Et sentralt mål i integreringspolitikken er å sikre at flyktninger og innvandrere blir økonomisk selvforsørget gjennom deltakelse i arbeidslivet. Personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuka/-dagen, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militærtjeneste regnes som sysselsatte. Sysselsatte er summen av lønnstakere og selvstendig næringsdrivende (eiere). Ufrivillig helt permitterte, med en sammenhengende varighet på inntil 3 måneder, blir regnet som sysselsatte, midlertidig fraværende. spiller en nøkkelrolle i integreringen, ikke bare fordi den gir inntekt, men også fordi arbeidsplassen er en viktig arena for å lære norsk språk og kultur. I tillegg gir arbeidslivet muligheter til å bygge sosiale nettverk, noe som styrker både deltakelse og tilhørighet i samfunnet.
En stor andel av dem som har kommet til Norge som enslige mindreårige flyktninger i perioden fra 1996 til 2024, har lang botid og har i dag nådd voksen alder. Ved utgangen av 2024 var i underkant av 9 800 av dem i alderen mellom 18 og 39 år, og blant dem var om lag 68 prosent i arbeid eller i en kombinasjon av arbeid og utdanning. I tillegg var rundt 8 prosent bare i utdanning.
Monitoren for enslige mindreårige flyktninger har i mange år målt hvordan denne flyktninggruppen gjør det i et utdanningsløp, deres tilknytning til arbeidsmarkedet i voksen alder og deres inntektsnivå. For demografi og inntekt vises det til i artikkelen Stor økning i antall enslige mindreårige flyktninger.
En enslig mindreårig flyktning er en person som I denne artikkelen ser vi på personer som har fått opphold som enslige mindreårige flyktninger i Norge i årene 1996-2024, og som er registrert som bosatte per 31/12 2024. I 1996 ble det innført et eget integreringstilskudd for enslige mindreårige flyktninger som gjør det mulig å skille ut hvem som har blitt bosatt på dette grunnlaget. Populasjonen ble tidligere innhentet fra Utlendingsdirektoratet (UDI), men Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har nå tatt over som oppgavegiver. I SSB blir populasjonen over enslige mindreårige flyktninger påkoblet opplysninger om demografi, utdanning, sysselsetting og inntekt fra ulike registre. Denne artikkelen inngår som en del av en årlig monitor for enslige mindreårige flyktninger på oppdrag for Arbeids- og inkluderingsdepartementet. I tillegg til artikkelen utarbeides det en omfattende tabellpakke som kan tilsendes hvis man kontakter forfatterne. En oversikt over de siste års monitorer er gitt i slutten av artikkelen. Statistikk over enslige mindreårige asylsøkere finnes hos UDI (udi.no)
En relevant sammenligningsgruppe for personer som kom til Norge som enslige mindreårige flyktninger, er flyktninger som ankom som mindreårige sammen med familien. I denne gruppen er sysselsettingsnivået om lag 65 prosent, det vil si om lag 3 prosentpoeng lavere enn blant de enslige mindreårige flyktningene.
Blant flyktninger som har kommet til Norge i voksen alder, er sysselsettingen betydelig lavere, rundt 56 prosent. Denne gruppen omfatter blant annet kvoteflyktninger, som generelt sett ofte har en svakere tilknytning til arbeidsmarkedet (Strøm, Lunde og Kirkeberg, 2025).
I den øvrige befolkningen eksklusive innvandrere, er til sammenligning sysselsettingsnivået om lag 80 prosent, altså 12 prosentpoeng høyere enn blant de som har blitt bosatt som enslige mindreårige flyktninger.
Opplysninger om utdanning og arbeidsmarkedsstilknytning hentes fra System for persondata (SFP) i Statistisk sentralbyrå. I SFP sammenstilles informasjon fra en rekke datasystemer, og omfatter alle bosatte personer i alderen 15 år og over. Data er per november hvert år, og inneholder opplysninger om hvorvidt en person er sysselsatt, registrert arbeidsledig, på sysselsettingstiltak, eller under utdanning, og kan knyttes til noen typer offentlige ytelser eller tiltak som for eksempel arbeidsavklaringspenger og mottak av sosialhjelp. Personer som bare er registrert bosatt i folkeregisteret, men ikke gjenfinnes i andre registre over sysselsetting, utdanning og andre aktiviteter og ytelser, får ukjent status (se Pettersen og Røv, 2024). For mer om System for persondata, se (Fedoryshyn og Nordby, 2020). En person kan på tellingstidspunktet være registrert med flere av de nevnte statusene samtidig, for eksempel både sysselsatt og mottaker av en ytelse. Derfor er det gjort noen prioriteringer i SFP: -Dersom en person er registrert arbeidsledig, men også er under utdanning eller deltar i introduksjonsprogrammet, regnes vedkommende som under utdanning/ i introduksjonsprogrammet, og ikke som arbeidsledig. -Dersom en person er registrert som sysselsatt og deltaker i introduksjonsprogrammet, eller sysselsatt, under utdanning og deltaker i introduksjonsprogrammet, vil vedkommende regnes som sysselsatt eller sysselsatt/under utdanning. -Dersom en person er under utdanning og samtidig deltar i introduksjonsprogrammet, blir vedkommende regnet som deltaker i introduksjonsprogrammet og ikke under utdanning. Når det gjelder de andre statusene, f.eks.. mottak av helserelaterte ytelser, kontantstøtte/enslig forsørger og sosialhjelp, er det mange som har disse i kombinasjon med blant annet arbeid, utdanning, introduksjonsprogram eller registrert arbeidsledige. I slike tilfeller er arbeid og annen aktivitet, evt. registrert arbeidsledighet, prioritert i vår statistikk. SFP henter opplysninger om sysselsetting gjennom sysselsettingsstatistikken. Dataene er basert på administrative informasjonssystemer (fulltelling). Fra og med 2015 er sysselsettingsstatistikken basert på data fra A-ordningen. Opplysninger i SFP om utdanning hentes direkte fra Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB) og suppleres med data fra Helsepersonellregisteret og Datasystem for flyktning- og utlendingssaker (DUF) i Utlendingsdirektoratet (UDI. Personer i grunnskoleopplæring blir i denne rapporten ikke regnet med i tallene for personer som er under utdanning. SFP gir sammenliknbare data tilbake til 2008 med tanke på arbeidsmarkedstilknytning.
Høyere sysselsetting blant menn
Blant dem som ble bosatt som enslige mindreårige flyktninger og som i dag er mellom 18 og 39 år, er det en stor overvekt av menn (84 prosent). Sysselsettingsnivået er nær 10 prosentpoeng høyere blant menn (70 prosent) enn kvinner (60 prosent). Imidlertid er en større andel av kvinnene i utdanning, 13 prosent, sammenlignet med under 7 prosent blant menn.
Figur 2 viser at kjønnsforskjellene er størst i aldersgruppen 18–29 år. Her var 68 prosent av mennene sysselsatt, mot 56 prosent av kvinnene. I aldersgruppen 30–39 år er forskjellen noe mindre, med en sysselsetting på 73 prosent blant menn og 67 prosent blant kvinner.
Sysselsettingsforskjellen mellom kvinner og menn er markant større blant dem som kom til Norge som enslige mindreårige flyktninger enn blant både andre grupper av flyktninger og i den øvrige befolkningen. Dette kan ha flere forklaringer, og noe kan ligge i at de enslige mindreårige flyktningene som gruppe er ganske kraftig dominert av gutter/unge menn. I tillegg kan ulik sammensetning med tanke på landbakgrunn ha noe å si. For flyktninger som kom til landet som mindreårige sammen med foreldre eller foresatte, er sysselsettingen tilnærmet lik mellom kvinner og menn. Denne gruppen skiller seg også fra de enslige mindreårige ved å ha en jevnere kjønnsfordeling (53 prosent menn), noe høyere gjennomsnittsalder og lengre botid samt litt annen fordeling etter landbakgrunn.
Til sammenligning viser tall for den øvrige befolkningen kun marginale kjønnsforskjeller, med ett prosentpoeng høyere sysselsetting blant menn (80,5 prosent) enn kvinner (79,5 prosent).
Når botiden øker, reduseres kjønnsforskjellen i sysselsetting. Blant enslige mindreårige flyktninger med mer enn fire års botid er forskjellen åtte prosentpoeng — 76 prosent for menn og 68 prosent for kvinner. Dette skyldes først og fremst at kvinners sysselsetting øker mer med tiden, ettersom mange fullfører utdanning før de går inn i arbeidslivet, mens en større andel menn etablerer seg i jobb tidligere. Over tid fører fullført utdanning til at kvinners sysselsettingsnivå gradvis nærmer seg menns.
Få ukrainske flyktninger i arbeid foreløpig
Som i tidligere år er det betydelige variasjoner i arbeidsmarkedsdeltakelse etter landbakgrunn blant dem som har kommet til Norge som enslige mindreårige flyktninger. Ukrainere utgjør nå en raskt voksende gruppe, og siden krigens start er det bosatt over 1 600 enslige mindreårige flyktninger fra Ukraina. Om lag halvparten av disse hadde fylt 18 år ved utgangen av 2024.
Figur 3 viser at denne gruppen foreløpig har begrenset tilknytning til arbeidsmarkedet. Bare rundt 14 prosent er sysselsatt, inkludert de 9 prosentene som kombinerer arbeid med utdanning. Dette nivået er lavere enn for andre større landgrupper. Samtidig er en relativt stor andel – om lag 35 prosent – i utdanning, noe som ligger betydelig høyere enn for enslige mindreårige flyktninger fra andre land.
Når vi ser nærmere på de største landgruppene blant enslige mindreårige flyktninger – Afghanistan, Eritrea, Somalia, Syria og Sri Lanka – er det en relativ klar sammenheng mellom arbeidsmarkedstilknytningen og når de ulike gruppene kom til Norge. Som vist i Kirkeberg (2025) ble disse gruppene bosatt i ulike tidsperioder, noe som har gitt dem svært forskjellig gjennomsnittlig botid og alderssammensetning.
Høyest andel sysselsatte totalt (inkludert de som kombinerer arbeid og utdanning) finner vi blant personer med bakgrunn fra Sri Lanka og Eritrea, begge med rundt 82 prosent sysselsatte. Gruppen med bakgrunn fra Sri Lanka skiller seg særlig ut ved å ha lang gjennomsnittlig botid og relativt høy gjennomsnittsalder; de fleste er over 30 år. Samtidig er andel i utdanning bare 2 prosent, mens 7 prosent kombinerer arbeid og utdanning. Eritreerne, derimot, har kommet i senere perioder og har derfor både kortere botid og en yngre aldersprofil. Det gjenspeiles i at 18 prosent kombinerer arbeid og utdanning, mens 2 prosent er i utdanning uten arbeid.
Afghanistan er det landet som har hatt flest enslige mindreårige flyktninger gjennom store deler av 2000‑tallet. Gruppen består nesten utelukkende av gutter og utgjør mer enn 40 prosent av alle som har blitt bosatt siden 1996 (Kirkeberg 2026). Sysselsettingen er høy, totalt 77 prosent, hvorav 12 prosent kombinerer arbeid og utdanning og 3 prosent fortsatt er i utdanning. Personer med bakgrunn fra Etiopia har en nesten like høy sysselsettingsandel (73 prosent), og 13 prosent av dem kombinerer arbeid og utdanning, mens 3 prosent er i utdanning uten arbeid.
Sysselsettingen øker i 12-15 år etter bosetting
Det er tidligere vist at innvandreres og flyktningers tilknytning til arbeidsmarkedet øker med lengre botid, men samtidig at botidens innvirkning varierer fra land til land (Olsen 2023). Figur 4 viser at dette også gjelder for personer som har blitt bosatt som enslige mindreårige flyktninger: Sysselsettingen øker med botiden, men effekten avtar gradvis etter hvert.
Andelen sysselsatte øker mest i løpet av de første 8–9 årene etter bosetting. Deretter fortsetter den å stige, men mer moderat, fram til rundt 15 års botid. Andelen som kombinerer arbeid og utdanning øker i de tre første årene, men faller markert fram mot ti år etter bosetting. Til sammen gjør dette at om lag 80 prosent er i arbeid eller i en kombinasjon av arbeid og utdanning etter sju år. Etter dette flater utviklingen ut fram mot 25 år setter bosetting. Variasjonene mellom kohortene ser i stor grad ut til å være knyttet sammensetningseffekter, blant annet når det gjelder landbakgrunn og kjønn
To av tre jobber heltid
Utover det å være sysselsatt gir det å jobbe heltid ofte sterkere tilknytning til arbeidsmarkedet, og som regel en mer stabil inntekt og større forutsigbarhet i hverdagen. Dette kan være spesielt viktig når man skal etablere seg som flyktning i et nytt land.
Blant sysselsatte enslige mindreårige flyktninger i alderen 18–39 år var andelen heltidsansatte 67 prosent i november 2024. Heltidsandelen har økt med 2 prosentpoeng siden 2023 og 4 prosentpoeng siden 2022. Andelen er høyere enn for jevnaldrende flyktninger som kom som mindreårige (55 prosent) og for flyktninger samlet (62 prosent), men noe lavere enn i den øvrige befolkningen uten innvandrerbakgrunn i samme aldersgruppe (71 prosent).
Som heltidsansatt regnes personer (lønnstakere) som totalt sett har en avtalt stillingsandel på 100 prosent per uke. Det vil likevel være slik antall timer som utgjør heltid eller deltid varierer fra yrke til yrke og bransje til bransje. I noen yrker kan heltidsarbeid være mindre enn 37,5 timer i uka, spesielt gjelder det yrker der skift- eller turnusarbeid er utbredt (sykepleiere, ansatte i industrien, oljevirksomhet osv.). Noen personer kan ha en eller flere bijobber, som til sammen summerer seg til 100 prosent eller mer, altså tilsvarende heltid. Den avtalte arbeidstiden omfatter det man forventer å arbeide ifølge arbeidskontrakten, og man tar ikke hensyn til merarbeid, overtid og ulike typer fravær. For personer med flere bijobber, blir avtalt arbeidstid summert sammen.
Det er betydelige kjønnsforskjeller i andel heltidsansatte blant personer som har kommet til Norge som enslige mindreårige flyktninger – og disse forskjellene er større enn blant både andre flyktninggrupper og i befolkningen ellers. I november 2024 arbeidet 70 prosent av mennene i denne gruppen heltid, sammenlignet med 47 prosent av kvinnene, en forskjell på hele 23 prosentpoeng. Blant andre mindreårige flyktninger var kjønnsforskjellen 19 prosentpoeng. Til sammenligning var forskjellen i heltidsandel mellom kvinner og menn i den øvrige befolkningen 16 prosentpoeng (80 prosent blant menn og 64 prosent blant kvinner).
Botid har betydning for hvor godt de enslige mindreårige flyktningene har rukket å etablere seg på arbeidsmarkedet (Kirkeberg 2025), og det er flyktninger fra land med lang gjennomsnittlig botid vi finner de høyeste andelene heltidsansatte. Andelen er størst blant dem med bakgrunn fra Sri Lanka (79 prosent), Irak (76 prosent) og Afghanistan (72 prosent). Som vist i figur 3, varierer imidlertid sysselsettingsnivået betydelig mellom landene: Sri Lanka og Afghanistan har relativt høy sysselsetting, mens Irak ligger blant landene med lavest sysselsettingsnivå i denne gruppen.
Halvparten av de sysselsatte jobber i salgs- og serviceyrker
Arbeidsoppgaver som er karakterisert ved bestemte likhetstrekk danner et yrke. Yrke grupperes sammen etter standard for yrkesklassifisering. Yrke dannes vanligvis uten hensyn til yrkesutøverens utdanning, yrkesstatus eller næring.<br> https://www.ssb.no/a/metadata/conceptvariable/vardok/1118/nb blant både enslige mindreårige flyktninger og andre grupper av flyktninger skiller seg klart fra yrkesfordelingen i den øvrige befolkningen eksklusive innvandrere. Mens nær halvparten av alle sysselsatte enslige mindreårige flyktninger mellom 18 og 39 år er ansatt i salgs- og serviceyrker, er den tilsvarende andelen bare av fire i den øvrige befolkningen. Denne gruppen omfatter yrker som butikkmedarbeidere, selgere, serveringspersonale og pleie- og omsorgsyrker (hjelpepleiere mv).
Figur 6 viser at det også er betydelige forskjeller mellom enslige mindreårige flyktninger og den øvrige befolkningen når det gjelder andelen sysselsatte i lederyrker og yrker som krever høyere utdanning (akademiske yrker og høyskoleyrker). Bare 12 prosent av de enslige mindreårige flyktningene arbeider i slike yrker, mens andelen er nær halvparten i den øvrige befolkningen. Dette omfatter blant annet stillinger som administrerende direktører, ledere, leger, sivilingeniører og jurister – yrker som normalt ligger i den øvre delen av lønnsfordelingen i Norge (se SSB: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/lonn-og-arbeidskraftkostnader/statistikk/lonn). Høyskoleyrker er yrker som normalt krever 1–3 års utdanning utover videregående skole. Dette omfatter blant annet stillinger som sykepleiere, barnehagelærere, politi og ingeniører på høyskole-/fagskolenivå.
Referanser
Kirkeberg, Mads Ivar (2025): Mange enslige mindreårige flyktninger fra Ukraina. Hentet fra: https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/artikler/mange-enslige-mindrearige-flyktninger-fra-ukraina
Kirkeberg, Mads Ivar og Lunde, Harald (2019): Tre av fire enslige mindreårige flyktninger i arbeid eller utdanning. Statistisk sentralbyrå. Hentet fra: https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/tre-av-fire-enslige-mindrearige-flyktninger-i-arbeid-eller-utdanning
Kirkeberg, Mads Ivar og Lunde, Harald (2020): Enslige mindreårige flyktninger 1996-2018. Demografi, utdanning, arbeid og inntekt. Rapporter 2020/13: Statistisk sentralbyrå. Hentet fra: https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/enslige-mindrearige-flyktninger-1996-2018
Kirkeberg, Mads Ivar og Lunde, Harald (2021): Store inntektsforskjeller blant enslige mindreårige flyktninger. Statistisk sentralbyrå. Hentet fra: https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/store-inntektsforskjeller-blant-enslige-mindrearige-flyktninger
Kirkeberg, Mads Ivar, Lunde, Harald og Sky, Vibeke (2022): Enslige mindreårige flyktninger 1996-2020. Demografi, utdanning, arbeid, inntekt og barnevern. Rapporter 2022/20: Statistisk sentralbyrå. Hentet fra: https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/artikler/enslige-mindrearige-flyktninger-1996-2020
Strøm, Frøydis, Harald Lunde og Mads Ivar Kirkeberg (2025): Stor andel med lavinntekt blant syriske kvoteflyktninger . Statistisk sentralbyrå. Hentet fra: https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/artikler/stor-andel-med-lavinntekt-blant-syriske-kvoteflyktninger