Hvem er ukrainerne som innvandret etter fullskalainvasjonen?

I de fire årene som har gått siden den russiske fullskalainvasjonen av Ukraina den 24. februar 2022, har ukrainske borgere vært på flukt til andre land, deriblant Norge. I denne artikkelen ser vi på bosatte ukrainere ved utgangen av september 2025, som hadde innvandret etter 24. februar 2022. Vi skal ta for oss sammensetningen av denne gruppen og endringer i perioden med hensyn til kjønn og alder. I tillegg til bosatte ved slutten av perioden, ser vi på kjennetegn ved de som utvandret igjen.

Det bodde allerede 6 550 innvandrere fra Ukraina i Norge da krigen startet. Dette var et resultat av mange års innvandring. På 1990-tallet innvandret det årlig mellom 20 og 60 personer. Utover 2000-tallet kom det årlig mellom 150 og under 400, før det i 2022 innvandret over 32 000. Siden denne artikkelen skal handle om de ukrainerne som innvandret etter invasjonen, ser vi bort i fra de som allerede var bosatt før invasjonen.

Hvordan utviklet den ukrainske innvandringen seg?

Innvandringen fra Ukraina var høyest direkte etter invasjonen, i 2. og 3. kvartal i 2022. Bare i disse to kvartalene alene, kom det 24 800 ukrainske innvandrere. Ved begynnelsen av 2023 bodde det 32 600 flere ukrainere i Norge enn før invasjonen. Også i 2023 var innvandringen stor, og ved starten av 2024 var det registrert 33 100 flere med ukrainsk landbakgrunn. I denne første tiden, var det få av disse som utvandret, slik at nettoinnvandringeninnvandring minus utvandringLukk var nesten like høy som innvandringen. 180 ukrainere er registrert som utvandret i 2022. Det kan være tregheter i registreringen eller manglende flyttemeldinger som gjør at tallet var så lavt.

I 2024 var innvandringen på 20 300, men utvandringen hadde tatt seg opp, slik at antall bosatte økte med 14 900. I 2025 ble denne tendensen forsterket, slik at nettoinnvandringen var negativ i andre kvartal. Det vil si at utvandringen var større enn innvandringen, og 238 flere personer ble registrert utflyttet fra landet i løpet av dette kvartalet enn det det var som var registrert innvandret i den samme perioden (Statistisk sentralbyrå, 2025, statistikk flyttinger).

På grunn av den store tilstrømningen, ble det i mars 2022 innført midlertidig kollektiv beskyttelse for ukrainere som flyktet fra krigen for ett år av gangen med mulighet til fornyelse i inntil tre år. Når de tre årene var omme, ble den midlertidige kollektive beskyttelsen vedtatt forlenget to ganger med ett år hver gang. Formålet med kollektiv beskyttelse i en massefluktsituasjon (Utlendingsloven § 34), er å kunne gi beskyttelse til en hel gruppe uten individuelle vurderinger. På denne måten er det mulig å kunne håndtere store flyktningstrømmer effektivt hvis det blir for ressurskrevende å foreta individuelle vurderinger.

Mange kvinner og barn kom rett etter invasjonen

Innvandringen rett etter invasjonen hadde en noe annen karakter enn senere når det gjelder alder og kjønn. I det første året var det en overvekt av kvinner, spesielt i trettiårene og begynnelsen av førtiårene, samt barn. En viktig forklaring er at menn i alderen 18 til 60 år i stor grad ble nektet å forlate Ukraina som følge av mobilisering (Riaz, 2025).

Det var mer enn dobbelt så mange kvinner som menn i alle aldersgrupper fra 18 år og eldre. Blant de eldre avtok antallet gradvis med økende alder for begge kjønn. Blant barn og ungdom var det litt flere gutter enn jenter i aldersgruppene 5–9 år og 10–14 år.

Flere gutter og menn fra 2023

Den totale økningen i bosatte ukrainske innvandrere var nokså lik i 2022 og 2023. I 2023 så vi de samme hovedtrekkene i innvandringen som etter invasjonen i 2022, men mindre markert.

