362661
/utdanning/statistikker/utuvh/aar
362661
statistikk
2019-03-28T08:00:00.000Z
Utdanning;Innvandring og innvandrere
no
utuvh, Studenter i høyere utdanning, lærested, fagfelt (for eksempel samfunnsfag og juridiske fag, humanistiske og estetiske fag), utenlandsstudenter, studieland, skoleslag, eieform, innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldre, foreldrenes utdanningsnivåUtdanning, Høyere utdanning, Utdanning, Innvandring og innvandrere
true

Studenter i høyere utdanning

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

35,3 %

av 19-24 åringer var i høyere utdanning i 2018

Studenter i høyere utdanning i Norge og i utlandet
200820172018
Studenter i høyere utdanning
I alt225 469293 123293 287
Menn87 911118 928118 809
Kvinner137 558174 195174 478
Andel 19-24 år i høyere utdanning
I alt29,735,435,3
Menn23,428,428,4
Kvinner36,442,942,8
Andel 25-29 år i høyere utdanning
I alt14,515,915,9
Menn12,614,014,0
Kvinner16,417,917,9

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Studenter i høyere utdanning registrert bosatt i Norge

Studenter i høyere utdanning registrert bosatt i Norge
2018
I altInnvandrereNorskfødte med innvandrerforeldreDen øvrige befolkningen
MennKvinnerMennKvinnerMennKvinnerMennKvinner
I alt96 080131 2609 76813 0984 6545 57681 658112 586
19 år4 9138 1373976144526564 0646 867
20 år9 15414 6637099716388387 80712 854
21 år11 70717 8158031 17365687610 24815 766
22 år12 31817 0208541 17663778210 82715 062
23 år11 65714 4968531 07359863210 20612 791
24 år9 99711 8057701 0054835138 74410 287
25 år7 8459 3627489013413736 7568 088
26 år6 2577 5337259052392655 2936 363
27 år4 9526 0586468041811884 1255 066
28 år4 0535 2125647421201353 3694 335
29 år3 3014 301541725108952 6523 481
30-34 år9 92614 8582 1583 0092012237 56711 626
Andel som studerer ved universitet eller høgskole
I alt16,423,68,211,427,034,818,126,5
19 år14,225,59,119,126,140,914,225,4
20 år26,946,216,527,840,759,127,747,9
21 år33,655,018,931,745,162,135,257,7
22 år34,551,118,928,243,456,436,554,2
23 år32,643,717,124,440,747,234,946,6
24 år27,935,114,520,235,042,130,137,5
25 år21,727,312,315,827,532,223,429,5
26 år16,721,410,713,320,425,017,923,3
27 år13,016,68,910,817,518,413,818,1
28 år10,513,97,08,612,414,711,315,4
29 år8,511,56,07,812,211,49,212,8
30-34 år5,38,34,05,77,08,35,99,4

Tabell 2 
Lærested for studenter

Lærested for studenter1
Studenter
2018
Begge kjønnMennKvinner
1I de senere år er flere institusjoner slått sammen til større enheter.
Lærested i alt293 287118 809174 478
Nord universitet11 1754 1876 988
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet5 2352 0953 140
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet40 76320 17620 587
OsloMet - storbyuniversitetet20 4286 48613 942
UiT - Norges arktiske universitet16 5406 8649 676
Universitetet i Agder13 0235 4847 539
Universitetet i Bergen17 6077 26610 341
Universitetet i Oslo27 35410 85516 499
Universitetet i Stavanger11 8674 7517 116
Universitetet i Sørøst-Norge18 1056 93011 175
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo670312358
Handelshøyskolen BI19 7289 9809 748
Høgskolen i Molde - vitenskapelig høgskole i logistikk2 2378871 350
Kunsthøgskolen i Oslo570186384
MF vitenskapelig høyskole for teologi, religion og samfunn1 286477809
Norges Handelshøyskole3 4562 0771 379
Norges idrettshøgskole1 164615549
Norges musikkhøgskole833398435
VID vitenskapelige høgskole4 3966693 727
Høgskolen i Innlandet13 6424 5659 077
Høgskolen i Østfold6 9632 5194 444
Høgskulen i Volda3 8421 2082 634
Høgskulen på Vestlandet15 8365 76610 070
Sámi allaskuvla - Samisk høgskole26148213
Bjørknes Høyskole AS1 7033991 304
Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning1 3732391 134
Høyskolen Kristiania8 1813 1884 993
NLA Høgskolen2 4127761 636
Politihøgskolen3 0171 6331 384
Militære høgskoler691580111
Andre høgskoler3 9761 4302 546
Utlandet14 9535 7639 190

