Innvandring og innvandrere

For hver 100. flyktning som innvandret i perioden 1990–2020 kom det 43 familieinnvandrere. Familieinnvandringen har vært større til grupper som somaliske og irakiske flyktninger enn til andre grupper, særlig bosniere og kosovere. Antallet familieinnvandringer til enslige mindreårige flyktninger synes å ha steget det siste tiåret, noe som antagelig henger sammen med økt ankomst av grupper som har rett til familieinnvandring.

Innvandrere som ikke er i arbeid er i gjennomsnitt yngre enn den øvrige befolkningen som ikke er sysselsatt og mottar i mindre grad helserelaterte ytelser. Dette kan bety et større potensial for arbeidskraft blant innvandrerne som ikke er i arbeid.

Ved utgangen av juni 2025 var om lag 58 prosent av flyktninger fra Ukraina med endt introduksjonsprogram sysselsatt. Andelen ukrainske flyktninger har økt utover våren 2025 etter en flatere utvikling høsten 2024. Flyktninger fra Ukraina er i større grad sysselsatt i landets minst sentrale kommuner.

Formålet med denne rapporten har vært å bygge videre på tidligere analyser og kartlegge sammenhengen mellom innvandringsbakgrunn og sjansen til å få læreplass i perioden fra 2017 til 2023.

51 200 ikke-nordiske statsborgere innvandret til Norge av ulike grunner i 2024. Dette er en klar nedgang sammenlignet med de to foregående årene. Den lavere innvandringen skyldes først og fremst færre ukrainske flyktninger, men også færre som innvandret på grunn av arbeid eller av familiære årsaker.

Denne rapporten presenterer resultater fra Statistisk sentralbyrås (SSBs) undersøkelse av befolkningens holdninger til innvandrere og innvandring, som ble gjennomført i januar-februar 2025.

Arbeidsinnvandrere tilfører det norske samfunnet verdifull kompetanse og bidrar til å dekke behov for arbeidskraft i en rekke sektorer. Norge har en lang historie med arbeidsinnvandring, og i denne rapporten ser vi nærmere på arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS og deres familietilknyttede.

I denne rapporten ser vi på ukrainske flyktninger som kom i perioden fra etter den fullskala invasjonen av Ukraina i februar 2022 til utgangen av 2023.

Ved utgangen av 2024 var i alt 54 prosent av flyktningene fra Ukraina i jobb etter avsluttet introduksjonsprogram. Ukrainske kvinner bruker i gjennomsnitt én måned mer enn de ukrainske menn på å få sin første jobb etter gjennomført program.

Fra 1996 til 2023 har 11 700 flyktninger blitt bosatt i Norge som mindreårige uten medfølgende foreldre. Det er stor variasjon i hvor mange som bosettes hvert år og hvilken landbakgrunn de har. I 2022 og 2023 kom det flest fra Ukraina – samlet nesten 900 personer. Et flertall av disse var gutter i alderen 16-17 år.