Blant de norskfødte unge i alderen 20-39 år med innvandrerforeldre var 16,8 prosent utenfor arbeid og utdanning i 2025 og hos dem uten innvandrerbakgrunn 11,7 prosent (figur 1). Denne nedadgående trenden må blant annet ses på bakgrunn av den generelle økningen i Defineres som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken (uke 47 i november), samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste, regnes også som sysselsatte. Det samme gjelder personer på arbeidsmarkedstiltak med lønn fra arbeidsgiver. Permitterte med forventet varighet på permitteringen på inntil tre måneder regnes også som sysselsatte. Både lønnstakere og selvstendig næringsdrivende regnes som sysselsatte. Definisjonen av sysselsatte gjelder hele befolkningen og ikke bare innvandrere.fra 2015 til 2025 som har gjort seg gjeldende i hele befolkningen, inkludert Personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Innvandrere har på et tidspunkt innvandret til Norge. Alle som er definert som innvandrere, har et forventet opphold på mer enn 6 måneder og er registrert bosatt i Norge.. Samtidig har utdanningsnivået økt i alle tre befolkningsgrupper, særlig blant norskfødte med innvandrerforeldre.
Hvilke grupper blir belyst?
I denne artikkelen ser vi på personer i alderen 20–39 år som verken er i arbeid eller under ordinær utdanning (som også inkluderer deltakelse på introduksjonsprogrammet for flyktninger).
Vi ser blant annet på utviklingen i et ti-års perspektiv, fra 2015 til 2025, og det er følgende befolkningsgrupper som står i fokus:
- De som er kommet til Norge som innvandrere fra Europa (utenom EØS etc.), Asia, Afrika og Latin-Amerika og Karibia.
- De som er født i Norge av foreldre som har innvandret fra de nevnte verdensregionene.
- Personer uten innvandrerbakgrunn, det vil si at de verken er innvandrere eller har innvandrerforeldre.
Det må understrekes at vi ikke ser på forskjeller mellom generasjoner, men hvilken betydning det har å være født i Norge av foreldre som er innvandret i motsetning til å ha innvandret selv med hensyn til andeler utenfor arbeid og utdanning blant dem i alderen 20-39 år. Når det gjelder innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra EØS-landene, Nord-Amerika og Oseania, er de holdt utenfor denne analysen.
Norskfødte med innvandrerforeldre er en ung befolkningsgruppe med asiatisk dominans
Norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 20-39 har en yngre alderssammensetning enn de øvrige befolkningsgruppene. 38 prosent er mellom 20-24 år (se vedleggstabell 1a). Imidlertid var denne andelen 10 prosentpoeng høyere i 2015. Med andre ord er denne aldersgruppen ikke lenger fullt så dominerende blant norskfødte med innvandrerforeldre.
Hele 67 prosent av de norskfødte med innvandrerforeldre har asiatisk bakgrunn (se vedleggstabell 1b). Pakistan er det største enkeltlandet, etterfulgt av Vietnam, Sri Lanka og Tyrkia (se vedleggstabell 2).
Også blant innvandrere er Asia den største landgruppen, men den har ikke fullt så stor dominans og har en andel på 48,7 prosent. En fjerdedel har bakgrunn fra Øst-Europa (se vedleggstabell 1b), og over halvparten med denne landbakgrunnen er ukrainske flyktninger. Dette er også den største gruppen blant innvandrere når vi ser på enkeltland. Deretter følger Syria, Somalia og Eritrea (se vedleggstabell 2).
Innvandrere har større andel utenfor arbeid og utdanning enn norskfødte med innvandrerforeldre
Som nevnt var det en nedgang i andelene utenfor arbeid og utdanning fra 2015 til 2025 i alle de tre utvalgte befolkningsgruppene, og den var størst i innvandrergruppen, på 6 prosentpoeng (se figur 1). Dette må altså ses i sammenheng med en generell økning i sysselsettingen i denne perioden som også har gjort seg gjeldende hos innvandrere (se tabell 1).
| 2015 | 2025 | |
|---|---|---|
| Befolkningen ekskl. innvandrere | 77,6 | 79,5 |
| Innvandrere | 64,0 | 67,5 |
I våre tre befolkningsgrupper i alderen 20-39 år ser vi dette gir seg utslag i en økning i andelene sysselsatte og en nedgang blant arbeidssøkere (se vedleggstabell 3). Som påpekt har også andelen med høyere utdanning økt en del i alle tre grupper, og i særlig grad blant norskfødte med innvandrerforeldre (se vedleggstabell 4). Dette henger nok sammen med at andelen over 24 år som nevnt har økt med over 10 prosentpoeng i denne befolkningsgruppen, og at flere dermed har fullført høyere utdanning.
