Voksnes læring

Oppdatert: 25. oktober 2017

Endret: 26. oktober 2017 kl. 12:00

Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt

Deltok på utdanning og opplæring
Deltok på utdanning og opplæring
2017
60
%

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken


Om statistikken

Undersøkelsen om voksnes læring (Adult Education Survey) gjennomføres hvert femte år. Formålet med undersøkelsen er å gi informasjon om omfang av deltakelsen i formell utdanning og ikke-formell opplæring, nivå og fagområder, og deltakelsesmønstre i voksnes læringsaktivitet.

I valg av sentrale begreper og definisjoner i AES har Statistisk sentralbyrå vært forpliktet til å oppfylle de krav som Eurostat setter til innholdet i AES.

Utdanning refererer til formell utdanning som definert nedenfor.

Formell utdanning omfatter all offentlig godkjent utdanning som leder til formell kompetanse. Dette inkluderer grunnskole, moduler, årskurs, fagbrev eller studiekompetanse på videregående skolenivå (inkludert lærlingepraksis og praksiskandidatkurs), offentlig godkjent fagskoleutdanning, utdanning som gir studiepoeng ved høgskole eller universitet og godkjent videreutdanning som gir spesialisering for profesjoner (for eksempel spesialisering innen medisin).

Opplæring brukes synonymt med definisjonen av ikke-formell opplæring.

Ikke-formell opplæring omfatter kurs, seminarer og konferanser der opplæring er hovedformålet med deltagelse, samt privattimer og forelesninger/foredrag som ikke inngår i en formell utdanning. I tillegg inkluderer ikke-formell opplæring planlagte perioder med organisert veiledning i arbeidssituasjon av en kollega, instruktør eller veileder, på engelsk kalt ’guided on-the-job training’.

Uformell læring brukes om den kunnskapen man tilegner seg på egen hånd, utenom organiserte utdannings- og opplæringsopplegg. Denne læringen må være planlagt, i så måte at man må ha et bevisst ønske om læring og mål for seg selv når det gjelder innsats og/eller utbytte. Dette skiller uformell læring fra tilfeldig læring, den typen kunnskap vi tilegner oss hver dag, uten kanskje å tenke så mye over det.

Nærmere diskusjon og eksempler på skillet mellom formell, ikke-formell og uformell læring finnes i Eurostats Classification of learning activities-manual.

Næringer er kodet etter Standard for næringsgruppering 2002 (SN2002) til og med 2007, og SN2007 fra og med 2008, som bygger på EU sin standard for næringsgruppering NACE rev.1.1.

Personers høyeste fullførte utdanning er hentet fra registerinformasjon i norsk utdanningsdatabase (NUDB). Les mer om hvordan en persons høyeste fullførte utdanningsnivå klassifiseres her.

Navn: Voksnes læring

Emne: Utdanning

Foreløpig ikke fastsatt

Seksjon for utdannings- og kulturstatistikk

Tall for landsdeler og nasjonalt nivå.

AES i Norge ble først gjennomført i perioden mai-august 2007. Referanseperioden er de siste 12 måneder før intervjutidspunktet. Datafangsten for den andre runden av AES ble gjennomført i 2011. Den tredje runden av undersøkelsen ble gjennomført i 2016/2017. Mens undersøkelsen tidligere har blitt gjennomført hvert 5. år, fastsetter Europaparlaments- og Rådsforordning 2019/1700 at AES nå gjennomføres hvert 6. år. Ny runde av AES gjennomføres i 2022/2023.

AES mikrodata leveres til Eurostat.

Rådatafiler med resultater fra intervjuene og statistikkfiler med data som har gått igjennom koplings-, omkodings- og estimeringsprogram blir lagret i kryptert form. Anonymiserte mikrodata er oversendt Eurostat.

Formålet med AES er å gi informasjon om blant annet omfanget av ulike læringsformer, nivå og fagområder, motivasjon og hindre for deltagelse i utdanning og opplæring, jobbrelatert læring, finansiering av opplæring og deltakelsesmønstre i voksnes læringsaktivitet. Sammen med bakgrunnsinformasjon om hvordan deltagelse varierer i ulike grupper, bidrar undersøkelsen til kunnskapsgrunnlaget for utvikling av kompetansepolitikk.

Både i Norge og internasjonalt satses det mye på å realisere målsetninger om livslang læring. I EU er mulighetene for livslang læring identifisert som en av nøkkelfaktorene for å nå Lisboa- prosessens målsetning om å gjøre Europa til den mest konkurransedyktige, kunnskapsbaserte og dynamiske økonomien i verden innen 2010. Livslang læring inkluderer i dag et bredere kompetanseperspektiv enn for noen år tilbake. Det legges vekt på realkompetanse både i form av formell utdanning, ulike kurs og seminarer og mer uformell læring på jobb og fritid.

Ved å gi de relevante myndigheter og andre interesserte informasjon om både etter- og videreutdanning samt voksnes læring i videre forstand er AES med å bidra til kunnskapsgrunnlaget for utforming av kompetansepolitikk i Norge så vel som på europeisk nivå.

Viktige brukere er Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og sosialsdepartementet, internasjonale organisasjoner, fagforeninger, forskere og media.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikrelikebehandling av brukerne.

Denne statistikken inngår i statistikken over voksenopplæringen og annen undervisning i Norge.

Lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå § 4.

Europaparlaments- og rådsforordning 2019/1700.

AES er en individbasert undersøkelse som i Norge dekker alle personer (med unntak av personer som er bosatt på institusjon) i alderen 25-64 år i 2017-undersøkelsen. I 2012 ble det norske utvalget utvidet til å omfatte personer i alderen 18-69 år, mens utvalget omfattet alderen 22-66 år i 2007. Utvidelsen av populasjonen i 2007 ble gjort med tanke på sammenlignbarheten med resultater fra tidligere og fremtidige Lærevilkårsmonitorer, men det er kun resultater for befolkningen i alderen 25-64 som har blitt publisert av SSB og Eurostat.

Fra og med 2022/2023 vil AES omfatte populasjonen i alderen 18-69 år.

AES-data er samlet inn gjennom en representativ utvalgsundersøkelse blant enkeltpersoner. Ulike metoder for datainnsamling ble benyttet i de ulike rundene av AES-undersøkelsen.

Besøksintervju og telefonintervju er benyttet i 2007-undersøkelsen. Ettersom AES-undersøkelsen ble planlagt som en besøksundersøkelse ble utvalget trukket etter SSBs utvalgsplan for besøksundersøkelser. Utvalgsplanen innebærer en totrinns trekking der 109 faste utvalgsområder er trukket ut. Fra disse utvalgsområdene trekkes så personer til å delta i SSBs besøksundersøkelser. I 2007-undersøkelsen ble 5 000 personer i alderen 22-66 år trukket ut.

For AES 2012 ble 6 000 personer i alderen 18-69 trukket ut. Undersøkelsen ble tilrettelagt som en telefonintervjuundersøkelse med muligheter for å gjennomføre besøksintervju etter ønske fra respondentene.

I 2017 ble 5 000 personer i alderen 25-64 år trukket ut, og webskjema og telefonintervju brukt som datainnsamlingsmetode. Utvalget ble delt inn i ulike grupper. Noen av gruppene fikk først tilbud om å ta webundersøkelsen, og ble senere tilbudt telefonintervju dersom de ikke hadde svart på webskjemaet. I den andre gruppen var rekkefølgen motsatt. Respondentene ble kontaktet på telefon, men fikk senere mulighet om å ta webundersøkelsen dersom de ikke ville delta på telefonintervjuet.

For AES er ulike innsamlingsinstrument benyttet i datainnsamlingen i de tre rundene. I 2007 ble det brukt besøksintervju med elektronisk skjema og telefonintervju med elektronisk skjema. I 2012 ble det brukt telefonintervju med elektronisk skjema, med mulighet for besøksintervju etter ønske fra respondenten. Webskjema og telefonintervju med elektronisk skjema ble brukt i 2017.

Oppgavegiver er den samme som observasjonsenheten. Personer som ikke svarer eller ikke lenger er en del av populasjonen grunnet avgang erstattes ikke med å ta inn nye personer i utvalget.

Under selve intervjuet, som ved bruk av webskjema eller ved intervju der PC-basert spørreskjema brukes, er det lagt inn flere maskinelle rutiner for å forebygge feil svar og/eller feil registrering av svar, f.eks. når det gjelder antall arbeidstimer i løpet av uka. I noen tilfeller får intervjueren eller respondenten "advarsler" ved registrering av svar, mens det i andre tilfeller er lagt inn maksimums- eller minimumsverdier. For AES er dataene videre kontrollert ved hjelp av et spesialverktøy fra Eurostat som tester for valide verdier på enkeltvariabler, logisk konsistens mellom variabler samt særlig lave/høye verdier på ulike andre testindikatorer.

Beregningen av vektene for estimering av totaler for hele populasjonen av individer i AES er foretatt i flere trinn. Det tas utgangspunkt i vekter basert på antall respondenter i nettoutvalget i forhold til antall personer i populasjonen innen hver av de fem alderskategoriene som ble benyttet i utvalgstrekkingen. Deretter justeres disse vektene gjennom kalibrering mot kjente populasjonstotaler for antall personer i syv landsdeler og i 30 undergrupper av befolkningen (fem alderskategorier, kjønn, tre utdanningsnivå (grunnskole eller ingen fullført utdanning, videregående skoles nivå, universitets- og høgskolenivå)). Dette gjøres slik at de estimerte populasjonstallene for antall personer samsvarer med de kjente totalene i hver av de 7 landsdelene og i de 30 etterstrataene som er benyttet.

Ikke relevant

Ikke relevant

AES i Norge gir mulighet for å sammenligne enkelte indikatorer med resultater fra Lærevilkårsmonitorene og statistikken «Livslang læring», som bygger på Lærevilkårsmonitoren. Det er lagt opp til å sikre sammenlignbarhet for hovedindikatorer i Lærevilkårsmonitorene og AES. Merk at definisjonen av ikke-formell opplæring i Lærevilkårsmonitoren ikke inkluderer organisert veiledning i arbeidssituasjon.

Eurostat har publisert internasjonalt sammenlignbare tall for de ulike deltakerlandene som er tilgjengelige i Eurostats statistikkdatabase.

I 2017 var det et bruttoutvalg på 5000 personer. Bruttoutvalget er det utvalget vi faktisk forsøker å intervjue. 2723 respondenter svarte på undersøkelsen. Dette som gir en netto svarprosent på 54,5%. Det var et bruttoutvalg på 6000 i 2012 og 3336 respondenter svarte. Netto svarprosent i undersøkelsen var dermed på 55,6%. I 2007 var bruttoutvalget på 5000 personer og 3330 respondenter svarte. Dette gir en netto svarprosent i undersøkelsen på 67,7%.

Andelen personer vi oppnådde intervju med kalles nettoutvalget. Den andelen som består av differansen mellom brutto- og nettoutvalget kalles frafall. Frafall kan føre til skjevhet mellom bruttoutvalget og nettoutvalget når fordelingen av et bestemt kjennemerke er annerledes blant de som svarte, enn blant de som ble forsøkt intervjuet. Skjevhet innebærer at nettoutvalget ikke er statistisk representativt for målgruppen. Skjevhet i forhold til ett kjennemerke medfører ikke nødvendigvis at nettoutvalget er skjevt i forhold til andre kjennemerker. På den annen side gir godt samsvar mellom fordelingene i nettoutvalget og bruttoutvalget for ett eller flere kjennemerker ingen garanti for at utvalget ikke er skjevt på andre kjennemerker.

Utvalgsusikkerhet er et uttrykk for den usikkerhet en får i resultatene fordi disse bygger på opplysninger om bare en del (et utvalg) av alle personer i populasjonen. Ved å beregne en størrelse som kalles standardavviket, får en et mål for hvor stor utvalgsusikkerheten er. Standardavviket vil variere med hvilken variabel man ser på.

Hvis standardavviket var kjent, kunne en finne et intervall som med en bestemt sannsynlighet inneholder den sanne verdien av en estimert størrelse (den verdien en ville ha fått om en hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersøkelse). Dette intervallet kalles konfidensintervallet. Kaller en den estimerte verdien M, vil f.eks. intervallet med yttergrensene M ±2 standardavvik med 95 prosent sannsynlighet inneholde den sanne verdien av estimatet.

Ikke relevant.





Kontakt

Anna-Lena Keute

anna.keute@ssb.no

95 44 30 88