Livslang læring

Oppdatert: 18. mars 2022

Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt

Andel av de ikke-sysselsatte som deltar i formell utdanning
Andel av de ikke-sysselsatte som deltar i formell utdanning
2021
39
%
Deltakelse i formell utdanning, formell videreutdanning og ikke-formell opplæring
Deltakelse i formell utdanning, formell videreutdanning og ikke-formell opplæring1 2
Andel deltakere (prosent)
202120202011
Formell utdanning3
Sysselsatte171515
Ikke sysselsatte393738
Formell videreutdanning4
Sysselsatte667
Ikke sysselsatte776
Ikke-formell opplæring
Sysselsatte424947
Ikke sysselsatte161413
1Personer 15-66 år
2Fra 2021 er det nytt spørreskjema for Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) og Lærevilkårsmonitoren (LVM), som gir tidsbrudd i statistikken
3Omfatter personer 15-59 år
4Omfatter personer 22-59 år
Standardtegn i tabeller

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

Om statistikken

Lærevilkårsmonitoren (LVM) er en tilleggsundersøkelse til Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU). Sentrale spørsmål i denne tilleggsundersøkelsen omhandler deltakelse i opplærings- og utdanningsaktiviteter.

I valg av sentrale begreper og definisjoner i AKU har Statistisk sentralbyrå (SSB) lagt vekt på å følge de anbefalingene som Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) har gitt for utarbeiding av arbeidsmarkedsstatistikk. Dessuten deltar Norge i EUs statistikksamarbeid, og er forpliktet til å oppfylle de krav som Eurostat (EUs statistikkbyrå) setter til innholdet i AKU. Ifølge de internasjonale anbefalingene skal personer over en viss alder klassifiseres etter sin tilknytning til arbeidsmarkedet i løpet av en spesifisert, kort periode, enten en uke eller en dag. For den norske AKU har SSB valgt tidsperioden en uke (referanseuka) som referanse for opplysninger om de personene som inngår i utvalget. Dette følger kravene i EU-forordningen.

Sysselsatte defineres som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuka, og personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som deltar på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver defineres også som sysselsatte, Personer som har vært permittert fra jobben sammenhengende i inntil 3 måneder blir også regnet som sysselsatte.

Livslang læring defineres i denne statistikken som all organisert læring gjennom livet, og inkluderer formell utdanning så vel som annen organisert læring gjennom arbeid og andre aktiviteter.

Utdanning og formell utdanning referer til all offentlig godkjent utdanning som leder til formell kompetanse. Dette inkluderer grunnskole, moduler, årskurs, fagbrev eller studiekompetanse på videregående skolenivå (inkludert lærlingepraksis og praksiskandidatkurs), offentlig godkjent fagskoleutdanning, utdanning som gir studiepoeng ved høgskole eller universitet og godkjent videreutdanning som gir spesialisering for profesjoner (for eksempel spesialisering innen medisin).

Formell videreutdanning omfatter offentlig godkjent utdanning som leder til formell kompetanse. All formell videreutdanning er også formell utdanning, men all formell utdanning er ikke nødvendigvis formell videreutdanning. Formell videreutdanning vil ofte være en spesialisering/påbygging av en grunnutdanning. I denne statistikken defineres formell videreutdanning som formell utdanning tatt av følgende grupper: 1) Alle personer i alderen 35-59 år som på intervjutidspunktet oppgir at de har deltatt i formell utdanning de siste 12 månedene, og 2) personer i alderen 22-34 år som på intervjutidspunktet oppgir at de har deltatt i formell utdanning de siste 12 månedene, og som før dette har hatt en sammenhengende pause i utdanningsløpet sitt på minst 3 år. Deltakelse i formell videreutdanning omfatter her personer i alderen 22-59 år.

Opplæring og ikke-formell opplæring omfatter kurs, seminarer og konferanser der opplæring er hovedformålet. Privattimer og forelesninger/foredrag som ikke inngår i en formell utdanning er også inkludert.

Uformell læring brukes om den kunnskapen man tilegner seg på egenhånd, utenom organiserte utdannings- og opplæringsopplegg. Læringen må være planlagt i den grad at den skjer på bakgrunn av et bevisst ønske om læring og mål for egen innsats og/eller utbytte. Det at læringen er planlagt skiller uformell læring fra tilfeldig læring, som er den typen kunnskap vi tilegner oss hver dag, uten å tenke så mye over det.

Læringsintensivt arbeid brukes om arbeidsforhold som i stor grad krever at man stadig må lære seg noe nytt, og som samtidig gir gode muligheter til å skaffe seg kunnskap og ferdigheter gjennom det daglige arbeidet. Statistikk om læringsintensivt arbeid omfatter her kun sysselsatte personer.

Nærmere diskusjon og eksempler på skillet mellom formell, ikke-formell og uformell læring finnes i Eurostats Classification of Learning activities - Manual.

Næring er kodet etter Standard for næringsgruppering (SN2007), som bygger på EUs tilsvarende standard (NACE Rev. 2).

Yrke er fra 2011 kodet etter Standard for yrkesklassifisering (Notater 17/2011), som bygger på den internasjonale standarden som ILO vedtok i 2008 (International Standard Classification of Occupations, ISCO-08).

Personers høyeste fullførte utdanning er hentet fra registerinformasjon i norsk utdanningsdatabase (NUDB), i de tilfellene vi har registerinformasjon. I de tilfellene dette mangler så spør vi respondenten. Definisjonene av de ulike utdanningsnivåene som brukes i statistikken om befolkningens utdanningsnivå ble endret i 2006.

Livslang læring

Foreløpig ikke fastsatt

Seksjon for utdannings- og kulturstatistikk

Statistikken gir tall på nasjonalt nivå.

Lærevilkårsmonitoren (LVM) er en tilleggsundersøkelse til Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) som går annen hvert år i partallsår. Intervjuene gjennomføres gjennom hele året, og referanseperioden er de siste 12 månedene før intervjutidspunktet. Fram til 2020 gikk LVM hvert år, og intervjuene ble foretatt i første kvartal. Fra og med 2022 går LVM annen hvert år i partallsår. I tillegg gikk en begrenset versjon av LVM i 2021. Fra og med 2021-utgaven blir LMV-spørsmålene stilt gjennom hvert kvartal.

Ikke relevant

Rådatafiler med resultater fra intervjuene og statistikkfiler med data som har gått igjennom koblings-, omkodings- og estimeringsprogram blir lagret. Data fra Lærevilkårsmonitoren (LVM) oversendes NSD.

Formålet med AKU er å gi informasjon om utviklingen i sysselsetting og arbeidsledighet i Norge, og om ulike befolkningsgruppers tilknytning til arbeidsmarkedet. AKU startet i 1972. Mer utførlig dokumentasjon er gitt i Arbeidskraftundersøkelsen 2015.

I de senere år har blant annet Lærevilkårsmonitoren (LVM) gitt en viktig kartlegging av lærevilkår og deltakelse i ulike former for læring blant voksne i Norge. LVM er utviklet av forskningsstiftelsen Fafo og er støttet av Kunnskapsdepartmentet. Kompetanse Norge overtok ansvaret for Lærevilkårsmonitoren i 2015. Kompetanse Norge-avdelingen i Direktorat for høyere utdanning og kompetanse tok i 2021 over ansvaret for Lærevilkårsmonitoren. Lærevilkårsmonitoren ble gjennomført som tilleggsundersøkelse til SSBs arbeidskraftsundersøkelser (AKU) én gang hvert år fra 2003 til 2006, og fra 2008 frem til 2021. Fra og med 2022 vil LVM gå annet hvert år som en tilleggsundersøkelse til AKU. Utvalgsstørrelsen i AKU er på rundt ___ respondenter (noe varierende fra år til år). For mer informasjon om Lærevilkårsmonitoren, se www.fafo.no og www.hkdir.no.

Ved å gi relevante myndigheter og andre interesserte informasjon om både etter- og videreutdanning, samt voksnes læring i videre forstand, er Lærevilkårsmonitoren med på å bidra til kunnskapsgrunnlaget for utforming av kompetansepolitikk i Norge, så vel som på europeisk nivå.

Viktige brukere er Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, fagforeninger, forskere og media.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikken før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Denne statistikken inngår i statistikken i voksenopplæringen og annen undervisning i Norge. Statistikken kan med fordel sees i sammenheng med Adult Education Survey.

Statistikkloven (LOV-2019-06-21-32) §1, §10 og §21.

Rådsforordning 2019/1700. Kommisjonforordning 2019/2240 og 2019/2241. Formålet med forordningen er å etablere et felles rammeverk for europeisk sosialstatistikk.

AKU dekker alle personer som er bosatte i Norge. Undersøkelsen har mest detaljert informasjon om personer mellom 15-74 år.

Hoveddatakilden for AKU er kvartalvise telefonintervju av et representativt utvalg personer. Personer bosatt i alle Norges kommuner inkluderes i trekkutvalget. Omtrent 21 000 personer trekkes tilfeldig fra adresseregisteret per kvartal. En respondent deltar totalt 8 ganger i løpet av 8 påfølgende kvartaler.

Fra og med 2021 gjennomføres Lærevilkårsmonitoren (LVM) gjennom hele året. Tidligere gikk LVM kun i første kvartal. Referanseperioden for respondentene i LVM er siste 12 måneder. LVM dekker personer i alderen 15-66 år bosatt i Norge.

Datainnsamling: I AKU skjer intervju per telefon. En del opplysninger gitt i tidligere intervju brukes ved etterfølgende intervju. For koding av næring brukes informasjon også fra Arbeidstakerregisteret og virksomhets- og foretaksregisteret (på individnivå). For øvrig innhentes demografiske data fra personregisteret og utdanningsdata fra SSBs register over befolkningens høyeste utdanning, i kombinasjon med spørsmål for å få medregnet utdanning som ennå ikke er blitt registrert. Spørsmålene i Lærevilkårsmonitoren stilles bare ved direkte intervju. Fra 1. kvartal 1996 gikk en over til løpende referanseuker i AKU, dvs. at alle årets uker blir kartlagt. I perioden 2. kvartal 1988 - 4. kvartal 1995 var det én referanseuke pr. måned, mens det i årene før var én referanseuke i kvartalet.

Editering: Med editering menes kontroll, gransking og endring av data. Under selve intervjuet, som foregår ved bruk av PC-basert spørreskjema, er det lagt inn flere maskinelle rutiner for å forebygge feil svar og/eller feil registrering av svar, f.eks. når det gjelder antall arbeidstimer i løpet av uka. I noen tilfeller får intervjueren "advarsler" ved registrering av svar, mens det i andre tilfeller er lagt inn maksimums- eller minimumsverdier.

Beregninger: Analyseenhet er person. De absolutte tallene fra AKU presenteres i form av estimerte totaltall for hele befolkningen i alderen 15-74 år.

Estimeringsmetoden anvender flere demografiske data og registeropplysninger relevant for tilknytningen til arbeidsmarkedet for å minimere standardfeil og rette opp mest mulig skjevhet i svarutvalget i AKU, siden frafallet ikke er tilfeldig. Ny metode ble lansert april 2018.

Estimeringsmetoden i AKU skjer i flere steg, og kalles multippel modell-kalibrering (MMK). Modellen gir predikerte sannsynligheter for de ulike hovedarbeidsmarkedsstatusene i AKU for enhver i populasjonen. Månedsvektene i AKU kalibreres ved hjelp av de predikerte sannsynlighetene og flere registervariable direkte. Dette gjør at vektene også blir konsistente med populasjonen for antall i bl.a. befolkningsregisteret etter kjønn, ulike aldersgrupper og pr. landsdel, i tillegg til konsistente vekter for antall hel/deltids-lønnstakere etter kjønn og registersysselsatte innvandrere etter 2 landgrupper.

Multippel modell-kalibrering gir noe variansreduksjon ved å utnytte mer effektivt at vi har tilgjengelig god hjelpeinformasjon om alle i populasjonen fra ulike registre, koblet sammen av SSB.

Utgangsvektene, før kalibreringen, er forholdet mellom antall personer i populasjonen og bruttoutvalget pr. fylke, og tar hensyn til at personer i ulike fylker har ulik sjanse for å bli trukket ut i AKU.

For mer detaljert informasjon om ny estimeringsmetode, se Documents 2018/16.

Ikke relevant

Ikke relevant

På grunn av den europeiske forordningen om sosialstatistikk (Rådsforordning 2019/1700, Kommisjonsforordning 2019/2240 og 2019/2241) har det forekommet endringer i AKU og følgelig i LVM. Det er dermed et tidsbrudd i tallene fra og med 2021. Endringer som følge av forordningen går på intervjuperiode og spørreskjemautforming. Innholdet i undersøkelsen er i stor grad det samme.

Generelt vil det kunne oppstå feil både under intervjuet og i kodingen av variablene i etterhånd. I Notater 2002/24 Dokumentasjon av arbeidskraftundersøkelsen er det redegjort for måle- og kodefeil for en del av variablene. Nyeste dokumentasjon for vekting finner du her.

Svarprosenten er om lag 80 prosent i AKU. Det justeres for totalfrafallet ved estimering. Partielle frafall, dvs. enkeltspørsmål som ikke er besvart, imputeres for enkelte sentrale kjennemerker etter et sett med regler (maskinell imputering). For en nærmere dokumentasjon, se Notater 1993/34.

Andelen personer som står igjen etter at avganger er fjernet kalles bruttoutvalg. Bruttoutvalget er det utvalget som forsøkes intervjuet. Andelen personer vi oppnådde intervju med kalles nettoutvalget. Den andelen som består av differansen mellom brutto- og nettoutvalget kalles frafall. Frafall kan føre til skjevhet mellom bruttoutvalget og nettoutvalget når fordelingen av et bestemt kjennemerke er annerledes blant de som svarte, enn blant de som ble forsøkt intervjuet. Skjevhet innebærer at nettoutvalget ikke er statistisk representativt for målgruppen. Skjevhet i forhold til ett kjennemerke medfører ikke nødvendigvis at nettoutvalget er skjevt i forhold til andre kjennemerker. På den annen side gir godt samsvar mellom fordelingene i nettoutvalget og bruttoutvalget for ett eller flere kjennemerker ingen garanti for at utvalget ikke er skjevt på andre kjennemerker.

Utvalgsusikkerhet er et uttrykk for den usikkerhet en får i resultatene fordi disse bygger på opplysninger om bare en del (et utvalg) av alle personer i populasjonen. Ved å beregne en størrelse som kalles standardavviket, får en et mål for hvor stor utvalgsusikkerheten er. Standardavviket vil variere med hvilken variabel man ser på, men det er laget en tabell som kan tolkes som gjennomsnittlige standardavvik.

Hvis standardavviket var kjent, kunne en finne et intervall som med en bestemt sannsynlighet inneholder den sanne verdien av en estimert størrelse (den verdien en ville ha fått om en hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersøkelse). Dette intervallet kalles konfidensintervallet. Kaller en den estimerte verdien M, vil f.eks. intervallet med yttergrensene M ± 2 standardavvik med 95 prosent sannsynlighet inneholde den sanne verdien av estimatet.

Størrelsesorden av standardavviket (s)

Kvartalstall

Årsgjennomsnitt

Absolutte tall

I prosent av estimert verdi

Absolutte tall

I prosent av estimert verdi

5 000

800

16

500

10

7 000

900

12,9

600

8,6

10 000

1 100

11

700

7

20 000

1 600

8

1 100

5,5

30 000

1 900

6,3

1 300

4,3

40 000

2 200

5,5

1 500

3,8

50 000

2 500

5

1 700

3,4

60 000

2 700

4,5

1 800

3

70 000

2 900

4,1

1 900

2,7

100 000

3 500

3,5

2 300

2,3

200 000

4 800

2,4

3 200

1,6

300 000

5 800

1,9

3 900

1,3

400 000

6 600

1,7

4 400

1,1

500 000

7 200

1,4

4 800

1

1 000 000

9 100

0,9

6 100

0,6

1 700 000

9 600

0,6

6 400

0,4

2 000 000

9 100

0,5

6 100

0,3

Fra og med 2019 publiseres ikke estimater basert på færre enn 5 000 vektede observasjoner. Estimater basert på vektede observasjoner mellom 5 000 og 17 000 regnes som usikre.

Faktasider

Kontakt