Tabell 3 
Fagfelt for studenter i Norge og i utlandet

Fagfelt for studenter i Norge og i utlandet
AntallProsentProsent
I altMennKvinner
200820172018200820172018200820172018
1Inkluderer forkurs til utdanning ved universiteter og høgskoler. Inkluderer ikke forkurs til ingeniørutdanning f.o.m. 2014.
Fagfelt
I alt225 469293 123293 28739,040,640,561,059,459,5
Allmenne fag11 72629238776,774,077,323,326,022,7
Humanistiske og estetiske fag27 19629 58829 98736,239,239,863,860,860,2
Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk30 49845 31447 87023,727,428,076,372,672,0
Samfunnsfag og juridiske fag31 28638 00838 32538,436,436,061,663,664,0
Økonomiske og administrative fag42 54456 04254 63144,746,247,155,353,852,9
Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag35 33451 60352 02866,666,265,933,433,834,1
Helse-, sosial- og idrettsfag50 35759 47459 45322,122,422,677,977,677,4
Primærnæringsfag1 0831 5261 59149,551,049,850,549,050,2
Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag3 7698 8437 03968,864,862,631,235,237,4
Uoppgitt fagfelt1 6762 4331 97640,637,937,059,462,163,0
 
Studenter i Norge214 183277 637278 33438,940,640,661,059,459,4
Allmenne fag11 72629238776,774,077,323,326,022,7
Humanistiske og estetiske fag25 44927 69628 12036,539,240,263,860,859,8
Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk30 31545 21447 76923,627,428,076,372,672,0
Samfunnsfag og juridiske fag29 46535 04735 45538,736,436,961,663,663,1
Økonomiske og administrative fag40 40052 79251 60644,446,246,955,353,853,1
Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag34 08049 48949 89867,166,266,433,433,833,6
Helse-, sosial- og idrettsfag46 31054 74354 82820,522,421,577,977,678,5
Primærnæringsfag1 0481 4871 55250,751,050,650,549,049,4
Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag3 7158 8207 02469,264,862,631,235,237,4
Uoppgitt fagfelt1 6752 0571 69540,737,938,659,462,161,4
 
Norske studenter i utlandet11 28615 48614 95341,338,038,558,762,061,5
Allmenne fag1000......
Humanistiske og estetiske fag1 7471 8921 86732,832,733,367,267,366,7
Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk18310010130,120,030,769,980,069,3
Samfunnsfag og juridiske fag1 8212 9612 87034,425,224,565,674,875,5
Økonomiske og administrative fag2 1443 2503 02551,547,450,148,552,649,9
Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag1 2542 1142 13052,254,254,147,845,845,9
Helse-, sosial- og idrettsfag4 0474 7314 62540,135,935,659,964,164,4
Primærnæringsfag35393914,317,917,985,782,182,1
Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag54231544,478,353,355,621,746,7
Uoppgitt fagfelt13762810,026,127,0100,073,973,0

Tabell 4 
Bostedsfylke ved 16 år for studenter

Bostedsfylke ved 16 år for studenter
20082018
I altAndel kvinnerI altAndel kvinner
1Antall uoppgitt skyldes blant annet at det mangler opplysninger om bostedsfylke ved 16 år for studenter født før 1957.
Bostedsfylke ved 16 år
I alt225 46961,0293 28759,5
Østfold9 74860,413 92059,9
Akershus22 30258,933 22057,2
Oslo18 15657,725 98255,6
Hedmark7 79163,59 83562,3
Oppland7 76062,59 07762,6
Buskerud9 77861,513 21260,4
Vestfold9 51459,812 81858,9
Telemark7 23962,59 05761,3
Aust-Agder4 80460,16 02057,5
Vest-Agder7 09158,89 84459,7
Rogaland17 43659,724 32359,6
Hordaland19 92861,726 48860,0
Sogn og Fjordane5 73862,86 58161,9
Møre og Romsdal12 01862,414 36861,3
Sør-Trøndelag (-2017)11 65961,514 71960,4
Nord-Trøndelag (-2017)6 24763,37 34363,6
Nordland11 82862,413 03562,2
Troms - Romsa7 50563,19 12561,5
Finnmark - Finnmárku3 55165,84 10265,5
Utlandet12 10560,016 26361,8
Uoppgitt fylke113 27162,713 95551,7

Tabell 5 
Studieland for studenter i utlandet

Studieland for studenter i utlandet
I altMennKvinner
200820172018200820172018200820172018
Studieland
I alt11 28615 48614 9534 6665 8905 7636 6209 5969 190
Danmark2 0602 3412 2576738347931 3871 5071 464
Sverige762584575333228232429356343
Frankrike178203198699583109108115
Irland12580732323211025752
Italia838994314041524953
Nederland354494566160214246194280320
Polen1 0791 5351 533506595599573940934
Spania682912852411310344178182
Storbritannia2 5154 1973 8921 0261 4671 3821 4892 7302 510
Sveits626866253333373533
Tyskland23325828785118140148140147
Ungarn665916822254286251411630571
Tsjekkia234283251118115102116168149
Slovakia219544528100189191119355337
Resten av Europa1785275708224226696285304
Afrika563740231615332125
Asia1023443405615013646194204
Canada173141136785147959089
USA7901 7171 695412817848378900847
Resten av Nord- og Mellom-Amerika978221807602
Sør-Amerika3554141581204613
Australia1 233655674547221221686434453
Resten av Oseania714350241512472838
Uoppgitt75055

Tabell 6 
Studenter i utvalgte utdanninger

Studenter i utvalgte utdanninger
2018
AntallProsent
I altInnvandrereNorskfødte med innvandrerforeldreDen øvrige befolkningen
Begge kjønn
3-årige studium, bachelor127 63010,74,684,7
Av dette
Førskole-/barnehagelærerutdanning8 49510,13,386,5
Fag- og yrkesfaglærerutdanning1 4344,32,293,5
Ingeniørutdanning11 73512,85,481,8
Sykepleieutdanning15 24312,12,585,4
Økonomiske og administrative fag26 94510,55,883,8
 
4-årige studium4 9033,72,094,3
Av dette
Allmenn-/grunnskolelærerutdanning4 3003,02,095,0
 
5-årige studium, master67 81612,33,284,6
Av dette
Master i rettsvitenskap5 3264,04,691,4
Master i farmasi54132,919,647,5
Master i odontologi71918,414,667,0
Master i økonomi og ledelse - siviløkonom3 1838,96,884,4
Master i teknologi/sivilingeniør11 6689,43,786,8
Master, grunnskolelærerutdanning6 0603,12,494,4
Master, lektorutdanning4 6084,83,791,4
 
6-årige profesjonsstudium6 3776,75,288,1
Av dette
Medisin (Cand.med.)3 7697,47,185,5
Teologi (Cand.theol.)18310,40,589,1
Psykologi (Cand.psychol.)1 9974,83,092,2
Veterinærstudiet (Cand.med.vet.)4288,20,591,4
 
Menn
3-årige studium, bachelor54 81310,14,984,9
Av dette
Førskole-/barnehagelærerutdanning1 5319,33,986,7
Fag- og yrkesfaglærerutdanning8024,52,293,3
Ingeniørutdanning9 43812,05,382,7
Sykepleieutdanning2 08320,22,477,4
Økonomiske og administrative fag13 5919,46,584,1
 
4-årige studium1 5263,92,094,1
Av dette
Allmenn-/grunnskolelærerutdanning1 1942,92,394,8
 
5-årige masterstudium:29 19313,03,483,6
Av dette
Master i rettsvitenskap1 8842,54,792,7
Master i farmasi12444,415,340,3
Master i odontologi17823,012,964,0
Master i økonomi og ledelse - siviløkonom1 8919,16,784,2
Master i teknologi/sivilingeniør7 83610,03,886,2
Master, grunnskolelærerutdanning1 9572,62,994,5
Master, lektorutdanning1 8584,03,192,8
 
6-årige profesjonsstudium1 7247,85,686,6
Av dette
Medisin (Cand.med.)1 1518,87,583,8
Teologi (Cand.theol.)9112,11,186,8
Psykologi (Cand.psychol.)4294,72,393,0
Veterinærstudiet (Cand.med.vet.)533,80,096,2
 
Kvinner
3-årige studium, bachelor72 81711,24,384,6
Av dette
Førskole-/barnehagelærerutdanning6 96410,33,286,5
Fag- og yrkesfaglærerutdanning6324,12,193,8
Ingeniørutdanning2 29715,85,978,4
Sykepleieutdanning13 16010,82,686,7
Økonomiske og administrative fag13 35411,55,083,4
 
4-årige studium3 3773,61,994,4
Av dette
Allmenn-/grunnskolelærerutdanning3 1063,11,995,0
 
