På grunn av vedlikehold kan ssb.no og Statistikkbanken være ustabil i lange perioder i løpet av helgen, og helt utilgjengelig lørdag 16. oktober fra kl 17:00 til 21:00. Vi beklager ulempene dette måtte medføre.

Hvordan klassifiseres en persons høyeste utdanningsnivå?

Publisert:

Utdanning grupperes etter Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS). NUS er en sekssifret utdanningskode, hvor 1. siffer angir nivå for utdanningen. Nivåinndelingen er ment å gi et best mulig bilde av strukturen i det norske utdanningssystemet. Videre angir 2.–4. siffer i koden faginndeling og en samlet sekssifret kode angir enkeltutdanninger.

En persons høyeste utdanning beskrives gjennom en slik NUS-kode, og 1. siffer i denne koden angir nivået i utdanningssystemet for den høyeste oppnådde utdanningen for nettopp denne personen. Dersom det er registrert flere utdanningsaktiviteter for en person, velges den utdanningen som har høyest nivå. Har personen fullført flere utdanninger på samme nivå, velges en av disse etter faste kriterier.

For hvem registreres høyeste utdanningsnivå?

Høyeste utdanningsnivå registreres for personer bosatt i Norge per 1. oktober det enkelte år, og som er i aldersgruppen 16 år og eldre ved utgangen av rapporteringsåret. I tillegg registreres 15-åringer som har fullført grunnskolen eller som er i gang med en utdanning utover grunnskolenivå. 

Prinsippet for oppdatering av utdanningsnivå

En persons utdanningsnivå vil bare bli oppdatert dersom personen er registrert bosatt per 1. oktober det enkelte år. Oppdateringen skjer på demografitabellen i Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB). Basen har dato for endring av utdanningsnivået (september), og dato for når kurset som danner oppdateringen er fullført. 

Hvordan defineres utdanningsnivå (1. siffer i NUS-koden)? 

Vurderingen av hva som skal til for å plassere en utdanning på et nivå kan variere for ulike tidsperioder avhengig av hvordan utdanningssystemet endrer seg. Tilgang til nye og bedre data kan også føre til endrede definisjoner.

For videregående skolenivå gjenspeiles dette i periodene før Lov om videregående opplæring, perioden mellom Lov om videregående opplæring og Reform 94, og perioden etter innføring av Reform 94.

For høyere utdanning har det hatt betydning at man fra studieåret 1998/1999 har hatt mulighet til å summere hvor mange studiepoeng en person har oppnådd.

Definisjonene av de ulike utdanningsnivåene som brukes i statistikken om befolkningens utdanningsnivå og hvilke utdanninger som inngår i disse er som følger:

INGEN UTDANNING ELLER FØRSKOLEUTDANNING (1. siffer i NUS-koden = 0) omfatter (i) – (ii):

(i)                 personer, hovedsakelig innvandrere, som selv har oppgitt at de ikke har noen grunnleggende skolegang tilsvarende fullført barne- og/eller ungdomsskole f.eks. i en spørreundersøkelse.

(ii)                Fram til slutten av 1980-tallet fikk ikke alle bestått grunnskoleutdanning i Norge. De som ikke fikk bestått, og som senere ikke er blitt registrert med noen fullført grunnskoleutdanning er klassifisert med «ingen utdanning eller førskoleutdanning».


GRUNNSKOLENIVÅ (1. siffer i NUS-koden = 1 – barneskole eller 2 – ungdomsskole) omfatter (i) – (iv):

(i)                 alle som har fullført og bestått en grunnskoleutdanning. I dag får alle som fullfører en grunnskoleutdanning i Norge bestått uansett resultat.

(ii)               personer kodet med utdanning fra barneskole. Disse opplysningene stammer fra spørreundersøkelser og gjelder i stor grad innvandrere som har opplyst at dette er deres høyeste oppnådde utdanning. 

Utdanninger fra perioden mellom innføring av Lov om videregående opplæring og Reform 94:

(iii)             alle som har fullført en videregående utdanning av en varighet på mindre enn to år fra og med skoleåret 1975/76 og til og med skoleåret 1994/95, dvs. hovedsakelig utdanninger på grunnkursnivå. 

Utdanninger fullført etter innføring av reform 94:

(iv)              alle som har fullført en videregående utdanning av en varighet på mindre enn tre år fra og med skoleåret 1995/96, dvs. hovedsakelig utdanninger på grunnkursnivå og utdanninger på videregående kurs I-nivå.

 

VIDEREGÅENDE SKOLENIVÅ (1. siffer i NUS-koden = 3 – videregående grunnutdanning eller 4 – videregående avsluttende utdanning) omfatter (i) – (iii):

Utdanninger fra før Lov om videregående opplæring ble vedtatt:

(i)                 alle som har fullført videregående utdanning uansett utdanningens lengde til og med skoleåret 1974/75. 

Utdanninger fra perioden mellom innføring av Lov om videregående opplæring og Reform 94:

(ii)               alle som har fullført videregående utdanning av en varighet på to år eller mer fra og med skoleåret 1975/76 og til og med skoleåret 1994/95 dvs. hovedsakelig videregående kurs I- og videregående kurs II-utdanninger. 

Utdanninger fullført etter innføring av Reform 94:

(iii)             alle som har fullført og bestått en videregående utdanning av en varighet på tre år eller mer fra og med skoleåret 1995/96, dvs. hovedsakelig videregående kurs II-/Vg3-utdanninger eller avlagt fag- svenneprøve. 

 

FAGSKOLENIVÅ (1. siffer i NUS-koden = 5) omfatter:

(i)                 alle som har fullført utdanninger som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som universitets- og høgskoleutdanning.

 

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLENIVÅ, kort (1. siffer i NUS-koden = 6) omfatter (i) – (iii):

Utdanninger fullført før studieåret 1998/99:

(i)                 alle som har fullført en universitets- og høgskoleutdanning av en varighet på inntil fire år fram til og med studieåret 1997/98. 

Utdanninger fullført fra og med Studieåret 1998/99:

(ii)               alle som har fullført 120 studiepoeng eller mer i universitets- og høgskolesystemet, men som ikke har fullført en grad.

(iii)             alle som har fullført en grad av en varighet på inntil 4 år.

 

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLEUTDANNING, lang (1. siffer i NUS-koden = 7 – høyere grad eller 8 – doktorgrad) omfatter (i) – (ii):

(i)                 alle som har fullført en universitets- og høgskoleutdanning på mer enn 4 år.

(ii)               alle som har fullført en forskerutdanning/doktorgrad uansett periode.

 

UOPPGITT UTDANNING (1. siffer i NUS-koden = 9) omfatter:

(i)                 alle det mangler utdanningsopplysninger for i SSBs utdanningsdatabase.

 

Om datagrunnlaget

Grunnlaget for opplysningene om utdanningsnivå bygger på utdanningsopplysninger fra folke- og boligtellingene i 1970 og 1980.

Opplysningene om utdanningsnivå oppdateres årlig med data om avsluttede utdanninger fra det norske utdanningssystemet. Disse opplysningene er hentet inn fra og med skoleåret 1974/1975.  I tillegg har det fra og med 1986 blitt hentet inn informasjon om utdanninger som er fullført i utlandet med støtte fra Lånekassen. Fra 2001 er datagrunnlaget også blitt supplert med data fra Nasjonal vitnemålsdatabase (NVB). 

I forbindelse med folke- og boligtellingene ble det i 1990 og 1999 sendt ut et eget spørreskjema om utdanning til alle SSB manglet utdanningsopplysninger om, mens det i 2011/2012 ble sendt ut spørreskjema til bosatte innvandrere over 19 år med manglende utdanningsopplysninger. Opplysningene fra disse spørreundersøkelsene er lagret i NUDB.

Datagrunnlaget suppleres også årlig bakover i tid med opplysninger fra Helsepersonellregisteret (HPR) og fra UDIs Utlendingsdatabase (UDB).

Feilkilder, mangler og usikkerhet

SSB forsøker så langt det er mulig å få med utdanningsopplysninger for alle personer som statistikken per definisjon skal omfatte. Det er mulig at enkelte elever og studenter ikke er representert i tallmaterialet. Dette kan skyldes at SSB ikke får inn svar fra alle kjente oppgavegivere, feil eller mangler i rapporteringen, eller at SSB ikke har kjennskap til alle aktuelle oppgavegivere.

Manglende data om innvandreres utdanning

Det har eksistert et godt datamateriale for personer som har tatt sin utdanning i Norge, og andelen med uoppgitt utdanning har vært liten. For innvandrere derimot er andelen større. Mangel på registerdata om innvandres utdanning fører til manglende kunnskap. Selv om det jobbes kontinuerlig for å hente inn informasjon om innvandreres utdanning, er det fortsatt en stor andel vi ikke vet noe om. 

For å kunne si noe mer om denne gruppen som helhet, publiseres statistikken “Befolkningens utdanningsnivå” med imputerte verdier for utdanningsnivå for innvandrere vi mangler opplysninger om fra og med 2014.

Manglende data om utdanning fullført i utlandet

I SSBs registre mangler utdanningsopplysninger om utdanninger som norskfødte personer fullførte i utlandet mellom 1980 og 1986. Det mangler også data om personer som tar en utdanning i utlandet uten å søke støtte fra Lånekassen.

Manglende data om studenter før undervisningsåret 1998/1999

Data over avsluttet utdanning inneholdt fram til undervisningsåret 1998/1999 mindre detaljerte opplysninger om avsluttet utdanning ved universitet og høgskoler enn hva som er tilfelle nå. Det skyldes at kun større enheter slik som for eksempel grunnfag og halvårsenheter ved høgskolene ble innrapportert til SSB. Dette førte blant annet til at studenter som tok eksamener på de matematisk-naturvitenskapelige fakultetene ikke fikk oppdatert sitt utdanningsnivå før man hadde oppnådd cand.mag. graden, mens andre studenter fikk oppdatert utdanningsnivå så snart de hadde avlagt vekttall. 

Fra og med studieåret 1998/1999 har oppnådde studiepoeng blitt samlet inn for universitets- og høgskolestudenter og datagrunnlaget omfatter nå alle avlagte eksamener ved institusjonene. Oppdatering til universitets- og høgskolenivå har fra og med 1998/1999 blitt gjort på grunnlag av summen av oppnådde studiepoeng. Dersom en student har oppnådd til sammen 120 studiepoeng i for eksempel matematisk- naturvitenskapelige fag, blir studentens utdanning oppdatert med en kode på nivå 6 - universitets- og høgskolenivå, kort.

 

Kontakt