Akkurat som i 2020 var høsten i år preget av at samfunnet gradvis ble åpnet opp igjen, noe figuren under illustrerer. Statistikken antall arbeidsforhold og lønn viser at sesongjusterte tall for antall økte med over 62 000 fra juli til oktober og antallet jobber nærmer seg 3 millioner.

Figur 1. Antall jobber (arbeidsforhold), sesongjusterte tall fra januar 2016 til oktober 2021

De foreløpige tallene for november viser en tilsvarende utvikling som nevnt ovenfor.

- I forrige måned ser vi fortsatt en vekst i antall jobber på 0,5 prosent fra oktober, sier Tonje Køber, seksjonssjef for arbeidsmarked og lønn.

Nedgang i ledigheten

Sesongjusterte tall fra Arbeidskraftsundersøkelsen viser at det ble 19 000 færre fra juli til oktober. Den største nedgangen skjedde blant menn, som gjennom koronakrisen har hatt en noe høyere ledighet enn kvinner.

Høsten 2021 var arbeidsledigheten på nivå med før koronakrisen inntraff, og preget av stor etterspørsel etter arbeidskraft. I oktober utgjorde de sysselsatte 69,0 prosent av befolkningen 15-74 år , opp 0,5 prosentpoeng fra juli.

− Mot slutten av oktober økte antallet smittede i Norge, og nå i desember er smitteverntiltakene igjen trappet opp. Oktober var imidlertid fortsatt preget av gjenåpningen med økende sysselsetting og synkende arbeidsledighet, sier Køber.

Figur 2. Arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken (AKU). Brudd- og sesongjusterte tall, tremåneders glidende gjennomsnitt

Fra juli til oktober økte sysselsettingen med 28 000, altså med mer enn nedgangen i antallet arbeidsledige. Dette betyr at personer som tidligere var utenfor arbeidsstyrken begynte å søke jobber og/eller å jobbe i denne perioden.

Grunnen til at vi sammenligner oktober-tallene med juli-tallene, og ikke med resultatet fra september er forklart i denne artikkelen. Tallene fra AKU er gjennomsnitt av tre måneder og navngitt etter den midterste måneden. AKU-tall for oktober er derfor i realiteten gjennomsnitt av september, oktober og november. Tilsvarende er AKU-tallene for juli gjennomsnitt av perioden juni-august.

En kort forklaring på hva sesongjustering er finner du her.

Effekten av desember-tiltakene foreløpig ikke kjent

Smitteverntiltakene fra mars i fjor gikk ut over de delene av arbeidsmarkedet der fysisk kontakt mellom mennesker er viktig. En ny rapport fra Statistisk sentralbyrå viser at de som ble hardest rammet var næringene overnattings- og serveringsvirksomhet, transport og lagring, personlig tjenesteyting, som blant annet omfatter kultur- og fritidsaktiviteter, og forretningsmessig tjenesteyting, der blant annet vakttjenester, reisebyråvirksomhet og arbeidskrafttjenester inngår.

- Hvor hardt disse næringene igjen vil påvirkes av tiltakene som ble innført i desember kan vi ikke si noe om før tallene for desember er på plass på nyåret, sier Køber.

Flere jobber i undervisning

Personer som jobber i undervisningsnæringen har også hatt en utfordrende periode, blant annet viste tall for 3. kvartal at legemeldt sykefravær for grunnskole- og førskolelærere har økt kraftig sammenlignet med før pandemien. Fra juli til oktober har antall jobber økt kraftig med over 15 000 jobber, noe som tilsvarer en økning på drøye 6 prosent. Vi ser også at gjennomsnittlig stillingsprosent per arbeidsforhold har gått ned, noe som kan tyde på at det er flere med deltidsjobber i næringen enn tidligere.

Færre med hovedjobb i helse- og sosial

Den nylig publiserte artikkelen om utvalgte yrkesgrupper ved sykehus, viste at den totale arbeidsmengden har økt etter mars 2020, og for sykepleierne er den gjennomsnittlige stillingsprosenten 2,4 prosent høyere enn før pandemien. Fra juli til oktober har antall jobber økt moderat med 0,2 prosent, mens antall lønnstakere har gått ned med 0,6 prosent. Det betyr at det i løpet av høsten har blitt noen færre med hovedjobb i helse- og sosial, samtidig som noen flere er registrert med flere (deltids-)jobber.

Det er flere forskjeller mellom de to statistikkene som gjør tallene kan avvike noe fra hverandre. For eksempel omfatter registertallene både bosatte og ikke-bosatte lønnstakere i alle aldersgrupper som jobber i virksomheter tilhørende i Norge. AKU-tallene viser derimot tall for personer i alderen 15-74 år som er bosatt i private husholdninger i Norge. AKU inkluderer dermed også selvstendig næringsdrivende, men ikke grensependlere til Norge. Det er også knyttet ekstra usikkerhet til de brudd- og sesongjusterte AKU-tallene, som forklart nærmere nedenfor.

I tillegg til å være justert for sesongvariasjoner er AKU-tallene justert etter bruddanslag for sysselsatte og for arbeidsledige fordi undersøkelsen fra og med 2021 blant annet har nytt spørreskjema. Ved sammenlikninger av tall før og etter bruddet må man ta hensyn til usikkerheten knyttet til bruddanslagene, i tillegg til ordinær utvalgsusikkerhet.

Gjennom 2021 ble de sesongjusterte tallene fra AKU justert på bakgrunn av foreløpige bruddanslag. Fra og med denne publiseringen er tallene justert på bakgrunn av endelige bruddanslag. Det endelige bruddanslaget for sysselsatte er på om lag 22 000. Med andre ord viser ny AKU 22 000 flere sysselsatte enn hva gammel AKU ville ha vist. Tilsvarende tall for arbeidsløse er 5 000 personer. En mer detaljert analyse er tilgjengelig her.

På grunn av koronakrisa er det knyttet ekstra usikkerhet til endringene på arbeidsmarkedet den siste tiden. I tråd med internasjonale anbefalinger om at effekten av koronakrisen ikke skal inngå i grunnlaget for sesongmønsteret, korrigerer vi bare for den systematiske sesongvariasjonen beregnet på data før koronakrisa. Det betyr at vi legger til grunn uendret sesongmønster under koronakrisa.