Den største endringen i kjønnsfordelingen blant bosatte fant sted i 2023. Ved utgangen av 2022 var 47 prosent av de bosatte, kvinner 18 år eller eldre, mens det var en av fem menn (20 prosent) blant de bosatte i samme aldersgruppe. Året etter kom det flere menn i stridsdyktig alder, og andelen menn økte derfor i løpet av 2023. Ved årsskiftet var andelen menn 29 prosent. Andelen kvinner i samme aldersgruppe hadde gått ned til 40 prosent. Dette er den største endringen fra ett år til det neste i perioden vi ser på. I de påfølgende årene var endringene mindre. For eksempel økte andelen menn i løpet av 2024 med 2 prosentpoeng. Ved utgangen av 2024 var 31 prosent av de bosatte menn på 18 år eller eldre, og 38 prosent av de bosatte var kvinner i samme aldersgruppe, se tabell 1.

Blant personer under 18 år var det flest gutter både i 2022 og 2023. I 2023 og i de to påfølgende årene ser vi et tydelig utslag av økningen i gutter som innvandret som 17-åringer. Antallet økte fra 324 i 2022 til 585 året etter.

Bosettingen av 17 år gamle gutter var fra 2023 og utover i krigen klart høyere enn for andre aldersgrupper. Fra og med 2024 var denne gruppen også tydelig overrepresentert sammenlignet med alle aldersgrupper av kvinner.

Stor økning i unge menn

26. august 2025 åpnet ukrainske myndigheter for at menn i alderen 18–22 år kunne reise ut av Ukraina og returnere (Stortinget, 2025–2026). Tallene for 2025 viser at innvandringen sank fra første til andre kvartal, fra 2 900 til 1 700, før den økte igjen til 2 800 i tredje kvartal (Statistisk sentralbyrå, 2025). Oppgangen i tredje kvartal sammenfaller med lettelsene i utreiserestriksjonene. Fra årsskiftet i 2025 til utgangen av september var kjønnsfordelingen for økningen i bosatte på 18 år, 83 prosent menn og 17 prosent kvinner. At det var en stor økning menn i denne aldersgruppen, bekreftes av Utlendingsdirektoratet (UDI) som i ukene fram mot slutten av september 2025 registrerte en tydelig økning i ankomster av menn i alderen 18–22 år. Ifølge UDI var det tidligere rundt 40 menn per måned i denne aldersgruppen, mens tallet i september var 630 (UDI, 30. september 2025).

I de to siste årene ble kjønnsfordelingen enda jevnere enn den hadde vært i årene rett etter invasjonen fordi det nå innvandret relativt flere menn i forhold til kvinner. Ved utgangen av 2024 ble derfor fordelingen nesten lik; 51 prosent kvinner og 49 prosent menn. I 2025 ble trenden forsterket, og andelen menn ble litt større enn andelen kvinner, med henholdsvis 51 og 49 prosent ved utgangen av perioden.

Ved inngangen til 2025 var 73 074 ukrainske innvandrere som hadde innvandret etter invasjonen registrert bosatt i Norge. Ved utgangen av september 2025, hadde antallet økt med 7 082 ukrainske innvandrere.

Hvem var det som utvandret?

Som vi har sett var det en stor økning i antallet innvandrere fra Ukraina i perioden februar 2022 og ut september 2025. I begynnelsen av oktober 2025 var det bosatt 79 310 personer med bakgrunn fra Ukraina som hadde innvandret etter invasjonen. Innvandringen hadde vært større enn dette, for 12 249 ukrainere hadde utvandret i samme periode. Det er imidlertid grunn til å anta at ikke all utvandring er fanget opp ennå. Det kan ta noe tid å registrere utvandringer, slik at det faktiske antallet kan være noe høyere.

Skiller de som utvandret seg på noen måte ut i forhold til de som ble boende? En større andel av kvinnene enn av mennene utvandret igjen. Av de 52 000 kvinnene som innvandret, utvandret 7 700 (15 prosent). Tilsvarende gjaldt dette 11 prosent av de 40 000 mennene, det vil si 4 500 personer. Flesteparten av dem som utvandret, var kvinner og barn.

Mange utvandret tidlig i oppholdet, nesten halvparten utvandret igjen etter ett års botid. 38 prosent utvandret før de hadde bodd i landet i ett år, og etter to års botid var det kun 13 prosent som utvandret igjen. Det ser ut til at utvandringen over tid så langt, følger det samme mønsteret for begge kjønn med at utvandringen var høyere det første året enn det andre året.

… Hvor flyttet de?

Når vi skal finne ut hvor personer som flytter ut av landet flytter til, må vi basere oss på hva den enkelte har oppgitt som tilflyttingsland til folkeregisteret. Av ulike årsaker er det et betydelig antall som ikke melder fra når de utvandrer.  For å håndtere dette foretas det jevnlig opprydninger i folkeregisteret i en prosess som bl.a. består av at mange blir registrert med ukjent bosted i to år og deretter kan bli registrert som utvandret. Dette kan bety at noen av innvandrerne er registrert utvandret på et senere tidspunkt enn det reelle, og noen som står oppført som bosatte kan være utvandret. Problemstillingene omtales i rapporten Om kvaliteten på den norske inn- og utvandringsstatistikken.

I 30 prosent av utflyttingene mangler opplysninger om tilflyttingsland. Av de vi har opplysninger om, er det største tilflyttingslandet Ukraina. I underkant av 7 000 har flyttet tilbake til hjemlandet, noe som utgjør 57 prosent. Utover dette er det oppgitt 53 forskjellige land, og det nest største er Tyskland med 397 og Polen med 312 personer.

Det utvandret flest i 2024, da det gjenutvandret 6 100 personer. Det var få utvandringer det første året, i 2022, da om lag 100 personer gjenutvandret. I tillegg til dette kommer om lag 80 personer som bodde i landet en veldig kort periode og ikke fanges opp i den årlige tellingen ved årsskiftet 2022.

Hvor i Ukraina kommer de fra?

I august 2024 ble ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse strammet inn, slik at den ikke lenger gjelder nye søkere med fast bosted fra oblasteradministrative regioner i Ukraina på nivå med norske fylker, men med mindre regionalt selvstyre og sterkere statlig styring.Lukk som utlendingsforvaltningen regner som trygge. UDI regnet fra september 2024 seks oblaster i Ukraina som trygge for retur. I januar 2025 ble ytterligere 8 regnet som trygge, slik at det nå er 14 oblaster i Ukraina som regnes som trygge. Disse ligger geografisk i vestlige og sentrale deler av Ukraina.

Hvis det siste faste bostedet regnes som trygt, er man ikke omfattet av ordningen med kollektiv beskyttelse. Man kan da søke om asyl på lik linje med andre asylsøkere. Områdene som anses som trygge, er primært områder der ukrainske myndigheter har en høy grad av kontroll, og der Russland har liten eller ingen grad av kontroll og innflytelse, UDI (2025, 13. januar).

SSB har ikke tilgjengelige data for siste faste oppholdssted, og har derfor sett på fødested istedenfor, som vi har opplysninger om. Kyiv oblast er i gruppen som regnes som trygt, men ikke byen Kyiv, som er hovedstad og en selvstendig administrativ enhet. Der vi ikke har informasjon om personen kommer fra byen eller oblasten Kyiv, i de tilgjengelige opplysningene, plasserer vi personene under Kyiv og oppgir dette separat.

Tabell 3 viser en oversikt over fordelingen på fødested for bosatte ukrainere ved utgangen av september 2025. Den største gruppen er født i en av oblastene som av norske myndigheter regnes som utrygge, 55 prosent. Dette utgjør 43 600 av ukrainske bosatte. I tillegg kommer de som eventuelt måtte komme fra byen Kyiv i det sammenslåtte punktet Kyiv og av de 18 prosentene i punktet uoppgitt, som vi mangler opplysninger om.

Hvis vi bare tar med de vi har opplysninger om, blir andelene større. Vi ser da at 67 prosent er født i det som nå regnes som utrygge oblaster, se tabell 3.

Tabell 4 viser utviklingen i innvandring over tid for hele perioden. Her har vi slått sammen alle som innvandret, noe som i tillegg til de som er bosatt, også inkluderer de som utvandret igjen eller er døde. Vi ser at andelen av de som var født i det som nå sees på som utrygge oblaster økte utover i krigen. Av de som innvandret i 2025, det fjerde året, kom 64 prosent fra utrygge oblaster. I 2022 var andelen 49 prosent. En av forklaringene er at krigshandlingene det første året også foregikk i nord. Mange områder som nå er langt fra fronten var frontområder og/eller under okkupasjon da.

Tabell 5 viser hvilken oblast de 6 961 personene kom fra som ved utvandring oppga Ukraina som tilflyttingsland. Flest utvandret til Kyiv og Odesa.

Nesten tre av fem ukrainere bor i husholdninger med barn

Til sammenligning er det om lag to av fem i den øvrige befolkningen som bor i husholdningerTil samme privathusholdning (bohusholdning) regnes personer som er bosatt i samme privatbolig.Lukk med barn. Dette er ikke overraskende, da de ukrainske bosatte er yngre enn hele befolkningen, og færre i de eldre aldersgruppene over 50 år. 82 prosent av ukrainerne er 0-49 år, mens dette gjelder for 62 prosent for hele befolkningen.

Husholdningene er gruppert etter hvilke typer av familierer personer som er bosatt i samme bolig og som er knyttet til hverandre som ektefeller, registrerte partnere, samboere, og/eller som foreldre og barn (uansett barnets alder). En familie kan høyst bestå av to påfølgende generasjoner og kun ett par. Dette betyr at personer som er gifte eller samboere og/eller bor sammen med egne barn, ikke kan tilhøre foreldrenes familie. Når personer som tidligere har vært gift bor sammen med sine foreldre, regnes dette som to familier. Som familie regner vi i norsk statistikk også enkeltpersoner, slik at alle personer regnes å tilhøre en familie.Lukk som inngår i husholdningene. Alder og livsfase har mye å si for husholdningenes sammensetning, men også landbakgrunn har betydning. Data om husholdninger er for inngangen til 2025.

Ved inngangen til 2025 bodde de fleste ukrainske innvandrerne som hadde innvandret etter invasjonen, i privathusholdninger. Med privathusholdning mener vi personer som bor i samme privatbolig.  Personer som ikke er bosatt i en privathusholdning, blir plassert i kategorien «andre husholdninger». I denne gruppen finner man vanligvis institusjonsbeboere, personer uten fast bopel, personer med hemmelig adresse og personer som bor i forskjellige felleshusholdninger som institusjoner og militærforlegninger, flyktningmottak mv. Det er registrert bosatt 69 700 ukrainske innvandrere i privathusholdninger og 5 600 i kategorien andre husholdninger. Andelen ukrainere som bor i andre husholdninger er 7 prosent, mens andelen for den øvrige befolkningen er 0,4 prosent. Dette er helt naturlig siden en god del fortsatt bor i flyktningmottak.

For husholdninger med barn, er den vanligste husholdningstypen par med barn, og det er omtrent like vanlig for både ukrainere og den øvrige befolkningen, hhv. 34 og 35 prosent. Mor eller far med barn er vanligere for ukrainere enn for den øvrige befolkningen.  14 prosent av husholdningene besto av en forelder med barn, mot 5 prosent i øvrig befolkning.  De vel 10 000 mødrene med barn utgjør 14 prosent og de 400 fedrene med barn utgjør 1 prosent av de ukrainske husholdningene. Dette henger sammen med at det var en overvekt av kvinner og barn som innvandret, spesielt de to første årene.

Mødre med store barn

Ser vi på barnas alder, er mødre med store barn den største gruppen. For ukrainerne utgjør disse 11 prosent av husholdningene (7 800), mens tilsvarende andel i den øvrige befolkningen er 3 prosent.

I husholdningsstatistikken defineres familier med store barn som familier der det yngste barnet er i alderen 6–17 år. Dersom det yngste barnet er under 6 år, klassifiseres familien i gruppen med små barn. Mødre med små barn utgjør 3 prosent (2 300) av de ukrainske husholdningene.

Overrepresentasjonen av husholdninger med store barn kan ha flere forklaringer. Det kan være praktiske forhold knyttet til selve reisen, men også familiestrategier, der de yngste i større grad blir igjen. Det er også mulig at hensyn til skolegang har spilt en rolle.

Det er mindre vanlig blant ukrainerne enn den øvrige befolkningen å bo i en husholdning som består av et par uten barn, 23 prosent i den øvrige befolkningen og 12 prosent av de ukrainske. De som bor i husholdninger uten barn er i hovedsak yngre par i etableringsfasen eller eldre par der barna har flyttet ut fra foreldrehjemmet. Det er en noe større andel ukrainere i de yngre aldersklassene, men liten andel ukrainere i de eldre aldersklassene sammenlignet med den øvrige befolkningen. Den lave andelen eldre ukrainere er nok en av årsakene til at det er færre ukrainere som bor i en husholdning uten barn.

Oppdragsgiver: Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Referanser

Dzamarija, M. T., Molstad, C. S. & Østby, L. (2022). Så mange ukrainere bor det i Norge. Statistisk Sentralbyrå. https://www.ssb.no/innvandring-og-innvandrere/befolkning/artikler/sa-mangeukrainere-bor-det-i-norge

Molstad, C. S. & Corneliussen, H. M. L. (2025). Ukrainere og andre grupper kommet gjennom masseflukt (2025/11). Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/artikler/ukrainere-og-andre-grupper-kommet-gjennom-masseflukt/_/attachment/inline/96b19605-c6c4-4b64-be83-a1faf343d34d:8b6e4104bdad8b47cdb43959c2e2d801b49e726f/RAPP2025-11.pdf

Riaz, Wasim. (2025, 1. oktober). Nå er det over 100.000 ukrainere i Norge. Aftenposten. https://www.aftenposten.no/norge/i/kw2nrk/naa-er-det-over-100000-ukrainere-i-norge?

Statistisk sentralbyrå. (2025). Flyttingar, etter kvartal, statistikkvariabel og statsborgerskap. Tabell 11327.  https://www.ssb.no/statbank/table/11327

UDI. (2025, 31.3.2022, endret 2025, 18. desember). UDI 2022-004 Midlertidig kollektiv beskyttelse til personer fordrevet fra Ukraina. Utlendingsdirektoratet. Hentet 23.1.2026 fra https://www.udiregelverk.no/rettskilder/udi-retningslinjer/udi-2022-004/#2.2._Hva_er_midlertidig_kollekti

UDI (2025, 13. januar). Flere områder unntas fra retten til kollektiv beskyttelse. Utlendingsdirektoratet. Hentet 23. januar 2026 fra https://www.udi.no/viktige-meldinger/flere-omrader-unntas-fra-retten-til-kollektiv-beskyttelse/

UDI. (2025, 15. januar). Har ankommet 92 000 ukrainere. Utlendingsdirektoratet. Hentet 23.1.2026 fra https://www.udi.no/aktuelt/har-ankommet-92-000-ukrainere/#:~:text=92%20000%20ukrainere%20har%20kommet%20til%20Norge%20siden%20krigen%20br%C3%B8t%20ut%2024

UDI (2025, 30. september, endret 5. november). Økte ankomster av ukrainere. Hentet 23.1.2026  https://www.udi.no/aktuelt/okte-ankomster-av-ukrainere/

UDI Søknader om kollektiv beskyttelse etter søknadsuke (2022-2025) - UDI

Vassenden, K. (2015). Om kvaliteten på den norske inn- og utvandringsstatistikken (Notater 2015/17). https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/om-kvaliteten-pa-den-norske-inn-og-utvandringsstatistikken