Holdninger til innvandrere og innvandring

Oppdatert: 27. juni 2023

Neste oppdatering: 24. juni 2024

Helt eller nokså enig i at innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv
Helt eller nokså enig i at innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv
2023
87
%
Holdninger til innvandrere og til mottak av flyktninger. Prosent
Holdninger til innvandrere og til mottak av flyktninger. Prosent
201420222023
Innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv
Helt enig324549
Nokså enig453638
Nokså uenig943
Helt uenig311
Innvandrere flest beriker det kulturelle livet i Norge
Helt enig364345
Nokså enig333534
Nokså uenig1355
Helt uenig533
Innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet
Helt enig943
Nokså enig191111
Nokså uenig312634
Helt uenig294338
Holdning til flyktningers og asylsøkeres adgang til å få opphold i Norge. Bør den bli lettere, vanskeligere eller som i dag?
Lettere182222
Som i dag505458
Vanskeligere28129
Standardtegn i tabeller

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

  • Holdning til sju påstander om innvandrere. Prosent
    Holdning til sju påstander om innvandrere. Prosent
    2014201520162017201820192020202120222023
    Innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv
    Helt enig32302127293140484549
    Nokså enig45424544434538323638
    Både og1015141512111312127
    Nokså uenig9714101196443
    Helt uenig3343332211
    Vet ikke1211221322
    Innvandrere flest misbruker de sosiale velferdsordningene
    Helt enig8889676533
    Nokså enig21172217191814111110
    Både og13181518131313141312
    Nokså uenig33323537363433263235
    Helt uenig21201819222529373435
    Vet ikke3522345865
    Innvandrere flest beriker det kulturelle livet i Norge
    Helt enig36362833343841474345
    Nokså enig33353935373531273534
    Både og121213131181313129
    Nokså uenig138121312107555
    Helt uenig5665554433
    Vet ikke2222233434
    Innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet
    Helt enig9799785443
    Nokså enig19192318221615131111
    Både og10151314121315121312
    Nokså uenig31303133313228262634
    Helt uenig29272325262935434338
    Vet ikke2211322222
    Alle innvandrere i Norge bør ha samme mulighet til arbeid som nordmenn
    Helt enig67665864707076807776
    Nokså enig20212824191915141716
    Både og4554354323
    Nokså uenig6564432123
    Helt uenig2333322111
    Vet ikke1111111101
    Innvandrere i Norge bør bestrebe seg på å bli så like nordmenn som mulig
    Helt enig21212323202017141412
    Nokså enig25232826292524182019
    Både og13151210111416181816
    Nokså uenig26252727252724262530
    Helt uenig1315913131317212121
    Vet ikke2211221232
    Arbeidsinnvandring fra land utenom Norden bidrar for det meste positivt til norsk økonomi
    Helt enig29292126242634393938
    Nokså enig41374239444237333441
    Både og1215161614121513158
    Nokså uenig119121212117654
    Helt uenig3554443213
    Vet ikke4653355876
    Standardtegn i tabeller
  • Holdninger til påstanden om at alle innvandrere i Norge bør ha samme mulighet til arbeid som nordmenn. Prosent
    Holdninger til påstanden om at alle innvandrere i Norge bør ha samme mulighet til arbeid som nordmenn. Prosent
    Alle innvandrere i Norge bør ha samme mulighet til arbeid som nordmenn
    Helt enigNokså enigBåde ogNokså uenigHelt uenigVet ikke
    199358178782
    199453246961
    199557234970
    199667193650
    199766205530
    199876153420
    199973173421
    200074173320
    201467204621
    201566215531
    201658285631
    201764244431
    201870193431
    201970195321
    202076154221
    202180143111
    202277172210
    202376163311
    Standardtegn i tabeller
  • Holdning til flyktningers og asylsøkeres adgang til å få opphold i Norge. Prosent
    Holdning til flyktningers og asylsøkeres adgang til å få opphold i Norge. Prosent
    Sammenlignet med i dag, bør den bli lettere, vanskeligere eller som i dag?
    LettereSom i dagVanskeligereVet ikke
    20141850284
    20151550295
    20161251335
    20171652284
    20181553293
    20191456236
    20201756207
    202120521612
    202222541212
    20232258911
    Standardtegn i tabeller
  • Svar på fire spørsmål om eget forhold til innvandrere. Prosent
    Svar på fire spørsmål om eget forhold til innvandrere. Prosent
    2023
    Ville du vært komfortabel med om du eller noen i nærmeste familie fikk en hjemmehjelp som var innvandrer?
    Ja (prosent)94
    Nei (prosent)4
    Vet ikke (prosent)2
    Ville du vært komfortabel med om du hadde en lege som var innvandrer?
    Ja (prosent)97
    Nei (prosent)2
    Vet ikke (prosent)0
    Ville du vært komfortabel med om du hadde en sønn eller datter som ville gifte seg med en innvandrer?
    Ja (prosent)87
    Nei (prosent)6
    Vet ikke (prosent)7
    Ville du vært komfortabel med å få en innvandrer som nær kollega?
    Ja (prosent)98
    Nei (prosent)1
    Vet ikke (prosent)0
    Standardtegn i tabeller
  • Kontakt med innvandrere på ulike arenaer. Prosent
    Kontakt med innvandrere på ulike arenaer. Prosent
    2014201520162017201820192020202120222023
    Alle arenaer
    Ja70787278798079777880
    Nei30212822212021232220
    På jobben
    Ja46544852525454515655
    Nei54465248484646484445
    Blant venner og kjente
    Ja34403743483946464244
    Nei66606357526154545856
    I nabolaget
    Ja27323236373735353035
    Nei73686864636265647065
    I nær familie
    Ja12151114151618181419
    Nei88858986858482828681
    Gjennom skole/studier
    Ja........1317
    Nei........8783
    Gjennom fritidsaktiviteter/organisasjonsliv
    Ja........1923
    Nei........8177
    Annet
    Ja9121214111514181111
    Nei91888886898586828989
    Standardtegn i tabeller
  • Antall arenaer hvor en har kontakt med innvandrere. Prosent
    Antall arenaer hvor en har kontakt med innvandrere. Prosent
    2014201520162017201820192020202120222023
    Ingen kontakt30212822212021232220
    En arena35343128293430272425
    To arenaer20262227252323232421
    Tre arenaer10101215181316161516
    Fire arenaer45666788810
    Fem arenaer2312132345
    Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Statistikken er basert på en intervjuundersøkelse. Formålet med statistikken er å kartlegge befolkningens holdninger til ulike sider ved landets innvandrings- og flyktningpolitikk og til innvandrere som gruppe. Årets undersøkelse ble gjennomført i tidsrommet 2. januar til 10. februar.

Sist oppdatert: 4. juli 2023

Følgende instruks ble benyttet på 1990-tallet:

Ad svarkategorien ”både og” for de innledende holdningsspørsmålene: "Her finnes både enig og uenig som et skjult alternativ, dvs. at det ikke skal leses opp for IO, men brukes dersom IO ikke kan gi noe annet svar.

Innvandrere

Personer med to utenlandsfødte foreldre. (For adopterte fra utlandet er det de sosiale, ikke biologiske foreldrene som teller.)

Flyktninger og asylsøkere

Grupper innenfor samlebetegnelsen innvandrere. Flyktninger er personer som er innvilget politisk asyl eller opphold på humanitært grunnlag. Det kan skje enten ved at de er tilkjent flyktningstatus av FNs høykommisær for flyktninger og kommet inn under Norges flyktningkvote (som fastsettes hvert år), eller ved at de har kommet til landet som asylsøkere og er innvilget politisk asyl eller fått opphold på humanitært grunnlag."

I 1998 ble det stilt et tilleggsspørsmål til de fire faste spørsmålene. Dette hadde følgende instruks: "Dette spørsmålet er veldig likt Innv1 - men her skiller vi mellom de som ønsker å gi opphold til flere og "like mange" flyktninger og asylsøkere som i dag. Spørsmålet er med vilje plassert langt bak de andre innvandrerspørsmålene.” Poenget med tilleggsspørsmålet var å undersøke hvordan svarene på det avvek fra svarene på spørsmålet (Innv1): ”Norge bør gi opphold til flyktninger og asylsøkere i minst samme omfang som i dag.”

I 2002 endres instruksen til dette:

"Innvandrer er en person der begge foreldrene er utenlandsfødte. For adopterte fra utlandet er det de sosiale, og ikke de biologiske foreldre som teller.

Flyktninger er en gruppe innenfor samlebetegnelsen innvandrere. En flyktning er en person som er innvilget asyl. Dette kan skje på flere måter. Enten ved at personen er tilkjent flyktningstatus av FNs høykommisær for flyktninger og kommet inn under Norges årlige flyktningkvote, eller at en person har søkt asyl og fått asyl i Norge. Personer som har blitt innvilget opphold på humanitært grunnlag dekkes også av begrepet flyktning.

Asylsøker er en person som har søkt asyl i Norge.

Vær også oppmerksomme på at begrepet flyktning i vanlig dagligtale ofte blir brukt om personer som er på flukt fra brudd på menneskerettigheter, krig, uroligheter eller miljøkatastrofer.”

I 2003 fikk første avsnitt i instruksen - etter henvendelse fra en intervjuer - følgende tilføyelse: ”I spørsmålene siktes det til innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn. Dette opplyses dersom IO ber om en presisering.”

Gyldig instruks fra og med 2009 er følgende:

Begrepsavklaringer

Innvandrere

Utenlandsfødte personer med to utenlandsfødte foreldre som er registrert bosatt i landet. Adopterte fra utlandet regnes ikke som innvandrere. I spørsmålene siktes det til innvandrere med landbakgrunn fra Øst-Europa, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika og Sør- og Mellom-Amerika. Dette opplyses dersom IO ber om en presisering.

Flyktninger

En undergruppe av innvandrere som har kommet til landet av fluktgrunner og fått asyl eller opphold på humanitært grunnlag. Noen er overført fra flyktningleirer i utlandet i henhold til avtale med FNs høykommissær for flyktninger; andre har kommet som asylsøkere.

Asylsøkere

Personer som søker asyl eller opphold i landet på humanitært grunnlag. Deres søknader er fortsatt til behandling.

Arbeidsinnvandring

Innvandring med arbeid som oppholdsgrunnlag. De nordiske landene har hatt felles arbeidsmarked siden 1954. Som medlem i EØS (Europeisk Økonomisk Samarbeid) skal Norge også ta imot arbeidsinnvandrere fra land innen EU/EØS/EFTA-området. I mai 2004 ble området utvidet med ti nye EU-land (Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia, Ungarn, Estland, Latvia, Litauen, Kypros og Malta), senere også Bulgaria og Romania. Adgangen til arbeidsmarkedet i Norge er ellers strengt regulert for andre lands borgere. Fagarbeidere og spesialister fra "tredjeland" kan få opphold dersom de ikke kan erstattes av arbeidskraft innen området. Som arbeidsinnvandrere regnes vanligvis også sysselsatte på korttidsopphold (under 6 måneder) som ikke er ikke registrert bosatt i landet. Før innvandringsstoppen ble innført i 1975, var det tilnærmet fri arbeidsinnvandring i Norge. De første innvandrere fra Jugoslavia, Tyrkia, Marokko, India og Pakistan var arbeidsinnvandrere.

Ikke relevant
Navn: Holdninger til innvandrere og innvandring
Emne: Befolkning
24. juni 2024

Seksjon for befolkningsstatistikk

Hele landet, men resultatene brytes ned på landsdelsnivå.

Statistikken har vært publisert årlig i oktober/november i årene 1993-2000. 1994-resultatene ble ved et unntak publisert i januar 1995. Etter et opphold i 2001 ble statistikken tatt opp igjen i 2002 og årlig publisert i november/desember.

Resultatene har vært referert i SOPEMI-rapporter (Continuous Reporting System of Migration of OECD) fra Norge.

Anonymiserte mikrodata (omnibusundersøkelsene og reise- og ferieundersøkelsene, nå: reise- og samfunnsundersøkelsene) er overført til NSD.

Spørsmålene ble første gang stilt i SSBs omnibusundersøkelse i juni 1993 og har siden blitt stilt årlig i omnibus for andre kvartal (unntatt i 1994 da det skjedde i tredje kvartal) til og med år 2000. I alle år, unntatt år 2000, er det publisert et Notat med en enkel analyse av resultatene.

Fra og med 2005 er holdningsspørsmålene flyttet over til tredje kvartals Reise- og ferieundersøkelse (nå: Reise- og samfunnsundersøkelse), ettersom SSB nedla sin omnibusundersøkelse samme år. I 2007 ble analysen av resultatene flyttet fra serien Notater til serien Rapporter.

Det relevante fagdepartement (for tiden Justis- og beredskapsdepartementet) med ansvar for integrering av innvandrere finansierer undersøkelsen og benytter dataene som underlag for evaluering av sin politikk overfor innvandrere og innvandring med tanke på hvordan den oppfattes av befolkningen. Media har vist til dels stor interesse for resultatene.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Ikke relevant

Lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven) §10.

Ikke relevant

Populasjonen er den voksne befolkningen 16-79 år bosatt i Norge. Enheten er person.

Datakilden er for tiden SSBs Reise- og samfunnsundersøkelsen (tidligere: Reise- og ferieundersøkelsen); i årene 1993-2004 var kilden SSBs omnibusundersøkelser.

Utvalgsstørrelsen (nettoutvalg) har fulgt utviklingen i utvalgene til de aktuelle intervjuundersøkelsene: i 1993-1994 ca. 1 800 personer, 1995-1997 ca. 1 400 personer, 1998 ca. 1 200 personer og 1999-2000 ca. 1 400 personer. På 2000-tallet har utvalgsstørrelsen ligget mellom 1 400 og 1 100.

Omnibusundersøkelsene og Reise- og samfunnsundersøkelsene (tidligere: -ferieundersøkelsene) følger SSBs standard utvalgsplan. I tidlige Notater er det med et vedlegg som gjennomgår i detalj den aktuelle datainnsamlingen. I Notater/Rapporter fra og med år 2002 er vedlegget om datainnsamling erstattet av noen avsnitt i begynnelsen av notatet/rapporten som gjengir de viktigste opplysningene om datainnsamlingen: avgang, frafall, feltarbeidsperiode, mulige skjevheter osv. For flere detaljer vises det til dokumentasjonsnotater /-rapporter for den aktuelle intervjuundersøkelsen.

Samlet intervjutid for hele undersøkelsen (ikke bare holdningsspørsmålene) refereres i rapporten/notatet fra holdningsundersøkelsen.

Ikke relevant

Det publiseres aldri noe som gjør det mulig å identifisere den enkelte oppgavegiver (respondent).

Spørsmål som ikke har blitt endret underveis, muliggjør sammenlikning over tid.

Dokumentasjonsrapporter fra omnibusundersøkelsene og reise- og samfunnsundersøkelsene (tidligere: -ferieundersøkelsene) inneholder avsnitt om innsamlings- og bearbeidingsfeil. De presenterer også data om frafall og utvalgsskjevhet når det gjelder kjente parametere som kjønn, alder og landsdel.

Fra og med 2008 har denne informasjonen blitt gjengitt i datakapitlet i rapporten som presenterer resultatene fra undersøkelsen av holdninger til innvandrere og innvandring. Her vises også hvordan utdanningsnivået blant respondentene i nettoutvalget fordeler seg sammenliknet med tilsvarende fordeling i bruttoutvalget. I 2010 ble forskjellen mellom de to fordelingene så stor at det ble konstruert en vekt for å eliminere skjevheten i fordelingen av utdanning i nettoutvalget. Resultatene i 2010 og etterfølgende år har blitt presentert med denne vekten aktivert.

Sammenhengen betegnes som statistisk signifikant i undersøkelsen dersom vi med minst 95 prosent sikkerhet kan si at den ikke skyldes tilfeldigheter.

Ikke relevant

Faktasider

Kontakt

Christian Sørlien Molstad

christian.molstad@ssb.no

46 65 99 12