363067
/varehandel-og-tjenesteyting/statistikker/doi/maaned
363067
statistikk
2019-08-30T08:00:00.000Z
Varehandel og tjenesteyting;Inntekt og forbruk
no
doi, Detaljomsetningsindeksen, detaljomsetning, volumindeks, verdiindeks, butikkhandel, varehandel, omsetning (av for eksempel dagligvarer, klær, byggevarer)Varehandel, Forbruk, Inntekt og forbruk, Varehandel og tjenesteyting
true

Detaljomsetningsindeksen

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

0,8 %

vekst i detaljhandel (sesongjustert volumindeks) fra juni 2019 til juli 2019

Detaljomsetningsindeksen. Prosentvis endring
Volumindeks. Sesongjustert1Volumindeks. Kalenderjustert2
Månedsendring3-måneders endring12-måneders endring
Juli 2019 / Juni 2019Mai 2019 - Juli 2019 / Februar 2019 - April 2019Juli 2019 / Juli 2018
1I tillegg til kalenderjustert er denne også justert for sesongmønsteret som er gjennom året.
2Korrigert for antall virkedager og sammensetningen av dem, samt for offentlige fri- og helligdager i Norge.
3For nærmere beskrivelse av næringene, se G, 47 her: https://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/6
47 Detaljhandel, unntatt motorvogner30,80,20,9
47.1 Butikkh. med bredt vareutvalg1,9-0,9-0,1
47.2 Spesialforr. nær.- og nytelsesmidl.0,41,32,1
47.3 Detaljh. drivstoff til motorvogner-1,6-0,8-3,9
47.4 Butikkh. med IKT-utstyr-4,40,1-4,7
47.5 Butikkh. med andre husholdningsvarer0,60,13,7
47.6 Butikkh. med bøker, musikkart. etc.-0,17,02,9
47.7 Annen butikkhandel0,2-0,40,4
47.9 Detaljh. utenom utsalgssted1,54,89,0

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Detaljomsetning. Månedlig volumindeks etter næring, sesongjustert. 2015=100

Detaljomsetning. Månedlig volumindeks etter næring, sesongjustert. 2015=100
Juli 2019Månedsendring i prosent
Mai 2019 / April 2019Juni 2019 / Mai 2019Juli 2019 / Juni 2019
1For nærmere beskrivelse av næringene, se G, 47 her: https://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/6
47 Detaljhandel, unntatt motorvogner1103,3-1,3-0,30,8
47.1 Butikkh. med bredt vareutvalg103,7-1,6-1,31,9
47.2 Spesialforr. nær.- og nytelsesmidl.102,40,2-0,10,4
47.3 Detaljh. drivstoff til motorvogner96,2-0,9-0,5-1,6
47.4 Butikkh. med IKT-utstyr86,8-1,63,9-4,4
47.5 Butikkh. med andre husholdningsvarer100,4-1,4-0,90,6
47.6 Butikkh. med bøker, musikkart. etc.103,32,8-0,3-0,1
47.7 Annen butikkhandel101,2-2,41,10,2
47.9 Detaljh. utenom utsalgssted147,1-0,13,61,5
 
47_ub Detaljhandel, unntatt motorvogner og bensinstasjoner104,1-1,3-0,31,0

Tabell 2 
Detaljomsetning. 3-måneders volumindeks etter næring, sesongjustert. 2015=100

Detaljomsetning. 3-måneders volumindeks etter næring, sesongjustert. 2015=100
3-måneders gjennomsnitt3-måneders endring i prosent
Mai 2019 - Juli 2019November 2018 - Januar 2019 / August 2018 - Oktober 2018Februar 2019 - April 2019 / November 2018 - Januar 2019Mai 2019 - Juli 2019 / Februar 2019 - April 2019
1For nærmere beskrivelse av næringene, se G, 47 her: https://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/6
47 Detaljhandel, unntatt motorvogner1102,90,10,10,2
47.1 Butikkh. med bredt vareutvalg102,90,30,7-0,9
47.2 Spesialforr. nær.- og nytelsesmidl.102,20,90,61,3
47.3 Detaljh. drivstoff til motorvogner97,40,5-0,7-0,8
47.4 Butikkh. med IKT-utstyr88,3-3,0-1,20,1
47.5 Butikkh. med andre husholdningsvarer100,3-1,00,70,1
47.6 Butikkh. med bøker, musikkart. etc.103,50,9-3,87,0
47.7 Annen butikkhandel100,7-0,50,6-0,4
47.9 Detaljh. utenom utsalgssted143,91,6-1,94,8
 
47_ub Detaljhandel, unntatt motorvogner og bensinstasjoner103,50,00,20,3

Tabell 3 
Detaljomsetning. Månedlig volumindeks etter næring, kalenderjustert. 2015=100

Detaljomsetning. Månedlig volumindeks etter næring, kalenderjustert. 2015=100
Juli 201912-måneders endring i prosent
Mai 2019 / Mai 2018Juni 2019 / Juni 2018Juli 2019 / Juli 2018
1For nærmere beskrivelse av næringene, se G, 47 her: https://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/6
47 Detaljhandel, unntatt motorvogner1104,9-2,20,40,9
47.1 Butikkh. med bredt vareutvalg103,1-2,1-1,2-0,1
47.2 Spesialforr. nær.- og nytelsesmidl.111,60,01,22,1
47.3 Detaljh. drivstoff til motorvogner103,51,0-2,3-3,9
47.4 Butikkh. med IKT-utstyr84,0-9,3-4,3-4,7
47.5 Butikkh. med andre husholdningsvarer104,7-0,91,33,7
47.6 Butikkh. med bøker, musikkart. etc.111,50,63,42,9
47.7 Annen butikkhandel101,6-7,31,80,4
47.9 Detaljh. utenom utsalgssted131,91,06,89,0
 
47_ub Detaljhandel, unntatt motorvogner og bensinstasjoner105,1-2,60,61,4

Tabell 4 
Detaljomsetningsindeksen i verdi, juli 2019. Eksklusiv merverdiavgift. 2015=100

Detaljomsetningsindeksen i verdi, juli 2019. Eksklusiv merverdiavgift. 2015=100
 Juli 2019Vekt juli 2019Endring i prosent
 Juli 2018-Juli 2019Mai 2018-Juli 2018 - Mai 2019-Juli 2019Januar 2018-Juli 2018 - Januar 2019-Juli 2019
Detaljhandel eksklusiv salg av motorvogner114,2100,05,40,71,6
47.1 Butikkhandel med bredt vareutvalg i alt114,139,15,10,11,8
47.11 Butikkhandel med bredt vareutvalg med hovedvekt på nærings- og nytelsesmidler114,036,34,7-0,11,7
47.2 Butikkhandel med nærings- og nytelsesmidler i spesialforretninger122,55,16,42,42,6
47.251 Butikkhandel med vin og brennevin121,13,45,91,52,1
47.3 Detaljhandel med drivstoff til motorvogner119,210,3-2,1-0,60,0
47.4 Detaljhandel med IKT-utstyr i spesialforretninger89,90,9-0,7-5,0-4,9
47.5 Butikkhandel med andre husholdningsvarer i spesialforretninger114,017,98,42,02,7
47.51 Butikkhandel med tekstiler og utstyrsvarer105,30,810,69,24,8
47.521 Bredt utvalg av jernvarer, fargevarer og andre byggevarer133,66,512,32,75,2
47.54 Butikkhandel med elektriske husholdningsapparater112,53,44,12,00,5
47.59 Butikkhandel med møbler, belysningsutstyr og andre innredningsartikler95,85,29,02,52,6
47.591 Butikkhandel med møbler104,63,88,55,55,6
47.6 Butikkhandel med bøker, musikkartikler og andre fritidsartikler i spesialforretninger113,15,37,52,7-0,2
47.61 Butikkhandel med bøker77,50,66,65,00,2
47.641 Butikkhandel med sportsutstyr116,43,23,7-0,1-3,5
47.7 Annen butikkhandel i spesialforretninger106,316,85,7-0,70,6
47.71 Butikkhandel med klær99,96,13,5-4,9-3,4
47.72 Butikkhandel med skotøy og lærvarer89,80,94,7-4,4-2,2
47.721 Butikkhandel med skotøy83,70,7-1,2-8,0-4,1
47.73 Butikkhandel med apotekvarer117,14,35,40,92,3
47.75 Butikkhandel med kosmetikk og toalettartikler119,61,33,81,0-0,2
47.761 Butikkhandel med blomster og planter96,11,219,47,010,3
47.78 Annen butikkhandel med andre nye varer i spesialforretninger111,31,94,62,63,4
47.9 Detaljhandel utenom utsalgsted138,04,712,67,76,1
47.91 Postordrehandel og handel via Internett135,64,38,85,24,7

Tabell 5 
Detaljomsetning. Årlig volumindeks etter næring, ujustert. 2015=100

Detaljomsetning. Årlig volumindeks etter næring, ujustert. 2015=100
2018Årsendring i prosent
2016 / 20152017 / 20162018 / 2017
1For nærmere beskrivelse av næringene, se G, 47 her: https://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/6
47 Detaljhandel, unntatt motorvogner1100,9-1,51,70,7
47.1 Butikkh. med bredt vareutvalg102,1-0,11,60,6
47.2 Spesialforr. nær.- og nytelsesmidl.99,6-0,2-1,91,7
47.3 Detaljh. drivstoff til motorvogner99,20,60,5-1,9
47.4 Butikkh. med IKT-utstyr93,5-6,71,8-1,6
47.5 Butikkh. med andre husholdningsvarer98,7-3,32,5-0,4
47.6 Butikkh. med bøker, musikkart. etc.94,9-6,60,61,0
47.7 Annen butikkhandel99,8-1,50,11,2
47.9 Detaljh. utenom utsalgssted134,34,212,714,4
 
47_ub Detaljhandel, unntatt motorvogner og bensinstasjoner101,2-1,51,80,9

Tabell 6 
Detaljomsetning. Årlig verdiindeks etter næring, ujustert. 2015=100

Detaljomsetning. Årlig verdiindeks etter næring, ujustert. 2015=100
2018Årsendring i prosent
2016 / 20152017 / 20162018 / 2017
1For nærmere beskrivelse av næringene, se G, 47 her: https://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/6
47 Detaljhandel, unntatt motorvogner1107,72,72,32,5
47.1 Butikkh. med bredt vareutvalg108,23,21,92,9
47.2 Spesialforr. nær.- og nytelsesmidl.107,23,6-0,54,0
47.3 Detaljh. drivstoff til motorvogner110,4-1,86,75,3
47.4 Butikkh. med IKT-utstyr95,5-5,80,41,0
47.5 Butikkh. med andre husholdningsvarer103,81,62,00,2
47.6 Butikkh. med bøker, musikkart. etc.101,03,0-0,5-1,5
47.7 Annen butikkhandel104,53,90,20,4
47.9 Detaljh. utenom utsalgssted140,49,812,513,7
 
47_ub Detaljhandel, unntatt motorvogner og bensinstasjoner107,43,21,82,2

Tabell 7 
Bensinstasjoner, omsetningsstatistikk. Millioner kroner

Bensinstasjoner, omsetningsstatistikk. Millioner kroner
Juli 201912-måneders endring i prosent
Mai 2019 / Mai 2018Juni 2019 / Juni 2018Juli 2019 / Juli 2018
Omsetning i alt4 543,1-0,2-2,0-3,3
Drivstoff og smøremidler3 642,34,3-3,0-2,5
Bilrekvisita41,3-6,2-4,0-0,9
Dagligvarer441,4-18,64,3-10,5
Andre varer inklusiv musikk og video34,8-37,7-17,3-15,0
Matservering246,40,08,72,5
Verkstedtjenester og bilvask77,4-26,7-11,9-6,5
Utleie9,0-15,6-12,3-6,3
Spill/ kommisjon50,4-7,8-1,5-6,8

Om statistikken

Detaljomsetningsindeksen beskriver verdi- og volumutvikling i detaljhandelen (utenom salg av motorvogner). Detaljhandel er virksomheter som driver salg av varer til private husholdninger. Tidligere publiserte sesongjusterte tall kan bli revidert når det legges inn tall for en ny måned i serien.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Omsetning: Salgsinntekter av varer og tjenester, avgiftspliktige, avgiftsfrie og utenfor avgiftsområdet, samt leie- og provisjonsinntekter, royalties, lisensinntekter o. l. Merverdiavgift og finansinntekter er ikke inkludert.

Standard klassifikasjoner

Standard for næringsgruppering (SN2007). http://www.ssb.no/nace

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for næringslivets konjunkturer

Regionalt nivå

Kun på nasjonalt nivå

Hyppighet og aktualitet

Månedlig. Publiseres normalt 28-30 dager etter månedens utløp

Internasjonal rapportering

Statistikken rapporteres til Eurostat samtidig med publisering i Norge.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Mikrodata, informasjon om utvalgsenheter og populasjon, og kataloger er lagret i programspråket SAS.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med detaljomsetningsindeksen er å beskrive verdi- og volumutvikling i detaljhandelen, eksklusiv salg av motorvogner, men inklusive omsetning på bensinstasjoner. Detaljhandel omfatter virksomheter som driver salg av nye og brukte varer til private husholdninger. Salget kan foregå enten fra fast utsalgssted, mobilt utsalgssted, torgplass eller per Internett/postordre. Eksempler på detaljhandel kan være: Salg av mat, drikke, klær, sko, elektriske husholdningsapparater, møbler, byggevarer med mer. Detaljomsetningsindeksen er den viktigste komponenten i beregningen av konsum i husholdningene. Statistikken er publisert siden 1936.

Fra og med november 1999 er utvalget gradvis supplert med butikker som innhentes direkte fra kjedekontorene. Dette har også medført sikrere oppdatering av avgangs- og tilgangsvirksomheter for butikker som tilhører disse kjedene.

Brukere og bruksområder

Statistikken benyttes i stor grad av offentlig virksomhet (departementene, Norges Bank m.fl.) og finans- og analysemiljøene. Bransjeorganisasjoner og ulike aktører innen varehandelen er også aktive brukere. Internt i Statistisk Sentralbyrå (SSB) er Nasjonalregnskapet en sentral bruker. Primærmaterialet brukes også på annen måte innen analyse og forskning i SSB.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne. likebehandlingsprinsippet .

Sammenheng med annen statistikk

Varekonsumindeksen, som har som mål å tallfeste husholdningene sitt vareforbruk, blir publisert samtidig med detaljomsetningsindeksen. Sammenlignet med detaljomsetningsindeksen har varekonsumindeksen et mer omfattende innhold. Dette kan føre til ulik utvikling mellom de to indeksene. Prisindeksen for detaljhandel benyttes ved beregning av volumindeksene i Detaljomsetningsindeksen. Endringer i omsetningsutvikling sammenlignes i ettertid med den terminvise (to-månedlig) omsetningsstatistikken for detaljhandel som bygger på data fra Skattedirektoratet oppgaveregister (momsregister).

Lovhjemmel

Statistikkloven §§ 2-1, 2-2, 2-3 (tvangsmulkt)

EØS-referanse

Rådsforordning (EF) nr. 1165/98. Kommisjonsforordning 586/2001.

Produksjon

Omfang

Populasjonen er alle virksomheter innen næringen Detaljhandel, unntatt handel med motorvogner (SN2007: 47.)

Datakilder og utvalg

Data innhentes ved hjelp av elektronisk rapportering via Altinn, eller innsending av regneark via e-post fra enhetene i utvalget. I tillegg benyttes Skattedirektoratets oppgaveregister og opplysninger fra SSBs eget Virksomhets- og foretaksregister.

Panel med om lag 1 500 virksomheter. Virksomhetene stratifiseres etter sysselsettingsgrupper. Ved trekking av nytt utvalg (rullering) benyttes den terminvise omsetningsstatistikken som trekkegrunnlag. Det rulleres en gang i året med 2. termin i omsetningsstatistikken som grunnlag. Virksomheter som har vært med i utvalget i fire år skiftes ut dersom de ikke tilhører et fulltellingsstrata.

I tillegg innhentes ca. 14 600 butikker direkte fra ulike kjedekontorer. Totalt gir det et utvalg på ca. 16 100 virksomheter. Disse utgjør rundt en firedel av totalt antall virksomheter, og dekker om lag 80 prosent av omsetningen til alle detaljhandelsvirksomhetene. Både utvalgsprosenten og dekningsgraden varierer mellom de ulike hovednæringsgruppene.

Datainnsamling, editering og beregninger

Data innhentes ved hjelp av elektronisk rapportering via Altinn, eller innsending av regneark via e-post fra enhetene i utvalget. Brev med melding om rapportering for måned m sendes ut en av de siste dagene i denne måneden. Frist for innsending den 12. i måned m+1.

Det er lagt inn matematiske og logiske kontroller i dataregistreringsrutinen. Omsetningen sammenlignes med tall fra terminvis omsetningsstatistikk for detaljhandel.

Næringsvise og stratumvise omsetningstall sammenlignes med tilsvarende tall for forrige måned og for samme måned ett år tilbake. Ved stor endring i et stratum eller næring kontrolleres enhetene med størst endring nærmere og kontaktes eventuelt over telefon. Enheter med urimelig forhold mellom omsetning med og uten merverdiavgift kontrolleres også.

For virksomheter i panelet brukes en rateestimator til å estimere tall. Som oppblåsningsgrunnlag for identiske virksomheter i et stratum benyttes forholdet mellom populasjonens og utvalgets omsetning innen dette stratum. Populasjonens omsetning hentes fra den terminvise omsetningsstatistikken.

Virksomhetene deles inn i identiske virksomheter og tilgangsvirksomheter. Disse begrepene er definert i Notater 93/17 Detaljomsetningsindeksen.

Tilgangsvirksomhetene er virksomheter som er registrert i Virksomhets- og foretaksregisteret etter siste rullering. Vi har ikke informasjon om omsetningen til disse virksomhetene og den må derfor beregnes. For beregning av omsetning til tilgangsvirksomhetene benyttes informasjon om virksomheter som var nye i tilsvarende periode året før. Det beregnes en gjennomsnittlig omsetning per virksomhet for de som var nye samme periode året før. Med bakgrunn i dette aggregeres omsetning for alle nye virksomheter for den aktuelle perioden. Tilgangsberegningene skjer ned på stratum- og nacenivå.

Volumindeksene på firesiffer næringsnivå beregnes ved å deflatere verdiindeksene direkte ved bruk av Prisindeksen for detaljhandel. På to- og tresiffer næringsnivå beregnes volumindeksene som en veid sum av volumindeksene på firesiffer nivå med verdiandeler i referanseåret som vekter.

Volumindeksene sesongjusteres ved bruk av X12ARIMA. Sesongjusteringen er direkte med løpende korrigeringsfaktor og en multiplikativ modell. Det prekorrigeres for effekten av ukedager, faste helligdager som 1. og 17. mai, påske, pinse, Kristi himmelfartsdag og 1. nyttårsdag ved bruk av en egen rutine utviklet i SSB. 24. - 26. desember behandles som sesongvariasjoner.

Sesongjustering

Henviser til egen fane "Sesongjustering" på statistikkens hjemmeside.

Konfidensialitet

Ikke relevant.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Detaljomsetningsindeksen er publisert siden 1936. Fra og med januar 2009 er indeksen beregnet etter ny versjon av norsk Standard for næringsgruppering (SN2007). Etter SN2007 er indeksen tilbakeregnet til 2000 for de fleste næringshovedgrupper og for totalindeksen.

Statistisk sentralbyrå la i januar 2003 om metoden for beregning av Prisindeksen for detaljhandel. Den nye metoden bygger på prisutviklingen for varegrupper fra konsumprisindeksen og varesammensetningen i de ulike næringer. Varesammensetningen hentes fra en egen produktfordelingsundersøkelse. Den nåværende metoden for beregning av Prisindeks for detaljhandel er basert på de samme prinsipper som ligger til grunn for beregning av deflatoren for detaljhandelskomponenten i varekonsumindeksen. Volumtall ved bruk av nåværende deflator er beregnet tilbake til august 1999.

Volumindeksene på firesiffer næringsnivå beregnes ved å deflatere verdiindeksene direkte ved bruk av Prisindeksen for detaljhandel. Fra og med januar 2002 beregnes volumindeksene på to- og tresiffer næringsnivå som en veid sum av volumindeksene på firesiffer nivå med verdiandeler i referanseåret som vekter. Tidligere ble volumindeksene på tosiffer og tresiffer næringsnivå beregnet ved å deflatere verdiindeksene direkte.

Etter krav fra Eurostat ble indeksen ved publisering av tall for januar 2018 omregnet til å ha 2015=100 som referanseår. Før denne omregningen var 2010=100 referanseår for detaljomsetningsindeksen.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Målefeil (oppgavegiver gir feil opplysninger) og bearbeidingsfeil (feil i forbindelse med koding av avgitte svar), er forsøkt unngått ved oppbygging av et kontrollsystem. Vi deler inn i tre hovedtyper målefeil:

Gal enhet: Oppgavegiver kan oppgi omsetning for kun deler av virksomheten sin virksomhet eller for hele foretaket istedenfor virksomheten.

Aggregerte tall: Oppgavegiver kan oppgi tall for to måneder istedenfor en.

Feil måleenhet: Oppgavegiver kan oppgi tall i hele kroner istedenfor i 1 000 kr.

Virksomheter som ikke svarer purres og ilegges tvangsmulkt. Store virksomheter som ikke svarer purres også over telefon like før publisering. Virksomheter som ikke svarer behandles på samme måte som virksomheter som ikke er med i utvalget. Det vil si at de tildeles samme prosentvise endring i omsetning som gjennomsnittsendringen for stratum virksomhetene tilhører. Svarprosenten er om lag 97 prosent ved publisering.

Resultatene bygger på opplysninger fra et utvalg av virksomheter, og det er derfor knyttet en viss usikkerhet til dem. Utvalget av virksomheter som brukes til å beregne indeksen oppdateres en gang i året. Utvalget dekker 80 prosent av omsetningen i populasjonen. Relativt utvalgsstandardavvik for totalindeksen, utenom kjedene, er estimert til om lag 1,1 prosent. Feil i utvalget kan også forekomme som et resultat av feil i de opplysningene som utvalget blir stratifisert etter.

Ikke relevant

Revisjon

Ikke relevant

Om sesongjustering

Generelt om sesongjustering

For måneds- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres mange tallserier ved bruk av X-12-ARIMA eller andre sesongjusteringsverktøy.

For mer generell informasjon om sesongjustering og begrepene knyttet til det, se Generelt om sesongjustering (pdf).

Hvorfor sesongjusteres denne statistikken?

På grunn av handlemønsteret vil DOI variere fra måned til måned. I desember for eksempel, er det stort salg sammenlignet med de andre månedene i året. Dette sammen med påvirkningene av hvordan påskehelligdagene faller i mars og april samt effekten fra andre bevegelige helligdager vanskeliggjør en direkte sammenligning fra en måned til den neste. For å justere for disse forhold sesongjusteres tallene, slik at man kan analysere den underliggende utviklingen av detaljomsetningen.

Serier som sesongjusteres

DOI publiseres på tresifferet næringsnivå og utgjør til sammen 10 sesongjusterte serier.

Prekorrigering

Prekorrigeringsrutiner i bruk

Prekorrigering er korrigering av rådata for kalendereffekter og ekstremverdier før det blir gjennomført en sesongjustering.

  • Det gjennomføres en detaljert prekorrigering av rådata. Med detaljert prekorrigering menes bruk av spesialtilpassede modeller for å prekorrigere rådata, som ikke fins som standardopsjoner i sesongjusteringsverktøyet.

Kalenderjustering

Kalenderjusteringer innebærer både å justere for virkedager og for bevegelige helligdager. Virkedagskorrigering betyr at vi justerer rådata for at både antall arbeidsdager og sammensetningen av dem kan variere fra periode til periode.

  • Det gjennomføres kalenderjustering på alle serier som viser signifikant og plausibel kalendereffekt innenfor en robust statistisk tilnærming, som regresjon eller RegARIMA-prosedyre. (en regresjonsmodell der støyleddet er modellert ved en ARIMA-modell).

Metode for justering for virkedager

  • Det korrigeres ved hjelp av RegARIMA-modellering: Effekten av virkedager er estimert ved å bruke en korreksjon for månedslengde når en også tar hensyn til forekomsten av skuddår. Regressoren som brukes er gitt ved antall virkedager. Innenfor RegARIMA-modellering blir effekten av virkedagene estimert, og man får en ARIMA-struktur for residualene.

Kommentar:

For 1. januar, 1. mai og 17. mai er virkedagskorrigeringen modifisert slik at disse dagene regnes som en søndag.

Justering for bevegelige helligdager

  • Det justeres ved hjelp av estimering av varigheten for effekten av de bevegelige helligdagene, spesielt tilpasset norske forhold. Se notat : Ny metode for påskekorrigering for norske data, Notater 2007/43, Statistisk sentralbyrå.

Nasjonal og EU/euroområde-kalender

  • Det benyttes en kalender basert på norske høytids- og helligdager.

Behandling av ekstreme verdier

Ekstreme verdier, også kalt utliggere, er unormale verdier i serien.

  • Ekstreme verdier identifiseres automatisk i sesongjusteringsverktøyet, og blir fjernet før sesongjustering gjennomføres. De ekstreme verdiene inkluderes i etterkant i de sesongjusterte tall.

Valg av modell

For å prekorrigere er det nødvendig å velge en ARIMA-modell, samt avgjøre om data bør log-transformeres eller ikke.

  • Modell velges automatisk etter etablerte rutiner i sesongjusteringsverktøyet.

Dekomponeringsrutiner

Dekomponeringsrutinen spesifiserer hvordan trend-, sesong og irregulær komponent blir dekomponert. De mest vanligste dekomponeringene er additiv, multiplikativ og log additiv

  • Det gjøres manuelt valg av dekomponeringsrutine etter grafisk inspeksjon av tidsseriene.

Sesongjustering

Valg av sesongjusteringsverktøy

  • X12-ARIMA

Konsistens mellom rådata og sesongjusterte tall

I enkelte serier er det ønskelig at f.eks. sum (gjennomsnitt) kvartalsvise sesongjusterte tall for et år skal være identisk med sum (gjennomsnitt) kvartalsvise tall i den opprinnelige råserien.

  • Ingen konsistensbetingelser pålegges.

Konsistens mellom aggregat/definisjoner for sesongjusterte tall

I enkelte serier pålegges det konsistens mellom sesongjusterte totaler og underaggregater. I tillegg er det for enkelte tidsserier et forhold mellom de ulike seriene, for eksempel bruttoprodukt som er lik produksjon minus produktinnsats.

  • Ingen konsistensbetingelser pålegges.

Direkte eller indirekte metode

En direkte metode er anvendt dersom tidsserier for en total og tilhørende underaggregater alle er sesongjustert hver for seg. En indirekte metode er anvendt for total dersom tidsserier for de tilhørende underaggregater er sesongjustert direkte og det deretter er foretatt en aggregering til totalnivå.

  • For DOI anvendes indirekte metode der komponentene sesongjusteres direkte med samme tilnærming og programvare. Totalene blir beregnet ved å aggregere de sesongjusterte komponentene.

Tidshorisont for estimering av modell og beregning av korrigeringsfaktorer

Når sesongjusteringen skal gjennomføres er det mulig å velge hvilken periode som skal brukes i estimeringen og beregningen av korrigeringsfaktorene. Med korrigeringsfaktorer menes faktorer for å prekorrigere og sesongjustere tidsserien.

  • Hele tidsserien brukes for å beregne modell og korrigeringsfaktorer.

Revisjonsrutiner

Revisjonsrutiner i bruk

Sesongjusteringen kan bli endret ved at det kommer til nye observasjoner eller rådata endres. Dette kalles revisjon, og det finnes flere måter å håndtere revisjonen på i offentliggjøringen av statistikken.

  • Sesongjusterte data og rådata revideres mellom offisielle frigivinger i frigivingskalenderen.

Kommentar:

Doi revideres ikke.

Løpende eller faste valg i sesongjusteringen

  • Doi benytter delvis løpende korrigering, der modellene kun identifiseres og estimeres årlig, mens sesongfiltre, ekstremverdier og regresjonsparametere reidentifiseres og estimeres løpende hver gang nye eller reviderte rådata er tilgjengelige.

Kommentar:

For DOI estimeres faktorer årlig.

Tidshorisont for publisering av reviderte tall

  • Hele serien revideres når sesongfaktorene reestimeres.

Kvalitet på sesongjustering

Evaluering av sesongjusterte tall

  • Evaluering av kvalitet på sesongjusteringsrutiner baseres kun på grafiske fremstilling og enkelte statistiske størrelser (nivå, vekstrater, avvik…).

Kommentar:

modell der det evalueres kontinuerlig/periodevis de forskjellige kvalitative indikatorer som sesongjusteringsverktøyet produserer vil benyttes i fremtiden.

Kvalitetsindikatorer

  • For å behandle de fleste serier brukes et begrenset utvalg av diagnostikk og grafiske muligheter som sesongjusteringsverktøyet produserer.

Spesielle tilfeller

Sesongjustering av korte tidsserie

  • Alle seriene er lange nok for å gjennomføre sesongkorrigeringsrutiner på en optimal måte.

Behandling av vanskelig tidsserier

  • Ingen av de publiserte serier blir oppfattet som problematiske.

Publiseringsrutiner

Tilgjengelighet

  • Både rådata og sesongjusterte serier er tilgjengelige.
  • Alle metadata relatert til hver enkelte serie er tilgjengelige.

Formidling

  • I tillegg til rådata formidles følgende serier: sesongjustert og kalenderjustert (virkedagsjusterte).

Relevant dokumentasjon

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB