439439
/utdanning/statistikker/utuvh/aar
439439
statistikk
2021-03-25T08:00:00.000Z
Utdanning;Innvandring og innvandrere
no
utuvh, Studenter i høyere utdanning, lærested, fagfelt (for eksempel samfunnsfag og juridiske fag, humanistiske og estetiske fag), utenlandsstudenter, studieland, skoleslag, eieform, innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldre, foreldrenes utdanningsnivåHøyere utdanning, Utdanning, Innvandring og innvandrere, Utdanning
true

Studenter i høyere utdanning

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

37,8 %

av 19-24 åringer var i høyere utdanning i 2020

Studenter i høyere utdanning i Norge og i utlandet
201020192020
Rettet 8. april 2021.
Studenter i høyere utdanning
I alt241 302296 182306 367
Menn95 974119 186122 485
Kvinner145 328176 996183 882
Andel 19-24 år i høyere utdanning
I alt31,235,837,8
Menn25,228,529,9
Kvinner37,643,546,4
Andel 25-29 år i høyere utdanning
I alt14,915,916,7
Menn13,113,914,6
Kvinner16,817,918,9

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Studenter registrert bosatt i Norge etter innvandringskategori

Studenter registrert bosatt i Norge etter innvandringskategori
2020
I altInnvandrereNorskfødte med innvandrerforeldreDen øvrige befolkningen
MennKvinnerMennKvinnerMennKvinnerMennKvinner
Rettet 8. april 2021.
I alt, 19-34 år100 612140 12910 33014 0485 5866 92384 696119 158
19 år5 3309 2895077976008624 2237 630
20 år9 39515 6147001 1608141 1207 88113 334
21 år12 22318 6388321 2577741 08110 61716 300
22 år12 55417 6059221 20671083710 92215 562
23 år12 05715 6899231 19361274910 52213 747
24 år10 53012 9998931 1125195809 11811 307
25 år8 3839 8307829274054347 1968 469
26 år6 4637 7406848413293245 4506 575
27 år4 9696 1926598092142384 0965 145
28 år4 1945 3426027801811903 4114 372
29 år3 4224 5235706951241432 7283 685
30-34 år11 09216 6682 2563 2713043658 53213 032
Andel som studerer ved universitet eller høgskole
I alt, 19-34 år17,125,19,513,427,937,118,427,4
19 år16,330,113,626,031,349,315,629,3
20 år27,348,717,135,143,261,527,749,5
21 år35,158,218,737,044,667,537,160,3
22 år36,754,920,931,945,359,238,758,0
23 år34,247,920,230,042,353,536,050,2
24 år29,138,218,124,035,442,130,640,4
25 år23,028,814,318,727,532,524,430,4
26 år17,622,311,814,923,826,618,523,6
27 år13,417,59,912,717,320,614,018,4
28 år10,914,78,210,615,618,211,415,7
29 år8,812,17,38,812,014,09,012,9
30-34 år5,78,94,56,58,110,36,19,8

Tabell 2 
Lærested for studenter

Lærested for studenter
Studenter
2020
Begge kjønnMennKvinner
Rettet 8. april 2021.
Lærested i alt306 367122 485183 882
Nord universitet11 1414 0837 058
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet6 0642 2883 776
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet41 92320 39721 526
OsloMet - storbyuniversitetet21 3026 74914 553
UiT - Norges arktiske universitet16 7996 9579 842
Universitetet i Agder13 4635 6317 832
Universitetet i Bergen18 9057 61611 289
Universitetet i Oslo26 54310 42916 114
Universitetet i Stavanger12 4735 2307 243
Universitetet i Sørøst-Norge17 8106 79811 012
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo798331467
Handelshøyskolen BI21 03110 47510 556
Høgskolen i Molde - vitenskapelig høgskole i logistikk2 8581 2761 582
Kunsthøgskolen i Oslo568197371
MF vitenskapelig høyskole for teologi, religion og samfunn1 212473739
Norges Handelshøyskole3 5302 1601 370
Norges idrettshøgskole1 106556550
Norges musikkhøgskole762383379
VID vitenskapelige høgskole5 2018044 397
Høgskolen i Innlandet15 5135 22810 285
Høgskolen i Østfold6 9812 4964 485
Høgskulen i Volda4 4151 3463 069
Høgskulen på Vestlandet15 7385 55710 181
Sámi allaskuvla - Samisk høgskole1142688
Bjørknes Høyskole AS2 2574731 784
Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning1 4392441 195
Høyskolen Kristiania12 8244 5998 225
NLA Høgskolen2 5568821 674
Politihøgskolen2 2161 1601 056
Militære høgskoler887710177
Andre høgskoler4 4051 6942 711
Utlandet13 5335 2378 296

Tabell 3 
Fagfelt for studenter i Norge og i utlandet

Fagfelt for studenter i Norge og i utlandet
AntallProsentProsent
I altMennKvinner
201020192020201020192020201020192020
1Inkluderer forkurs til utdanning ved universiteter og høgskoler. Inkluderer ikke forkurs til ingeniørutdanning f.o.m. 2014.
2Studenter som tar hele utdanningen sin i utlandet (gradsstudenter).
Rettet 8. april 2021.
Fagfelt
Studenter i Norge227 747281 702292 83439,840,240,060,259,860,0
Allmenne fag11 73437169482,468,575,517,631,524,5
Humanistiske og estetiske fag26 33928 49128 56937,839,740,162,760,359,9
Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk33 34248 26649 27524,127,627,675,872,472,4
Samfunnsfag og juridiske fag31 15036 46737 98337,835,635,362,764,464,7
Økonomiske og administrative fag42 00052 38357 87246,047,246,353,752,853,7
Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag37 71249 76450 75768,465,465,832,134,634,2
Helse-, sosial- og idrettsfag48 64855 54357 37820,922,721,477,677,378,6
Primærnæringsfag1 1781 5621 65655,147,943,046,252,157,0
Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag4 0556 9717 00169,062,164,131,937,935,9
Uoppgitt fagfelt1 5891 8841 64938,940,337,961,159,762,1
 
Norske studenter i utlandet213 55514 48013 53340,038,138,760,061,961,3
Allmenne fag1000......
Humanistiske og estetiske fag2 0281 7681 60630,631,733,169,468,366,9
Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk190918830,528,621,669,571,478,4
Samfunnsfag og juridiske fag2 4792 8452 66230,625,025,069,475,075,0
Økonomiske og administrative fag2 7262 8272 60551,051,454,549,048,645,5
Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag1 4162 0861 96953,053,353,147,046,746,9
Helse-, sosial- og idrettsfag4 5134 5984 51739,134,933,960,965,166,1
Primærnæringsfag3343499,114,012,290,986,087,8
Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag169201846,275,072,253,825,027,8
Uoppgitt fagfelt1202190,016,821,1100,083,278,9

Tabell 4 
Studieland for studenter i utlandet

Studieland for studenter i utlandet1
I altMennKvinner
201020192020201020192020201020192020
1Studenter som tar hele utdanningen sin i utlandet (gradsstudenter).
Rettet 8. april 2021.
Studieland
I alt13 55514 48013 5335 4245 5235 2378 1318 9578 296
Danmark2 4232 2582 1667797857661 6441 4731 400
Sverige709529460265213167444316293
Frankrike21417418780798413495103
Irland13164582223221094136
Italia55104109204645355864
Nederland357591632157259271200332361
Polen1 3641 5901 548609615566755975982
Spania983463813211812966228252
Storbritannia3 4173 7283 5091 2991 2931 2782 1182 4352 231
Sveits507166233734273432
Tyskland18329228066139128117153152
Ungarn735761718273226198462535520
Tsjekkia2532112001329085121121115
Slovakia303506500128176178175330322
Resten av Europa273567643127259290146308353
Afrika682314328736157
Asia121304197761218245183115
Canada151132106775849747457
USA1 1761 6101 326598797712578813614
Resten av Nord- og Mellom-Amerika922301621
Sør-Amerika2311109351485
Australia1 384557391596170131788387260
Resten av Oseania5641302069363521
Uoppgitt280120160

Tabell 5 
Studenter i utvalgte utdanninger etter innvandringskategori

Studenter i utvalgte utdanninger etter innvandringskategori
2020
AntallProsent
I altInnvandrereNorskfødte med innvandrerforeldreDen øvrige befolkningen
Rettet 8. april 2021.
Menn
3-årige studier, bachelor56 14011,75,782,7
Av dette
Førskole-/barnehagelærerutdanning1 54513,55,081,6
Fag- og yrkesfaglærerutdanning7746,73,090,3
Ingeniørutdanning9 07314,15,980,0
Sykepleieutdanning2 23323,82,873,4
Økonomiske og administrative fag15 06610,26,982,9
 
4-årige studier, bachelor4954,21,694,1
Av dette
Allmenn-/grunnskolelærerutdanning1283,91,694,5
 
5-årige studier, master32 63211,23,984,9
Av dette
Master i rettsvitenskap1 8652,75,192,1
Master i farmasi13641,919,139,0
Master i odontologi18826,614,459,0
Master i økonomi og ledelse - siviløkonom1 6648,46,485,2
Master i teknologi/sivilingeniør7 11811,95,183,0
Master, grunnskolelærerutdanning3 2223,13,593,5
Master, lektorutdanning2 1354,63,891,6
 
6-årige profesjonsstudier1 8788,96,085,0
Av dette
Medisin (Cand.med.)1 22110,67,981,5
Teologi (Cand.theol.)1108,20,990,9
Psykologi (Cand.psychol.)4845,23,191,7
Veterinærstudiet (Cand.med.vet.)637,90,092,1
 
Kvinner
3-årige studier, bachelor75 59412,24,982,9
Av dette
Førskole-/barnehagelærerutdanning7 10712,84,183,1
Fag- og yrkesfaglærerutdanning74010,93,485,7
Ingeniørutdanning2 27118,17,074,9
Sykepleieutdanning13 24211,73,085,3
Økonomiske og administrative fag14 15511,95,482,7
 
4-årige studier, bachelor6387,42,889,8
Av dette
Allmenn-/grunnskolelærerutdanning3575,33,990,8
 
5-årige studier, master44 74710,83,585,7
Av dette
Master i rettsvitenskap3 5565,14,990,0
Master i farmasi43333,721,944,3
Master i odontologi56920,415,364,3
Master i økonomi og ledelse - siviløkonom1 05010,15,784,2
Master i teknologi/sivilingeniør3 39210,94,984,2
Master, grunnskolelærerutdanning7 2203,72,993,4
Master, lektorutdanning3 1235,84,889,4
 
6-årige profesjonsstudier5 0576,95,687,5
Av dette
Medisin (Cand.med.)2 9697,57,684,9
Teologi (Cand.theol.)9811,21,087,8
Psykologi (Cand.psychol.)1 6235,23,391,4
Veterinærstudiet (Cand.med.vet.)3677,90,591,6

Tabell 6 
Foreldrenes utdanningsnivå for studenter bosatt i Norge

Foreldrenes utdanningsnivå for studenter bosatt i Norge
200520152020
Bosatte i altAndel som studerer ved universitet eller høgskoleBosatte i altAndel som studerer ved universitet eller høgskoleBosatte i altAndel som studerer ved universitet eller høgskole
Rettet 8. april 2021.
19-24 år
Menn168 03325,3210 95827,9207 66229,9
Mor eller far har lang høyere utdanning16 58255,323 47254,929 14155,0
Mor eller far har kort høyere utdanning43 35637,865 16438,370 81437,7
Mor eller far har videregående utdanning79 72818,086 77219,776 36720,3
Mor eller far har grunnskoleutdanning21 0348,920 06712,217 12215,3
Uoppgitt7 33310,115 4839,414 2188,5
 
Kvinner162 04136,8198 04942,3193 78946,4
Mor eller far har lang høyere utdanning15 28963,722 08165,227 27765,9
Mor eller far har kort høyere utdanning41 43551,661 37754,167 45455,4
Mor eller far har videregående utdanning75 37631,581 25336,871 84139,4
Mor eller far har grunnskoleutdanning19 99116,618 94922,216 08827,9
Uoppgitt9 95013,714 38915,111 12915,3
 
25-29 år
Menn143 47614,8183 76113,7187 73314,6
Mor eller far har lang høyere utdanning11 98333,515 97529,918 84429,5
Mor eller far har kort høyere utdanning31 14023,044 81721,353 15520,6
Mor eller far har videregående utdanning71 44111,170 38410,472 15210,4
Mor eller far har grunnskoleutdanning16 7726,218 2406,516 7758,1
Uoppgitt12 1409,334 3456,926 8077,8
 
Kvinner141 84117,8177 55117,6178 00118,9
Mor eller far har lang høyere utdanning11 39835,415 14131,717 72931,7
Mor eller far har kort høyere utdanning29 18326,842 40425,849 81025,0
Mor eller far har videregående utdanning68 33114,866 62015,867 56416,2
Mor eller far har grunnskoleutdanning16 1279,217 18711,015 67112,6
Uoppgitt16 80210,836 1998,427 2279,6

Om statistikken

Statistikken omfatter alle personer registrert som studenter ved universiteter og høgskoler per 1. oktober. Personer registrert i doktorgradsprogram er ikke inkludert. Informasjon om studenter i høyere utdanning i utlandet gjelder studenter som tar hele utdanningen sin i utlandet (gradsstudenter). Statistikk om nye studenter i høyere utdanning blir oppdatert i juni.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Igangværende utdanning: Studenter som er registrert ved universiteter og høgskoler i Norge, samt studenter som tar hele utdanningen sin i utlandet (gradsstudenter). 

Skoleslag: Ved gruppering av skoleslag benyttes den inndeling av utdanningsinstitusjonene som er fastlagt i Standard for næringsgruppering 2007. Skolene er klassifisert som universitet, vitenskapelig høgskole eller høgskoler, der høgskoler er igjen inndelt i tre hovedgrupper: statlige høgskoler, militære høgskoler og andre høgskoler. Les mer om de ulike skoleslagene her.  

Utdanningsaktivitet: Klassifisert etter Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS2000) som grupperer utdanninger etter nivå og fagfelt.

Skolefylke/-kommune: Det fylket/kommunen hvor lærestedet har adresse.

Bostedsfylke ved 16 år: Det fylket personen var registrert bosatt i ved 16 års alder.

Foreldrenes utdanningsnivå: Foreldrenes utdanningsnivå er delt inn i følgende fire kategorier: (1) Utdanning på grunnskolenivå, (2) Videregående utdanning, (3) Kort høyere utdanning (f.o.m. 2 år t.o.m. 4 år) og (4) Lang høyere utdanning (mer enn 4 år). Foreldrenes utdanningsnivå er definert ved den av foreldrene som har det høyeste utdanningsnivået. Dersom foreldrenes utdanningsnivå eksempelvis er «kort høyere utdanning» betyr dette at minst en av foreldrene har utdanning på dette nivået. Tilfeller hvor det ikke foreligger informasjon om utdanningsnivået til noen av foreldrene havner i gruppen Uoppgitt. Se også definisjoner av utdanningsnivået.

Studenter med innvandrerbakgrunn: Innvandrere er personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.

Norskfødte med innvandrerforeldre: Norskfødte med innvandrerforeldre er personer som er født i Norge av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. 

Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk omfatter: Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Ulike bachelorutdanninger innenfor førskole-/barnehagelærerutdanning, fag-/yrkesfaglærerutdanning og innenfor pedagogikk. Allmennlærer-/grunnskolelærerutdanning og fag-/yrkesfaglærerutdanning. Masterutdanninger innenfor lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk og innenfor lektor- og grunnskoleutdanning. Videreutdanninger for lærere.

Alder: Beregnes per 31. desember.

Standard klassifikasjoner

Utdanningene er gruppert etter Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS) som første gang ble utarbeidet av SSB i 1970, og sist revidert i 2000 (NUS2000). Skoleslag er inndelt etter Standard for næringsgruppering. Begge standarder er tilgjengelige via SSBs standardbase.

Til internasjonale statistikkformål benyttes ISCED 2011 - The International Standard Classification of Education.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for utdannings- og kulturstatistikk

Regionalt nivå

Statistikken er presentert på nasjonalt nivå, etter bostedskommune ved 16-års alder og på lærested. Grunnlagsdataene inneholder opplysninger som gjør det mulig å gi tall på ulike andre regionale inndelinger.

Hyppighet og aktualitet

Statistikken publiseres årlig i mars/april.

Internasjonal rapportering

Det rapporteres data til OECD, UNESCO og Eurostat (U-O-E).

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

All utdanningsstatistikk i SSB er langtidslagret på forsvarlige og standardiserte måter i samråd med blant annet Datatilsynet.

Statistisk sentralbyrå kan på oppdrag levere utfyllende data og tabeller knyttet til denne statistikken. Bestilling av oppdrag sendes til oppdragutdanning@ssb.no. Pris på oppdrag vil avhenge av omfanget i bestillingen.

Bakgrunn

Formål og historie

Det er et stort samfunnsbehov for en samlet offisiell utdanningsstatistikk. Formålet med utdanningsstatistikken er å dokumentere alle utdanningsaktiviteter for igangværende studenter ved universiteter og høgskoler i Norge og i utlandet. Statistikken er individbasert og bygger på opplysninger om den enkelte student. 

De årlige studentopplysningene ligger til grunn for statistikk om studenter ved universiteter og høgskoler, og inngår også i Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB). NUDB er bygget opp på grunnlag av eksisterende individdata innenfor utdanningsstatistikken - data om utdanningsnivå, igangværende utdanninger og fullførte utdanninger. Gjennom en større omlegging ble utdanningsstatistikken på begynnelsen av 1970-tallet individbasert, det vil si at det ble knyttet fødselsnummer til hver utdanningsaktivitet. Innrapportering av fødselsnummer gjør at SSB også kan påføre andre kjennemerker fra andre registre, som for eksempel bostedsopplysninger og innvandringsopplysninger.

Formålet med denne statistikken er å lage enkle analyser om studenter ved universiteter og høgskoler i Norge og i utlandet.

Brukere og bruksområder

Viktige brukere av utdanningsstatistikken er Kunnskapsdepartementet, offentlige etater, forskningsinstitusjoner, interesseorganisasjoner, internasjonale organisasjoner (Eurostat, OECD, UNESCO), media, næringsliv og privatpersoner.

I tillegg brukes statistikken internt i SSB til publisering og oppdrag.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Utdanningsopplysninger fra universitetene og høgskolene blir slått sammen med utdanningsopplysninger fra statlige høgskoler, militære høgskoler og andre høgskoler, og inngår i Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB). Les om de ulike skoleslagene her.

Lovhjemmel

Lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå § 10.

EØS-referanse

Kommisjonsforordning (EF) nr. 88/2011 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) 452/2008 med hensyn til statistikk over utdanning og opplæringssystemer.

Produksjon

Omfang

Statistikken omfatter utdanningsinstitusjoner som etter Standard for næringsgruppering er gruppert som universitet, vitenskapelig høgskole eller høgskole, der høgskoler er igjen inndelt i tre hovedgrupper: statlige høgskoler, militære høgskoler og andre høgskoler. Les mer om de ulike skoleslagene her.

Nedgang i antall studenter ved høgskoler, samt tilsvarende økning ved universiteter og vitenskapelige høgskoler i 2016/2017, skyldes at flere høgskoler er slått sammen med universiteter og vitenskapelige høgskoler.

Statistikken omfatter alle personer registrert som studenter ved universiteter og høgskoler, med 1. oktober som tellingstidspunkt. Personer registrert i doktorgradsprogram er ikke inkludert.

Studenter som tar forkurs ved universiteter og høgskoler er inkludert i statistikken. Elever/studenter som tar forkurs for ingeniørutdanning ved fylkeskommunale institusjoner er fra og med 2014 ikke inkludert, da utdanningen klassifiseres som videregående utdanning.

Det er flere kriterier til hvordan utdanningsaktiviteten til en student registreres. En student er kun registrert på én utdanningsaktivitet i statistikken selv om vedkommende kan være registrert på flere utdanningsaktiviteter ved samme eller flere læresteder. Utdanning på høyeste nivå beholdes fremfor andre. Utdanningsaktivitet på vitenskapelig høgskole velges fremfor utdanning ved andre skoleslag. Studentens utdanningsaktivitet som er registrert som en heltidsaktivitet velges fremfor deltidsaktiviteter. Dersom en student er registrert på flere deltidsaktiviteter velges den med høyest klassetrinn. 

Informasjonen om studenter i utlandet gjelder studenter som tar hele utdanningen sin i utlandet (gradsstudenter). Studenter som er på utveksling i utlandet er ikke inkludert.

Datakilder og utvalg

SSB henter inn utdanningsopplysninger fra DBH (Database for statistikk om høgre utdanning) og fra enkelte høgskoler. Opplysningene studentene selv gir ved betaling av semesteravgift er med på å danne grunnlaget for statistikken. Opplysninger om studenter i utlandet hentes fra Lånekassen.

Statistikken er basert på fulltelling. Det benyttes ikke utvalg i denne statistikken.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling: Med hjemmel i Statistikkloven henter SSB inn utdanningsopplysninger fra DBH (Database for statistikk om høgre utdanning) og fra utdanningsinstitusjoner som ikke rapporterer til DBH. Opplysninger om studenter i utlandet hentes fra Lånekassen.

Editering: Med editering menes kontroll, gransking og endring av data. Fra og med høsten 1999 er det blitt gjennomført en maskinell mottakskontroll av utdanningsopplysningene. Mottakskontrollen sjekker om observasjonene har gyldige verdier på de ulike variablene og sammenlikner med fjorårets opplysninger. Data gjennomgår også en omkoding og tilrettelegging slik at variablene får gyldige verdier.

I en grovkontroll sjekkes de prosentvise variasjonene i antallet studenter i høyere utdanning mellom årets og fjorårets datamateriale, for å finne ut om det er mangler i årets opplysninger.

Alle fødselsnummer kontrolleres for gyldighet, og ugyldige kontrolleres mot BeReg (kopi av Det sentrale folkeregister (DSF)) for å finne korrekte fødselsnummer. En gyldighetskontroll sjekker de nye påførte variablene og korrigerer feil som kan ha oppstått i selve bearbeidingen av opplysningene. Til slutt fjernes dubletter, som betyr at en student kun telles én gang selv om studenten er registrert ved flere utdanningsaktiviteter eller utdanningsinstitusjoner. I tillegg omkodes også enkelte variabler, som for eksempel alder per 31. desember.

Beregninger: Statistikken er basert på fulltelling av antallet studenter i høyere utdanning, og bruk av registre.  

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Hovedregelen er at man ikke kan offentliggjøre tall hvis færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen og dette medfører fare for identifisering, dvs. at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver eller annen identifiserbar person.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Startåret for innsamling av individbasert utdanningsstatistikk er 1973/74, og det har deretter blitt utgitt årlig statistikk på dette området. De fleste variablene er sammenliknbare over tid, mens andre har endret seg. Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS2000) er blitt omkodet for å gjøre sammenlikning med eldre årganger mulig.

Andre endringer, som for eksempel næringskoder, lar seg ikke omkode og kan derfor ikke sammenliknes i samme grad. For enkelte årganger er totalsummen for antall studenter på skoleslag ikke sammenlignbar fordi enkelte utdanningsinstitusjoner har endret skoleslag. Les mer om endringer i høyere utdanningsinstitusjoner her.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Det kan være ulike feilkilder i statistiske undersøkelser. Feil kan oppstå ved innsamling av opplysninger der enheter vi undersøker ikke alltid er helt identiske med de enhetene vi ønsker å undersøke. Det kan også oppstå feil ved koding av de utdanningsopplysningene som hentes inn.

Feil kan skyldes opplysningene studentene selv gir ved betaling av semesteravgift. De fleste feil i utdanningsstatistikken kan føres tilbake til grunnlagsmaterialet for statistikken. Når datamaterialet bygger på opplysninger gitt av den enkelte student er mulighetene for feil særlig aktuelt. Statistikken omfatter studenter som har betalt semesteravgift, og tallet på registrerte studenter vil kunne avvike noe fra aktive studenter da en del av de som betaler semesteravgift ikke planlegger å gjennomføre emner eller kurs. Det finnes ikke godt nok grunnlag for å anslå hvor stort avvik dette medfører. 

Opplysninger om studenter i utlandet hentes fra Lånekassen. Studenter i utlandet som ikke er registrert i Lånekassen er ikke inkludert i statistikken. Det finnes ikke godt nok grunnlag for å anslå hvor mange personer det dreier seg om

SSBs offisielle tellingsdato for studenter som er i gang med utdanning, er 1. oktober. Hvis dataleverandørene bruker en annen tellingsdato kan dette føre til at studentstatistikken ikke blir helt korrekt. Andre mulige feil kan være at personer som blir rapportert som igangværende studenter skulle ha blitt innrapportert som personer som har avsluttet en utdanning.

 

Revisjon

Se SSBs prinsipper for revisjon

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB