Livslang læring

Oppdatert: 18. juni 2020

Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt

Andel av de ikke-sysselsatte som deltar i formell utdanning

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

Om statistikken

Lærevilkårsmonitoren er en årlig tilleggsundersøkelse til arbeidskraftundersøkelsen (AKU) i 1. kvartal. Sentrale spørsmål i denne tilleggsundersøkelsen omhandler deltakelse i opplærings- og utdanningsaktiviteter.

I valg av sentrale begreper og definisjoner i AKU har Statistisk sentralbyrå (SSB) lagt vekt på å følge de anbefalingene som Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) har gitt for utarbeiding av arbeidsmarkedsstatistikk. Dessuten deltar Norge i EUs statistikksamarbeid, og er forpliktet til å oppfylle de krav som Eurostat (EUs statistikkbyrå) setter til innholdet i AKU. Ifølge de internasjonale anbefalingene skal personer over en viss alder klassifiseres etter sin tilknytning til arbeidsmarkedet i løpet av en spesifisert, kort periode, enten en uke eller en dag. For den norske AKU har SSB valgt tidsperioden en uke (referanseuka) som referanse for opplysninger om de personene som inngår i utvalget.

Sysselsatte er personer i alderen 15-74 år som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuka, og personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste, regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte, til forskjell fra personer på andre typer tiltak (kvalifiseringstiltak), hvor det bare utbetales en kursstønad e.l.

Livslang læring defineres i denne statistikken som all organisert læring gjennom livet, og inkluderer formell utdanning så vel som annen organisert læring gjennom arbeid og andre aktiviteter.

Utdanning refererer til formell utdanning som definert nedenfor.

Formell utdanning omfatter all offentlig godkjent utdanning som leder til formell kompetanse. Dette inkluderer grunnskole, moduler, årskurs, fagbrev eller studiekompetanse på videregående skolenivå (inkludert lærlingepraksis og praksiskandidatkurs), offentlig godkjent fagskoleutdanning, utdanning som gir studiepoeng ved høgskole eller universitet og godkjent videreutdanning som gir spesialisering for profesjoner (for eksempel spesialisering innen medisin). Spørsmål om formell utdanning stilles kun til personer under 60 år, da tall fra SSBs registerbaserte utdanningsstatistikk viser at det er få studenter over 60 år. Deltakelse i formell utdanning omfatter her personer i alderen 15-59 år.

Formell videreutdanning omfatter offentlig godkjent utdanning som leder til formell kompetanse. All formell videreutdanning er også formell utdanning, men ikke omvendt. Formell videreutdanning vil ofte være en spesialisering/påbygging av en grunnutdanning. I denne statistikken defineres formell videreutdanning som formell utdanning tatt av følgende grupper: 1) alle personer i alderen 35-59 år som på intervjutidspunktet oppgir at de har deltatt i formell utdanning de siste 12 månedene, og 2) personer i alderen 22-34 år som på intervjutidspunktet oppgir at de har deltatt i formell utdanning de siste 12 månedene, og som før dette har hatt et sammenhengende opphold i sitt utdanningsløp på minst 3 år. Deltakelse i formell videreutdanning omfatter her personer i aldersgruppen 22-59 år.

Ikke-formell opplæring omfatter kurs, seminarer og konferanser der opplæring er hovedformålet med deltagelse, samt privattimer og forelesninger/foredrag som ikke inngår i en formell utdanning.

Opplæring brukes synonymt med definisjonen av ikke-formell opplæring.

Uformell læring brukes om den kunnskapen man tilegner seg på egenhånd, utenom organiserte utdannings- og opplæringsopplegg. Læringen må være planlagt i den grad at den skjer på bakgrunn av et bevisst ønske om læring og mål for egen innsats og/eller utbytte. Det at læringen er planlagt skiller uformell læring fra tilfeldig læring, som er den typen kunnskap vi tilegner oss hver dag, uten kanskje å tenke så mye over det.

Læringsintensivt arbeid brukes om arbeidsforhold som i stor grad krever at man stadig må lære seg noe nytt, og som samtidig gir gode muligheter til å skaffe seg kunnskap og ferdigheter gjennom det daglige arbeidet. Statistikk om læringsintensivt arbeid omfatter her kun sysselsatte personer.

Nærmere diskusjon og eksempler på skillet mellom formell, ikke-formell og uformell læring finnes i Eurostats Classification of Learning activities - Manual.

Næringer er kodet etter Standard for næringsgruppering 2002 (SN2002) til og med 2007, og SN2007 fra og med 2008, som bygger på EU sin standard for næringsgruppering NACE rev.1.1.

Yrke er kodet etter Standard for yrkesklassifisering 2008, som bygger på den internasjonale standarden ISCO08.

Personers høyeste fullførte utdanning er hentet fra registerinformasjon i norsk utdanningsdatabase NUDB. Definisjonene av de ulike utdanningsnivåene som brukes i statistikken om befolkningens utdanningsnivå ble endret i 2006.

Livslang læring

Foreløpig ikke fastsatt

360 Seksjon for utdannings- og kulturstatistikk

Statistikken gir tall på nasjonalt nivå.

Lærevilkårsmonitoren (LVM) er en årlig tilleggsundersøkelse til Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) som publiseres årlig i juni. Intervjuene foretas i første kvartal hvert år og referanseperioden er de siste 12 månedene før intervjutidspunktet.

Ikke relevant

Rådatafiler med resultater fra intervjuene og statistikkfiler med data som har gått igjennom koblings-, omkodings- og estimeringsprogram blir lagret. Data fra Lærevilkårsmonitoren (LVM) oversendes NSD.

Formålet med AKU er å gi informasjon om utviklingen i sysselsetting og arbeidsledighet, og om ulike befolkningsgruppers tilknytning til arbeidsmarkedet. AKU startet i 1972. Mer utførlig dokumentasjon er gitt i Arbeidskraftundersøkelsen 2001 (NOS C748).

I de senere år har blant annet Lærevilkårsmonitoren (LVM) gitt en viktig kartlegging av lærevilkår og deltakelse i ulike former for læring blant voksne i Norge. LVM er utviklet av forskningsstiftelsen Fafo og er støttet av Kunnskapsdepartementet. Kompetanse Norge overtok ansvaret for Lærevilkårsmonitoren i 2015. Lærevilkårsmonitoren er gjennomført som tilleggsundersøkelse til Statistisk sentralbyrås arbeidskraftsundersøkelser (AKU) én gang hvert år fra 2003-2006, og fra og med 2008. Utvalgsstørrelsen i AKU er på rundt 20 000 respondenter (noe varierende fra år til år). For mer informasjon om Lærevilkårsmonitoren, se www.fafo.no og www.kompetansenorge.no.

Ved å gi relevante myndigheter og andre interesserte informasjon om både etter- og videreutdanning, samt voksnes læring i videre forstand, er Lærevilkårsmonitoren med på å bidra til kunnskapsgrunnlaget for utforming av kompetansepolitikk i Norge, så vel som på europeisk nivå.

Viktige brukere er Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, fagforeninger, forskere og media.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikken før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Denne statistikken inngår i statistikken over voksenopplæringen og annen undervisning i Norge. Statistikken kan med fordel sees i sammenheng med Adult Education Survey (www.ssb.no/vol).

Statistikkloven §§2-1, 2-2, 2-3.

AKU: Rådsforordning (EF) nr 577/98, 1991/2002 og 2257/2003, samt Kommisjonsforordninger nr. 1575/2000, 1897/2000, 2104/2002, 430/2005 og 377/2008.

AKU dekker alle personer i alderen 15-74 år registrert bosatt i Norge. Før 2006 var aldersgruppa 16-74 år, definert som alder ved utgangen av året. Fra 2006 er alder definert som fylte år på referansetidspunktet for undersøkelsen. Samtidig ble aldersgrensen for å bli med i utvalget senket til 15 år. Undersøkelsen omfatter ikke sysselsatte i Norge som pendler inn fra utlandet, og heller ikke sysselsatte i Norge med opphold i landet på mindre enn et halvt år. Observasjonsenhet er person.

Datakilden for Arbeidskraftsundersøkelsen er kvartalsvise og representative utvalgsundersøkelser basert på intervju per telefon. Bosatte i alle landets kommuner inngår i trekkegrunnlaget for AKU. På grunnlag av adresseregisteret trekkes det tilfeldig ut et antall familieenheter bestående av til sammen 24 000 personer (per kvartal) i den aktuelle aldersgruppa. Hvert familiemedlem i denne alderen intervjues om sin tilknytning til arbeidsmarkedet i en nærmere spesifisert referanseuke. Historikken er nærmere beskrevet i Arbeidskraftundersøkelsen 2001 (NOS C748).

Tilleggsundersøkelsen Lærevilkårsmonitoren (LVM) gjennomføres i første kvartal hvert år og spørsmålene stilles til et utvalg av AKU-respondenter. LVM dekker personer i alderen 15-66 år registrert bosatt i Norge.

Spørreskjema for Lærevilkårsmonitoren

Datainnsamling: I AKU skjer intervju per telefon. En del opplysninger gitt i tidligere intervju brukes ved etterfølgende intervju. For koding av næring brukes informasjon også fra Arbeidstakerregisteret og Det sentrale Bedrifts- og Foretaksregisteret (på individnivå). For øvrig innhentes demografiske data fra personregisteret og utdanningsdata fra SSBs register over befolkningens høyeste utdanning, i kombinasjon med spørsmål for å få medregnet utdanning som ennå ikke er blitt registrert. Oppgavegiver er i utgangspunktet den samme som observasjonsenheten, men i 14-15 prosent av tilfellene er data samlet inn gjennom indirekte intervju, dvs. ved svar fra nære familiemedlemmer. Spørsmålene i Lærevilkårsmonitoren stilles bare ved direkte intervju. Fra 1. kvartal 1996 gikk en over til løpende referanseuker i AKU, dvs. at alle årets uker blir kartlagt. I perioden 2. kvartal 1988 - 4. kvartal 1995 var det én referanseuke pr. måned, mens det i årene før var én referanseuke i kvartalet. AKU gjennomføres med hjemmel i Statistikkloven av 16. juni 1989. Ifølge denne loven har alle uttrukne intervjuobjekter plikt til å gi opplysninger om seg selv. Tvangsmulkt praktiseres ikke.

Editering: Med editering menes kontroll, gransking og endring av data. Under selve intervjuet, som foregår ved bruk av PC-basert spørreskjema, er det lagt inn flere maskinelle rutiner for å forebygge feil svar og/eller feil registrering av svar, f.eks. når det gjelder antall arbeidstimer i løpet av uka. I noen tilfeller får intervjueren "advarsler" ved registrering av svar, mens det i andre tilfeller er lagt inn maksimums- eller minimumsverdier.

Beregninger: Analyseenhet er person. De absolutte tallene fra AKU presenteres i form av estimerte totaltall for hele befolkningen i alderen 15-74 år.

Estimeringsmetoden anvender flere demografiske data og registeropplysninger relevant for tilknytningen til arbeidsmarkedet for å minimere standardfeil og rette opp mest mulig skjevhet i svarutvalget i AKU, siden frafallet ikke er tilfeldig. Ny metode ble lansert april 2018.

Estimeringsmetoden i AKU skjer i flere steg, og kalles multippel modell-kalibrering (MMK). Modellen gir predikerte sannsynligheter for de ulike hovedarbeidsmarkedsstatusene i AKU for enhver i populasjonen. Månedsvektene i AKU kalibreres ved hjelp av de predikerte sannsynlighetene og flere registervariable direkte. Dette gjør at vektene også blir konsistente med populasjonen for antall i bl.a. befolkningsregisteret etter kjønn, ulike aldersgrupper og pr. landsdel, i tillegg til konsistente vekter for antall hel/deltids-lønnstakere etter kjønn og registersysselsatte innvandrere etter 2 landgrupper.

Multippel modell-kalibrering gir noe variansreduksjon ved å utnytte mer effektivt at vi har tilgjengelig god hjelpeinformasjon om alle i populasjonen fra ulike registre, koblet sammen av SSB.

Utgangsvektene, før kalibreringen, er forholdet mellom antall personer i populasjonen og bruttoutvalget pr. fylke, og tar hensyn til at personer i ulike fylker har ulik sjanse for å bli trukket ut i AKU.

For mer detaljert teknisk informasjon om ny estimeringsmetode, se Documents 2018/16 https://www.ssb.no/en/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/new-estimation-methodology-for-the-norwegian-labour-force-survey.

Ikke relevant

Ikke relevant

LVM gir stort sett sammenlignbare tidsserier over tid. I noen tilfeller kan man for internasjonale sammenligninger bruke Adult Education Survey.

Generelt vil det kunne oppstå feil både under intervjuet og i kodingen av variablene i etterhånd. I Notater 2002/24 Dokumentasjon av arbeidskraftundersøkelsen er det redegjort for måle- og kodefeil for en del av variablene.

Svarprosenten er om lag 85 prosent i AKU. Det justeres for totalfrafallet ved estimering. Partielle frafall, dvs. enkeltspørsmål som ikke er besvart, imputeres for enkelte sentrale kjennemerker etter et sett med regler (maskinell imputering). For en nærmere dokumentasjon, se Notater 1993/34.

Andelen personer som står igjen etter at avganger er fjernet kalles bruttoutvalg. Bruttoutvalget er det utvalget som forsøkes intervjuet. Andelen personer vi oppnådde intervju med kalles nettoutvalget. Den andelen som består av differansen mellom brutto- og nettoutvalget kalles frafall. Frafall kan føre til skjevhet mellom bruttoutvalget og nettoutvalget når fordelingen av et bestemt kjennemerke er annerledes blant de som svarte, enn blant de som ble forsøkt intervjuet. Skjevhet innebærer at nettoutvalget ikke er statistisk representativt for målgruppen. Skjevhet i forhold til ett kjennemerke medfører ikke nødvendigvis at nettoutvalget er skjevt i forhold til andre kjennemerker. På den annen side gir godt samsvar mellom fordelingene i nettoutvalget og bruttoutvalget for ett eller flere kjennemerker ingen garanti for at utvalget ikke er skjevt på andre kjennemerker.

Utvalgsusikkerhet er et uttrykk for den usikkerhet en får i resultatene fordi disse bygger på opplysninger om bare en del (et utvalg) av alle personer i populasjonen. Ved å beregne en størrelse som kalles standardavviket, får en et mål for hvor stor utvalgsusikkerheten er. Standardavviket vil variere med hvilken variabel man ser på, men det er laget en tabell som kan tolkes som gjennomsnittlige standardavvik.

Hvis standardavviket var kjent, kunne en finne et intervall som med en bestemt sannsynlighet inneholder den sanne verdien av en estimert størrelse (den verdien en ville ha fått om en hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersøkelse). Dette intervallet kalles konfidensintervallet. Kaller en den estimerte verdien M, vil f.eks. intervallet med yttergrensene M ± 2 standardavvik med 95 prosent sannsynlighet inneholde den sanne verdien av estimatet.

Størrelsesorden av standardavviket (s)
Kvartalstall Årsgjennomsnitt
Absolutte tall I prosent av estimert verdi Absolutte tall I prosent av estimert verdi
5 000 800 16 500 10
7 000 900 12,9 600 8,6
10 000 1 100 11 700 7
20 000 1 600 8 1 100 5,5
30 000 1 900 6,3 1 300 4,3
40 000 2 200 5,5 1 500 3,8
50 000 2 500 5 1 700 3,4
60 000 2 700 4,5 1 800 3
70 000 2 900 4,1 1 900 2,7
100 000 3 500 3,5 2 300 2,3
200 000 4 800 2,4 3 200 1,6
300 000 5 800 1,9 3 900 1,3
400 000 6 600 1,7 4 400 1,1
500 000 7 200 1,4 4 800 1
1 000 000 9 100 0,9 6 100 0,6
1 700 000 9 600 0,6 6 400 0,4
2 000 000 9 100 0,5 6 100 0,3

Fra og med 2019 publiseres ikke estimater basert på færre enn 5 000 vektede observasjoner. Estimater basert på vektede observasjoner mellom 5 000 og 17 000 regnes som usikre.

Kontakt

Ola Nestvold Grendal

ola.grendal@ssb.no

48 03 33 27