I figur 1 ser vi at nivåforskjellene i andelene utenfor arbeid og utdanning mellom de tre befolkningsgruppene danner et mønster som har vært ganske stabilt, dvs. at norskfødte med innvandrerforeldre har atskillig mindre avstand til befolkningen uten innvandrerbakgrunn enn det innvandrerne har. I 2025 var disse differansene henholdsvis 5 og 14,7 prosentpoeng. Imidlertid var disse forskjellene større i 2015, på henholdsvis 7 og 19 prosentpoeng.
Norskfødte med innvandrerforeldre har gjennomgående lavere andeler utenfor arbeid og utdanning enn de som selv har innvandret. En viktig årsak til dette er at førstnevnte gruppe har gjennomført hele utdanningsløpet i Norge. For innvandrernes del har den alderen de hadde ved bosetting i Norge stor betydning for deltakelsen i arbeidsliv og utdanning (Olsen, 2020). Blant annet har de som innvandret før fylte seks år flere likhetstrekk med norskfødte med innvandrerforeldre. Men også de som innvandret litt senere i barndommen og tidlig i tenårene har hatt en stor del av livsløpet i Norge med de fordeler det innebærer med hensyn til utdanning og tilegnelse av språkferdigheter og kultur.
Utdanning betyr mer enn innvandrerbakgrunn
Det er imidlertid andre faktorer enn innvandringsbakgrunn som har en sterkere innvirkning på andelene utenfor arbeid og utdanning. Når vi ser på Statistisk sentralbyrå får ikke automatisk inn opplysninger om innvandreres medbrakte utdanning når de kommer til Norge. Noe informasjon kommer inn via ulike registre, men andelen med ukjent utdanningsnivå er fortsatt stor blant innvandrerne. Det har derfor blitt gjennomført skjemabaserte undersøkelser rettet mot innvandrere for å innhente denne informasjonen, de siste ble gjennomført i 2011 og i 2012. Det fortsetter å komme personer til landet med utdanninger som er tatt i andre land, og som i varierende grad registreres i norske registre. Antall personer med ukjente utdanninger vokser år for år ettersom det kommer flere innvandrere til landet, og man venter også en økning i årene fremover. For å kunne gi et representativt bilde av innvandreres utdanningsnivå har SSB brukt statistiske metoder for å beregne utdanningsnivået til dem som har ukjent utdanning. Utdanning er kodet etter Standard for utdanningsgruppering (NUS).i disse gruppene, går det eksplisitt fram at utenforskap er mest utbredt blant dem med kun grunnskole, og forskjellene mellom befolkningsgruppene her er ganske små (figur 2).
På videregående og høyere nivå er disse andelene langt lavere, og forskjellene mellom befolkningsgruppene nokså moderate. Men blant innvandrere er det et klart skille mellom denne befolkningsgruppen i alt og de som har fullført utdanningen i Norge. I sistnevnte tilfelle vil det i stor grad dreie seg om de som har innvandret i ganske ung alder, og som dermed vil ha en del likhetstrekk med norskfødte med innvandrerforeldre.
Det må også legges til at det relativt høye nivået utenfor arbeid og utdanning hos innvandrere med høyskole-/universitetsutdanning må ses på bakgrunn av den store andelen ukrainske flyktninger blant dem. Dette er en innvandrergruppe med kort botid i Norge, og der forholdsvis mange har høyere utdanning (57,6 prosent), i hovedsak fra hjemlandet.
Figur 2 viser at de lavest utdannede trekker andelen utenfor arbeid og utdanning opp i sine respektive befolkningsgrupper. Dette gjør seg sterkest gjeldende hos innvandrerne, siden de har en større andel med kun grunnskole enn de øvrige to befolkningsgruppene (jmf. vedleggstabell 4).
Figuren illustrerer betydningen av å fullføre videregående skole uansett bakgrunn, og at dette spiller en større rolle enn innvandrerbakgrunnen i seg selv. For eksempel ser vi at både norskfødte med innvandrerforeldre og innvandrere med fullført videregående skole har andeler utenfor arbeid og utdanning som ligger langt under gruppen uten innvandrerbakgrunn med kun grunnskole.
Over 12 prosent av innvandrerne har ukjent status
Figur 3 viser hvordan andelene utenfor arbeid og utdanning er sammensatt med hensyn på Datagrunnlaget for disse opplysningene er SSBs system for persondata (SFP). Dette individdatasystemet ble etablert for å beskrive gruppers forhold til arbeidsmarkedet, utdanning og offentlige ytelser. SFP baserer seg i hovedsak på diverse NAV-registre over ytelser som bl.a. arbeidsavklaringspenger, sosialhjelp, uførepensjon, enslig forsørgerstønad og kontantstøtte. I denne artikkelen blir personer tildelt kun én status. Om de mottar flere ytelser, er hovedregelen at SSB klassifiserer disse personene etter statusen/ytelsen med størst nærhet til arbeidsstyrken. Det vil si statuser som innebærer forberedelser til arbeidslivet, som f.eks. arbeidssøkere. Ellers klassifiserer vi personer etter den ytelsen som er personens viktigste inntektskilde. Vi gjør oppmerksom på at SFP-tallene for 2025 som benyttes i artikkelen er foreløpige tall.. Det går fram at andelen arbeidssøkere er høyest blant innvandrere, på 6 prosent, mens denne andelen er noe lavere hos norskfødte med innvandrerforeldre (3,2 prosent) og utgjør kun 1,4 prosent blant dem uten innvandrerbakgrunn. I denne gruppen er det helserelaterte ytelser som er størst, på 7 prosent, mens norskfødte med innvandrerforeldre ligger litt under, på 6,4 prosent.
Mottakere av helserelaterte ytelser er en noe mindre gruppe hos innvandrere, på 4,4 prosent, noe som blant annet henger sammen med at ikke alle i denne befolkningsgruppen har rukket å opparbeide seg rettigheter i Folketrygden. De helserelaterte ytelsene det er snakk om, dreier seg i all hovedsak om uføretrygd og arbeidsavklaringspenger i alle tre befolkningsgrupper (se vedleggstabell 5).
Hos innvandrere ser vi at «andre ytelser» utgjør en større andel enn i de øvrige to befolkningsgruppene. Sosialhjelp er den mest utbredte ytelsen her. Ellers er det «ukjent status» som er den største kategorien blant innvandrerne på 12,5 prosent. Det vil si at den utgjør nesten halvparten av andelen utenfor arbeid og utdanning i denne befolkningsgruppen.
Personer med ukjent status er registrert i folkeregisteret som bosatt i Norge, men gjenfinnes ikke i de andre registrene i statistikken om befolkningens tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger. Gruppen er sammensatt og kan omfatte personer i svært ulik situasjon. Hvor stor er gruppen? Ukjent status utgjør om lag 4 prosent av befolkningen 15 år og eldre, men andelen er høyere blant innvandrere (12–14 prosent) enn befolkningen ellers (2–3 prosent). Hvorfor får noen ukjent status? Forsinkelser i registreringen av aktivitet og ytelser. Det kan ta tid før personer blir registrert med aktivitet eller ytelser i relevante registre. Dette gjelder særlig nyankomne flyktninger, for eksempel i registre over introduksjonsprogram og sosialhjelp.
Innvandrerkvinner har desidert høyest andel utenfor
Når vi betrakter andelene utenfor arbeid og utdanning sammenlagt for menn og kvinner, er det kun en marginal forskjell blant dem uten innvandrerbakgrunn (figur 4). Blant norskfødte med innvandrerforeldre ligger kvinner 3,6 prosentpoeng under menn, mens i innvandrergruppen er bildet noe annerledes. Her ligger kvinner 5,4 prosentpoeng over menn. Andelene utenfor arbeid og utdanning er henholdsvis 29,1 mot 23,7 prosent.
Det må poengteres at utdanning ikke forklarer denne kjønnsforskjellen, i og med at mannlige innvandrere har høyere andel med kun grunnskole enn de kvinnelige; 34,8 kontra 26,6 prosent (se vedleggstabell 6). Dette er også tilfelle blant norskfødte med innvandrerforeldre (menn 26 og kvinner 14,2 prosent) og kan dermed være en bakenforliggende årsak til kjønnsforskjellene i andelene utenfor arbeid og utdanning vi ser i denne befolkningsgruppen.
Går vi nærmere inn på de enkelte statusene blant menn og kvinner utenfor arbeid og utdanning (figur 4), er det små forskjeller i befolkningsgruppen uten innvandrerbakgrunn, men vi ser en viss overvekt av helserelaterte ytelser hos kvinner.
Hos norskfødte med innvandrerforeldre er det menn som har noe høyere andel mottakere av helserelaterte ytelser og ukjent status, men forskjellene er likevel ikke så store. Menn har også noe høyere andel arbeidssøkere enn kvinner. (Se ellers vedleggstabell 7 for mer detaljerte opplysninger om statuser og ytelser).
Blant innvandrere er det den høye andelen i ukjent status hos kvinner som er mest iøynefallende, på over 14 prosent. Den utgjør dermed nesten halvparten av statusene blant innvandrerkvinner utenfor arbeid og utdanning. Ellers ser vi også at de har noe høyere andeler som mottar «andre ytelser» enn innvandrermenn. Når det gjelder helsemessige ytelser og arbeidssøkere, er kjønnsforskjellene imidlertid ganske små i innvandrergruppen.
Selv om innvandrerkvinner hadde høyest andel utenfor arbeid og utdanning i 2025, hadde de likevel størst nedgang i denne andelen fra 2015, på nesten 9 prosentpoeng (tabell 2). Dette har redusert kjønnsforskjellen noe blant innvandrere, i det menn hadde litt mindre nedgang, på 4 prosentpoeng. Ellers ser vi at også norskfødte kvinner med innvandrerforeldre hadde større nedgang i andelen utenfor enn mennene, men i litt mindre grad enn hos innvandrerne. Blant dem uten innvandrerbakgrunn var nedgangen fra 2015 til 2025 bare marginalt sterkere hos menn i forhold til kvinner.
| 2015 | 2025 | Endring | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Uten | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Menn | 13,7 | 11,3 | -2,4 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Kvinner | 13,9 | 12 | -1,9 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Innvandrere | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Menn | 27,7 | 23,7 | -4 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Kvinner | 37,9 | 29,1 | -8,8 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Norskfødte med innvandrerforeldre | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Menn | 21,8 | 18,5 | -3,3 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Kvinner | 19,8 | 14,9 | -4,9 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 1Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre har bakgrunn fra land utenom EØS og Nord-Amerika/Oseania | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kun østeuropeiske innvandrere hadde økning i andelen utenfor
Med unntak av innvandrere fra Øst-Europa (utenom EU) hadde samtlige landgrupper (basert på verdensregioner) nedgang i andelene utenfor arbeid og utdanning fra 2015 til 2025 både blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre (figur 5). Afrikanske innvandrere hadde størst nedgang, på 10 prosentpoeng. Dernest kom de asiatiske med 8 prosentpoeng.
Blant norskfødte med innvandrerforeldre hadde den latinamerikanske gruppen størst nedgang, på 5,8 prosentpoeng, etterfulgt av den asiatiske gruppen med 4,6 prosentpoeng.
I motsetning til de andre gruppene hadde som nevnt innvandrere fra Øst-Europa (utenom EU) en økning i andelen utenfor arbeid og utdanning, på 4,5 prosentpoeng. Dette henger i stor grad sammen med flyktningstrømmen fra Ukraina. Denne gruppen utgjør per 2025 nærmere 57 prosent av alle innvandrere i den østeuropeiske gruppen, og de aller fleste har ankommet Norge etter Russlands fullskalainvasjon i 2022 og har følgelig kort botid i Norge. Det er ukjent status (15,7 prosent) og arbeidssøkere (7,7 prosent) som utgjør de største kategoriene i de østeuropeiske innvandrernes andel utenfor arbeid og utdanning (se vedleggstabell 8).
Ukrainske flyktninger høyner utenfor-andelen hos innvandrere fra Øst-Europa
Når vi sammenstiller innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre med bakgrunn fra samme verdensregion, ser vi størst avstand i andelene utenfor arbeid og utdanning i gruppen Øst-Europa utenom EU (figur 6). Her finner vi både høyeste andel hos innvandrere (30,6 prosent) og den laveste hos norskfødte med innvandrerforeldre (15,2 prosent). Det høye nivået hos innvandrerne her må som nevnt tilskrives flyktningene fra Ukraina som nå er den største nasjonaliteten i den østeuropeiske innvandrergruppen. Dette har gitt en andel med botid på under 4 år i denne gruppen på hele 61 prosent. Det kan nevnes at ukrainerne hadde en andel på 37 prosent utenfor arbeid og utdanning i 2025 (se vedleggstabell 9).
Blant dem med afrikansk bakgrunn kan vi på den annen side konstatere minst avstand i disse andelene. Her finner vi den høyeste andelen blant norskfødte med innvandrerforeldre (22 prosent) samtidig som innvandrerne har den nest høyeste andelen (27 prosent) i sin befolkningsgruppe. I begge grupper er det de med somalisk bakgrunn som har høyest andel utenfor arbeid og utdanning, og som trekker nivået opp blant dem med bakgrunn fra Afrika (se vedleggstabell 9).
Det kan ellers nevnes at afrikanske innvandrere har den høyeste andelen med kun grunnskole, på 45 prosent (se vedleggstabell 6). Når det gjelder norskfødte med innvandrerforeldre, er det de med latinamerikansk bakgrunn som ligger høyest (28,5 prosent), mens de med afrikansk bakgrunn ligger 2 prosentpoeng under.
Høy andel utenfor hos norskfødte menn med afrikansk bakgrunn
I landgruppene for norskfødte med innvandrerforeldre finner vi moderate kjønnsforskjeller i andelene utenfor arbeid og utdanning i menns favør – med unntak av den afrikanske gruppen der menns andel ligger hele 9,4 prosentpoeng over kvinnenes (figur 7a). Menn med somalisk familiebakgrunn bidrar mye til dette. De har en andel utenfor arbeid og utdanning på 32,5 prosent mens kvinnene ligger på 19 prosent (se vedleggstabell 9).
Det kan også legges til at norskfødte menn med innvandrerforeldre fra Afrika har atskillig høyere andel med kun grunnskole enn kvinnene; 34,5 mot 18 prosent. Ellers har menn i de øvrige tre landgruppene blant norskfødte med innvandrerforeldre også høyere andel med kun grunnskole enn kvinnene, men forskjellene er ikke fullt så store der (se vedleggstabell 6).
Blant innvandrere går på den annen side kjønnsforskjellene i andelene utenfor arbeid og utdanning med ett unntak i kvinners favør (figur 7b). Differansene er størst blant dem fra Asia, på 8 prosentpoeng, mens de afrikanske innvandrerne har den nest største kjønnsforskjellen, på 6 prosentpoeng. Den østeuropeiske gruppen er den eneste som skiller seg ut med helt lik andel utenfor arbeid og utdanning hos begge kjønn.
Vi kan slå fast at utdanning ikke forklarer kjønnsforskjellene blant innvandrerne, ettersom menn i samtlige fire landgrupper har høyere andeler med kun grunnskole enn kvinnene (se vedleggstabell 6).
Når vi ser på enkeltland, kan vi konstatere stor variasjon i menns og kvinners utenfor-andeler i innvandrergruppen (se vedleggstabell 9). Pakistanske kvinner ligger desidert høyest med en andel på over 42 prosent, som er hele 26 prosentpoeng over mennenes nivå. Deretter kommer kvinner fra Somalia og Syria som hver har litt over 36 prosent utenfor arbeid og utdanning. Kjønnsforskjellen i den somaliske gruppen er imidlertid helt marginal, i det menn ligger tett opptil kvinnene.
Blant innvandrermenn er det de ukrainske som ligger høyest med en utenfor-andel på 38,7 prosent, men kvinner med samme bakgrunn ligger kun 3 prosentpoeng under. Det kan ellers nevnes at menn og kvinner fra Filippinene har de laveste andelene utenfor arbeid og utdanning blant innvandrerne, på henholdsvis 12 og 17,4 prosent.
I gruppen av norskfødte med innvandrerforeldre er det gjennomgående relativt moderate forskjeller i menns favør med unntak av den tidligere nevnte somaliske gruppen (se vedleggstabell 9).
Sysselsatte : Artikkelen baserer seg på den registerbaserte sysselsettingsstatistikken for innvandrere som publiseres årlig på SSBs nettsider. Den omfatter både lønnstakere og selvstendig næringsdrivende i befolkningen mellom 15 og 74 år som er registrert bosatt i Norge (i Det sentrale folkeregisteret. Datakilden til denne statistikken er a-ordningen som er en samordnet digital innsamling av opplysninger om arbeidsforhold, inntekt og skattetrekk til Skatteetaten, NAV og SSB. Ordningen innebærer at SSB får opplysninger om lønn og ansatte direkte fra a-meldingen. Dette er en elektronisk melding som inneholder alle opplysningene som samles inn, i stedet for flere ulike kilde. I tillegg til a-ordningen benyttes andre registre, der de viktigste er selvangivelsesregisteret som administreres av Skattedirektoratet, registeret over vernepliktige fra Vernepliktsverket og Enhetsregisteret]. Innvandrerbakgrunn og landbakgrunn: Disse Opplysningene er hentet fra Statistisk sentralbyrås Befolkningsstatistikksystem der Det sentrale folkeregister inngår som den viktigste kilden.] Statuser utenfor arbeid og utdanning: Datagrunnlaget for disse opplysningene er SSBs system for persondata (SFP). Dette individdatasystemet ble etablert for å beskrive gruppers forhold til arbeidsmarkedet, utdanning og offentlige ytelser. SFP baserer seg i hovedsak på diverse NAV-registre over ytelser som bl.a. arbeidsavklaringspenger, sosialhjelp, uførepensjon, enslig forsørgerstønad og kontantstøtte.
