Sosiale forhold og kriminalitet

Kunnskap om innvandreres levekår kan i hovedsak fås gjennom registerdata og utvalgsundersøkelser. Vi vil i dette notatet gjennomgå hva slags kunnskap vi allerede har om innvandreres levekår ut fra registerdata og andre undersøkelser som gjennomføres i Statistisk sentralbyrå (SSB), og hvilke kunnskapshull som kan dekkes av en ny levekårsundersøkelse blant innvandrere (LKI).

Innvandrere og deres norskfødte barn er samlet sett oftere registrert som ofre for anmeldt kriminalitet enn befolkningen ellers. Overrepresentasjonen varierer imidlertid mye, og gjelder heller ikke for alle typer av lovbrudd og landbakgrunn.

Det var en høyere andel sosialhjelpsmottakere blant innvandrere enn i den øvrige befolkningen i perioden 2015-2022. Flyktninger har et større behov for sosialhjelp enn andre innvandrere og antall sosialhjelpsmottakere totalt påvirkes derfor av flyktningstrømmer.

10,7 prosent av 18-67-åringene var uføretrygdet i 2022. Personer med lav utdanning blir oftest uføretrygdet og har lavere inntekter enn andre uføre.

I dag blir det anmeldt mer enn dobbelt så mange seksuallovbrudd som på begynnelsen av 2000-tallet, og mye av denne økningen skjedde etter 2014. Hvilke seksuallovbrudd kommer inn i rettssystemet, og hvorfor varierer antallet så mye i årene etter 2014? Ved bruk av utvalgte SSB kriminalstatistikker og datagrunnlag, skal vi her gi noen nærmere beskrivelser av de seksuallovbruddene som har kommet inn i rettssystemet.

Innvandrere har i snitt like høy opplevd livskvalitet som den øvrige befolkningen. Blant innvandre og i øvrige befolkning finner vi lavere livskvalitet blant yngre, personer med lav inntekt, arbeidsledige, uføre, og blant eneboende og enslige forsørgere. Det er visse forskjeller i livskvalitet mellom innvandrere fra ulike landgrupper.

Sannsynligheten for at et fengselsopphold starter med varetekt påvirkes særlig av hvorvidt den fengslede har fast opphold i Norge. Statsborgerskap påvirker også, men har mer å si for lengden på varetektsoppholdet.

Livskvalitetsundersøkelsen 2020 ble gjennomført i mars, og tyder på at noen aspekter ved innvandrernes livssituasjon utviklet seg til det verre etter at de inngripende koronatiltakene ble innført. Det gjaldt særlig for innvandrere fra landgrupper som Asia og Afrika. Den største endringen var en betydelig økning av andelen som ga uttrykk for sterk bekymring. Det ble også flere i denne gruppa som opplevde økonomisk usikkerhet, og tryggheten for å få offentlig helsehjelp ble svekket.