3921 508
01.09 Kultur- og underholdningstjenester----0
01.10 Sports- og fritidstjenester----0
02 Turistkonsum utenom reiselivsprodukter----0
0 Turistkonsum i alt22 30022 78423 84823 16124 255

Tabell 5 
Samlet turistkonsum i Norge, etter produkt. Prosentvis volumendring fra året før

Samlet turistkonsum i Norge, etter produkt. Prosentvis volumendring fra året før1
2013201420152016
1Omfatter norske husholdningers turistkonsum i Norge, utlendingers turistkonsum i Norge og norske næringers utgifter til forretningsreiser i Norge.
01 Reiselivsprodukter i alt2,81,90,11,4
01.01 Overnattingstjenester6,43,84,54,9
01.02 Serveringstjenester1,43,63,73,3
01.03 Transport med jernbane7,62,71,30,4
01.04 Transport med buss og drosje-3,9-0,1-2,81,4
01.05 Transport med skip og ferger-1,32,6-0,42,7
01.06 Transport med fly2,53,7-1,80,8
01.07 Utleie av transportmidler-1,01,22,50,8
01.08 Reisebyrå- og reisearrangørtjenester3,6-3,8-4,6-2,9
01.09 Kultur- og underholdningstjenester0,92,02,7-1,2
01.10 Sports- og fritidstjenester12,84,16,51,5
02 Turistkonsum utenom reiselivsprodukter4,92,56,06,8
0 Turistkonsum i alt3,52,12,13,3

Tabell 6 
Utlendingenes turistkonsum i Norge, etter produkt. Prosentvis volumendring fra året før

Utlendingenes turistkonsum i Norge, etter produkt. Prosentvis volumendring fra året før
2013201420152016
01 Reiselivsprodukter i alt2,35,77,85,3
01.01 Overnattingstjenester8,45,411,08,2
01.02 Serveringstjenester1,25,89,46,1
01.03 Transport med jernbane1,77,49,12,3
01.04 Transport med buss og drosje-5,14,55,84,7
01.05 Transport med skip og ferger-0,92,13,82,7
01.06 Transport med fly-2,37,24,82,7
01.07 Utleie av transportmidler-7,43,38,12,2
01.08 Reisebyrå- og reisearrangørtjenester5,76,210,911,5
01.09 Kultur- og underholdningstjenester2,06,40,91,3
01.10 Sports- og fritidstjenester10,68,35,03,4
02 Turistkonsum utenom reiselivsprodukter2,72,910,510,0
0 Turistkonsum i alt2,54,49,07,4

Tabell 7 
Norske husholdningers turistkonsum i Norge, etter produkt. Prosentvis volumendring fra året før

Norske husholdningers turistkonsum i Norge, etter produkt. Prosentvis volumendring fra året før
2013201420152016
01 Reiselivsprodukter i alt5,50,3-0,7-0,2
01.01 Overnattingstjenester7,42,53,52,8
01.02 Serveringstjenester2,42,43,72,2
01.03 Transport med jernbane8,02,53,5-0,9
01.04 Transport med buss og drosje-2,5-0,6-1,91,2
01.05 Transport med skip og ferger-0,32,4-2,23,7
01.06 Transport med fly12,53,3-1,00,0
01.07 Utleie av transportmidler-0,9-0,52,8-0,9
01.08 Reisebyrå- og reisearrangørtjenester4,5-3,7-4,8-3,7
01.09 Kultur- og underholdningstjenester0,50,23,5-2,2
01.10 Sports- og fritidstjenester13,72,37,10,7
02 Turistkonsum utenom reiselivsprodukter6,12,33,65,0
0 Turistkonsum i alt5,71,10,91,8

Tabell 8 
Norske næringers utgifter til forretningsreiser i Norge, etter produkt. Prosentvis volumendring fra året før

Norske næringers utgifter til forretningsreiser i Norge, etter produkt. Prosentvis volumendring fra året før
2013201420152016
01 Reiselivsprodukter i alt-2,71,8-5,21,0
01.01 Overnattingstjenester1,83,1-4,91,4
01.02 Serveringstjenester0,22,6-3,41,1
01.03 Transport med jernbane10,90,0-8,01,4
01.04 Transport med buss og drosje-6,5-1,0-8,90,1
01.05 Transport med skip og ferger-4,64,2-1,8-0,6
01.06 Transport med fly-5,82,4-6,00,7
01.07 Utleie av transportmidler9,60,0-7,40,7
01.08 Reisebyrå- og reisearrangørtjenester-6,2-6,2-5,03,2
01.09 Kultur- og underholdningstjenester....
01.10 Sports- og fritidstjenester....
02 Turistkonsum utenom reiselivsprodukter....
0 Turistkonsum i alt-2,71,8-5,21,0

Tabell 9 
Produksjon i reiselivsnæringene. Basisverdi (mill. kr)

Produksjon i reiselivsnæringene. Basisverdi (mill. kr)
2013201420152016
Overnattingsvirksomhet25 97027 12528 51130 461
Serveringsvirksomhet49 14351 37154 97358 732
Transport med jernbane6 1006 3696 7717 034
Transport med buss, sporvei og drosje24 59726 36827 38028 046
Transport med skip og ferger16 37717 61818 90420 022
Transport med fly32 34437 61839 23040 301
Utleie- og leasingvirksomhet38 84742 11442 26741 846
Reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet19 58919 05918 58418 899
Kultur- og underholdningsvirksomhet20 45821 55522 14323 139
Sport og annen fritidsvirksomhet10 24510 60511 51912 892
 
SUM REISELIVSNÆRINGENE243 670259 802270 282281 371
Fastlands-Norge4 253 0444 470 3584 587 6774 684 211
Reiselivsnæringenes andel av produksjon i Fastlands-Norge i alt. Prosent5,75,85,96,0
 
Totalt for næringer5 040 0855 227 1155 230 2885 226 485
Reiselivsnæringenes andel av produksjon i alt. Prosent4,85,05,25,4

Tabell 10 
Produksjon i reiselivsnæringene. Basisverdi. Prosentvis volumendring fra året før

Produksjon i reiselivsnæringene. Basisverdi. Prosentvis volumendring fra året før
201420152016
Overnattingsvirksomhet3,54,34,2
Serveringsvirksomhet1,64,14,2
Transport med jernbane2,53,54,5
Transport med buss, sporvei og drosje2,8-0,83,0
Transport med skip og ferger4,41,71,3
Transport med fly10,2-0,71,2
Utleie- og leasingvirksomhet3,5-2,3-3,1
Reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet-3,6-4,2-3,1
Kultur- og underholdningsvirksomhet2,2-0,42,4
Sport og annen fritidsvirksomhet1,85,98,9
 
SUM REISELIVSNÆRINGENE3,20,81,9
Fastlands-Norge2,31,1-0,2

Tabell 11 
Bruttoprodukt i reiselivsnæringene. Basisverdi (mill. kr)

Bruttoprodukt i reiselivsnæringene. Basisverdi (mill. kr)
2013201420152016
Overnattingsvirksomhet11 13411 77012 06412 768
Serveringsvirksomhet24 15125 38527 09828 680
Transport med jernbane2 3802 2102 7772 834
Transport med buss, sporvei og drosje14 32514 68916 02416 060
Transport med skip og ferger5 4454 9375 6355 756
Transport med fly7 9716 3978 0699 068
Utleie- og leasingvirksomhet16 07717 12416 27515 930
Reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet3 2423 2353 2433 260
Kultur- og underholdningsvirksomhet11 57812 04412 44413 014
Sport og annen fritidsvirksomhet4 6655 1675 7956 499
 
SUM REISELIVSNÆRINGENE100 968102 958109 424113 869
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2 423 2422 539 5962 621 0322 717 309
Reiselivsnæringenes andel av BNP Fastlands-Norge. Prosent4,24,14,24,2
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi3 075 5753 146 6653 118 1163 117 032
Reiselivsnæringenes andel av BNP. Prosent3,33,33,53,7

Tabell 12 
Bruttoprodukt i reiselivsnæringene. Basisverdi. Prosentvis volumendring fra året før

Bruttoprodukt i reiselivsnæringene. Basisverdi. Prosentvis volumendring fra året før
201420152016
Overnattingsvirksomhet7,03,54,2
Serveringsvirksomhet3,75,34,2
Transport med jernbane-8,620,84,5
Transport med buss, sporvei og drosje-3,11,02,6
Transport med skip og ferger-32,8-3,21,1
Transport med fly-32,5-6,81,1
Utleie- og leasingvirksomhet-0,5-8,6-3,2
Reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet14,312,4-3,1
Kultur- og underholdningsvirksomhet0,9-0,43,3
Sport og annen fritidsvirksomhet11,010,59,0
 
SUM REISELIVSNÆRINGENE-2,31,22,4
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2,21,41,0

Tabell 13 
Bruttoinvesteringer i fast realkapital i reiselivsnæringene (mill. kr)

Bruttoinvesteringer i fast realkapital i reiselivsnæringene (mill. kr)
2013201420152016
Overnattingsvirksomhet1 1521 4471 076...
Serveringsvirksomhet1 0681 1361 105...
Transport med jernbane1 7391 2421 196...
Transport med buss, sporvei og drosje2 0301 3081 258...
Transport med skip og ferger1 2632 9261 484...
Transport med fly3 7211 1041 258...
Utleie- og leasingvirksomhet4 3374 0083 423...
Reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet185316342...
Kultur- og underholdningsvirksomhet1 5001 5261 670...
Sport og annen fritidsvirksomhet821931118...
 
SUM REISELIVSNÆRINGENE17 81615 94412 930...
Fastlands-Norge502 744523 036540 622
Reiselivsn. andel av bruttoinvest. i fast realkapital i Fastlands-Norge. Prosent3,53,02,4
 
Totalt for næringer724 025749 473741 413
Reiselivsn. andel av bruttoinvest. i fast realkapital i alt. Prosent2,52,11,7

Tabell 14 
Bruttoinvesteringer i fast realkapital i reiselivsnæringene. Prosentvis volumendring fra året før

Bruttoinvesteringer i fast realkapital i reiselivsnæringene. Prosentvis volumendring fra året før
201420152016
Overnattingsvirksomhet22,1-28,2...
Serveringsvirksomhet3,6-6,4...
Transport med jernbane-28,2-6,1...
Transport med buss, sporvei og drosje-36,2-12,8...
Transport med skip og ferger121,7-52,9...
Transport med fly-71,67,2...
Utleie- og leasingvirksomhet-10,4-11,3...
Reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet67,02,4...
Kultur- og underholdningsvirksomhet-3,53,5...
Sport og annen fritidsvirksomhet-10,6-87,8...
 
SUM REISELIVSNÆRINGENE-13,2-21,3...
Fastlands-Norge0,4-0,2

Tabell 15 
Sysselsetting i reiselivsnæringene. 1 000 årsverk, lønnstakere og selvstendige

Sysselsetting i reiselivsnæringene. 1 000 årsverk, lønnstakere og selvstendige
2013201420152016
Overnattingsvirksomhet23,424,225,025,6
Serveringsvirksomhet43,845,546,848,0
Transport med jernbane4,64,64,44,5
Transport med buss, sporvei og drosje28,628,829,429,6
Transport med skip og ferger9,79,99,910,2
Transport med fly7,27,06,86,9
Utleie- og leasingvirksomhet7,07,26,96,9
Reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet5,35,25,55,5
Kultur- og underholdningsvirksomhet17,517,617,518,1
Sport og annen fritidsvirksomhet6,86,86,97,2
 
SUM REISELIVSNÆRINGENE153,7156,8159,1162,4
Fastlands-Norge2 330,92 358,22 368,62 376,7
Reiselivsnæringenes andel av sysselsetting i Fastlands-Norge. Prosent6,66,66,76,8
 
Totalt for næringer2 397,42 425,22 433,62 439,6
Reiselivsnæringenes andel av sysselsetting i alt. Prosent6,46,56,56,7

Tabell 16 
Produksjon av reiselivsprodukter. Basisverdi (mill. kr)

Produksjon av reiselivsprodukter. Basisverdi (mill. kr)
2013201420152016
Overnattingstjenester15 20315 44816 301...
Serveringstjenester48 48151 14655 112...
Transport med jernbane4 2004 5504 866...
Transport med buss og drosje22 26723 85624 376...
Transport med skip og ferger10 17610 67111 620...
Transport med fly25 99529 46430 687...
Utleie av transportmidler5 5075 8285 758...
Reisebyrå- og reisearrangørtjenester19 39818 88718 480...
Kultur- og underholdningstjenester15 12515 96716 449...
Sports- og fritidstjenester5 8506 1246 589...
 
SUM PRODUKSJON AV REISELIVSPRODUKTER172 202181 941190 238...
Fastlands-Norge4 253 0444 470 3584 587 677
Reiselivsproduktproduksjonens andel av produksjon i Fastlands-Norge. Prosent4,04,14,1...
 
Totalt for næringer5 040 0855 227 1155 230 288
Reiselivsproduktproduksjonens andel av produksjon i alt. Prosent3,43,53,6...

Tabell 17 
Produksjon av reiselivsprodukter. Basisverdi. Prosentvis volumendring fra året før

Produksjon av reiselivsprodukter. Basisverdi. Prosentvis volumendring fra året før
201420152016
Overnattingstjenester2,05,8...
Serveringstjenester2,75,2...
Transport med jernbane6,63,8...
Transport med buss og drosje2,7-2,7...
Transport med skip og ferger2,42,5...
Transport med fly8,6-1,2...
Utleie av transportmidler0,3-3,1...
Reisebyrå- og reisearrangørtjenester-3,5-3,8...
Kultur- og underholdningstjenester2,3-0,4...
Sports- og fritidstjenester3,011,3...
 
SUM PRODUKSJON AV REISELIVSPRODUKTER2,81,5...
Fastlands-Norge2,31,1

Om statistikken

Satellittregnskapet for turisme måler reiselivets betydning for norsk økonomi fra flere kanter. Regnskapet viser hvor mye som produseres i typiske reiselivsnæringer og av produkter som turister bruker mye. Regnskapet viser videre hvor mye norske og utenlandske turister bruker i Norge.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Alle begrepene er definert i ‘2008 Tourism Satellite Accounts: Recommended Methodological Framework’ (OECD, EU, UNWTO og FN, 2008) og ‘International Recommendations for Tourism Statistics 2008’ (FN, 2010). Nedenfor gjengis de mest sentrale begrepene.

En turist er definert som en person som reiser til eller oppholder seg på et sted som ligger utenfor det området han eller hun normalt ferdes i, der reisen er av en ikke rutinemessig karakter og oppholdet varer under et år. Både dags- og overnattingsturister er inkludert i turismebegrepet.

Samlet turistkonsum i Norge er definert som de samlede turistrelaterte utgiftene til norske og utenlandske turister innenfor norsk område. Norsk område inkluderer i tillegg til området innenfor norske grenser transport mellom Norge og utlandet samt transport operert av norske operatører i internasjonale farvann.

Reiselivsnæringer defineres ut fra deres avhengighet og/eller betydning for turisme. Det er definert som næringer som produserer reiselivsprodukter og som trolig ikke ville eksistert uten etterspørselen fra turister. Næringene som er definert som reiselivsnæringer i Statistisk sentralbyrås satellittregnskap for turisme og deres forbindelse med næringsstandarden er gitt nedenfor.

* Standard for næringsgruppering 2007.

Næringsspesifikasjon Næringskode i SN2007*
Overnattingsvirksomhet 55
Serveringsvirksomhet 56
Transport med jernbane 49.1+49.2
Transport med buss, sporvei og drosje 49.3
Transport med skip og ferger 50.1, 50.202, 50.203, 50.3, 50.4
Transport med fly 51
Utleie- og leasingvirksomhet 77
Reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet 79
Kultur- og underholdningsvirksomhet Del 90 + 91
Sport og annen fritidsvirksomhet 93

Reiselivsprodukter er definert som varer og tjenester som er karakteristiske for reiselivsnæringene og er spesielt relevante i reiselivssammenheng, som f.eks. hotelltjenester og transporttjenester. Full oversikt over karakteristiske reiselivsprodukter i nasjonalregnskapet er gitt nedenfor.

 
Produktkode Produktspesifikasjon
491000 Passasjertransport med jernbane
493200 Drosjetjenester og bilutleie med sjåfør
493900 Rutebiltransport
493930 Landtransport med passasjerer, ikke rutetrafikk
501010 Utenriks sjøfart, passasjertransport ellers og bilferging
503010 Innenriks sjøfart, passasjerer og bilferging
511010 Flyreiser, passasjerer
551000 Overnattingsvirksomhet
553000 Drift av campingplasser og turisthytter
559090 Overnatting ellers
561010 Servering ved spisesteder
561020 Servering ved gatekjøkken etc.
563000 Servering ved skjenkesteder
771100 Utleie av personbiler
772000 Utleie av husholdningsutstyr m.m.
791100 Reisebyråtjenester
791200 Turoperatørtjenester
799000 Turistkontor og turistrelaterte tjenester INAS
900100 Utøvende kunstnere og underholdningsvirksomhet
900102 Utøvende kunstnere og underholdningsvirksomhet, statlig konsum
900103 Utøvende kunstnere og underholdningsvirksomhet, statlig gebyr
900104 Utøvende kunstnere og underholdningsvirksomhet, kommunalt konsum
900105 Utøvende kunstnere og underholdningsvirksomhet, kommunalt gebyr
900200 Tjenester tilknyttet underholdningsvirksomhet
910000 Drift av biblioteker, museer o.a. kulturvirksomhet
910202 Museumstjenester, statlig konsum
910203 Museumstjenester, statlig gebyr
910204 Museumstjenester, kommunalt konsum
910205 Museumstjenester, kommunalt gebyr
931100 Drift av idrettsanlegg
931900 Andre sportsaktiviteter
932100 Drift av fornøyelsesetablissementer
932900 Andre fritidsaktiviteter

Standard klassifikasjoner

De viktigste klassifikasjonene knyttet til satellittregnskapet for turisme er gjengitt i ‘2008 Tourism Satellite Accounts: Recommended Methodological Framework´ (OECD, EU, UNWTO og FN, 2008).

Den inneholder de viktigste definisjonene for avgrensing av etterspørselen som kan relateres til turisme. I tillegg definerer den hvilke produkter og næringer som skal inkluderes i turismens tilbudsside i satellittregnskapet for turisme.

Standardene for grupperinger av næringer, produkter, konsum, investering og realkapital i regnskapet generelt er for øvrig de samme som for nasjonalregnskapet ellers, se " om statistikken " for årlig nasjonalregnskap.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for nasjonalregnskap

Regionalt nivå

Nasjonalt nivå

Deler av regnskapet er publisert på fylkesnivå for enkelte årganger. Fylkesfordelte tall for produksjon, bruttoprodukt og sysselsetting i reiselivsnæringene er publisert for årgangene hvor fylkesfordelte tall er utarbeidet. For 2007 og 1997 er det utarbeidet og publisert et mer omfattende fylkesfordelt satellittregnskap der også turistkonsumet er fordelt.

Hyppighet og aktualitet

Årlig publisering. Vanligvis i år t med endelige tall for årgangene fram til og med t-3, og foreløpige tall for t-2.

Internasjonal rapportering

Eurostat, OECD og World Tourism Organization (UNWTO).

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Ikke relevant

Bakgrunn

Formål og historie

Satellittregnskap for turisme er utarbeidet i tråd med internasjonale definisjoner og retningslinjer. Et fullstendig regnskap ble første gang publisert i 1997, med tidsserie tilbake til 1988.

Innenfor nasjonalregnskapets standardiserte kontoplan er det enkelte forhold som ikke så lett lar seg belyse, blant annet turisme. Formålet med satellittregnskapet for turisme er å beskrive den økonomiske effekten av turisme, på en måte som er sammenlignbar og konsistent med andre deler av økonomien beskrevet av nasjonalregnskapet. Den økonomiske effekten av at folk reiser kan ikke analyseres ved å se på en enkelt næring eller en enkelt gruppe varer og tjenester. Den økte etterspørselen som genereres ved at vi reiser retter seg mot en rekke ulike varer og tjenester. Det har derfor gjennom lang tid, både nasjonalt og internasjonalt, vært diskutert hva som skal inkluderes når den økonomiske effekten av turisme skal måles. Enkelte analyser av turismens effekt på økonomien har begrenset seg til kun å se på hotellnæringer, mens andre har inkludert alt fra kjøp av privatbiler til investeringer i næringer som leverer varer og tjenester til ulike reiselivsbedrifter.

Arbeid og planer innen internasjonale organisasjoner knyttet til utarbeiding av et rammeverk for satellittregnskap for turisme startet så smått opp i løpet av 1980-årene. OECD publiserte i 1991 en manual for utarbeiding av et økonomisk regnskap for turisme, basert på nasjonalregnskap (OECD, 1991). De anbefalte regnskapsoppstillingene i denne manualen ga ikke et fullt integrert satellittregnskap, men manualen var en solid byggestein for det senere arbeidet mot et satellittregnskap for turisme. I 1993 ble anbefalinger knyttet til turisme lagt frem og godkjent av internasjonale organisasjoner (FN, UNWTO, 1993). OECD og World Tourism Organization - UNWTO arbeidet etter dette parallelt med utarbeiding et internasjonalt rammeverk for et satellittregnskap for turisme, basert på et oppdatert internasjonalt rammeverk for nasjonalregnskap (SNA93). UNWTO la frem sin endelige versjon av et internasjonalt rammeverk for et satellittregnskap for turisme i 1999 (UNWTO, 1999), mens OECD publiserte sin versjon like etter (OECD, 2000). Medlemslandene i disse organisasjonene forlangte imidlertid en felles versjon, og i 2001 fremla de internasjonale organisasjonene UNWTO, OECD, EUs statistiske organ Eurostat og FN et felles rammeverk i manualen ´Tourism Satellite Accounts: Recommended Methodological Framework´ (OECD, EU, UNWTO og FN, 2001).

Utgangspunktet i denne manualen er at den økonomiske effekten av turisme må knyttes til den økte etterspørselen reiseaktiviteten skaper. Manualen definerer blant annet hvilke reisende som skal inkluderes, hvilke varer og tjenester denne etterspørselen skal omfatte og hvordan effekten av denne kan måles og presenteres.

Da arbeidet med det norske satellittregnskapet for turisme startet opp, var det kun den tidligere manualen (OECD 1991), som var tilgjengelig, i tillegg til de internasjonale definisjonene knyttet til turisme i (UNWTO og FN, 1993). Norge var imidlertid tidlig ute med implementering av SNA93 i det norske nasjonalregnskapet, og hadde også dette som grunnlag for arbeidet. I tillegg har Norge vært en aktiv bidragsyter i det internasjonale arbeidet med utvikling av et internasjonalt rammeverk. Dermed er det norske satellittregnskapet for turisme i all hovedsak konsistent med det senere publiserte internasjonale rammeverket for utarbeiding av satellittregnskapet for turisme.

Brukere og bruksområder

Tall fra det norske satellittregnskapet for turisme benyttes av Nærings- og fiskeridepartementet og andre offentlige etater, reiselivsorganisasjoner og andre private institusjoner, enkeltindivider mv. som er interessert i å analysere struktur og/eller økonomisk utvikling innen reiseliv og turisme.

Satellittregnskapet for turisme er basert på internasjonale retningslinjer og prinsipper. Dette muliggjør sammenligning over tid og mellom land. Statistikken benyttes av internasjonale institusjoner som EU, World Tourism Organization og OECD.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Satellittregnskapet for turisme er den integrerte del av det årlige nasjonalregnskapet og publiserte tall for satellittregnskapet er dermed konsistente med nasjonalregnskapets publiserte tallserier.

Endelige tall er basert på endelig nasjonalregnskap . De foreløpige tallene i satellittregnskapet er basert på kvartalsvis nasjonalregnskap . De fylkesfordelte tallene er basert på fylkesfordelt nasjonalregnskap .

Ved sammenligning av tall fra satellittregnskapet for turisme (for eksempel tall for reiselivsnæringer) med tilsvarende tall for andre deler av økonomien belyst ved nasjonalregnskapet (andre næringer), er det imidlertid viktig å huske på at tall for turismerelaterte størrelser er integrert i de ordinære kontiene til nasjonalregnskapet.

Lovhjemmel

Ikke relevant

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Omfanget av nasjonalregnskapet er definert i internasjonale retningslinjer gitt i System of National Accounts (SNA 2008) og the European System of National and Regional Accounts (ESA (2010). Se også " om statistikken " for årlig nasjonalregnskap.

Begrep knyttet til turisme er avgrenset av internasjonale definisjoner gitt av FN (2010) i International Recommendations for Tourism Statistics 2008. Rammen for satellittregnskapet for turisme, herav begrep og innhold knyttet til turismens etterspørselsside og tilbudsside er videre avgrenset i internasjonale rammeverk for utarbeiding av nasjonale satellittregnskap for turisme (OECD, EU, UNWTO og FN, 2008).

Etterspørselssiden viser turistenes forbruksutgifter (turistkonsum) i Norge fordelt på ulike varer og tjenester. Samlet turistkonsum i Norge er definert som de samlede turistrelaterte utgiftene til norske og utenlandske turister innenfor norsk område. Norsk område inkluderer i tillegg til området innenfor norske grenser transport mellom Norge og utlandet samt transport internasjonalt med norske operatører.

Samlet turistkonsum er videre inndelt i utlendingers turistkonsum, norske husholdningers turistkonsum og norske næringers utgifter til forretningsreiser.

Utlendingers turistkonsum omfatter forbruksutgifter som knyttes til reisen til Norge. Utgiftene omfatter alle utgifter uavhengig av om de er forhåndsbetalte eller betales under oppholdet. I tillegg inkluderes utgifter til varer og tjenester i tilknytning til reisen som er produsert av norske produsenter, men betalt og konsumert før ankomst i Norge, dvs. varer og tjenester som regnes som eksport i nasjonalregnskapet. Det kan eksempelvis være transporttjenester som produseres av norske operatører.

Nordmenns turistkonsum er først og fremst knyttet til reiser og aktivitet i Norge, men turistkonsumet omfatter også utgifter som betales i Norge i forbindelse med reiser til utlandet, for eksempel utgifter til pakketurer og transport til og fra utlandet. Derimot er nordmenns utgifter som påløper i utlandet utelatt.

Norske næringers utgifter til forretningsreiser omfatter alle utgifter i forbindelse med en reise som er betalt av arbeidsgiver. Private utgifter under reisen inkluderes i norske husholdningers turistkonsum.

I tråd med internasjonale anbefalinger er en rekke næringer definert som reiselivsnæringer og en gruppe varer og tjenester er definert som reiselivsprodukter. Dette definerer tilbudssiden i satellittregnskapet. For reiselivsnæringene er tall for produksjon, bruttoprodukt, sysselsetting og investeringer presentert og for reiselivsproduktene er produksjonen beregnet.

Datakilder og utvalg

Satellittregnskapet for turisme er bygget opp som en såkalt satellitt til nasjonalregnskapet. Det innebærer at tallene i regnskapet er konsistente med nasjonalregnskapet. Det betyr videre at vi i beregningene kan nyttiggjøre oss av en unik datamengde og et system som sikrer at vi har balanse mellom tilbud og etterspørsel av alle varer og tjenester som inngår i satellittregnskapet.

Eksempelvis finnes alle tallene for produksjon av reiselivstjenester i nasjonalregnskapet, men tallene er ikke publisert på en form som egner seg for å belyse turisme. For enkelte størrelser må det foretas en finere fordeling enn det som ellers ville være gitt i nasjonalregnskapet, og da benyttes alle relevante tilgjengelige datakilder. Eksempelvis er forbruksundersøkelser blant turister brukt for å beregne turistkonsumet.

For de delene av nasjonalregnskapet som er relevant i turismesammenheng er strukturstatistikk for næringer definert som reiselivsnæringer og forbruksundersøkelsen fra SSB hovedkildene. I tillegg benyttes overnattingsstatistikk, statistikk over antall reisende med blant annet fly og båt og forbruksundersøkelsen blant turister foretatt av SSB, Innovasjon Norge, Avinor og Transportøkonomisk institutt.

Datainnsamling, editering og beregninger

Satellittregnskapet for turisme bygger på statistikk innsamlet for andre statistikkformål i SSB og har ingen egen datainnsamling. I tillegg benyttes annen relevant informasjon som for eksempel forbruksundersøkelser av turister, se punkt om datakilder.

Tallene til satellittregnskapet for turisme blir kvalitetsvurdert og avstemt i utarbeidelsen nasjonalregnskapet og satellittregnskapet for turisme.

Hoveddelen av arbeidet med satellittregnskapet er å knytte data til kildene i nasjonalregnskapet. I enkelte tilfeller må man anvende andre kilder for å skille ut de delene som skal identifiseres i satellittregnskapet for turisme. Det gjelder i de tilfeller der nasjonalregnskapet ikke har tilgjengelige data på tilstrekkelig detaljert nivå. For eksempel brukes data fra forbruksundersøkelser blant turister, overnattingsstatistikk og annen relevant informasjon for å kunne gjøre de nødvendige beregningene.

Tallene i satellittregnskapet for turisme lages både i løpende og faste priser. Fastpristallene (deflatorene) hentes fra nasjonalregnskapet der tallene beregnes i fjorårets priser ved å deflatere utgiftstallene på et detaljert nivå.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Etter Statistikklovens §2-6 skal ikke tall offentliggjøres på en slik måte de kan føres tilbake til den enkelte oppgavegiver. Etter Statistisk sentralbyrås regler for konfidensialitet, må det derfor være minst 3 foretak innen det området det leveres statistikk for.

I de tilfeller der dette er relevant for satellittregnskapet for turisme, vil tallene aggregeres i publiseringen.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Et av hovedformålene med satellittregnskapet for turisme er sammenlignbarhet over tid og mellom land. Regnskapet er derfor i stor grad sammenlignbart med andre land som har etablert tilsvarende regnskap.

Det har vært flere revisjoner av nasjonalregnskapet siden de første tidsseriene for satellittregnskapet for turisme ble publisert for perioden 1988 til 2001. Dette har medført brudd i tidsseriene til satellittregnskapet.

De internasjonale retningslinjene for satellittregnskap for turisme ble endret i 2008. Disse ble innarbeidet i hovedrevisjonen 2011 sammen med de endrede standardene for nasjonalregnskapet. 

Etter hovedrevisjonen i 2011 ble det utarbeidet en overlappende årgang for 2007 og etter hovedrevisjon 2014 ble det utarbeidet en overlappende overgang for 2011. Dette kan hjelpe brukerne med å sammenligne tidsseriene over de respektive bruddene.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Kvaliteten på nasjonalregnskapstall er avhengig av et godt og dekkende statistikkgrunnlag. Dette gjelder også tallene i satellittregnskapet for turisme. På områder der statistikkgrunnlaget regnes som usikkert, vil også usikkerheten i tallene fra satellittregnskapet for turisme være stor.

Nasjonalregnskapet og satellittregnskapet for turisme bygger på mange forskjellige statistiske kilder. Dette er kilder som enten inneholder data basert på innsamlede opplysninger fra bedrifter, foretak eller husholdninger, eller på data fra ulike registre. Nasjonalregnskapstallene vil avspeile den usikkerheten som ligger i det statistiske kildegrunnlaget og de beregningsmetoder som benyttes. Feilkilder og usikkerhet knyttet til de enkelte kildene er vanligvis beskrevet som en del av kildedokumentasjonen i nasjonalregnskapet. Flere av de statistiske kildene som ligger til grunn for nasjonalregnskapet har relativt lang bearbeidingstid. Dette medfører at de foreløpige nasjonalregnskapstallene er mer usikre enn de endelige tallene.

Siden nasjonalregnskapet er et integrert system som inneholder mange rutiner for avstemming og konsistenskontroll av data, er det imidlertid grunn til å anta at nasjonalregnskapet på enkelte områder kan bidra til å redusere noe av den usikkerheten som ligger i kildegrunnlaget. På den annen side krever nasjonalregnskapet at det skal beregnes tall på områder hvor grunnlagsstatistikken er mangelfull, og man må i dette tilfelle avlede tallene ved residualberegninger.

Revisjon

Tallene i satellittregnskapet hentes fra detaljer i nasjonalregnskapet og vil dermed endres ved løpende revisjoner av de aktuelle delene av nasjonalregnskapet.

Nasjonalregnskapet er i tillegg til løpende revisjoner av foreløpige tall frem til endelige tall gjenstand for revisjon av også tilbakegående tallserier med jevne mellomrom. Det foreligger internasjonale anbefalinger om å gjennomføre "hovedrevisjoner" om lag hvert femte år. Nasjonalregnskapet gjennomgår også større revisjoner når de internasjonale retningslinjene endres vesentlig.

Det foretas også endringer i de internasjonale retningslinjene for satellittregnskap for turisme. Vanligvis revideres ikke allerede publiserte endelige tall som følge av slike endringer. Dette ble unntaksvis gjort for referanseåret 2007 i forbindelse med hovedrevisjonen 2011, hvor FNs Tourism Satellite Account: Recommended Methodological Framework 2008 også ble innarbeidet.

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB