I perioden fra I 2004 ble EU utvidet med 10 nye medlemsland, blant andre Polen og de baltiske landene Litauen, Latvia og Estland. I 2007 kom også Bulgaria og Romania med i EU. EU-utvidelsen førte til en stor økning i arbeidsinnvandringen til Norge. og frem til 2015, innvandret det i flere år godt over 20 000 Ikke-nordiske statsborgere har som oftest et oppholdsgrunnlag som registreres i utlendingsforvaltningens registre. Som nordisk statsborger trenger man ikke oppholdstillatelse/registreringsbevis for å bo og/eller jobbe i Norge, og disse omfattes derfor ikke av statistikken. til landet på grunn av arbeid. I de senere årene har arbeidsinnvandringen fra land utenom Norden gått ned. I 2025 kom det 10 500 arbeidsinnvandrere – det laveste antallet siden 2005. Flest arbeidsinnvandrere kom i fjor fra Polen (1 820) fulgt av Spania (770), Litauen (740), Romania (580), Tyskland (570) og Italia (520).
– Siden EU-utvidelsen i 2004 har det kommet mer enn 373 000 ikke-nordiske arbeidsinnvandrere til Norge, og 234 000 av dem bor fortsatt her i landet, sier seksjonssjef Johan Åmberg i SSB.
Polakkene utgjør den klart største gruppen arbeidsinnvandrere. Siden 2004 har det til sammen kommet 119 000 polske arbeidsinnvandrere. 77 000 av disse var fortsatt bosatt i Norge ved inngangen til 2026.
Arbeidsinnvandrere utenfor EØS
Blant arbeidsinnvandrerne i 2025 kom 2 800 personer fra land utenfor EØS – såkalte tredjelandsborgere. Flest arbeidsinnvandrere fra land utenom EØS kom i fjor fra India (460), Storbritannia (300), USA (230) og Argentina (190).
Arbeidsinnvandringen fra land utenfor EØS-området har etter hvert blitt betydelig. Blant de drøyt 373 000 arbeidsinnvandrerne som har kommet i årene 2004-2025, er 71 000 tredjelandsborgere. Blant disse var drøyt 39 000 fortsatt bosatt i Norge i 2026.
Antall ikke-nordiske statsborgere med ukjent innvandringsgrunn har siden 2021 ligget høyt sammenlignet med årene før. Blant alle ikke-nordiske borgere som innvandret i løpet av årene 2021-2025, hadde 23 500 personer ukjent innvandringsgrunn. De aller fleste er EØS-borgere. EU sitt direktiv om fri personbevegelighet gir EØS-borgere og deres familiemedlemmer rett til å bevege og oppholde seg fritt på medlemsstatenes områder. Flere førstegangsinnvandrere fra EØS-land har de siste årene unnlatt å registrere seg hos politiet og gått direkte til folkeregisteret for å bli registrert som bosatt. Dette har ført til at mange flere har fått en ukjent innvandringsgrunn hos utlendingsmyndighetene. Siden etableringen av nytt Folkeregister høsten 2020, har Skatteetaten hatt et eget saksbehandlingssystem som blant annet registrerer oppholdsrettsgrunnlag for personer som kommer til Norge og blir bosatt. Grunnlaget som oppgis for oppholdsrett blir kontrollert ved at Skatteetaten sjekker om personen har dokumentert det oppgitte oppholdsrettsgrunnlaget etter EØS-regelverket. Statistisk sentralbyrå har nå benyttet dette datagrunnlaget til å avlede innvandringsgrunn for de med ukjent grunn hos utlendingsmyndighetene. Antall personer med ukjent innvandringsgrunn for årene 2021-2025, er blitt redusert til 775 personer. Statistikken over innvandringsgrunner kan nå gi enda bedre tall for antall førstegangsinnvandrere som har kommet på grunn av arbeid, familie, utdanning eller av andre årsaker.
Stor nedgang i antall flyktninger
Etter historisk høy innvandring i 2022 og 2023 på grunn av mange ukrainske flyktninger, gikk innvandringen betydelig ned i 2024, og dette fortsatte i 2025. Til sammen 41 000 ikke-nordiske statsborgere innvandret til Norge av ulike grunner i fjor. Innvandringen er nå tilbake igjen på samme nivå som før fullskalainvasjonen av Ukraina.
Flukt var i 2025, i likhet med de tre foregående årene, viktigste Innvandringsgrunn er slik oppholdsgrunnlaget framkommer i registreringer i utlendingsforvaltningens registre, og slik en ellers kan avlede den ut fra ulike relevante variabler. Variabelen er laget i SSB for demografisk bruk, og avspeiler ikke direkte de litt mer juridisk orienterte registreringene i utlendingsforvaltningen. Alle førstegangsinnvandrere med ikke-nordisk statsborgerskap som kom etter 1989 har blitt tildelt en av hovedårsakene flukt, familie, arbeid, utdanning eller andre årsaker.blant dem som var førstegangsinnvandrere. I 2025 fikk 13 900 flyktninger opphold. Dette er en klar nedgang sammenlignet med årene før. I 2024 fikk 22 800 flyktninger opphold, mens det i 2022 og 2023 ble bosatt henholdsvis 35 800 og 37 400 flyktninger.
Blant de flyktningene som ble bosatt i fjor, var de aller fleste ukrainere med midlertidig kollektiv beskyttelse – 12 500 personer. I 2024 fikk 19 500 ukrainske flyktninger kollektiv beskyttelse. I 2022 og 2023 var tilsvarende antall henholdsvis 31 000 og 32 800.
-Nedgangen i antall ukrainske flyktninger må ses i sammenheng med innstrammingen i ordningen med kollektiv beskyttelse i 2024, og som ble ytterligere innstrammet i 2025, sier Johan Åmberg.
Ved siden av ukrainere, ble det i 2025 bosatt flest flyktninger fra Afghanistan (310) og Sudan (240).
Nesten 13 000 familieinnvandret
Blant de nesten 13 000 personene som kom hit til landet av familiære årsaker i fjor, ble 9 900 familiegjenforent, mens 2 900 kom til Norge på grunn av familieetablering.
I fjor fikk drøyt 1 000 personer opphold på grunn av familieinnvandring til en flyktning. Flest familieinnvandrede til flyktninger i 2025 kom fra Syria, fulgt av Eritrea og Afghanistan. I både 2023 og 2024 var antallet familieinnvandrede til flyktninger over 2 000 personer.
Blant de 2 900 personene som i 2025 fikk opphold på grunn av familieetablering, var det 1 540 som giftet seg med en innvandrer bosatt her i landet. Flest ektefeller kom fra Afghanistan, Eritrea og Pakistan.
100 personer fikk i 2025 opphold på grunn av ekteskap med en person født i Norge med innvandrerforeldre. Flest hadde bakgrunn fra Pakistan, Tyrkia og Kosovo.
1 260 personer fikk i fjor oppholdstillatelse på grunn av ekteskap med en person uten innvandrerbakgrunn. Mest vanlig landbakgrunn her er Thailand, Filippinene og USA.
Mange flytter ut av landet igjen
Mange av dem som innvandrer til Norge, flytter ut igjen av ulike årsaker. Fra 1990 til 2025 har det innvandret til sammen 1 216 000 ikke-nordiske statsborgere. Av disse var 844 000 (69 prosent) fortsatt registrert bosatt her i landet per 1. januar 2026.
Andelen som flytter ut av landet varierer mye med innvandringsgrunn. Personer som kommer til landet på utdanningstillatelse, flytter ut i størst grad. Hvis de skal bli boende etter avsluttet utdanning, må de få et annet grunnlag for oppholdstillatelsen. Blant de nesten 115 000 personene som innvandret på grunn av utdanning i årene 1990–2025, er 37 prosent fortsatt bosatt i Norge ved inngangen til 2026.
Blant de 290 000 som har kommet som flyktninger i årene 1990-2025, er tilsvarende andel bosatte 85 prosent. 404 000 personer har innvandret av familiære årsaker i samme tidsrom – 76 prosent av dem bor fortsatt i landet.
Mange arbeidsinnvandrere flytter ut av landet etter noen år. Blant de 398 000 personene som har kommet som arbeidsinnvandrere fra 1990 til 2025, var 61 prosent fortsatt bosatt i landet per 1. januar 2026.