276757
/priser-og-prisindekser/statistikker/kpi/maaned
276757
statistikk
2017-12-11T08:00:00.000Z
Priser og prisindekser;Inntekt og forbruk
no
kpi, Konsumprisindeksen, KPI, inflasjon, prisutvikling, prisvekst, KPI-JAE, indeksregulering, deflasjon, deflator, varegrupper (for eksempel matvarer, bolig, transport), tjenestegrupper (for eksempel teletjenester, hoteller og restauranter), priskalkulatorForbruk, Konsumpriser, Inntekt og forbruk, Priser og prisindekser
true

Konsumprisindeksen

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

1,1 %

tolvmånedersendring KPI i november 2017

Konsumprisindeks (2015=100)
IndeksMånedsendring (prosent)12-måneders endring (prosent)
November 2017Oktober 2017 - November 2017November 2016 - November 2017
KPI Totalindeks106,10,11,1
Matvarer og alkoholfrie drikkevarer102,4-0,5-0,8
Alkoholholdige drikkevarer og tobakk105,40,01,7
Klær og skotøy108,71,1-0,6
Bolig, lys og brensel109,01,21,4
Møbler, husholdningsartikler og vedlikehold av innbo102,6-1,3-2,3
Helsepleie104,10,30,6
Transport104,8-0,82,4
Post- og teletjenester105,80,00,4
Kultur og fritid108,40,62,1
Utdanning111,60,04,3
Hotell- og restauranttjenester107,90,53,1
Andre varer og tjenester104,5-0,32,1
 
KPI-JAE Totalindeks104,9-0,31,0
 
KPI etter leveringssektor
Varer106,60,90,4
Tjenester105,6-0,61,8
Tjenester hvor arbeidskraft dominerer106,50,12,4

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Konsumprisindeks, historisk serie fra 1924 (2015=100)

Konsumprisindeks, historisk serie fra 1924 (2015=100)1
Årsgj.snitt2JanFebMarAprMaiJunJulAugSepOktNovDes
1Tidligere indekser er å finne i tabell 08184 i Statistikkbanken
2Gjennomsnitt av alle månedsindeksene
2017.104,3104,7105,0105,2105,4105,8106,1105,3105,9106,0106,1.
2016103,6101,5102,1102,5102,9103,2103,8104,5103,9104,2104,7104,9104,4
2015100,098,698,999,299,699,8100,1100,199,9100,6101,0101,3100,9
201497,996,697,197,397,797,897,598,397,998,598,698,698,6
201395,994,595,195,495,996,095,796,196,096,496,696,796,6
201293,993,294,294,194,294,293,793,392,993,994,394,494,7
201193,392,793,193,493,993,793,493,192,693,493,393,393,4
201092,190,992,092,592,792,292,191,691,492,092,192,393,3
200989,988,789,489,489,789,990,489,989,790,490,290,590,8
200888,086,787,287,287,287,287,487,988,089,389,689,189,0
200784,883,784,084,584,584,684,584,384,284,885,086,487,1
200684,282,783,483,684,384,384,283,983,985,185,285,184,7
200582,381,281,381,782,182,482,482,282,382,983,083,082,9
200481,080,480,580,981,081,181,181,080,881,381,581,581,4
200380,781,982,081,480,880,380,179,880,080,480,480,580,5
200278,778,078,178,478,578,778,778,678,378,879,179,480,0
200177,776,977,577,778,078,478,477,477,377,777,777,777,9
200075,574,574,874,975,175,275,675,375,376,076,076,476,3
199973,272,472,573,073,273,173,273,072,773,473,774,074,1
199871,570,771,071,471,471,371,571,571,371,971,972,072,1
199769,969,369,669,769,769,870,069,969,870,270,370,470,4
199668,267,367,467,767,968,068,168,368,368,668,968,868,8
199567,366,666,867,267,267,367,567,467,367,767,767,667,6
199465,764,965,165,465,565,565,765,865,866,266,266,266,2
199364,864,064,264,864,964,965,064,964,865,165,165,165,0
199263,462,462,663,163,363,463,563,663,463,763,863,863,8
199161,961,061,261,661,861,962,062,062,062,462,462,462,4
199059,958,658,859,559,559,659,859,959,860,460,960,960,7
198957,556,256,456,957,257,457,757,857,658,158,258,258,2
198855,053,553,854,654,754,855,155,155,155,855,855,855,8
198751,649,950,450,951,151,251,551,651,752,452,552,652,8
198647,445,645,846,146,446,547,347,847,948,648,849,049,2
198544,243,143,243,743,944,044,344,544,344,844,945,045,2
198441,940,740,941,441,641,641,842,042,042,342,542,642,8
198339,438,338,538,939,039,139,339,639,539,940,140,240,4
198236,334,835,035,635,735,836,136,736,737,037,337,537,7
198132,631,031,331,932,132,232,633,133,133,433,533,633,7
198028,726,927,427,828,028,328,729,029,229,529,729,930,1
197925,925,325,425,525,625,725,826,026,026,126,326,526,5
197824,723,924,024,324,424,424,624,924,925,225,325,325,3
197722,921,922,022,422,522,722,923,223,223,323,423,423,4
197621,020,120,220,520,720,821,121,321,321,321,321,421,5
197519,218,418,518,718,818,919,119,519,419,719,719,819,9
197417,216,516,616,817,016,917,017,217,317,517,617,717,9
197315,715,115,315,415,515,615,715,815,715,916,016,116,2
197214,614,214,214,314,414,414,614,714,814,914,915,015,0
197113,713,413,413,513,513,513,613,713,713,713,913,914,0
197012,812,412,512,612,612,712,712,912,913,013,113,213,3
196911,611,411,511,511,511,511,611,711,611,711,711,711,8
196811,311,111,111,211,211,211,211,311,311,311,411,411,4
196710,910,710,710,710,710,810,911,011,011,011,011,011,1
196610,410,210,210,310,310,310,310,510,510,510,610,610,6
196510,19,99,910,110,110,110,110,210,110,210,110,210,2
19649,79,49,59,59,69,69,69,79,89,99,89,99,9
19639,29,19,29,29,29,19,19,29,19,19,19,29,2
19628,98,78,78,88,98,98,99,09,09,19,09,09,1
19618,58,38,38,48,48,48,48,48,58,68,78,78,7
19608,38,38,38,38,38,38,38,38,38,38,38,38,3
19598,38,38,38,28,28,28,28,38,38,38,38,38,3
19588,17,87,87,98,08,18,18,28,28,38,28,28,2
19577,77,67,67,77,77,77,77,77,77,77,77,77,7
19567,57,27,37,37,47,67,67,77,67,57,57,57,6
19557,27,27,27,27,27,27,27,27,27,27,27,27,2
19547,16,96,97,07,07,17,17,37,37,37,27,27,2
19536,96,86,86,86,86,86,96,96,96,96,96,96,9
19526,76,56,66,66,66,66,76,86,86,96,96,96,8
19516,25,75,75,86,16,16,36,36,36,46,36,46,4
19505,35,15,15,15,25,35,35,35,35,45,55,65,6
19495,15,05,05,05,05,15,15,15,15,15,15,15,1
19485,15,05,15,15,15,15,15,15,05,05,05,05,0
19475,15,15,15,15,15,15,15,15,15,05,05,05,0
19465,15,05,05,05,05,05,05,15,15,15,15,15,1
19454,94,94,94,94,94,94,94,95,05,04,94,95,0
19444,94,84,84,84,94,94,94,94,94,94,94,94,9
19434,84,74,84,84,84,84,84,84,84,84,84,84,8
19424,74,64,64,64,64,64,74,74,74,74,74,74,7
19414,44,24,24,34,34,44,44,44,54,54,54,54,6
19403,73,43,43,63,63,63,63,73,74,04,04,04,1
19393,23,13,13,13,23,23,23,23,23,23,33,43,4
19383,23,23,23,23,23,23,23,23,23,13,13,13,1
19373,12,92,93,03,03,03,13,13,13,13,23,23,2
19362,92,92,92,92,92,92,92,92,92,92,92,92,9
19352,82,82,82,82,82,82,82,82,82,82,82,92,9
19342,82,72,72,72,72,72,72,82,82,82,82,82,8
19332,72,72,72,72,72,72,72,72,82,72,72,72,7
19322,82,82,82,82,82,82,82,82,82,82,82,82,8
19312,82,92,92,92,92,82,82,82,82,82,82,82,8
19303,03,03,03,03,03,03,03,03,03,02,92,92,9
19293,13,13,13,13,13,13,13,13,13,13,13,13,1
19283,23,33,33,23,23,23,23,33,23,13,13,13,1
19273,53,63,63,53,43,43,43,53,43,43,43,43,4
19263,84,04,03,93,93,83,83,83,83,73,73,73,6
19254,54,74,84,84,74,64,64,64,54,44,24,14,1
19244,44,14,24,34,34,34,44,44,54,64,64,64,7

Tabell 2 
Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer, etter ECOICOP. Måneds- og 12 månedersendring

Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer, etter ECOICOP. Måneds- og 12 månedersendring
Månedsendring (prosent)12-måneders endring (prosent)
Oktober 2016 - November 2016Oktober 2017 - November 2017Oktober 2016 - Oktober 2017November 2016 - November 2017
KPI-JAE Totalindeks-0,2-0,31,11,0
KPI-JAE Matvarer og alkoholfrie drikkevarer-0,9-0,4-1,2-0,8
KPI-JAE Alkoholholdige drikkevarer og tobakk0,10,01,51,4
KPI-JAE Klær og skotøy0,81,1-0,9-0,6
KPI-JAE Bolig, lys og brensel0,20,21,81,8
KPI-JAE Møbler, husholdningsartikler og vedlikehold av innbo-1,8-1,3-2,8-2,3
KPI-JAE Helsepleie0,60,30,90,6
KPI-JAE Transport-1,0-2,12,11,0
KPI-JAE Post- og teletjenester0,40,00,80,4
KPI-JAE Kultur og fritid0,50,62,02,1
KPI-JAE Utdanning0,00,04,34,3
KPI-JAE Hotell- og restauranttjenester0,50,43,23,1
KPI-JAE Andre varer og tjenester0,0-0,32,32,1

Tabell 3 
Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer, etter leveringssektor. Måneds- og 12 månedersendring

Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer, etter leveringssektor. Måneds- og 12 månedersendring
Månedsendring (prosent)12-måneders endring (prosent)
Oktober 2016 - November 2016Oktober 2017 - November 2017Oktober 2016 - Oktober 2017November 2016 - November 2017
KPI-JAE Totalindeks-0,2-0,31,11,0
KPI-JAE Varer-0,30,1-0,40,0
KPI-JAE Norske varer-0,1-0,4-0,9-1,1
KPI-JAE Norske varer uten energivarer-0,1-0,4-0,9-1,1
KPI-JAE Norske jordbruksvarer-0,30,6-1,5-0,6
KPI-JAE Norske varer uten jordbruks- og energivarer0,0-0,7-0,7-1,3
KPI-JAE Importerte varer-0,40,3-0,20,5
KPI-JAE Importerte jordbruksvarer-4,7-0,5-0,63,9
KPI-JAE Importerte varer uten jordbruksvarer0,00,3-0,10,2
KPI-JAE Tjenester-0,1-0,62,31,8
KPI-JAE Husleie0,30,21,91,8
KPI-JAE Tjenester uten husleie-0,3-1,12,71,8
KPI-JAE Tjenester hvor arbeidskraft dominerer-0,10,02,22,3
KPI-JAE Tjenester med andre viktige priskomponenter-0,3-1,73,01,5

Tabell 4 
Oversikt over konsumgrupper og vekter i konsumprisindeksen. Tall i promille

Oversikt over konsumgrupper og vekter i konsumprisindeksen. Tall i promille
Konsumprisindeks (vekter)
November 20161November 20171
1Vektene oppdateres årlig i januar og holdes konstant gjennom hele året.
Matvarer og alkoholfrie drikkevarer130,5129,7
Matvarer114,7114,0
Brød og kornprodukter14,114,0
Kjøtt23,623,5
Fisk og sjømat6,66,6
Melk, ost og egg19,119,0
Oljer og fett1,91,9
Frukt9,89,7
Grønnsaker10,110,0
Sukker, syltetøy, honning, sjokolade og sukkervarer16,416,2
Andre matvarer13,213,2
 
Alkoholfrie drikker15,815,7
Kaffe, te og kakao4,44,5
Mineralvann, leskedrikker, frukt- og grønnsaksjuice11,411,3
 
Alkoholholdige drikkevarer og tobakk41,741,2
Alkoholholdige drikker25,024,1
Tobakk16,717,1
 
Klær og skotøy51,752,0
Klær43,844,2
Skotøy7,97,8
 
Bolig, lys og brensel229,8227,6
Betalt husleie45,645,7
Beregnet husleie133,0132,0
Vedlikehold og reparasjon av bolig1,51,5
Vannforsyning og diverse tjenester knyttet til bolig14,314,5
Elektrisitet, fyringsoljer og annet brensel35,334,0
 
Møbler, husholdningsartikler og vedlikehold av innbo66,667,3
Møbler, tepper og annet gulvbelegg25,124,7
Boligtekstiler7,67,7
Husholdningsapparater9,79,9
Glassvarer, dekketøy og kjøkkenredskaper7,47,5
Verktøy og utstyr til hus og hage9,810,7
Varer og tjenester for alminnelig vedlikehold av bolig7,06,8
 
Helsepleie31,832,4
Medisinske produkter og apparater samt medisinsk utstyr14,214,4
Helsetjenester utenom institusjon16,917,3
 
Transport158,9158,8
Kjøp av kjøretøy59,460,7
Drift av personlige transportmidler66,964,2
Transporttjenester32,633,9
 
Post- og teletjenester24,923,0
Posttjenester0,80,7
Teleutstyr3,93,7
Teletjenester20,318,6
 
Kultur og fritid112,9115,2
Audiovisuelt-, foto- og ITutstyr17,717,0
Andre større varige konsumvarer knyttet til fritid og kultur6,87,6
Andre gjenstander og annet utstyr knyttet til fritid, hager og kjæledyr19,920,2
Tjenester knyttet til fritid og kultur35,437,9
Aviser, bøker og papirvarer17,217,3
Feriereiser, pakketurer15,915,2
 
Utdanning5,65,6
 
Hotell- og restauranttjenester56,657,7
Restauranttjenester51,252,6
Overnattingstjenester5,35,2
 
Andre varer og tjenester89,389,4
Personlig pleie127,027,3
Andre personlige varer14,74,6
Sosiale omsorgstjenester119,419,5
Forsikring117,117,1
Finansielle tjenester utenom forsikring113,913,5
Andre tjenester17,27,5

Om statistikken

Konsumprisindeksen (KPI) beskriver utviklingen i konsumpriser for varer og tjenester etterspurt av private husholdninger bosatt i Norge. Endringen i KPI er et vanlig mål for inflasjon. KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) er et mål for underliggende utvikling i konsumprisene.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Pris referer til faktiske utsalgspriser på varer og tjenester som etterspørres av husholdningene. Det vil si priser inkludert indirekte skatter, avgifter og subsidier som legges på varer og tjenester. Tilbuds- og salgspriser registreres. 

Prisreferansemåned angir det tidspunktet i året hvor nye vekter og nytt vareutvalg innarbeides, samt oppdateringen av basispriser som brukes i beregningene.

Budsjettandeler er forholdstall mellom konsumet av de enkelte varer og tjenester og samlet konsum. Slike forholdstall baseres på konsum i husholdninger i NR og benyttes som vekter i konsumprisindeksen.

Laspeyre prisindeks er en prisindeks hvor basisperiodens vekter holdes konstant. En kjedet Laspeyre prisindeks er en indeks satt sammen av flere Laspeyres prisindekser med ulike vekter. I konsumprisindeksen endres vektene en gang i året. En Paasche prisindeks benytter vekter fra beregningstidspunktet. En rendyrket Paasche prisindeks er ikke i bruk i KPI.

Fisher prisindeks er et geometrisk gjennomsnitt av Laspeyre og Paasche prisindeks. Fisher prisindeks benyttes i KPI i beregning av indeks for biler og indeks for alkoholholdige drikkevarer som omsettes gjennom vinmonopolet.

ECOICOP (European Classification of Individual Consumption by Purpose) er en konsumklassifisering utarbeidet av  FN og EUROSTAT. Klassifiseringskriteriet er sluttformålet med konsumet.

Imputert verdi er en estimert pris hvor prisobservasjon mangler. Beregnes på grunnlag av andre prisobservasjoner på samme vare.

KPI-JE (KPI uten energivarer) er en indikator der prismaterialet og vektandelene til energivarene i KPI blir holdt utenfor beregningene. Øvrig beregning er identisk med beregningsopplegget for KPI.

KPI-JA (KPI justert for avgiftsendringer) har identisk vektgrunnlag og beregnes på samme måte som KPI. KPI-JA baserer seg også på faktisk observerte priser, men disse blir justert for reelle endringer i avgiftene. I KPI-JA er det tatt hensyn til følgende avgifter:

1. Merverdiavgift

2. Alkoholavgift

3. Tobakksavgift

4. Bensinavgift

5. Dieselavgift

6. Avgift på elektrisitet kraft

7. Avgifter på mineralske produkter

8. Sjokoladeavgift

9. Avgift på alkoholfrie drikkevarer

10. Sukkeravgift

11. Emballasjeavgift

12. Flyavgift - passasjer- og sikkerhetsavgift

13. Engangsavgift på biler, vektavgift

14. Engangsavgift på biler, slagvolumavgift

15. Engangsavgift på biler, motoreffektavgift

KPI-JAE (KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer) er en indikator som er bygd opp av KPI-JE og KPI-JA.

Sesongvarer er produkter som enten eller i kun liten grad er tilgjengelig i visse perioder av året. Eksempler er frukt, grønnsaker og enkelte klesplagg. Observerte priser for de aktuelle varene benyttes i beregningene bare i sesongperioden, utenfor sesongperioden estimeres prisene.

Standard klassifikasjoner

2 ulike inndelinger benyttes i beregningene og publiseringen av KPI benyttes ECOICOP og gruppering etter leveringssektor. Se: ECOICOP og Leveringssektor

 

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Konsumprisindeksen
Emne: Priser og prisindekser

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for prisstatistikk

Regionalt nivå

Kun nasjonalt nivå.

Hyppighet og aktualitet

Undersøkelsen er månedlig og publiseres den 10. i hver måned, om lag 1,4 uker etter tellingsmåneden.

Internasjonal rapportering

Harmonisert konsumprisindeks for Norge rapporteres til Eurostat hver måned.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Mikrodata, informasjon om utvalgsenheter og populasjon, og kataloger er lagret i Oracle-databaser.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet er å måle den faktiske prisutviklingen for varer og tjenester etterspurt av private husholdninger. Undersøkelsen ble etablert i 1960, og erstattet en levekostnadsindeks som ble publisert fra 1914. Det ble foretatt en større revisjon av konsumprisindeksen i 1999 hvor revisjonsprosessen og beregningsopplegget ble modernisert og forbedret. Man foretok også en endring i konsumklassifisering (COICOP - Classification of Individual Consumption by Purpose). I 2005 ble det foretatt en større omlegging av delindeksen for matvarer og alkoholfrie drikkevarer som innebærer at delindeksen utelukkende er basert på strekkodedata. I 2011 ble Nasjonalregnskapet (NR) innført som vektkilde. NR erstatter Forbruksundersøkelsen som var vektkilde i KPI siden 1960. I tillegg ble prisreferansemåneden endret fra juli til desember. Fra 2016 er konsumklassifiseringen utvidet og benevnes som ECOICOP (European Classification of Individual Consumption by Purpose). I tillegg ble klassifiseringen etter leveringssektor revidert. 

Brukere og bruksområder

Statistikken benyttes i stor grad av offentlig virksomhet (departementene, Norges Bank m.fl.) og finans- og analysemiljøene. Arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene er en annen viktig brukergruppe. Konsumprisindeksen er også i utstrakt grad benyttet som grunnlag ved regulering av kontraktsbeløp. Internt i SSB er Nasjonalregnskapet en sentral bruker. Datagrunnlaget nyttes også i beregninger av deflatorer for detaljomsetningsindeksen. Primærmaterialet brukes også på annen måte innen analyse og forskning i SSB.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08:00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Ser her for mer om likebehandlingsprinsippet.

Sammenheng med annen statistikk

Noe data innhentes fra Byggekostnadsindeksen (byggevarer), prisindekser for næringslivstjenester (leie av bil, andre transporttjenester og juridiske tjenester) og fra Lønnsstatistikk . Resultater overføres til Nasjonalregnskapet og brukes også i deflatering av detaljomsetningsindeksen.

Lovhjemmel

Statistikkloven av 16.juni 1989 nr. 54 , §§2-1, 2-2 og 2-3

EØS-referanse

Med unntak av beregning av selveiernes boligkonsum følger KPI stort sett de samme lovforordningene som harmonisert konsumprisindeks (HKPI). Mer om EUROSTATs reguleringer: Lovgivning relatert til HKPI

Produksjon

Omfang

Populasjonen er alle varer og tjenester som tilbys private husholdninger bosatt i Norge. Det er to typer observasjoner for disse varer og tjenester som måles, nemlig konsumutgifter og priser. Konsumutgifter hentes årlig fra NR’s tall for konsum i husholdninger og omfatter alle personer, også beboere i institusjon. Priser måles månedlig gjennom et utvalg av virksomheter og foretak (Prisundersøkelsen). Utvalget av virksomheter trekkes fra Virksomhets- og foretaksregisteret (VoF) med en sannsynlighet som stiger med omsetning, dvs. jo høyere omsetning, jo høyere sannsynlighet for å bli trukket ut. Disse trekkes innen næringene 45, 47, 55, 56, 77, 95 og 96 (SN2007 -Standard for næringsgruppering 2007). I tillegg innhentes priser med ulik hyppighet fra ulike aktører (inkludert husholdninger) gjennom separate prisundersøkelser på hovedsaklig tjenester innen næringene 35, 49, 50, 51, 53, 60, 61, 65, 66, 69, 77, 79, 85, 86, 88, 90, 91 og 93. Husholdninger trekkes fra Det sentrale personregisteret.

Datakilder og utvalg

Elektroniske data fra bedrifter og husholdninger, omsetningsdata fra VoF og varehandelsstatistikk, og vektandeler basert på konsum i husholdninger fra Nasjonalregnskapet utgjør grunnlaget for beregningene.

Det er definert et utvalg av varer og tjenester på rundt 650 representantvarer og -tjenester. Strekkodedata på om lag 14 000 varer som benyttes for beregning av delindeks for matvarer og alkoholfrie drikkevarer kommer i tillegg.

Representantvarene er valgt ut blant annet på grunnlag av informasjon fra Forbruksundersøkelsen og annen bransjeinformasjon. Dette utvalget av varer og tjenester holdes i all hovedsak konstant fra år til år. Nye varer og tjenester som representerer en vesentlig del av konsumet innlemmes regelmessig i utvalget og foreldede representantvarer lukes ut. For å hente inn månedlige priser på varene og tjenestene brukes det et utvalg av virksomheter, husholdninger og kommuner. Virksomhetene utgjør et panelutvalg der 1/6 av utvalget rulleres hvert år. Utvalgets størrelse er om lag 2 200 virksomheter. I husleieindeksen som bygger på en delundersøkelse, inngår et fast utvalg på om lag 2 500 utleieboliger basert på Leiemarkedsundersøkelsen (LMU). Utvalget skiftes med ny, årlig LMU. Bedriftene/ forretningene til hovedundersøkelsen trekkes fra VoF proporsjonalt med størrelse målt ved omsetning (store virksomheter er trukket med større sannsynlighet). Trekningen gjennomføres stratifisert etter næring og geografisk område. Dette utvalget er trukket slik at det har minst mulig overlapp med utvalget av virksomheter i Detaljomsetningsindeksen .

Utvalgsplan for indeksene for matvarer og alkoholfrie drikkevarer er basert på populasjon i næring 47.11 og 47.12 hentet fra Virksomhets- og foretaksregisteret (VoF). Trekkpopulasjonen består av virksomheter som tilhører de største butikkjedene samt deres kioskkjeder, så sant disse kan levere strekkodedata. Det er etablert en årsrutine for utvalgstrekking for å forhindre skjevheter i forhold til trekkpopulasjonen. Deler av utvalget blir skiftet ut hvert år, for å sikre et representativt utvalg. Utvalget blir trukket etter en proporsjonal allokering etter omsetning stratifisert etter profilkjede, og i hvert stratum blir butikkene trukket tilfeldig uten tilbakelegging.

For delundersøkelsene rettet mot kommuner brukes fulltelling via KOSTRA.

Datainnsamling, editering og beregninger

Webbasert hovedundersøkelse med utsending rundt den 10. hver måned, frist for innsending er første arbeidsdag etter den 15. i måneden. Det mottas strekkodedata fra virksomheter innen dagligvarehandelen, apotek og bensinstasjoner månedlig. Bilpriser mottas elektronisk fra Opplysningsrådet for veitrafikk. Datagrunnlaget fra Vinmonopolet mottas også på elektronisk form. Elektrisitetspriser innhentes fra internett. Husleier for utleieboliger samles inn ved bruk av elektroniske skjema og CATI (Computer Assisted Telephone Interview) direkte fra husholdninger.

En oppgavegiver bruker i gjennomsnitt 90 minutter i året til å fylle ut skjema. Dette gir en tidsbruk for hele utvalget på om lag 3 300 timer eller i underkant av 520 dagsverk i året. 

Oppgaven skal fylles ut av den enkelte virksomhet. Virksomheter som unnlater å svare innen fristen mottar "Påminnelse" cirka 2 dager etter at denne er utgått.  Enheter som fortsatt unnlater å svare mottar "Vedtak om tvangsmulkt" cirka en uke etter fristens utløp. For å unngå at vedtaket blir satt ut i livet, må oppgaven komme SSB i hende innen 6-7 dager.

Alle skjemaene gjennomgår en kontroll av administrative kjennetegn. Deretter gjennomføres maskinelle kontroller av punchefeil, dubletter og observasjoner med store endringer fra forrige måling. Det utføres videre kontroller av prisobservasjonene tilhørende den enkelte representantvare sortert etter hvilket geografisk område observasjonene er hentet fra. Til slutt utføres det kontroller på varenivå og på varegruppenivå. I hovedsak kontaktes ikke oppgavegiverne i forbindelse med editeringen.

På mikronivå beregnes hovedsakelig et uveid geometrisk gjennomsnitt for hver representantvare.Videre aggregering til ulike konsumgrupper og totalindeksen, baseres på Laspeyres formel hvor vektene som inngår er hentet fra Nasjonalregnskapet. De publiserte indeksseriene - langtidsindeksen - er utviklet ved at korttidsindeksenes (desember=100) utvikling på alle aggregeringsnivåer kjedes til de tilsvarende indeksserier med basis i 2015, dvs. 2015 = 100.

Sesongjustering

Totalindeksen presenteres også med sesongjusterte tall. Ved sesongjustering benyttes X12ARIMA. For mer inngående informasjon se: sesongjustering.

Konfidensialitet

Bruk av innsamlede data fra oppgavegivere vil skje i samsvar med krav stilt av Datatilsynet. Opplysningene vil bli oppbevart og eventuelt tilintetgjort på en forsvarlig måte.

Sammenlignbarhet over tid og sted

På totalnivå er det beregnet en tilbakegående serie til 1865. For perioden 1865-1900 er Nasjonalregnskapets prinsindeks for det private konsum lagt til grunn. Videre er Oslo kommunes levekostnadsindeks, beregnet av Oslo kommunes statistiske kontor, benyttet i perioden 1901-1913. Statistisk sentralbyrås levekostnadsindeks danner grunnlaget for perioden 1914-1959.

Det publiseres serier i hovedsak ned til 4 sifret ECOICOP nivå. Det blir også publisert et utvalg av indekser etter 5 sifret ECOICOP i tillegg til flere detaljerte varegrupper og representantvarer. For de publiserte indeksene gruppert etter ECOICOP går seriene tilbake til januar 1979. I tillegg publiseres en rekke avledede serier som blant annet KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) og KPI gruppert etter leveringssektor. Disse seriene har ulike starttidspunkt.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Spørreskjemaet er utformet slik at det fremgår hvilken pris oppgavegiver har rapportert de 2 forutgående månedene. Dette har til hensikt å sikre at det er prisen på den samme varen som oppgis ved hver innsamling. Denne løsningen kan imidlertid legge til rette for at oppgavegiver av bekvemmelighetshensyn unnlater å innrapportere prisendringer, og bare fyller ut priser fra forrige måned. Det utføres manuelle kontroller for å identifisere de mest opplagte feil av denne typen. I tilfeller hvor den varen oppgavegiver har rapportert tidligere har gått ut eller er utsolgt og man rapporterer prisen på en annen vare skal dette markeres i en egen avkrysningsboks på skjema. Unnlater oppgavegiver å gjøre dette registreres prisforskjellen på to ulike produkter som en prisendring. Omfanget av denne type feil er ukjent.

Frafall : Ved fristens utløp ligger svarprosenten på 85 til 90 prosent. Etter purring ligger svarprosenten på rundt 95 prosent. Totalt og partielt frafall imputeres maskinelt. Det benyttes fire forskjellige algoritmer for å beregne den imputerte prisen. Det imputeres enten gjennomsnittspriser eller priser basert på endringsrater for innrapporterte priser i region, eventuelt hele landet.

Skjevhet : Utvalget av varer og tjenester oppdateres en gang i året for å få inn nye produkter. Utvalget av husholdninger som brukes til å beregne forbruksandeler oppdateres også en gang i året for å gjøre utvalget av husholdninger mer representativt. Det samme er tilfellet med utvalget av virksomheter for hovedundersøkelsen der som tidligere nevnt 1/6 av utvalget rulleres ut hvert år. Det er ikke gjort beregninger av utvalgskjevheten i KPI. Internasjonale undersøkelser antyder at utvalget av varer og tjenester er opphavet til størst skjevhet.

Tradisjonelt deles ikke-utvalgsfeil i KPI inn tre hovedtyper målefeil som baseres på forutsetningen om at konsumprisindeksen er en indikator for en sann levekostnadsindeks. De tre hovedtypene er

a) inntektseffekter som påvirker konsummønsteret over tid. Husholdninger som over tid får endringer i inntekten endrer også forbruksandelene på ulike varer og tjenester. For å vekte prisendringer riktig i KPI bør vektgrunnlaget til en hver tid reflektere forbruksandelene. For å tilfredsstille dette kravet til representativitet revideres vektene i KPI en gang i året. Det er ikke gjort beregninger på målefeil forårsaket av ikke-representative vekter.

b) priseffekter forårsaket av endringer i relative priser. Prisforholdet mellom ulike varer og tjenester endres over tid. Dette påvirker også forbruksandelen til husholdningene, og forårsaker samme måleproblemer som inntektseffektene.

c) utilfredsstillende behandling av kvalitetsendringer.

Statistisk sentralbyrå har ikke foretatt separate beregninger av betydningen av disse målefeilene i den norske KPI. Derimot har en sammenholdt flere lands undersøkelser på dette området og sammenlignet de respektive landenes konsumprisindekser med den norske. De analyser som er gjort i USA, Canada, Sverige og Storbritannia anslår at den samlede målefeilen ligger i intervallet 0,4 til 1,1 prosent målt som årlig vekstrate. Tallene er imidlertid beheftet med stor usikkerhet. Alt i alt er det grunn til å anta at den norske KPI overestimerer utviklingen i levekostnadene, men at nivået med stor grad av sannsynlighet ligger godt under en prosent målt som årlig endring.

Revisjon

Ikke relevant

Om sesongjustering

Generelt om sesongjustering

For måneds- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres mange tallserier ved bruk av X-12-ARIMA eller andre sesongjusteringsverktøy.

For mer generell informasjon om sesongjustering og begrepene knyttet til det, se Dokumentasjon av sesongjustering i SSB. 

Hvorfor sesongjusteres denne statistikken?

Konsumprisindeksen (KPI) er en indikator som er bygd opp av mange delindekser. Enkelte av disse delindeksene som inngår i totalindeksen viser et klart sesongmønster. Dette kan særlig identifiseres for prisene på klær og skotøy med stor tilbudsaktivitet på visse tidspunkt i året. For å gjøre sammenlignbarheten med tidligere perioder enklere, sesongjusteres tallene. Hvis man ønsker å sammenligne tall for to forskjellige perioder som vi vet har ulikt sesongmønster, er det viktig å identifisere størrelse på disse sesongeffektene.

Sesongjustert KPI kan oppfattes som en av flere indikatorer som prøver å identifisere underliggende inflasjon i original serie.

Serier som sesongjusteres

Det er kun hovedaggregatene for KPI og KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer, KPI-JAE, som sesongjusteres.

Selv om sesongmønsteret for enkelte komponenter kan endre seg over tid, er det slik at man kan trekke noen konklusjoner fra hovedaggregatene. Følgende tabeller viser en indikasjon på sesongmønsteret for de to hovedindikatorene. Første tabell viser estimerte korrigeringsfaktorer for 2017 basert på tidligere data ved hjelp av direkte justering med X-12-ARIMA. Faktiske faktorer vil ikke bli identiske fordi disse må estimeres på nytt når nye data er tilgjengelige. Den andre tabellen viser faktiske gjennomsnitt av sesongjusteringsfaktorer for perioden 2012-2016; se tabeller med kvalitetskorrigeringer .

Tabellene viser at forventede faktorer for 2017 er ganske lik de gjennomsnittlige faktorene fom. 2012 noe som tyder på stabilt sesongmønster. Faktorene i tabellene er ganske nære 100 som betyr at justering av original serien er lav.

Prekorrigering

Prekorrigeringsrutiner i bruk

Prekorrigering er korrigering av rådata for kalendereffekter og ekstremverdier før det blir gjennomført en sesongjustering.

Det gjennomføres ikke prekorrigering av rådata.

Kalenderjustering

Kalenderjusteringer innebærer både å justere for virkedager og for bevegelige helligdager. Virkedagskorrigering betyr at vi justerer rådata for at både antall arbeidsdager og sammensetningen av dem kan variere fra periode til periode.

Ikke relevant for KPI

Metode for justering for virkedager

Ikke relevant for KPI

Justering for bevegelige helligdager

Ikke relevant for KPI

Nasjonal og EU/euroområde-kalender

Ikke relevant for KPI

Behandling av ekstreme verdier

Ekstreme verdier, også kalt uteliggere, er unormale verdier i serien.

Ekstreme verdier identifiseres automatisk i sesongjusteringsverktøyet, og blir fjernet før sesongjustering gjennomføres. De ekstreme verdiene inkluderes i etterkant i de sesongjusterte tallene.

Valg av modell

For å prekorrigere er det nødvendig å velge en ARIMA-modell, samt avgjøre om data bør log-transformeres eller ikke.

Modell velges automatisk etter etablerte rutiner i sesongjusteringsverktøyet.

Dekomponeringsrutiner

Dekomponeringsrutinen spesifiserer hvordan trend-, sesong- og irregulærkomponent blir dekomponert. De mest vanligste dekomponeringene er additiv, multiplikativ og log-additiv.

Det benyttes multiplikativ dekomponering.

Sesongjustering

Valg av sesongjusteringsmetode

X-12-ARIMA

Konsistens mellom rådata og sesongjusterte tall

I enkelte serier er det ønskelig at f.eks. sum (gjennomsnitt) kvartalsvise sesongjusterte tall for et år skal være identisk med sum (gjennomsnitt) kvartalsvise tall i den opprinnelige råserien.

Ingen konsistensbetingelser pålegges.

Konsistens mellom aggregat/definisjoner for sesongjusterte tall

I enkelte serier pålegges det konsistens mellom sesongjusterte totaler og underaggregater. I tillegg er det for enkelte tidsserier et forhold mellom de ulike seriene, for eksempel bruttoprodukt som er lik produksjon minus produktinnsats.

Ikke relevant for KPI, ingen justering av underaggregater.

Direkte eller indirekte metode

En direkte metode er anvendt dersom tidsseriene for en total og tilhørende underaggregater alle er sesongjustert hver for seg. En indirekte metode er anvendt for totalen dersom tidsseriene for de tilhørende underaggregatene er sesongjustert direkte og det deretter er foretatt en aggregering til totalnivå.

Direkte metode anvendes.

Tidshorisont for estimering av modell og beregning av korrigeringsfaktorer

Når sesongjusteringen skal gjennomføres er det mulig å velge hvilken periode som skal brukes i estimeringen og beregningen av korrigeringsfaktorene. Med korrigeringsfaktorer menes faktorer for å prekorrigere og sesongjustere tidsserien.

For KPI og KPI-JAE brukes tidsserien fra og med henholdsvis 1985 og 1995 som beregningsgrunnlag.

Revisjonsrutiner

Revisjonsrutiner i bruk

Sesongjusteringen kan bli endret ved at det kommer til nye observasjoner eller rådata endres. Dette kalles revisjon, og det finnes flere måter å håndtere revisjonen på i offentliggjøringen av statistikken.

Sesongjusterte data er eksponert for revisjoner hver gang den publiseres.

Kommentar : Det forekommer ikke revisjon i originale indekser. Når det gjelder sesongjustering, kan det å tilføre nye observasjoner føre til at de sesongjusterte tallseriene blir revidert. I følgende tabell gis en indikasjon på forventede revisjoner på sesongjusterte endringstall for hovedaggregatene når de justeres direkte;  Se revisjonstabell.  

Løpende eller faste valg i sesongjusteringen

Modell, sesongfiltre, ekstremverdier og regresjonsparametere reidentifiseres og estimeres løpende hver gang nye rådata er tilgjengelige.

Tidshorisont for publisering av reviderte tall

Både KPI og KPI-JAE oppdateres tilbake til 2012, dvs. før 2012 er de sesongjusterte tallene endelige.

Kvalitet på sesongjustering

Evaluering av sesongjusterte tall

Det evalueres periodevis de forskjellige kvalitative indikatorer som sesongjusteringsverktøyet produserer.

Kvalitetsindikatorer

For å behandle de fleste serier brukes et begrenset utvalg av diagnostikk og grafiske muligheter som sesongjusteringsverktøyet produserer. Det er laget en tabell for enkelte indikatorer på kvalitet i sesongjusterte tall; se tabell med kvalitetsindikatorer.

Forklaringen på indikatorene i tabellen kan finnes her: Generelt om sesongjustering.

Spesielle tilfeller

Sesongjustering av korte tidsserie

De to seriene er lange nok for å gjennomføre sesongkorrigeringsrutiner på en optimal måte.

Behandling av vanskelige tidsserier

Ingen av disse to serier blir oppfattet som problematiske.

Publiseringsrutiner

Tilgjengelighet

Originale og sesongjusterte serier er tilgjengelige.

Formidling

Indeksserier publiseres i statistikkbanken.

Relevant dokumentasjon

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB