Hva er en indeks?

Publisert:

Mye statistikk publiseres som indekser. De hjelper oss å tyde utvikling i tall over tid, samt sammenligne fenomener som måles på svært ulike måter. I denne artikkelen får du vite hva en indeks er, hva den måler, og hvordan den kan brukes.

I SSBs statistikker bruker vi ofte indeks og indekstall for å vise utvikling over tid. En indeks er i prinsippet bare en annen måte å vise prosentvis endring på. I stedet for å regne prosentvis vekst siden tidenes morgen, tar man heller utgangspunkt i et punkt midt i tidslinjen og regner seg opp og ned derfra.

I statistikkene kalles dette punktet for basisverdi eller basisår. Ofte brukes et spesifikt år i en tidsserie (omtaltes også som referanseår). Denne verdien settes til 100 i indeksen. Videre settes utviklingen i tallene opp mot denne basisverdien, og får egne indekstall gjort ved en enkel utregning.

Dersom indekstallet er 120, betyr det at det har vært en oppgang på 20 prosent siden basisåret. Dersom tallet er lavere enn 100 har det vært en nedgang. Her må man kunne litt prosentregning for å finne den prosentvise nedgangen.

En indeks er også veldig nyttig når man for eksempel skal sammenligne to tidsserier som har ulik måleenhet, eller når størrelsene man skal sammenligne befinner seg på veldig ulike nivåer. Indekser er altså enklere å bruke enn de noen ganger kan se ut som, men heng med videre nedover – eksemplene vil gjøre det enda mer forståelig.

Konsum og avfall - hva har økt mest?

Under ser du et eksempel på hvordan man kan sammenligne to tidsserier som har ulik måleenhet: utviklingen i konsum (kroner) og avfall (tonn) hos norske familier over ti år. Sett hver for seg er det ikke så enkelt å tyde den relative forskjellen eller endringen. Ved å bruke en indeks kan vi derimot enkelt se at konsumet har økt betydelig mer enn avfallet.

I figuren bruker vi nivået på konsum og avfall i året 2007 som basisverdi. 2007-verdiene for begge variablene blir i indeksen gjort om til tallet 100. Videre ønsker vi å se utviklingen for de neste ti årene. For å finne indeksverdien for eksempelvis konsumet i 2017, deler vi kroneverdien i 2017 på kroneverdien i 2007, og ganger svaret med 100. Da får vi 123,9. Så gjør vi det samme med verdiene for avfall målt i tonn, og får 113,6.

Nå kan vi lekende lett se den prosentvise endringen i utviklingen. Når indeksverdien til konsumet var 123,9 i 2017, betyr det at konsumet har økt med 23,9 prosent i perioden fra 2007 til 2017. Avfallet har også økt – men mye mindre – med 13,6 prosent. Dermed kan vi se at selv om norske familier kjøper mer, kaster de ikke tilsvarende like mye mer.

Ved å gjøre samme regneøvelse for alle årene i tidsrommet vi ønsker å se på, får vi en indeksserie som den i figuren over.

Konsumprisindeksen

SSBs kanskje mest kjente indeks er Konsumprisindeksen (KPI). Den beskriver utviklingen i prisene på varer og tjenester som kjøpes av privatpersoner i Norge, og er dessuten et vanlig mål på inflasjon. Basisåret i KPI er for tiden 2015. Denne referanseverdien er beregnet ved å ta et gjennomsnitt av prisnivået for hele 2015.

Hvilken basisverdi som gjelder for den enkelte indeks, får vi vite ved å se på merkingen som viser for eksempel (2015=100) i tabellen eller figuren til en indeks. Basisverdien, altså prisene i 2015, får også her indeksverdien 100. Å sette basisverdien til 100 er det aller mest vanlige, ettersom det gjør det enkelt å se utviklingen tydelig.

Ved utgangen av 2018 var verdien på KPI Totalindeks 108,4. Som vi vet nå, betyr det at prisene har økt med 8,4 prosent siden basisåret 2015.

KPI er delt inn i flere undergrupper av ulike varer. Slik kan man også se hvordan prisene har endret seg ulikt for eksempelvis matvarer, feriereiser og skotøy, og sammenligne prisutviklingene. Alle disse kategoriene til sammen utgjør totalindeksen.

Nesten alt kan indekseres

Det er omtrent ingen grenser for hvilke tall en kan implementere i en indeks. Det behøver heller ikke være en tidsserie. Formålet må selvfølgelig være at en ønsker å se på relative forskjeller mellom variabler, eller finne mønstre i tallene.

Et ganske annerledes eksempel enn de vi har sett til nå er SSBs tall for antall fødte etter måned, som også finnes som indeksverdier. Basisverdien 100 er lik årsgjennomsnittet for antall fødte per måned. Hvor mye indeksverdien for ulike måneder avviker fra 100, både over og under, sier dermed noe om mønstre for når det er mer eller mindre vanlig å bli født.

For eksempel kan man se at det er flere som blir født i månedene april-september enn ellers i året. Vi kan også undersøke om dette har endret seg over tid. En sammenligning av indekstallene for fødte i august og april over mange år viser nemlig at det har blitt stadig mer «populært» å bli født i august, og at færre blir født i april. Under har vi tatt ut årene 1966 og 2018 for å illustrere:

Test deg selv

Et annet eksempel på sammenligninger gjort ved indekstall hos SSB er prisnivåjustert BNP per innbygger i ulike land. Sjekk om du får til å tolke tallene!

Faktaside

Kontakt