Fra og med 1996 har alle kommuner som bosetter enslige mindreårige flyktninger mottatt et særskilt integreringstilskudd, og som benyttes i statistikken for å identifisere denne gruppen flyktninger. Ved inngangen til 2025 var det bosatt 11 970 personer som har fått oppholdstillatelse i Norge som enslige mindreårige flyktninger, og som har utløst utbetaling av dette tilskuddet.
Figur 1 viser hvilket år disse flyktningene ble bosatt, og hvilken landbakgrunn de har. Figuren dekker en tidsperiode på nesten 30 år, og viser stor variasjon både i antallet enslige mindreårige flyktninger som er blitt bosatt hvert år og deres landbakgrunn.
Fra 1996 til 2008 ble det årlig bosatt relativt få enslige mindreårige flyktninger – drøyt 2 100 personer som fortsatt bodde i Norge i 2025. De fleste som ble bosatt i løpet av disse 13 årene, har landbakgrunn fra Somalia, Afghanistan, Sri Lanka og Irak. Fra 2009 og frem til og med 2016, økte den årlige bosettingen klart. I løpet av disse årene ble det bosatt nesten 6 400 enslige mindreårige flyktninger – over halvparten i denne flyktninggruppen som fortsatt bor i landet ved inngangen til 2025. De relativt høye bosettingstallene sammenlignet med tidligere år skyldes først og fremst mange afghanske enslige mindreårige flyktninger. I de fleste av årene på 2000-tallet har det blitt bosatt flest enslige mindreårige flyktninger fra Afghanistan. Fra 2014 til 2016 kom det også relativt mange fra Eritrea. I 2016 ga den store flyktningstrømmen fra Syria seg utslag i langt flere syriske enslige mindreårige flyktninger.
Fra 2018 til 2021 gikk det årlige antallet bosatte betydelig ned, og hvor en del av forklaringen ligger i innreiserestriksjoner på grunn av koronapandemien. Men siden 2022 har det igjen vært en stor økning i bosettingen av enslige mindreårige flyktninger. Som figur 1 viser, har det vært en høy ankomst av enslige mindreårige fra Ukraina. Enslige ukrainske mindreårige flyktninger utløser det særskilte integreringstilskuddet til kommunene selv om de ikke har varig oppholdstillatelse, men er gitt midlertidig kollektiv beskyttelse på linje med andre flyktninger fra Ukraina. De inngår derfor i statistikken sammen med andre bosatte enslige mindreårige flyktninger med varig opphold (Kirkeberg 2025). I de tre årene 2022-2024 har det til sammen blitt bosatt 1 630 enslige mindreårige fra Ukraina, og som fortsatt var registrert som bosatte i Norge ved starten av 2025. UDI sin statistikk over asylsøknader viser at den høye ankomsten av enslige mindreårige ukrainere fortsatte i 2025. Drøyt 700 enslige mindreårige flyktninger med ukrainsk statsborgerskap søkte beskyttelse i fjor (UDI 2025).
Enslige mindreårige flyktninger er personer som kom til Norge da de var under 18 år, uten foreldre eller andre med foreldreansvar, og som har søkt asyl som enslig mindreårig og fått opphold i Norge på dette grunnlaget. Disse flyktningene kommer som gutter og jenter i ulik alder, med ulik skolegang og kunnskaper, og med ulik sosial og økonomisk bakgrunn. De kommer fra ulike land, regioner, kulturer og tradisjoner, og de snakker forskjellige språk. Men felles for dem er at de kommer til Norge uten foreldre, og i overgangen fra å være mindreårig til å bli voksen har disse flyktningene behov for mye oppfølging og tilrettelegging. SSBs mangeårige monitor for denne flyktninggruppen har som formål å gi myndigheter og allmenheten kunnskap om hvem de enslige mindreårige flyktningene er, og hvordan det går med dem senere i voksenlivet. Monitoren beskriver flyktningenes demografi, bosettings- og flyttemønster, tilknytning til arbeidsliv og utdanning samt deres økonomiske levekår. Monitoren finansieres av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Ukrainere nest største gruppe
Figur 2 viser landbakgrunnen til de 11 970 personene som er blitt bosatt som enslige mindreårige flyktninger, og som fortsatt er bosatt i landet per 1. januar 2025. Enslige mindreårige flyktninger fra Afghanistan er den klart største gruppen med drøyt 4 700 personer - en andel på nesten 40 prosent. Ukrainere er nå blitt den nest største gruppen enslige mindreårige flyktninger her i landet (14 prosent). Deretter følger enslige mindreårige flyktninger med bakgrunn fra Eritrea (13 prosent), Syria (8 prosent) og Somalia (8 prosent).
Mer enn 80 prosent gutter
Det har alltid kommet langt flere gutter enn jenter til Norge som enslige mindreårige flyktninger. Blant de 11 970 bosatte per 1. januar 2025 er andelen menn 83 prosent. Blant de som har kommet som enslige mindreårige flyktninger fra Afghanistan og Irak er det nesten bare gutter – henholdsvis 98 og 94 prosent. Blant syrere er andelen gutter 86 prosent. Hos enslige mindreårige flyktninger med bakgrunn fra Iran og Sri Lanka er tilsvarende andeler henholdsvis 79 og 78 prosent. Som tidligere monitorer også har vist, er kjønnsfordelingen jevnere blant enslige mindreårige fra Eritrea, Somalia og Etiopia. Etiopia er fortsatt det eneste landet hvor kvinnene er i et lite flertall (54 prosent).
Blant ukrainske enslige mindreårige, har kjønnsfordelingen endret seg mye i løpet av de tre årene fra 2022 til 2024. I 2022 var andelen gutter 53 prosent. I 2023 økte andelen gutter til 72 prosent, og videre til 79 prosent blant de som ble bosatt i 2024.
Mange er blitt godt voksne
Figur 3 viser aldersfordelingen ved starten av 2025 for de som i årene fra 1996 til 2024 har blitt bosatt som enslige mindreårige flyktninger. Forskjeller i alder henger naturligvis sammen med ulik botid, men også i noen grad ulik alder ved bosetting.
Nesten hver tredje flyktning som har blitt bosatt som enslig mindreårig, har nå passert 30 år i alder. 6 prosent har passert 40 år. Kun 13 prosent er fortsatt mindreårige (under 18 år).
De aller fleste som fortsatt er mindreårige, har landbakgrunn fra Ukraina eller Syria. Blant ukrainere er 48 prosent mindreårige. Mange som har ankommet fra Ukraina var i alderen 16-17 år. 52 prosent har nådd alderen 18-20 år.
Også blant syrere er det relativt mange med kort botid. 28 prosent av de som har kommet som enslige mindreårige flyktninger fra Syria, er fortsatt under 18 år ved starten av 2025.
Lengst gjennomsnittlig botid har de som har kommet som enslige mindreårige flyktninger fra Sri Lanka, Irak, Somalia og Etiopia. Dette viser seg også ved at mange av disse nå er blitt godt voksne – 85 prosent av srilankerne og 88 prosent av irakerne er 30 år eller eldre. I disse to gruppene har også mer enn hver tredje person passert 40 år. Blant de som har kommet som enslige mindreårige flyktninger fra Etiopia og Somalia, er henholdsvis 66 og 64 prosent 30 år og eldre.
Blant flyktninger med afghansk bakgrunn finner vi den største spredningen i alder. Her er 6 prosent fortsatt mindreårige ved inngangen til 2025, 58 prosent er i alderen 18-29 år, mens 36 prosent av afghanerne har passert 30 år.
Lav familieinnvandring
"Ankerbarn" er en betegnelse som noen ganger benyttes om enslige mindreårige flyktninger i debatten rundt innvandringen til Norge. Med ankerbarn menes enslige mindreårige som sendes til Norge av sin familie i utlandet, slik at de skal kunne søke om og oppnå oppholdstillatelse. Når familien på denne måten har oppnådd et «ankerfeste» i Norge, kan barnets øvrige nære familie søke om opphold i Norge med grunnlag i reglene om familiegjenforening.
Figur 4 viser at familieinnvandringen til enslige mindreårige flyktninger er relativt begrenset. I likhet med tidligere monitorer, viser også årets monitor at rundt åtte av ti bosatte enslige mindreårige flyktninger ikke har noen familieinnvandrede. Foreløpig har 5 100 personer familieinnvandret til de 11 970 flyktningene som har fått opphold som enslige mindreårige, og som fortsatt er bosatt i landet ved inngangen til 2025. Med andre ord har det familieinnvandret i gjennomsnitt 0,43 personer til hver enslig mindreårig. Denne relative andelen har ligget stabil i flere år.
Men som figur 4 også viser, er det klare forskjeller når vi ser på landbakgrunn. Enslige mindreårige flyktninger fra Syria skiller seg litt ut. Til de 1 065 mindreårige fra Syria har det familieinnvandret i gjennomsnitt 1,45 personer – til sammen 1 542 personer. Siden syriske mindreårige flyktninger har kort botid og er unge, har familieinnvandringen nesten kun skjedd som følge av gjenforening med foreldre og søsken. Figur 4 viser at blant syriske mindreårige flyktninger har 34 prosent fått to eller flere familieinnvandrede, men samtidig har 63 prosent ingen familietilknyttede.
Forskjeller i familieinnvandring etter landbakgrunn kan også forklares ut fra rettigheter i lovverket. I artikkel 10 i FNs barnekonvensjon, som i 2003 ble inkorporert i norsk lov, er staten pålagt å garantere for at barn ikke blir skilt fra sine foreldre mot sin vilje. Myndighetene plikter å bidra til at barn som har kommet hit til landet på grunn av flukt, kan gjenforenes med sin familie, enten i Norge eller i hjemlandet. Men innvilget oppholdstillatelse i Norge gir ikke automatisk rett til familiegjenforening her i landet. Det er de enslige mindreårige som har fått flyktningstatus, som eksempelvis syrere, som har rett til gjenforening med foreldre og søsken. Den samme retten gjelder ikke enslige mindreårige som er innvilget opphold på grunn av humanitære årsaker (Kirkeberg 2025). Mange av de enslige mindreårige fra Afghanistan er innvilget oppholdstillatelse på humanitært grunnlag, og forklarer mye av den langt mer beskjedne familieinnvandringen til denne gruppen flyktninger. Blant disse har det familieinnvandret 1 800 personer – 0,38 personer for hver afghansk flyktning. 78 prosent av afghanerne har ingen familietilknyttede. Blant de som har fått familietilknyttede, har mange fått dette gjennom familieetablering med ektefelle. I flere andre grupper har også mange nådd en alder hvor det er mulig å søke om familieinnvandring for ektefelle dersom blant annet underholdskrav er oppfylt. Som tidligere vist, har svært mange av de som ble bosatt som enslige mindreårige flyktninger fra Irak og Sri Lanka, passert 30 år. Dette viser seg også ved at familietilknyttede personer til disse flyktningene hovedsakelig har kommet gjennom giftermål. Disse to flyktninggruppene har den høyeste andelen blant de med kun én familietilknyttet person i figur 4.
Blant ukrainere er det ingen enslige mindreårige som foreløpig har fått noen familieinnvandrede. Men husholdningstilhørighet som vi nå skal se nærmere på, antyder at en del ukrainske mindreårige har ankommet sammen med slektninger uten foreldreansvar.
Mange har etablert seg i parhusholdninger
Et viktig formål med SSB sin årlige monitor for enslige mindreårige flyktninger, er å vise hvordan det går med disse flyktningene senere i voksenlivet, blant annet en beskrivelse av deres økonomiske levekår. Den økonomiske velferden bestemmes som oftest ut fra de inntektene som mottas av den husholdningen vi tilhører, og hvor mange som skal forsørges. Personer som selv tjener lite eller ingenting kan nyte godt av å bo sammen med husholdningsmedlemmer som tjener mer. Det er derfor viktig å ha informasjon om både husholdningens størrelse og sammensetning for å kunne gi et best mulig bilde av en persons økonomiske levekår.
Figur 5 gir en oversikt over hvilken type privathusholdning de tilhører – personer bosatt som enslige mindreårige flyktninger. Kilden er SSBs inntektsstatistikk for husholdninger, og viser husholdningstilhørigheten per 1. januar 2025. Hvilken type privathusholdning man tilhører vil variere med botid og alder, om man har fått familieinnvandrede til seg og i hvilken fase i livet man er i.
Blant de personene, bosatt som enslige mindreårige flyktninger, og som tilhørte en privathusholdning ved inngangen til 2025, var 54 prosent aleneboende, 7 prosent var i parhushold uten barn mens 21 prosent var i parhushold med barn. I underkant av 5 prosent var enslige forsørgere og drøyt 13 prosent tilhørte en flerfamiliehusholdning.
Høyest andel aleneboende har flyktninger fra Eritrea, Afghanistan og Ukraina. Her er rundt 60 prosent aleneboende. Lavest andel aleneboende finner vi blant de med bakgrunn fra Sri Lanka (25 prosent), Etiopia (35 prosent) og Irak (42 prosent). Som omtalt tidligere, er dette flyktninggrupper med lang botid, mange har passert 30 år og en del har fått ektefelle gjennom familieinnvandring.
De som kom som enslige mindreårige fra Sri Lanka har lengst botid. Her tilhører 55 prosent husholdningstypen par med barn, mens 8 prosent tilhører parhushold uten barn. Blant flyktningene med etiopisk og irakisk bakgrunn er henholdsvis 40 og 45 prosent etablert i parhushold med barn.
Blant de som har kommet som enslige mindreårige fra Syria, er om lag halvparten aleneboende. Figur 5 viser også en relativt høy andel mindreårige flyktninger fra Syria i parhushold med barn (22 prosent). Dette skyldes at disse flyktningene i langt større grad enn andre har blitt gjenforent med foreldre og søsken. Parhushold med barn omfatter også par med hjemmeboende barn over 18 år.
Den relativt høye andelen ukrainske enslige mindreårige flyktninger som bor i flerfamiliehusholdninger (31 prosent), skyldes mest trolig at en del har ankommet sammen med andre slektninger, men som ikke har foreldreansvar (Kirkeberg 2025).
Store forskjeller i inntektsnivå
Monitoren for enslige mindreårige flyktninger har i mange år målt hvordan denne flyktninggruppen gjør det i et utdanningsløp, deres tilknytning til arbeidsmarkedet i voksen alder og deres inntektsnivå. For utdanning og sysselsetting vises det til artikkelen Syv av ti enslige mindreårige flyktninger i arbeid.
Vi skal nå se litt nærmere på inntektsnivået til de som har blitt bosatt som enslige mindreårige flyktninger, og som nå er blitt voksne. Vi måler dette ved å ta utgangspunkt i den samlede inntekten til husholdningen vedkommende tilhører, og benytter de samme opplysninger om enslige mindreårige flyktningers privathusholdninger som er beskrevet tidligere i artikkelen. For å kunne sammenligne inntektsnivået til husholdninger av ulik type og størrelse er det vanlig å justere inntekten ved hjelp av såkalte ekvivalensskalaer eller forbruksvekter. Et inntektsbegrep som tar hensyn til dette er inntekt etter skatt per forbruksenhet ved bruk av EU sin ekvivalensskala (se mer om dette i kapittel 6 i Kirkeberg og Lunde 2024).
I figur 6 ser vi på personer som har blitt bosatt som enslige mindreårige flyktninger, og som nå er i aldersgruppen 18-29 år. Vi sammenligner inntektsnivået med andre mindreårige flyktninger i samme alder og med samme landbakgrunn, men som har kommet sammen med sine foresatte. Tallene viser Hvis inntekt etter skatt per forbruksenhet til alle i aldersgruppen sorteres i stigende (eller synkende) rekkefølge etter størrelsen på inntekten, er medianinntekten den midterste observasjonen i fordelingen. (EU-skala) i 2024 som andel av det generelle inntektsnivået i hele den jevnaldrende befolkningen det året. Studenter er holdt utenfor.
I likhet med tidligere monitorer, viser figur 6 at enslige mindreårige flyktninger, nå i alderen 18-29 år, har et lavere inntektsnivå sammenlignet med det generelle inntektsnivået i hele den jevnaldrende befolkningen. Men noen unntak er det ingen store forskjeller i medianinntekt sammenlignet med andre mindreårige flyktninger – de som ble bosatt som mindreårige, men sammen med foreldre eller andre foresatte.
Forskjeller i sysselsettingsgrad, som ofte henger sammen med ulik botid og alder, forklarer mye av inntektsforskjellene etter landbakgrunn. Ukrainske enslige mindreårige flyktninger skiller seg ut i figur 6, og årsaken er selvfølgelig den svært korte botiden, og hvor mange er under utdanning. Median inntekt utgjør kun 15 prosent av inntektsnivået i hele den jevnaldrende befolkningen sammenlignet med 50 prosent blant ukrainske mindreårige som har kommet sammen med foresatte.
Blant syriske enslige mindreårige flyktninger, en annen gruppe med kort gjennomsnittlig botid, er det relative inntektsnivået lavt (64 prosent). Her er det, i likhet med fjorårets monitor, ingen forskjell sammenlignet med andre mindreårige flyktninger fra Syria. Også blant enslige mindreårige flyktninger fra Irak og Somalia er medianinntekten lav blant de i alderen 18-29 år – 65 prosent av medianinntekten til hele befolkningen i samme alder.
Høyest medianinntekt finner vi blant enslige mindreårige flyktninger fra Sri Lanka, slik også tidligere monitorer har vist. Her ligger median inntektsnivå på 92 prosent av tilsvarende inntekt i hele den jevnaldrende befolkningen.
Figur 7 viser det samme som figur 6, men for aldersgruppen 30-39 år. Dette er personer som har kommet som mindreårige flyktninger, og som nå har en botid på minst 12 år. Her er Ukraina og Syria utelatt på grunn av få eller ingen personer i denne aldersgruppen.
Inntektsnivået øker med økende botid og alder. Med økt botid er muligheten for å vinne innpass på arbeidsmarkedet større ved at språkferdigheter forbedres, og man tilegner seg nødvendig kompetanse gjennom utdanning og praktisk arbeidserfaring (Kirkeberg 2025). For mange av gruppene i figur 7, er inntektsnivået blant de i alderen 30-39 år nærmere det generelle inntektsnivået til hele befolkningen i samme alder, sammenlignet med de i alderen 18-29 år med samme landbakgrunn.
Blant personer 30-39 år bosatt som enslige mindreårige flyktninger fra Iran og Sri Lanka, utgjør medianinntekten henholdsvis 91 og 88 prosent av tilsvarende inntekt i hele den jevnaldrende befolkningen. Andre mindreårige flyktninger fra de to landene har et inntektsnivå på linje med befolkningen generelt.
Forrige monitor viste at Etiopia var det eneste landet hvor inntektsnivået i aldersgruppen 30-39 år ligger noe høyere blant de som ble bosatt som enslige mindreårige flyktninger sammenlignet med andre mindreårige flyktninger fra det samme landet. Inntektstallene for 2024 viser det samme. Hos øvrige land ligger medianinntekten lavere blant de bosatt som enslige mindreårige flyktninger.
Færre med lavinntekt
Personer med flyktningbakgrunn er generelt overrepresentert nederst i inntektsfordelingen. I monitoren for enslige mindreårige flyktninger måles dette blant annet ved å se på andelen med vedvarende lavinntekt. I figurene 8 og 9 er husholdningsinntektene gjennom treårsperioden 2022–2024 slått sammen, og deretter er alle som hadde en gjennomsnittlig inntekt per forbruksenhet lavere enn 60 prosent av mediangjennomsnittet i samme periode, definert som å ha vedvarende lavinntekt. Vi skiller igjen på aldersgruppene 18-29 år og 30-39 år. Les mer om hvordan vedvarende lavinntekt beregnes i Kirkeberg og Lunde 2024 (kapittel 1.3).
Det er store forskjeller i andelen med vedvarende lavinntekt når vi ser på landbakgrunnen til de enslige mindreårige flyktningene, og som nå har kommet i aldersgruppen 18–29 år (figur 8). I likhet med tidligere monitorer viser tallene en klar overrepresentasjon i lavinntektsgruppen for alle, uavhengig av landbakgrunn, sammenlignet med hele den jevnaldrende befolkningen hvor andelen med vedvarende lavinntekt er 15 prosent. Men sammenlignet med forrige monitor har andelen med lavinntekt blitt redusert i nesten alle grupper.
Siden inntektene måles over treårsperioden 2022-2024, kan det nå gis tall for ukrainske flyktninger som begynte å ankomme først i 2022. Alder måles ved utgangen av treårsperioden 2022-2024. De svært høye lavinntektsandelene både for enslige mindreårige og andre mindreårige flyktninger fra Ukraina, kan tilskrives kort botid og ung alder. De fleste deltar derfor i introduksjonsordningen og mottar introduksjonsstønad (eller er i et annet utdanningsløp). Introduksjonsstønaden utgjør maksimalt to ganger grunnbeløpet i folketrygden, og vil ligge godt under lavinntektsgrensen definert ved EU-60. I tillegg er regelverket slik at deltakere under 25 år mottar to tredeler av denne stønaden.
Blant syriske og irakiske enslige mindreårige flyktninger har rundt halvparten vedvarende lavinntekt. For begge grupper skyldes den høye andelen en svak tilknytning til arbeidsmarkedet for en del husholdninger. Blant syriske enslige mindreårige har det i tillegg kommet en del flyktninger de siste årene, og som dermed deltar i introduksjonsprogrammet eller er i et annet utdanningsløp.
Lavest andel med vedvarende lavinntekt finner vi som i tidligere monitorer, blant de med bakgrunn fra Sri Lanka og Afghanistan med henholdsvis 23 og 28 prosent i aldersgruppen 18-29 år - en reduksjon på henholdsvis 6 og 2 prosentpoeng fra forrige måling. Størst nedgang i andelen med vedvarende lavinntekt finner vi blant flyktninger bosatt som enslige mindreårige flyktninger fra Eritrea. Her har lavinntektsandelen blitt redusert med 9 prosentpoeng, og ligger nå på 29 prosent i aldersgruppen 18-29 år.
Figur 9 viser at i hele befolkningen i alderen 30-39 år er lavinntektsandelen i underkant av 10 prosent. Også i denne aldersgruppen er de som ble bosatt som enslige mindreårige flyktninger overrepresentert i lavinntektsgruppen, men de relative andelene ligger klart lavere hos disse eldre flyktningene sammenlignet med de i aldersgruppen 18-29 år med samme landbakgrunn. Figurene 8 og 9 illustrerer tydelig hvor viktig botid er for å oppnå bedre økonomiske levekår. Spesielt viktig er botidens lengde for en flyktninggruppe som kommer som mindreårige uten foresatte å støtte seg til. En del gjennomfører et langt utdanningsløp helt fra grunnskolenivå før de kan delta i arbeidslivet.
Lavinntektsandelene blant de i alderen 30-39 år er størst blant de som ble bosatt som enslige mindreårige flyktninger fra Somalia og Irak med henholdsvis 38 og 36 prosent. Som flere tidligere monitorer har vist, er forekomsten av vedvarende lavinntekt minst hos de med bakgrunn fra Sri Lanka – 12 prosent.
Hvor mange eier egen bolig?
Til slutt i denne artikkelen skal vi se litt på eie av egen bolig blant personer som er blitt bosatt som enslige mindreårige flyktninger. I Norge, hvor det å eie sin egen bolig settes høyt og hvor det er svært vanlig å eie egen bolig, kan dette være en indikator på graden av integrering. Boligeierskap har tidligere ikke blitt benyttet i monitoren for enslige mindreårige flyktninger.
Den norske boligmodellen legger opp til at nordmenn skal kunne eie sin egen bolig. Dette har vært et bredt tverrpolitisk mål siden andre verdenskrig, og har blant annet ført til at andelen selveiere i Norge er langt større enn i våre nordiske naboland hvor leie av bolig er mer vanlig. Boligen er nordmenns desidert viktigste spareobjekt.
Det har blitt stadig vanskeligere for unge å komme inn på boligmarkedet på grunn av høye boligpriser og lovpålagte krav om egenkapital for å få innvilget boliglån. Dette har blant annet ført til at stadig flere unge har måttet få hjelp av foreldre for å anskaffe sin første bolig. Unge uten økonomisk ressurssterke foreldre står dermed i større fare for å bli utestengt fra boligmarkedet.
Figur 10 viser andelen som eier sin egen bolig i 2024 blant de som har blitt bosatt som enslige mindreårige flyktninger, og har nådd alderen 30-39 år. Aldersgruppen velges for å sikre en lang nok botid til at et eventuelt utdanningsløp er fullført, og at man har en tilknytning til arbeidsmarkedet. Figuren viser eie av såkalt primærbolig, det vil si den boligen hvor vedkommende er folkeregistrert bosatt. For å bli registrert som boligeier i inntektsstatistikken, som er benyttet som kilde, må vedkommende ha en oppgitt ligningsverdi på primærbolig i sin skattemelding. Vi sammenligner igjen med andre jevnaldrende mindreårige flyktninger som har kommet sammen med sine foresatte.
Som vi ser av figuren, er det klare forskjeller i andelen eiere av egen bolig etter landbakgrunn. Høyest andel selveiere finner vi blant gruppene av enslige mindreårige flyktninger med aller lengst botid. Blant de som ble bosatt som enslige mindreårige fra Sri Lanka, eier 65 prosent i aldersgruppen 30-39 år sin egen bolig. Blant de med landbakgrunn fra Etiopia er eierandelen 58 prosent. I hele befolkningen 30-39 år er det til sammenligning 59 prosent som eier sin egen bolig. I den største gruppen flyktninger bosatt som enslige mindreårige, afghanere, eier halvparten i aldersgruppen 30-39 år en bolig.
I nesten alle grupper er det en høyere eierandel blant andre mindreårige flyktninger som har kommet sammen med sine foresatte.
Eie av egen bolig er minst utbredt blant de som ble bosatt som enslige mindreårige flyktninger fra Somalia. Her eide kun 12 prosent av de i alderen 30-39 år sin egen bolig i 2024. Eierandelen er enda litt lavere blant andre mindreårige flyktninger fra Somalia i samme aldersgruppe (10 prosent).
Årsaker til forskjeller i eie av egen bolig krever nærmere analyser hvor man blant annet trekker inn flere faktorer som for eksempel bosettingsmønster. At andelen som eier egen bolig ligger lavere i enkelte grupper kan for eksempel forklares med at en del er bosatt i Oslo der leie er mer vanlig enn ellers i landet. Men figur 10 gir en indikasjon på at enkelte grupper flyktninger med lang botid langt på vei adopterer den samme eierlinja som sine jevnaldrende uten innvandrerbakgrunn.
Referanser
Kirkeberg, Mads Ivar, Minja Tea Dzamarija, Nadine Viktoria Lunde Bratholmen og Frøydis Strøm (2019): Norskfødte med innvandrerforeldre – hvordan går det med dem? Demografi, utdanning, arbeid og inntekt. Rapporter 2019/21. Statistisk sentralbyrå. Hentet fra: Norskfødte med innvandrerforeldre – hvordan går det med dem? - SSB
Kirkeberg, Mads Ivar og Harald Lunde (2024): Enslige mindreårige flyktninger 1996-2022. Demografi, utdanning, arbeid og inntekt. Rapport 2024/10. Statistisk sentralbyrå. Hentet fra: https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/artikler/enslige-mindrearige-flyktninger-19962022
Kirkeberg, Mads Ivar (2025): Mange enslige mindreårige flyktninger fra Ukraina. Statistisk sentralbyrå. Hentet fra: Mange enslige mindreårige flyktninger fra Ukraina – SSB