I undersøkelsen blant personer med innvandrerbakgrunn svarte et representativt utvalg på spørsmål om bruk av ulike kulturtilbud. Utvalget bestod av innvandrere og norskfødte med to innvandrerforeldre som var 9 år eller eldre.

Resultatene fra kulturbruksundersøkelsen i 2025 viser at bruken av kulturtilbud har stabilisert seg etter å ha tatt seg opp fra situasjonen under koronapandemien, blant både befolkningen som helhet og personer med innvandrerbakgrunn. I rapporten brukes betegnelsen «hele befolkningen» for tall fra Norsk kulturbarometer. Hele befolkningen inneholder også personer med innvandrerbakgrunn som har blitt trukket til utvalget. Personer med innvandrerbakgrunn og hele befolkningen var omtrent like mye på kino, ballett- og danseforestillinger, festival, kunstutstillinger og opera. Personer med innvandrerbakgrunn oppga i større grad enn hele befolkningen å ha besøkt folkebibliotek, museer og deltatt på tros- eller livssynsmøte. Det var imidlertid lavere andel med innvandrerbakgrunn som var på teater og konserter det siste året enn i hele befolkningen.

I likhet med tidligere år viser 2025-tallene at kvinner og yngre er aktive brukere av kulturtilbud. Kvinner med innvandrerbakgrunn deltok like mye eller mer i kulturlivet sammenlignet med menn, med unntak av på idrettsarrangementer. Personer mellom 9 og 15 år hadde størst andel besøk blant aldersgruppene for alle tilbudene utenom opera og kunstutstilling. Forskjellene mellom de yngste og de eldste aldersgruppene var størst for besøk på kino, teater, museum og idrettsarrangement, og minst ved besøk på opera, kunstutstillinger og konserter. Den eldste aldersgruppen, som er 67 år eller eldre, var mer på operaforestillinger og kunstutstillinger enn de yngre aldersgruppene.

I 2023 var kino det mest populære kulturtilbudet blant personer med innvandrerbakgrunn, mens i 2025 er folkebibliotek det kulturtilbudet som var mest populært. 60 prosent av de med innvandrerbakgrunn var på folkebibliotek i løpet av det siste året, etterfulgt av 58 prosent som var på kino i 2025. Det er også en økning i andel besøk på museum blant personer med innvandrerbakgrunn, fra 48 prosent i 2023 til 53 prosent i 2025.

9-15-åringene blant hele befolkningen var mer på kino, konserter og idrettsarrangement enn 9-15- åringene med innvandrerbakgrunn. Derimot var barn og unge med innvandrerbakgrunn mer aktive besøkende på museum og kunstutstillinger. For besøk på teater og folkebibliotek var andel besøk blant aldersgruppen 9-15 år tilnærmet likt blant de med innvandrerbakgrunn og i hele befolkningen. Folkebibliotek er det kulturtilbudet hvor bruken skiller seg mest ut sammenlignet med befolkningen som helhet, og de største forskjellene for bibliotekbesøk ser vi blant de eldre aldersgruppene.

Personer med innvandrerbakgrunn leste mer e-bøker enn befolkningen som helhet i 2025. Tre av ti med innvandrerbakgrunn leste en eller flere e-bøker det siste året, sammenlignet med to av ti i hele befolkningen. Papirbøker er likevel den mest leste bokformen, for både de med innvandrerbakgrunn og hele befolkningen. Syv av ti med innvandrerbakgrunn leste en eller flere papirbøker i løpet av ett år, og nær fire av ti leste papirbok en gjennomsnittlig uke. Barn med innvandrerbakgrunn leste papirbøker i mye større grad enn øvrige aldersgrupper.

Selv om andelen besøk på kulturtilbud har økt siden pandemiåret 2021 er det likevel mange som ønsker å besøke tilbudene oftere. 62 prosent av personer med innvandrerbakgrunn ønsket å gå oftere på kino, 61 prosent ønsket å gå oftere på konserter, mens rett over halvparten vil gå oftere på museer og teater. Ønske om å gå oftere på ulike tilbud varierer ved aldersgrupper og kjønn.

Blant de som ønsker å oppsøke tilbudene oftere er det gjennomgående i 2025 at vanlige barrierer er mangel på tid, økonomi og at det mangler et interessant utvalg. Sistnevnte barriere er spesielt oppgitt blant de som ønsker å gå oftere på konserter, mens utvalg ikke er en like stor barriere for besøk på bibliotek. Blant de ulike aldersgruppene er det gjennomgående forskjeller på barrierer. De yngre oppgir i stor grad mangel på tid som årsak for færre besøk på kulturtilbudene. Voksne oppgir i noe større grad økonomi og utvalg som årsak, mens de eldste oftere oppgir helseårsaker.