Jobbsjansen er en tilskuddsordning som skal bidra til økt Sysselsatte består av både lønnstakere og selvstendig næringsdrivende. SSB følger definisjonen fra Internasjonal Labour Organization (ILO), der sysselsatte er definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende. For sysselsatte med flere arbeidsforhold i referanseuken fastsettes ett som det viktigste. blant hjemmeværende innvandrerkvinner som har behov for kvalifisering for å komme i jobb eller ordinær utdanning.
Det er kommunene selv som må søke om midler til Jobbsjansen. Dette innebærer at programmet ikke gjennomføres i alle landets kommuner, men i et utvalg som varierer fra år til år, avhengig av hvilke kommuner som søker, tilgjengelige prosjektmidler og lokal kapasitet. Ifølge innrapporteringene til IMDi har antall deltakere ligget mellom 1 200 og 1 600 personer årlig i perioden 2020–2023.
Jobbsjansen er et individuelt tilpasset kvalifiseringsprogram med mål om å styrke deltakernes kvalifikasjoner slik at den enkelte på sikt kan få en mer stabil tilknytning til arbeidslivet og bli økonomisk selvhjulpen. Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til økt sysselsetting blant hjemmeværende Programmet skal vektlegge tidlig bruk av ordinært arbeidsliv som arena for opplæring og kvalifisering. De som trenger det, skal få nødvendig grunnleggende og formell kompetanse for å få jobb eller gå over til ordinær utdanning. Mer informasjon: https://www.imdi.no/tilskudd/jobbsjansen/
innvandrerkvinner som står langt fra arbeidsmarkedet, og som har behov for kvalifisering for å
komme i jobb eller ordinær utdanning. Jobbsjansen skal gjennom individuelt tilpassede program styrke deltakernes kvalifikasjoner slik at den enkelte på sikt kan få stabil tilknytning til arbeidslivet og bli økonomisk selvhjulpen.
I denne artikkelen ser vi nærmere på hvordan deltakerne som avsluttet Jobbsjansen i perioden 2020–2023, har klart seg på arbeidsmarkedet fram til og med 2024. I alt dreier det seg om rundt 300 deltakere fra 2020, 500 fra 2021, 750 fra 2022 og vel 500 fra 2023.
7 av 10 i jobb året etter 4 år
Kohortene som avsluttet Jobbsjansen i perioden 2020–2023, skiller seg noe fra hverandre både når det gjelder antall deltakere og sammensetningen av aldersgrupper og landbakgrunn. Dette kan også bidra til å påvirke resultatene i arbeidsmarkedet.
Figur 1 viser at andelen sysselsatte varierer mellom de ulike avslutningskohortene, men at sysselsettingen i hovedtrekk øker de første årene etter programslutt. Blant dem som avsluttet Jobbsjansen i 2020, var 70 prosent i arbeid i november 2024 – altså fire år etter programslutt. Dette inkluderer 12 prosent som kombinerte arbeid og utdanning.
Den høyeste sysselsettingen i 2024 finner vi i 2021-kohorten, der totalt 72 prosent var sysselsatt. Også her kombinerte 12 prosent arbeid og utdanning, mens 6 prosent var kun i utdanning.
Blant de drøyt 750 deltakerne i 2022-korten som fortsatt var bosatt i 2024, var 63 prosent sysselsatt. Av disse var det 11 prosent kombinerte arbeid og utdanning. I tillegg var 9 prosent i utdanning alene. For kohorten som avsluttet programmet i 2023, om lag 500 personer, var 59 prosent sysselsatt året etter. Også her var det 12 prosent som arbeid og utdanning, mens 11 prosent kun deltok i utdanning.
Vi har ikke informasjon om status på arbeidsmarkedet for alle tidligere deltakerne i Jobbsjansen. Andel med Kategorien av med såkalt «annen eller ukjent status» inngår i en samlebetegnelse for den svakeste graden av tilknytning til arbeidsmarkedet. «Annen status» er en samlekategori for blant annet personer med nedsatt arbeidsevne som er på tiltak i regi av NAV, personer som mottar kontantstøtte og overgangsstønad, langtidssykmeldte og mottakere av økonomisk sosialhjelp. «Ukjent status» vil si at personen ikke er registrert i noen av de tilgjengelige datakildene vi bruker istatusrapporteringen for arbeidsmarkedstilknytning. Disse personene er dermed heller ikke sysselsatt, under utdanning, registrert ledige eller på arbeidsmarkedstiltak. varierte mellom 12 og 15 prosent for kohortene som avsluttet Jobbsjansen i perioden 2020-2023.
Figur 2 viser at andelen sysselsatte (inklusive som som kombinerer arbeid og utdanning) øker i inntil 4 år, for avslutningskohortene 2020, 2021, 2022 og 2023.
Vi ser at 2021‑kohorten hadde det høyeste sysselsettingsnivået i alle tre observasjonsårene, og at andelen sysselsatte for denne kohorten økte fra i underkant av 68 prosent i 2022 til 72 prosent i 2024. Blant dem som avsluttet i 2020, økte sysselsettingen fra snaut 63 prosent i 2021 til 70 prosent etter fire år, i 2024. For deltakerne som avsluttet Jobbsjansen i 2023, har vi foreløpig bare ett statusår i arbeidsmarkedet. I 2024 var 59 prosent av disse sysselsatt.
Opplysninger om utdanning og arbeidsmarkedsstilknytning hentes fra System for persondata (SFP) i Statistisk sentralbyrå. I SFP sammenstilles informasjon fra en rekke datasystemer, og omfatter alle bosatte personer i alderen 15 år og over. Data er per november hvert år, og inneholder opplysninger om hvorvidt en person er sysselsatt, registrert arbeidsledig, på sysselsettingstiltak, eller under utdanning, og kan knyttes til noen typer offentlige ytelser eller tiltak som for eksempel arbeidsavklaringspenger og mottak av sosialhjelp. Personer som bare er registrert bosatt i folkeregisteret, men ikke gjenfinnes i andre registre over sysselsetting, utdanning og andre aktiviteter og ytelser, får ukjent status (se Pettersen og Røv, 2024). For mer om System for persondata, se (Fedoryshyn og Nordby, 2020). En person kan på tellingstidspunktet være registrert med flere av de nevnte statusene samtidig, for eksempel både sysselsatt og mottaker av en ytelse. Derfor er det gjort noen prioriteringer i SFP: -Dersom en person er registrert arbeidsledig, men også er under utdanning eller deltar i introduksjonsprogrammet, regnes vedkommende som under utdanning/ i introduksjonsprogrammet, og ikke som arbeidsledig. -Dersom en person er registrert som sysselsatt og deltaker i introduksjonsprogrammet, eller sysselsatt, under utdanning og deltaker i introduksjonsprogrammet, vil vedkommende regnes som sysselsatt eller sysselsatt/under utdanning. -Dersom en person er under utdanning og samtidig deltar i introduksjonsprogrammet, blir vedkommende regnet som deltaker i introduksjonsprogrammet og ikke under utdanning. Når det gjelder de andre statusene, f.eks.. mottak av helserelaterte ytelser, kontantstøtte/enslig forsørger og sosialhjelp, er det mange som har disse i kombinasjon med blant annet arbeid, utdanning, introduksjonsprogram eller registrert arbeidsledige. I slike tilfeller er arbeid og annen aktivitet, evt. registrert arbeidsledighet, prioritert i vår statistikk. SFP henter opplysninger om sysselsetting gjennom sysselsettingsstatistikken. Dataene er basert på administrative informasjonssystemer (fulltelling). Fra og med 2015 er sysselsettingsstatistikken basert på data fra A-ordningen. Opplysninger i SFP om utdanning hentes direkte fra Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB) og suppleres med data fra Helsepersonellregisteret og Datasystem for flyktning- og utlendingssaker (DUF) i Utlendingsdirektoratet (UDI. Personer i grunnskoleopplæring blir i denne rapporten ikke regnet med i tallene for personer som er under utdanning. SFP gir sammenliknbare data tilbake til 2008 med tanke på arbeidsmarkedstilknytning.
Flest fra Pakistan
Deltakerne i Jobbsjansen kommer fra en lang rekke land. Blant dem som avsluttet programmet i perioden 2020–2023, var Pakistan det største opprinnelseslandet, med i overkant av 230 deltakere. Andre store grupper kom fra India, Filippinene, Somalia og Thailand, alle med mer enn 100 deltakere samlet i perioden.
Det er også klare forskjeller etter landbakgrunn når det gjelder hvordan deltakerne etablerer seg på arbeidsmarkedet. Dette kan skyldes en rekke forhold, som familiesituasjon, språkkunnskaper, utdanningsbakgrunn og andre individuelle faktorer. Slike forhold kan samlet bidra til at deltakergrupper fra ulike land har ulike forutsetninger for å lykkes like raskt etter endt program.
Figur 3 viser at det er blant deltakere fra Filippinene og Thailand vi finner størst andel sysselsatte i 2024, med over 86 prosent. Fra begge disse landene er andel i utdanning lavt, med henholdsvis 4 prosent fra Filippinene og ingen fra Thailand. Når det gjelder Pakistan, det største landet, er andelen sysselsatte noe lavere med om lag 57 prosent. Samtidig er andel under utdanning relativt høyt med 11 prosent. Lavest andel sysselsatte er det blant deltakere fra Syria (47 prosent) og Somalia (36 prosent).
Høyest sysselsetting blant de mellom 40 og 44 år
Blant dem som avsluttet Jobbsjansen i perioden 2020–2023, var om lag én av fire mellom 35 og 39 år i 2024. I denne aldersgruppen var rundt 65 prosent sysselsatt, mens 9 prosent var under utdanning. Det er også mange tidligere deltakere i aldersgruppen 40–44 år, og her er sysselsettingen høyest: 70 prosent var i jobb i 2024. Andelen som var under utdanning i denne gruppen var under 7 prosent.
Det er kun noen få deltakere i aldersgruppen 20-24 år, men i den motsatte enden av skalaen, blant dem over 50 år, finner vi om lag 10 prosent av de tidligere deltakerne. Andel sysselsatte i denne gruppen var om lag 64 prosent, men bare 3 prosent under utdanning.
Mer enn halvparten jobber i salgs- og serviceyrker
Blant de som hadde avsluttet Jobbsjansen mellom 2020 og 2023, og som var sysselsatt i 2024, var mer enn halvparten ansatt i salgs- og serviceyrker. Figur 4 viser at 55-58 prosent fra hver kohort var ansatt i denne typen yrker. Innenfor denne yrkesgruppen var det flest butikkmedarbeidere, barnehage- og skolefritidsassistenter og andre pleiemedarbeidere blant tidligere deltakere i Jobbsjansen.
Renholdere, hjelpearbeidere mv. er også yrker der mange kvinner jobber, og andelen i disse yrkene varierte mellom 11-22 prosent blant 2020-2023- kullene fra Jobbsjansen.
Akademiske yrker og høyskoleyrker forutsetter som regel utdanning fra universitet eller høgskole. Ser vi disse to yrkesgruppene under ett, finner vi at mellom 12 og 17 prosent av deltakerne i hver kohort fra Jobbsjansen har gått inn i slike stillinger. Dette er gjerne yrker med relativt høyt lønnsnivå, som for eksempel jurister, sivilingeniører, økonomer, sykepleiere, lærere, leger, vernepleiere og IT-konsulenter.
4 av 10 jobber heltid
Å være i heltidsarbeid gir ikke bare sysselsetting, men også en sterkere og mer stabil tilknytning til arbeidsmarkedet. Heltid innebærer som regel jevnere inntekt og større forutsigbarhet i hverdagen. Det er derfor relevant å undersøke hvor stor andel av de sysselsatte tidligere deltakerne i Jobbsjansen som arbeider heltid. Figur 6 viser at 42 prosent av alle som avsluttet Jobbsjansen i perioden 2020–2023 var heltidsansatte i november 2024. Andelen øker med tiden etter programslutt: fra 32 prosent blant dem som avsluttet året før, til 54 prosent for deltakerne som avsluttet i 2020. Dette tyder på at lengre tid i Norge etter programmet gir tydelig positiv effekt på muligheten til å få heltidsstilling.
Som heltidsansatt regnes personer (lønnstakere) som totalt sett har en avtalt stillingsandel på 100 prosent per uke. Det vil likevel være slik antall timer som utgjør heltid eller deltid varierer fra yrke til yrke og bransje til bransje. I noen yrker kan heltidsarbeid være mindre enn 37,5 timer i uka, spesielt gjelder det yrker der skift- eller turnusarbeid er utbredt (sykepleiere, ansatte i industrien, oljevirksomhet osv.). Noen personer kan ha en eller flere bijobber, som til sammen summerer seg til 100 prosent eller mer, altså tilsvarende heltid. Den avtalte arbeidstiden omfatter det man forventer å arbeide ifølge arbeidskontrakten, og man tar ikke hensyn til merarbeid, overtid og ulike typer fravær. For personer med flere bijobber, blir avtalt arbeidstid summert sammen.
Oppdragsgiver: Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
