Justert for sesongvariasjoner, var egen- og legemeldt på henholdsvis 1,2 og 5,4 prosent, viser sykefraværstatistikken. Økningen i sykefraværet skyldes hovedsakelig at det egenmeldte sykefraværet har gått opp med 26,3 prosent. Det legemeldte sykefraværet er omtrent uendret. For å få et tydeligere bilde av koronapandemiens påvirkning på sykefraværet er disse tallene kun justert for sesongvariasjoner, og ikke for omfanget av influensa- eller koronadiagnoser.

- Sykefraværet er nå høyere enn ved starten av koronapandemien i 2020, og er på det høyeste nivået siden svineinfluensaen i 2009. I siste kvartal er det spesielt egenmeldt sykefravær som har økt mye, sier Tonje Køber, seksjonssjef for arbeidsmarked og lønn.

Figur 1 viser hvordan sesong-, influensa- og koronajustering påvirker sykefraværstallene. Når sykefraværet justeres for influensa- og koronadiagnoser ser vi at nivået avtar en del, sammenlignet med kun sesongjusterte tall.

- Antall influensa- og koronadiagnoser har økt de siste to kvartalene og bidrar til det høye sykefraværet, sier Køber.

Les om hvordan koronakrisen blir håndtert i sykefraværstatistikken lenger ned i artikkelen.

Figur 1. Sykefraværsprosent, ujustert og justert for sesongvariasjoner og for omfanget av influensa- og koronadiagnoser

Sykefraværet stiger mer enn avtalte dagsverk

Tall fra statistikken antall arbeidsforhold og lønn viser at det i 3. kvartal var historisk mange jobber. Dette medfører at avtalte dagsverk, nevneren i sykefraværsprosenten, øker. Vi ser samtidig at sykefraværsdagsverkene, telleren i sykefraværsprosenten, har gått opp. Ettersom sykefraværsprosenten likevel øker, forteller det at sykefraværet har steget mer enn de avtalte dagsverkene.

Ser vi på ujusterte tall kan vi sammenligne på tvers av næringer. Det er kun overnattings- og serveringsvirksomheter som har hatt en nedgang i sykefravær fra samme kvartal året før. Sykefraværet har avtatt med 3,2 prosent. Dette er den samme næringen som har hatt størst vekst i antall jobber det siste året, ifølge statistikken arbeidsforhold og lønn. Det finnes omtrent 11 prosent flere jobber innen overnattings- og serveringsvirksomheter sammenlignet med samme kvartal i fjor.

Høyt sykefravær blant grunnskole- og førskolelærere

Ser vi på de forskjellige yrkesgruppene har legemeldt sykefravær blant grunnskole- og førskolelærere økt de siste årene. Denne yrkesgruppen har et sykefravær på 5,4 prosent i 3. kvartal, ifølge ujusterte tall. Siden tallene ikke er sesongjusterte, må de sammenlignes med samme kvartal tidligere år. Sykefraværet i denne gruppen økte med 12 prosent fra 2019 til 2020, og har hatt en ytterligere økning på 13 prosent i år.

- Årsaken til at sykefraværet blant grunnskole- og førskolelærere har økt kan være at de er utsatt for smitte i jobben samtidig som det har vært strenge krav om å holde seg hjemme ved symptomer på luftveissykdommer, sier Køber.

Hvordan går det med IA-målsettingen?

En viktig målsetning i er å redusere det sesong- og influensajusterte sykefraværet i perioden 2019-2022 med 10 prosent fra årsgjennomsnittet i 2018, det vil si fra 5,7 prosent til 5,2 prosent. Da fraværet dette kvartalet er på 6,2 prosent, gir det imidlertid en økning på 7,6 prosent, sammenlignet med årsgjennomsnittet for 2018.

Koronakrisen påvirker sykefraværsstatistikken på flere måter som er viktig å ta hensyn til når tallene skal tolkes. I de sesongjusterte tallene har vi fulgt Eurostat sine retningslinjer som sier at effekten av koronakrisen ikke skal inngå i grunnlaget for sesongmønsteret. Det innebærer at vi inntil videre antar at sesongmønsteret er uendret, og at vi korrigerer for den systematiske sesongvariasjon beregnet på data før koronakrisen.

For i størst mulig grad å kunne følge den underliggende utviklingen i sykefraværet, har vi i de sesong- og influensajusterte tallene også korrigert for koronadiagnoser. Disse tallene korrigerer derfor for den direkte effekten av legemeldinger med koronadiagnoser. I tolkningen av de sesong-, influensa- og koronajusterte tallene må man ta forbehold om hvordan bruken av ulike diagnoser har blitt praktisert under koronakrisen. Det har vært en stor økning også i andre diagnoser enn influensa/korona, som sannsynligvis henger sammen med koronautbruddet. Dette blir det ikke justert for.

Det finnes ikke diagnoser knyttet til det egenmeldte sykefraværet. I sesong-, influensa- og koronajusteringen av det egenmeldte sykefraværet benyttes derfor legemeldte korona- og influensadiagnoser. I justeringen antas det at andelen influensa- og koronadiagnoser er den samme for egenmeldt som for legemeldt sykefravær, som kanskje ikke treffer så godt på grunn av koronaepidemien. De sesong-, influensa- og koronajusterte tallene for det egenmeldte sykefraværet er derfor noe mer usikre enn normalt og kan fange opp litt for mye eller litt for lite egenmeldt sykefravær som følge av korona.