364867
/arbeid-og-lonn/statistikker/arblonn/kvartal
364867
statistikk
2019-05-08T08:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Arbeid og lønn
no
arblonn, Antall arbeidsforhold og lønn, arbeid, jobb, jobber, konjunktur, konjunkturutvikling, lønn, lønnstaker, arbeidstakerSysselsetting, Lønn og arbeidskraftkostnader, Arbeid og lønn
true

Antall arbeidsforhold og lønn

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

3,2 %

høyere gjennomsnittlig avtalt månedslønn

Antall arbeidsforhold, lønnstakere og gjennomsnittlig avtalt månedslønn, etter kjønn
1. kvartal 20191. kvartal 2018 - 1. kvartal 2019
Absolutte tallProsentvis endring
Antall arbeidsforhold
Begge kjønn2 860 6032,0
Menn1 473 6042,8
Kvinner1 386 9991,1
 
Antall lønnstakere
Begge kjønn2 602 7002,0
Menn1 371 5612,7
Kvinner1 231 1391,1
 
Gjennomsnittlig avtalt månedslønn (kr)
Begge kjønn43 8703,2
Menn46 2103,0
Kvinner40 9903,3

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Antall arbeidsforhold og gjennomsnittlig avtalt månedslønn, etter kjønn og alder

Antall arbeidsforhold og gjennomsnittlig avtalt månedslønn, etter kjønn og alder
Antall arbeidsforholdGjennomsnittlig avtalt månedslønn (kr)
1. kvartal 20191. kvartal 2018 - 1. kvartal 20191. kvartal 20191. kvartal 2018 - 1. kvartal 2019
Absolutte tallProsentvis endringAbsolutte tallProsentvis endring
Begge kjønn
Alle aldre2 860 6032,043 8703,2
Under 25 år379 0641,228 4503,5
25-39 år958 1762,440 6403,1
40-54 år963 2551,448 1503,1
55-66 år500 9022,648 6603,3
67 år eller eldre59 2065,245 4703,6
 
Menn
Alle aldre1 473 6042,846 2103,0
Under 25 år183 3272,029 2503,5
25-39 år501 7673,242 0503,1
40-54 år496 8502,151 1202,9
55-66 år256 5363,552 6903,0
67 år eller eldre35 1247,248 4303,3
 
Kvinner
Alle aldre1 386 9991,140 9903,3
Under 25 år195 7370,527 3803,2
25-39 år456 4091,638 9003,1
40-54 år466 4050,644 6103,2
55-66 år244 3661,643 8603,6
67 år eller eldre24 0822,439 5003,6

Tabell 2 
Antall arbeidsforhold og gjennomsnittlig avtalt månedslønn, etter fylke

Antall arbeidsforhold og gjennomsnittlig avtalt månedslønn, etter fylke
Antall arbeidsforholdGjennomsnittlig avtalt månedslønn (kr)
1. kvartal 20191. kvartal 2018 - 1. kvartal 20191. kvartal 20191. kvartal 2018 - 1. kvartal 2019
Absolutte tallProsentvis endringAbsolutte tallProsentvis endring
Østfold128 8221,640 3103,1
Akershus297 5863,545 0402,9
Oslo513 5123,149 0503,6
Hedmark92 1960,440 0403,2
Oppland92 0961,339 4702,9
Buskerud135 6601,441 8103,0
Vestfold114 2991,841 5202,5
Telemark79 7241,141 0002,8
Aust-Agder51 6182,041 1303,0
Vest-Agder94 7691,541 6502,7
Rogaland261 0634,645 9503,6
Hordaland278 5232,143 6903,4
Sogn og Fjordane58 7541,940 4703,0
Møre og Romsdal137 4941,541 3202,8
Trøndelag244 2221,142 6003,1
Nordland125 0170,141 0603,0
Troms - Romsa94 1491,741 6703,1
Finnmark - Finnmárku40 7461,340 5503,0
Uoppgitt fylke6 17631,737 9603,0
Ikke Fastlands-Norge14 177-30,952 7502,5

Tabell 3 
Antall arbeidsforhold og gjennomsnittlig avtalt månedslønn, etter næring (17 grupper, SN2007)

Antall arbeidsforhold og gjennomsnittlig avtalt månedslønn, etter næring (17 grupper, SN2007)
Antall arbeidsforholdGjennomsnittlig avtalt månedslønn (kr)
1. kvartal 20191. kvartal 2018 - 1. kvartal 20191. kvartal 20191. kvartal 2018 - 1. kvartal 2019
Absolutte tallProsentvis endringAbsolutte tallProsentvis endring
Alle næringer2 860 6032,043 8703,2
Jordbruk, skogbruk og fiske30 5743,038 2203,6
Bergverksdrift og utvinning57 3614,762 1602,0
Industri219 0842,944 5503,1
Elektrisitet, vann og renovasjon32 9101,750 0203,0
Bygge- og anleggsvirksomhet236 4204,741 9202,6
Varehandel, reparasjon av motorvogner370 679-0,239 3003,3
Transport og lagring142 3420,643 0102,8
Overnattings- og serveringsvirksomhet109 7612,431 2705,1
Informasjon og kommunikasjon95 9324,956 5003,3
Finansiering og forsikring46 7491,660 0707,1
Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift170 7074,054 5502,8
Forretningsmessig tjenesteyting158 0233,338 2303,4
Off.adm., forsvar, sosialforsikring183 6110,647 8703,8
Undervisning250 6241,344 7402,5
Helse- og sosialtjenester638 5451,339 6802,7
Personlig tjenesteyting116 2003,241 0602,6
Uoppgitt1 08120,160 28015,3

Tabell 4 
Antall arbeidsforhold, etter innvandringskategori og landbakgrunn

Antall arbeidsforhold, etter innvandringskategori og landbakgrunn
1. kvartal 20191. kvartal 2018 - 1. kvartal 2019
Absolutte tallProsentvis endring
 
Innvandrere
Norden46 106-0,3
Vest-Europa ellers46 3354,2
EU-land i Øst-Europa132 2924,1
Øst-Europa ellers41 3495,6
Nord-Amerika, Oseania7 0925,4
Asia127 3468,0
Afrika49 74110,0
Sør- og Mellom-Amerika15 1487,0
Ikke bosatte
Norden22 298-4,0
Vest-Europa ellers7 33512,3
EU-land i Øst-Europa50 55621,5
Øst-Europa ellers1 10313,2
Nord-Amerika, Oseania5051,4
Asia1 242-0,6
Afrika3791,6
Sør- og Mellom-Amerika2133,9

Tabell 5 
Antall avganger og tilganger, etter næring (17 grupper, SN2007)

Antall avganger og tilganger, etter næring (17 grupper, SN2007)
Antall arbeidsforholdAvgang av arbeidsforhold, virksomheter i altTilgang av arbeidsforhold, virksomheter i alt
1. kvartal 20191. kvartal 2018 - 1. kvartal 20191. kvartal 20191. kvartal 2018 - 1. kvartal 20191. kvartal 20191. kvartal 2018 - 1. kvartal 2019
Absolutte tallProsentvis endringAbsolutte tallProsentvis endringAbsolutte tallProsentvis endring
Alle næringer2 860 6032,0251 7091,2308 0341,9
Jordbruk, skogbruk og fiske30 5743,04 2525,35 152-3,4
Bergverksdrift og utvinning57 3614,73 133-23,15 70024,9
Industri219 0842,914 659-16,720 86819,0
Elektrisitet, vann og renovasjon32 9101,72 277-23,12 821-21,7
Bygge- og anleggsvirksomhet236 4204,725 5310,136 0942,5
Varehandel, reparasjon av motorvogner370 679-0,240 6096,039 8720,9
Transport og lagring142 3420,613 218-11,714 036-6,2
Overnattings- og serveringsvirksomhet109 7612,416 17213,018 7653,0
Informasjon og kommunikasjon95 9324,98 807-2,113 28111,7
Finansiering og forsikring46 7491,63 4614,34 18953,0
Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift170 7074,019 392-6,125 9591,7
Forretningsmessig tjenesteyting158 0233,319 87016,424 991-5,1
Off.adm., forsvar, sosialforsikring183 6110,610 819-1,111 872-13,8
Undervisning250 6241,311 1909,014 418-5,6
Helse- og sosialtjenester638 5451,344 9966,952 8892,6
Personlig tjenesteyting116 2003,212 7970,116 4205,1
Uoppgitt1 08120,1526-40,270720,0

Tabell 6 
Antall avganger og tilganger, etter sektor

Antall avganger og tilganger, etter sektor
Antall arbeidsforholdAvgang av arbeidsforhold, virksomheter i altTilgang av arbeidsforhold, virksomheter i alt
1. kvartal 20191. kvartal 2018 - 1. kvartal 20191. kvartal 20191. kvartal 2018 - 1. kvartal 20191. kvartal 20191. kvartal 2018 - 1. kvartal 2019
Absolutte tallProsentvis endringAbsolutte tallProsentvis endringAbsolutte tallProsentvis endring
Sum alle sektorer2 860 6032,0245 8881,7302 2132,4
Privat sektor, offentlig eide foretak og uoppgitt1 881 1962,5190 2941,5235 6455,0
Kommuneforvaltningen653 6741,144 4124,551 821-3,7
Statsforvaltningen325 7331,111 182-5,014 747-13,3

Om statistikken

Statistikken omfatter bosatte og ikke-bosatte lønnstakere i alle aldersgrupper som jobber i virksomheter hjemmehørende i Norge. Formålet med statistikken er å vise endringer i antall arbeidsforhold, antall lønnstakere og lønnsnivå for hvert kvartal sammenlignet med samme kvartal året før.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Statistikken over antall arbeidsforhold, lønnstakere og lønn er basert på de innrapporterte tallene fra a-ordningen for den midterste måneden i et gitt kvartal. SSB følger anbefalingene til Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) om utarbeiding av arbeidsmarkedsstatistikk i valg av sentrale begreper og definisjoner.

Jobbrelaterte kjennemerker

Sysselsatte er definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste, regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte. Dette følger anbefalingene fra den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO. Sysselsatte omfatter lønnstakere og selvstendig næringsdrivende.

Lønnstakere omfatter alle sysselsatte som mottar kompensasjon for arbeid i form av lønn o.l. I SSBs statistikker brukes betegnelsen synonymt med betegnelsen ansatt. For lønnstakere med flere arbeidsforhold er ett fastsatt som det viktigste (hovedarbeidsforholdet).

Arbeidsforhold: En person (individ) kan ha flere arbeidsforhold (jobber) i ulike virksomheter. Flere arbeidsforhold i samme virksomhet summeres til ett arbeidsforhold. Arbeidsforhold inkluderer både hoved- og biarbeidsforhold.

Arbeidsgiverrelaterte kjennemerker

Kjennemerkene arbeidssted og næring er innhentet fra Virksomhets- og foretaksregisteret (VoF) og gjelder virksomheten hvor personen arbeider. Arbeidssted for sjøfolk og ansatte i forsvaret settes lik bostedskommune.

Opplysning om sektor baserer seg på institusjonell sektorgruppering og hentes fra Virksomhets- og foretaksregisteret. I tabellene benyttes følgende tredeling:

  1. Statlig forvaltning (statsforvaltningen): omfatter stats- og trygdeforvaltningen. Helseforetakene er inkludert.
  2. Kommunal- og fylkeskommunal forvaltning (kommuneforvaltningen): omfatter kommunal- og fylkeskommunal forvaltning. Består av virksomheter som ikke er næringsrettet, dvs. vei, skole, kultur mv.
  3. Privat sektor og offentlig foretak: omfatter det som ikke er med i stats- eller kommuneforvaltningen, dvs. privat næringsvirksomhet, offentlig kontrollerte foretak som statens forretningsdrift (Statens Kartverk, sykehusapotekene, mv), statlige eide aksjeselskap mv (Statoil, Statnett, Statkraft, Mesta, Vinmonopolet, Telenor, mv), kommunale foretak med ubegrenset ansvar (inkluderer kommunale foretak (KS) og interkommunale foretak (IKF)), kommunalt eide aksjeselskap mv., Norges Bank, statlige låneinstitusjoner mv.

Sektor er kodet etter Standard for institusjonell sektorgruppering.

Personrelaterte kjennemerker

Kjennemerkene bosted, kjønn og alder er hentet fra Det sentrale folkeregister. Alder er beregnet per den 16. i den midterste måneden i et gitt kvartal, mens bosted er ved utgangen av den samme måneden.

Bosatte er definert som personer registrert i Det sentrale folkeregister og inkluderer også midlertidige innflyttere med planlagt opphold i Norge på seks måneder eller mer.

Ikke-bosatte er definert som personer registrert i Det sentrale folkeregisteret med planlagt opphold i Norge på under seks måneder. Ikke-bosatte omfatter personer med et midlertidig personnummer (D-nummer) eller som er registrert som utvandret, men jobber i Norge.

Innvandrere er definert som personer som er født i utlandet, har utenlandsfødte foreldre og besteforeldre og har senere innvandret til Norge. Informasjon om innvandringsstatus og landbakgrunn hentes fra registre i SSB. Se underavsnittet «Sammenheng med annen statistikk» under avsnittet «Bakgrunn» for mer informasjon om arbeidsmarkedsstatistikk for innvandrere.

Lønnsbegrepene

Lønnsbegrepene i statistikken er begrenset til å omfatte kontante godtgjørelser fra arbeidsgiver til arbeidstaker for utført arbeid. Statistikken omfatter følgelig ikke naturalytelser, forsikringer og heller ikke trekkfrie utgiftsgodtgjørelser, feriepenger og lignende. Det er brutto lønn før skatt som inngår i lønnsbegrepene

Avtalt månedslønn omfatter den faste lønnen (omregnet til månedslønn) som utbetales enten den er definert som time-, måneds-, 14 dagers- eller ukelønn. Avtalt lønn er den faktisk utbetalte lønnen ved tellingstidspunktet, og den blir ofte betegnet som regulativlønn eller fast grunnlønn. Kvalifikasjonstillegg/kompetansetillegg og andre faste personlige tillegg er inkludert i dette lønnsbegrepet.

Månedslønn omfatter avtalt månedslønn, uregelmessige tillegg og bonuser utbetalt i midtmåneden av kvartalet. Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet i månedslønn

Tilganger og avganger av arbeidsforhold

Tilganger og avganger tar utgangspunkt i om antall arbeidsforhold i en virksomhet har økt eller minket i løpet av det siste året for et gitt kvartal. Hvis det har økt, sier vi at det har vært en tilgang av jobber, mens en nedgang omtales som avgang av jobber. I tabellene fordeles jobbstrømmene etter om de skyldes nyetablering eller nedlegging av virksomheter eller nedgang/vekst i eksisterende virksomheter mellom de to tidspunktene. Eksisterende virksomheter vil i si at de hadde ansatte på begge tidspunkt. Nyetablering er definert som at virksomheten ikke var etablert eller var etablert men uten ansatte på starttidspunktet. Nedlagte virksomheter hadde ansatte på starttidspunktet, men var opphørt eller uten ansatte på sluttidspunktet.

Når tallene fordeles på næring, vil noen tilganger og avganger oppstå som følge av at noen eksisterende virksomheter skifter næring mellom måletidspunktene. Da vil alle arbeidsforhold i disse virksomhetene komme som avgang fra næringen de forlater og tilgang i næringen de kommer til. Her vil man altså få tilganger og avganger selv om virksomheten hadde like mange arbeidsforhold på begge tidspunktene.  I tabellen i statistikkbanken gis det egne tall for tilganger og avganger som skyldes at eksisterende virksomheter skifter næring. Tilsvarende skjer når tall for tilganger og avganger fordeles etter sektor.

Standard klassifikasjoner

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for arbeidsmarkeds- og lønnsstatistikk

Regionalt nivå

Kommunetall, fylkestall og landsdekkende tall

Hyppighet og aktualitet

Statistikken publiseres hvert kvartal. Referanseperioden for antall arbeidsforhold og lønnstakere er uken som inneholder den 16. i den midterste måneden i kvartalet (februar, mai, august, november).

Statistikken publiseres 5-6 uker etter utløpet av kvartalet (og ikke seinere enn den 15. i andre måned etter kvartalet).

Internasjonal rapportering

Ingen

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Grunnlagsdata og filer som inneholder korreksjoner blir permanent lagret.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken er å belyse endringer i antall arbeidsforhold, lønnstakere og lønn, samt gi tabeller over utviklingen på regionalt nivå (kommuner og fylker) som vi ikke har i AKU eller KNR.

Statistikken baserer seg på fulltelling fra a-ordningen. A-ordningen ble opprettet i 2015 og er et felles rapporteringssystem for alle som utbetaler lønn, pensjon og andre ytelser. Den bygger på månedlig innrapportering av arbeidsforholds-, lønns- og ytelsesopplysninger i form av en a-melding, som oversendes elektronisk til NAV, Skatteetaten og Statistisk sentralbyrå (SSB) via Etatenes fellesforvaltning (EFF).

Statistikken ble første gang publisert i januar 2018, med tall tilbake til 1. kvartal 2016. Tall for lønn tilbake til 1. kvartal 2016 ble inkludert i statistikken ved publiseringen av 2. kvartal 2018.

Brukere og bruksområder

Offentlig forvaltning og i særdeleshet lokalforvaltningen, forskere, næringslivsorganisasjoner og media er de mest sentrale brukerne av statistikken.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikken før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på https://www.ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder i forveien i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene til SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Sammenligning med annen sysselsettingsstatistikk

Det er to ulike tilnærminger som man kan ta utgangspunkt i, når man skal beskrive sysselsettingen i Norge:

  1. befolkningens deltakelse i arbeidsmarkedet (tilbudssiden)
  2. virksomhetenes bruk av arbeidskraft i produksjon av varer og tjenester (etterspørselssiden)

Når man ser på befolkningens deltakelse i arbeidsmarkedet, avgrenses normalt populasjonen til personer i alderen 15–74 år registrert som bosatte i Norge. Denne tilnærmingen benyttes i de årlige registerbaserte sysselsettingsstatistikkene og i Arbeidskraftundersøkelsen (AKU).

Når man ser på virksomhetenes bruk av arbeidskraft i produksjonen av varer og tjenester, er det vanlig å inkludere alle sysselsatte som har sitt arbeidssted i virksomheter hjemmehørende i Norge, uavhengig av alder og om den sysselsatte er registrert som bosatt i Norge eller ikke. Denne tilnærmingen benyttes av nasjonalregnskapet og strukturstatistikkene. Det er også denne populasjonen som benyttes i denne statistikken over arbeidsforhold og lønn (se mer informasjon under «Produksjon»).

Den årlige registerbaserte sysselsettingsstatistikken beskriver sysselsettingen og næringsfordelingen på et detaljert regionalt nivå. Statistikken er basert på personer som er registrert som bosatte i Norge ifølge Det sentrale folkeregister og jobber hos arbeidsgivere i Norge. Kriteriet er at man forventes å oppholde seg minst seks måneder i landet. Sysselsatte omfatter lønnstakere og selvstendig næringsdrivende. Statistikken omfatter sysselsatte per 4. kvartal (referanseuke i november). For sysselsatte med flere arbeidsforhold fastsettes ett som det viktigste. Den viktigste forskjellen mellom kvartalsstatistikken over antall arbeidsforhold og den årlige registerbaserte sysselsettingsstatistikken er sistnevnte statistikk også omfatter selvstendig næringsdrivende, mens den ikke omfatter lønnstakere på korttidsopphold. I tillegg avgrenses den registerbaserte sysselsettingsstatistikken til 15-74 år, mens det er ingen aldersgrense i statistikken over antall arbeidsforhold.

Når det gjelder måling av sysselsetting i nasjonalregnskapet og annen økonomisk statistikk, tar man også utgangspunkt i hjemmehørende produksjonsenheter/virksomheter uavhengig om personen er bosatt eller ikke. Dette er den samme tilnærmingen som i denne statistikken.

Mer informasjon om sammenhengen mellom den kvartalsvise statistikken over antall arbeidsforhold, KNR og AKU i artikkelen «Sammenhengen mellom statistikkene om antall lønnstakere». Forskjeller mellom ulike sysselsettingsstatistikker er omtalt i artikkelen «Hva viser de ulike sysselsettingsstatistikkene».

Sammenheng med annen lønnsstatistikk

Tallene for lønn i statistikken er nært knyttet til den årlige lønnsstatistikken Statistikkene inkluderer flere felles kjennetegn og samme lønnsarter er inngår i de to lønnsbegrepene.

Lønnsbegrepene har samme navn i de to statistikkene. Avtalt månedslønn er utledet likt, og er sammenlignbar i statistikkene. Månedslønn har noe ulik betydning og er ikke direkte sammenlignbar i de to statistikkene. I Antall arbeidsforhold og lønn er det kun utbetalinger av uregelmessige tillegg og bonuser på tellingstidspunktet som inngår fordi den skal vise situasjonen i midtmåneden i kvartalet. I årlig lønnsstatistikk omfatter månedslønn utbetalinger av uregelmessige tillegg og bonus frem til og med september som er tellingsmåneden.

Innrapporterte lønnsopplysninger gjennomgår samme kontroller og editeringer i de to statistikkene (Se «Datainnsamling, editering og beregninger»). Sammenhengen med den årlige statistikken, samt den avsluttede kvartalsvise lønnsindeksen er også omtalt i artikkelen Ny kvartalsvis lønnsstatistikk

Lovhjemmel

Statistikkloven § 3-2 (administrative registre)

 

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Denne statistikken tar utgangspunkt i virksomhetenes bruk av arbeidskraft i produksjon av varer og tjenester i Norge (se også «Sammenheng med annen statistikk» under «Bakgrunn»). Når man ser på virksomhetenes bruk av arbeidskraft i produksjonen av varer og tjenester, er det vanlig å inkludere alle sysselsatte som har sitt arbeidssted i virksomheter hjemmehørendei Norge, uavhengig av alder og om den sysselsatte er registrert bosatt i Norge eller ikke. Dermed inkluderes også utenlandske ansatte på korttidsopphold (ikke-bosatte) som jobber i en virksomhet hjemmehørende i Norge.

Sysselsetting består av lønnstakere (arbeidstakere) og selvstendig næringsdrivende. Det er kun førstnevnte som skal rapporteres via a-ordningen. Statistikken omfatter derfor kun arbeidsforhold (jobber) og lønnstakere (antall personer).

 

Datakilder og utvalg

Datakilder

Hovedkilden til statistikken er a-ordningen. A-ordningen er en samordnet digital innsamling av opplysninger om arbeidsforhold, inntekt og skattetrekk til Skatteetaten, NAV og SSB. Ordningen innebærer at SSB får opplysninger om lønn og ansatte direkte fra a-meldingen, som er den elektroniske meldingen som inneholder alle opplysningene som samles inn. På nettsiden https://www.skatteetaten.no/bedrift-og-organisasjon/arbeidsgiver/a-meldingen/ ligger det mer informasjon om A-ordningen.

I tillegg til a-ordningen benyttes andre registre, der de viktigste er registeret over vernepliktige fra Vernepliktsverket og Enhetsregisteret og Virksomhets- og foretaksregisteret (VoF).

De ovennevnte registrene benyttes i tillegg til NAVs saksbehandlingssystem innenfor Arbeids- og aktivitetsområdet (Arena) for konsistensbehandling mellom ulike datakilder, valg av viktigste arbeidsforhold og klassifisering som sysselsatt samt for å kvalitetssikre dataene.

Utvalg

Ikke relevant

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling

Statistikken har ingen egen datainnsamling, men baserer seg på en rekke ulike registre, bl.a.:

  • SSB mottar data fra a-ordningen månedlig fra Etatenes fellesforvaltning (EFF). EFF er en forvaltningsenhet som er underlagt Skatteetaten og forvalter a-ordningen på vegne av de tre eieretatene: Skatteetaten, NAV og SSB.
  • SSB mottar månedsfiler over sivilarbeidere og vernepliktige fra Vernepliktsverket.
  • Variabler som arbeidsstedskommune og næring innhentes fra Enhetsregisteret og SSBs Virksomhets- og foretaksregister (VoF).
  • Personrelaterte kjennemerker innhentes fra Det sentrale folkeregisteret (DSF).

Editering

I a-ordningen gjennomføres kontroller i flere ledd:

  • Forretningsregler (kontroller) i mottaket hos EFF
  • SSBs produksjonssystem for lønn og sysselsetting

Etter at a-meldingen er mottatt av EFF, kjøres det en rekke forretningsregler for å avdekke feil/mangler i de innleverte opplysningene. Små og mellomstore opplysningspliktige får tilbakemelding i løpet av kort tid (ca. ett minutt), mens store opplysningspliktige må vente litt lenger. Tilbakemeldingen fra EFF inneholder bl.a. alle avvik som er avdekket dokumentert med hvor i meldingen avviket er og hvilken forretningsregel som er brutt.

Forretningsregler og feilmeldinger er dokumentert på a-ordningen sine nettsider: https://www.altinn.no/a-ordningen/.

I produksjonsopplegget til SSB gjennomføres det en rekke kontroller og automatiske tiltak, der formålet er å sikre datakvaliteten for statistikkformål. Vi skiller på tre typer kontroller:

  1. Automatiske kontroller og tiltak
  2. Rapporter (overvåking)
  3. Manuelle kontroller

I tillegg til dette vil det bli gjennomført kontroller løpende gjennom året uavhengig av publisering.

Kontroller som har som formål å avdekke feil og mangler som bør korrigeres, er stort sett rettet mot arbeidsforhold.

I produksjonsopplegget blir mange registrerte arbeidsforhold fjernet (anses ikke som aktive) fordi det ikke er registrert lønn på arbeidsforholdet i referanseuken. Dette vil kunne gjelde sesongarbeidere som ikke har utført arbeid i referanseuken (og derfor ikke har fått lønn), der det (feilaktig) ikke er meldt sluttdato på opphørte arbeidsforhold, og tilfeller der personer feilaktig har blitt rapportert med aktivt arbeidsforhold (f.eks. personer på vikarlister som ikke har utført arbeid i perioden).

De innrapporterte lønnsopplysningene gjennomgår samme behandling, kontroller og korreksjoner som i den årlige lønnsstatistikken Kontrollene er automatiserte og omfatter blant annet justering av etterbetalinger for lønnsoppgjør, samt identifisering av feil, mangler og ekstremverdier

Åpenbare feil og mangler i lønnsrapporteringen utløser imputering av verdier ved hjelp av statistiske metoder. Imputeringen kan skje fra en tidligere periode eller fra et tilsvarende (sammenlignbart) arbeidsforhold. 

Beregninger

Da statistikken er basert utelukkende på registerdata, er beregningene av antall av typen å telle opp antall lønnstakere og arbeidsforhold innenfor bestemte grupper.

Nivåtallene for lønn er gitt som gjennomsnitt. Det er kun arbeidsforhold med utbetalt lønn innenfor lønnsbegrepet i lønnsstatistikken på tellingstidspunktet som inngår i beregningene av gjennomsnittslønn. Alle arbeidsforhold har ikke utbetalt slik lønn hver måned og kan dermed inngå i opptellinger uten å være med i beregningen av gjennomsnittslønn.

Sesongjustering

Ikke relevant

 

Konfidensialitet

SSBs regler for konfidensialitet følges.

Undertrykking sørger for anonymisering av alle enheter. Primærundertrykking utføres først dersom antall enheter er lik 1 eller 2 og dermed regnes som konfidensielt. Deretter utføres sekundærundertrykking av ytterligere noen tall slik at man ikke skal kunne regne seg frem til de primærundertrykte tallene med utgangspunkt i de øvrige tallene og totalen.

 

Sammenlignbarhet over tid og sted

Det foreligger sammenlignbare tall tilbake til 1. kvartal 2016.

Denne statistikken er ikke sammenlignbar med den årlige registerbaserte sysselsettingsstatistikken eller AKU da disse tar utgangspunkt i en annen populasjon. Statistikken vil heller ikke være helt sammenlignbar med sysselsettingstallene i nasjonalregnskapet, selv om populasjonen i hovedsak er lik. Forskjellen skyldes at nasjonalregnskapet publiserer tall for sysselsatte, som også omfatter selvstendig næringsdrivende. I tillegg er antall sysselsatte i nasjonalregnskapet oppgitt med et gjennomsnittstall for alle månedene i kvartalet. For mer informasjon se avsnittet «Bakgrunn», artikkelen «Sammenhengen mellom statistikkene om antall lønnstakere» og artikkelen «Hva viser de ulike sysselsettingsstatistikkene».

Tall for lønn er delvis sammenlignbare med den årlige lønnsstatistikken (se «Sammenheng med annen statistikk») i perioden den har vært basert på data fra A-ordningen (fra og med 2015).

Lønnsopplysningene i statistikken erstatter den tidligere lønnsindeksen som ble avsluttet i 1. kvartal 2018. De to statistikkene har ulik metode og basisperiode og er derfor ikke sammenlignbare.

Det har vært noen forskjeller mellom SSBs statistikker knyttet til arbeidssted, og dette anses som problematisk for mange brukere. I forbindelse med vurdering av bruken og vedlikehold av dette kjennemerket har SSB derfor gjort en justering som medfører at en rekke arbeidsforhold som tidligere var registrert på kontinentalsokkelen, er registrert på fastlandet fra og med 2. kvartal 2018. Én av konsekvensene for kvartalsstatistikken «Antall arbeidsforhold og lønn» er en relativt kraftig vekst i antall arbeidsforhold i Rogaland fra 1. til 2. kvartal 2018.

  

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

A-ordningen er hovedkilden til denne statistikken. Kvaliteten til a-ordningen er god, med det vil likevel kunne være feil og mangler i dataene.

Måle- og bearbeidingsfeil

Det kan oppstå feil/mangler fordi opplysningspliktige mistolker og innrapporterer feil (målefeil). Videre kan det oppstå feil på grunn av behandling av dataene i SSB (bearbeidingsfeil). Eksempel på sistnevnte kan være SSBs vurdering av hvilke arbeidsforhold som skal regnes som aktive. Informasjon om lønn brukes her som hovedkriterium. For gruppen «frilansere/oppdragstakere m.m.» (omfatter også styremedlemmer, folkevalgte, fosterforeldre, støttekontakter, personer med omsorgslønn mv.) er det for eksempel kun krav om å rapportere arbeidsforhold i a-ordningen når det utbetales lønn, og det er derfor vanskelig å identifisere når arbeidet faktisk er utført. Det vil si at en del personer i denne gruppen ikke blir inkludert i statistikken.

Det er noe indikasjon på en gradvis bedre rapportering i a-ordningen fra 2015 til 2016, selv om rapporteringen anses som god også i innføringsåret (2015). Det publiseres derfor tall fra og med 1. kvartal 2016.

Når man ser på et detaljert regionalt nivå, må man påregne noe større usikkerhet i antall lønnstakere, antall arbeidsforhold og lønn enn på et mer aggregert nivå. For noen kommuner vil det være til dels store endringer i antall lønnstakere/arbeidsforhold fra et år til det neste. Det er derfor flere forhold som påvirker tolkningen av endringstallene på detaljert nivå:

  • Retting av innrapporterte feil vil kunne gi en endring i antall arbeidsforhold/lønnstakere som ikke er reell.
  • Feil fordeling av ansatte på virksomheter som har ulikt arbeidssted eller næring, kan føre til at man blir plassert i feil kommune og/eller feil næring.

Selv når rapporteringen er riktig, kan sammenslåinger og oppdelinger gi store endringer på detaljert nivå.

Frafallsfeil

Ikke relevant

Utvalgsfeil

Ikke relevant

Revisjon

Ikke relevant

Faktaside