Ny statistikk fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) viser at hvor man kommer fra henger sammen med hvordan man gjør det på arbeidsmarkedet. I tidsperioden denne artikkelen ser på, 2021 – 2025, finner vi at I AKU blir man regnet som arbeidsledig hvis man ikke har inntektsgivende arbeid, og prøvde å skaffe seg slikt arbeid i løpet av de siste fire ukene, og kunne ha startet å arbeide i løpet av to uker hvis man fikk tilbud om en jobb. Ufrivillig permitterte blir regnet som arbeidsledige hvis de er permittert sammenhengende i mer enn tre måneder og ellers oppfyller kriteriene om søking og tilgjengelighet. er høyest for Personer som er utenlandsfødt og som har to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre, og som har flyttet til Norge fra et land i Europa utenom EU/EFTA, fra Asia, fra Afrika, fra Sør- og Mellom-Amerika, eller fra Oseania utenom Australia og New Zealand. (7,8 – 11,6 prosent). Deretter følger Personer som er utenlandsfødt og som har to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre, og som har flyttet til Norge fra et EU-land, et EFTA-land, Storbritannia, Nord-Amerika, Australia eller New Zealand. (2,4 - 6,1 prosent), mens den er lavest blant Personer som er født i Norge, eller som har minst én forelder som er født i Norge eller minst én besteforelder som er født i Norge. (1,6 – 2,9 prosent).
Innvandrere består av: Befolkningen ellers består av personer med/som er: Innvandrere er videre delt opp i to landgrupper:
(B) innvandrere (utenlandsfødte med to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre)
(A) norskfødt med to norskfødte foreldre +
(C) norskfødt med innvandrerforeldre +
(E) utenlandsfødt med én norsk forelder (dette omfatter også utenlandsfødte med to utenlandsfødte foreldre og tre utenlandsfødte besteforeldre) +
(F) norskfødt med én utenlandsfødt forelder (dette omfatter også norskfødte med to utenlandsfødte foreldre og tre utenlandsfødte besteforeldre) +
(G) utenlandsfødt med to norskfødte foreldre (dette omfatter også utenlandsadopterte)
Dette følger SSBs Standard for gruppering av personer etter innvandringsbakgrunn
G1: Norden utenom Norge; EU/EFTA; Storbritannia; USA; Canada; Australia; New Zealand. I denne artikkelen omtaler vi dem som innvandrere fra EU mv.
G2: Europa utenom EU/EFTA og Storbritannia; Afrika; Asia; Amerika utenom USA og Canada; Oseania utenom Australia og New Zealand; polare områder. I denne artikkelen omtaler vi dem som innvandrere fra Asia, Afrika mv.
Dette følger SSBs Standard for gruppering av land
Nesten halvparten av de arbeidsledige er innvandrere
Som vi allerede har vist så er det høyere ledighet blant innvandrere enn blant befolkningen ellers. Innvandrere er derfor overrepresentert blant de arbeidsledige. Av de totalt 93 000 arbeidsledige i 2025, i aldersgruppen vi ser på i denne artikkelen, var 43 000 innvandrere. Det betyr at 46 prosent av de arbeidsledige var innvandrere.
– Utviklingen over tid for arbeidsledige delt inn etter kjønn og landbakgrunn har speilet hverandre temmelig jevnt de siste årene. Det var en nedgang i ledigheten fra 2021 til 2022 for alle grupper, og så en økning for alle grupper fra 2022 til 2025, sier seniorrådgiver i SSB Erik Herstad Horgen.
Samme situasjon i flere land
Vi finner det samme mønsteret med høyere ledighet blant innvandrere i mange andre land som har noenlunde sammenlignbare arbeidsmarked som oss: befolkningen ellers er lavest, innvandrere fra EU er på midten, og innvandrere fra andre steder er høyest. EUs statistikkbyrå, Eurostat, (ec.europa.eu) opererer med litt andre landgrupper og aldersgrupper enn SSB, men de er like nok til at de kan brukes til overordnet sammenligning.
Ulike bakgrunner gir ulike utfall på arbeidsmarkedet
Det kan være flere mulige forklaringer på forskjellen i arbeidsmarkedssituasjonene for de ulike gruppene. For det første er det er stor forskjell i innvandringsgrunn i de to innvandringsgruppene, der de fra EU mv. i stor grad er arbeidsinnvandrere, mens de fra Asia, Afrika mv. i større grad er flyktninger. At man i større grad jobber når man spesifikt flyttet for å finne en jobb er som forventet. For det andre ser vi at det er stor forskjell i utdanningsnivå. Innvandrere fra EU har et utdanningsnivå som er tilnærmet likt med befolkningen ellers, mens de fra utenfor EU skiller seg ut. Blant befolkningen ellers i alderen 25 – 64 år er det 14 prosent som har grunnskole som sin høyeste utdanning, og det tilsvarende for de fra EU er 13 prosent, mens blant innvandrere fra utenfor EU er denne gruppen dobbelt så stor, med 28 prosent.
Det er også stor forskjell i norskkunnskaper. I undersøkelsen i 2021 om innvandrere på arbeidsmarkedet fant vi at på flyttetidspunktet er de som flyttet til Norge fra utenfor EU langt dårligere i norsk enn de som flyttet til Norge fra EU (ec.europa.eu).
En oppsummerende oversiktsartikkel fra Universiteit Utrecht (academic.oup.com) peker på faktorer som lavere utdanning, manglende formell godkjenning av kvalifikasjoner fra utlandet, manglende relevante språkkunnskaper, slik som vi har funnet, men også på dårlig inkludering i sosiale nettverk, mindre praktisk kunnskap om hvordan man for eksempel søker jobb, diskriminering, og stress og traumer fra å ha måttet flykte, opplevelser under flukt, og fra lang ventetid på mottak som forklaringer på dette fenomenet.
Det er også verdt å merke seg at vi har tidligere funnet at flykninger med lang botid i Norge har en sysselsetting omtrent på linje med befolkningen ellers og dermed at disse forskjellene jevner seg ut over tid.
Innvandrerkvinner fra EU mv. er like aktive på arbeidsmarkedet som menn
Innvandrerkvinner fra EU mv. (84,7 prosent) har like høy Personer i arbeidsstyrken er summen av sysselsatte og arbeidsledige, og måles som prosent av befolkningen i samme aldersgruppe. som menn i befolkningen ellers (84,7 prosent), tett etterfulgt at innvandrermenn fra EU mv. (84,3). Dette bryter med det ellers vanlige mønsteret med at menn er mer aktive på arbeidsmarkedet enn kvinner. Nederst på denne indikatoren finner vi kvinner fra Asia, Afrika mv.
Aktiviteter utenfor arbeidsmarkedet
For å få et mer fullstendig bilde av innvandrerne så må man være oppmerksom på at personer som bare er under utdanning ikke måles som deltakere i arbeidsstyrken. Vi vet fra tidligere analyser at ikke-sysselsatte innvandrere fra Afrika og Asia i større grad enn andre er under utdanning, som betyr at mange av de som ikke jobber nå aktivt forbereder seg på en framtidig deltakelse på arbeidsmarkedet.
Ukrainere utgjør en betydelig andel av innvandrerne de siste årene. Deres arbeidsmarkedssituasjon er omtalt i flere egne artikler.
Artikkelen og utviklingen av tabellene er finansiert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Denne artikkelen er i stor grad basert på de nye statistikkbanktabellene fra Arbeidskraftundersøkelsen, som viser arbeidsstyrkedeltakelse etter landbakgrunn og kjønn for år. Det finnes også tilsvarende tabeller for kvartal. De tidligere innvandringstabellene i AKU ble avsluttet på grunn av tidsseriebruddet i 2021.
Arbeidskraftundersøkelsen viser vanligvis resultater for aldersgruppen 15 - 74 år. I denne artikkelen har vi valgt en annen løsning, 20 - 66 år, for å lage mest mulig sammenlignbare grupper etter arbeidsstyrkestatus og landbakgrunn. Andelsvis og sammenlignet med befolkningen ellers er det ganske få innvandrere i alderen 15 - 19 år, som gjør at sammenligning på tvers av landbakgrunn for personer 15- 74 år får underliggende årsaker som skygger for det vi egentlig vil finne ut av. SSB og Eurostat opererer med litt forskjellige grupperinger av land og litt forskjellige aldersgrupper i tabellene sine. Vi har likevel valgt å bruke noen resultater fra Eurostat i denne artikkelen, fordi de belyser noen utfyllende og relevante temaer, som blant annet språkkunnskaper, og arbeidsledighetsnivåer i flere land enn bare Norge. Arbeidskraftundersøkelsen dekker personer som er bosatte i private husholdninger i Norge, i alderen 15 - 89 år. Den omfatter altså ikke for eksempel personer som bor på mottak, ellers som bor utenfor Norge og som pendler til Norge for å jobbe. Undersøkelsen er underlagt flere EU-forordninger (ec.europa.eu), som Norge følger gjennom EØS-avtalen. Resultatene er derfor sammenlignbare på tvers av landene i Europa.