5-årige masterstudium:38 62311,73,085,3
Av dette
Master i rettsvitenskap3 4424,84,690,7
Master i farmasi41729,520,949,6
Master i odontologi54116,815,268,0
Master i økonomi og ledelse - siviløkonom1 2928,57,084,5
Master i teknologi/sivilingeniør3 8328,33,688,2
Master, grunnskolelærerutdanning4 1033,42,294,4
Master, lektorutdanning2 7505,34,190,5
 
6-årige profesjonsstudium4 6536,45,088,7
Av dette
Medisin (Cand.med.)2 6186,86,986,3
Teologi (Cand.theol.)928,70,091,3
Psykologi (Cand.psychol.)1 5684,83,292,0
Veterinærstudiet (Cand.med.vet.)3758,80,590,7

Tabell 7 
Studiested (landsdel) for studenter bosatt i Norge

Studiested (landsdel) for studenter bosatt i Norge
2018
Bosatte i altAndel som studerer ved unviersitet eller høgskole
I altInnvandrereNorskfødte med innvandrerforeldreDen øvrige befolkningenI altInnvandrereNorskfødte med innvandrerforeldreDen øvrige befolkningen
 
19-24 år
I alt406 78151 64617 450337 68535,320,144,537,2
Oslo og Akershus94 38715 37110 28068 73640,922,843,744,5
Hedmark og Oppland28 6462 94345525 24832,220,345,133,4
Sør-Østlandet71 0309 9952 79358 24231,117,840,032,9
Agder og Rogaland62 3397 2991 80053 24035,520,946,837,1
Vestlandet71 7647 7571 26462 74336,018,449,637,9
Trøndelag39 3834 05363734 69336,522,056,837,9
Nord-Norge39 1924 20921534 76829,215,853,530,6
Uoppgitt40196155,0....13,3
 
25-29 år
I alt370 20374 92710 278284 99815,99,719,917,4
Oslo og Akershus107 28327 7426 72272 81918,010,719,320,6
Hedmark og Oppland22 6583 40019319 06513,77,933,214,5
Sør-Østlandet59 35912 1881 45045 72112,67,616,013,8
Agder og Rogaland51 5639 47385941 23114,19,521,115,1
Vestlandet61 06910 51064249 91716,69,122,618,1
Trøndelag34 7366 00230528 42918,311,929,819,6
Nord-Norge33 5115 59610627 80915,510,032,116,5
Uoppgitt2416174,26,3....

Tabell 8 
Foreldrenes utdanningsnivå for studenter bosatt i Norge

Foreldrenes utdanningsnivå for studenter bosatt i Norge
200320132018
Bosatte i altAndel som studerer ved universitet eller høgskoleBosatte i altAndel som studerer ved universitet eller høgskoleBosatte i altAndel som studerer ved universitet eller høgskole
19-24 år
I alt327 14330,3406 32233,7406 78135,3
Mor eller far har lang høyere utdanning30 69459,042 38959,351 65458,1
Mor eller far har kort høyere utdanning80 63644,2120 46745,6134 06944,5
Mor eller far har videregående utdanning158 71124,4170 71427,5158 09227,9
Mor eller far har grunnskoleutdanning40 68512,441 12416,235 16719,0
Uoppgitt16 41710,731 62810,127 79911,3
 
Menn166 30024,7208 59427,5210 60228,4
Mor eller far har lang høyere utdanning15 85854,121 84455,326 64853,8
Mor eller far har kort høyere utdanning41 20237,362 00138,768 95037,0
Mor eller far har videregående utdanning81 56718,088 07919,981 50819,7
Mor eller far har grunnskoleutdanning20 8748,621 11511,718 19713,8
Uoppgitt6 7999,515 5558,615 2998,6
 
Kvinner160 84336,2197 72840,1196 17942,8
Mor eller far har lang høyere utdanning14 83664,320 54563,625 00662,6
Mor eller far har kort høyere utdanning39 43451,558 46652,865 11952,6
Mor eller far har videregående utdanning77 14431,282 63535,576 58436,6
Mor eller far har grunnskoleutdanning19 81116,420 00921,016 97024,6
Uoppgitt9 61811,516 07311,712 50014,7
 
25-29 år
I alt295 07016,5340 17015,0370 20315,9
Mor eller far har lang høyere utdanning22 90036,428 64030,734 24930,7
Mor eller far har kort høyere utdanning58 88525,577 93823,298 48222,5
Mor eller far har videregående utdanning150 91813,3130 13212,7141 91712,7
Mor eller far har grunnskoleutdanning35 7307,234 5058,634 4609,1
Uoppgitt26 6379,768 9556,961 0958,2
 
Menn148 52315,3172 83013,3189 23714,0
Mor eller far har lang høyere utdanning11 73636,714 71529,717 72429,8
Mor eller far har kort høyere utdanning30 28324,240 03721,150 66320,3
Mor eller far har videregående utdanning76 73311,766 66010,473 24510,1
Mor eller far har grunnskoleutdanning18 1535,917 7556,617 7047,0
Uoppgitt11 6189,133 6636,129 9017,4
 
Kvinner146 54717,6167 34016,8180 96617,9
Mor eller far har lang høyere utdanning11 16436,113 92531,816 52531,6
Mor eller far har kort høyere utdanning28 60226,837 90125,547 81924,8
Mor eller far har videregående utdanning74 18515,063 47215,168 67215,5
Mor eller far har grunnskoleutdanning17 5778,516 75010,716 75611,4
Uoppgitt15 01910,135 2927,731 1948,9

Om statistikken

Statistikken omfatter alle personer registrert som studenter ved universiteter og høgskoler per 1. oktober. Personer registrert i doktorgradsprogram er ikke inkludert. Informasjon om studenter i høyere utdanning i utlandet gjelder studenter som tar hele utdanningen sin i utlandet (gradsstudenter). Statistikk om nye studenter i høyere utdanning blir oppdatert i juni. 

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Igangværende utdanning: Studenter som er registrert ved universiteter og høgskoler i Norge, samt studenter i utlandet.

Skoleslag: Ved gruppering av skoleslag benyttes den inndeling av utdanningsinstitusjonene som er fastlagt i Standard for næringsgruppering 2007.

Utdanningsaktivitet: Klassifisert etter Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS2000) som grupperer utdanninger etter nivå og fagfelt.

Heltid/deltid: For studentene ved universitetene og høgskoler er deltid definert som studenter med mindre enn 70 prosent studieprogresjon. For en del høgskoler er deltid knyttet til utdanninger/kurs som er organisert som deltidsstudier.

Skolefylke/-kommune: Det fylket/kommunen hvor lærestedet har adresse.

Bostedsfylke ved 16 år: Det fylket personen var registrert bosatt i ved 16 års alder.

Alder: Beregnes per 31. desember.

Foreldrenes utdanningsnivå: Foreldrenes utdanningsnivå er delt inn i følgende fire kategorier: (1) Utdanning på grunnskolenivå, (2) Videregående utdanning, (3) Kort høyere utdanning (f.o.m. 2 år t.o.m. 4 år) og (4) Lang høyere utdanning (mer enn 4 år). Foreldrenes utdanningsnivå er definert ved den av foreldrene som har det høyeste utdanningsnivået. Dersom foreldrenes utdanningsnivå eksempelvis er 'kort høyere utdanning' betyr dette at minst en av foreldrene har utdanning på dette nivået. Tilfeller hvor det ikke foreligger informasjon om utdanningsnivået til noen av foreldrene havner i gruppen Uoppgitt. Se definisjoner av utdanningsnivået.

Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk omfatter: Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Ulike bachelorutdanninger innenfor førskole-/barnehagelærerutdanning, fag-/yrkesfaglærerutdanning og innenfor pedagogikk. Allmennlærer-/grunnskolelærerutdanning og fag-/yrkesfaglærerutdanning. Masterutdanninger innenfor lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk og innenfor lektor- og grunnskoleutdanning. Videreutdanninger for lærere.

 

Standard klassifikasjoner

Utdanningene er gruppert etter Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS) som første gang ble utarbeidet av SSB i 1970, og sist revidert i 2000 (NUS2000). Skoleslag er inndelt etter Standard for næringsgruppering. Begge standarder er tilgjengelige via SSBs standardbase.

Til internasjonale statistikkformål benyttes ISCED 2011 - the International Standard Classification of Education.

 

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for utdannings- og kulturstatistikk

Regionalt nivå

Statistikken er presentert på nasjonalt nivå, etter bostedskommune ved 16-års alder og på lærested i den årlige publiseringen. Grunnlagsdataene inneholder opplysninger som gjør det mulig å gi tall på ulike andre regionale inndelinger. 

Hyppighet og aktualitet

Statistikken publiseres årlig i mars/april, og refererer til 1. oktober året før som tellingstidspunkt.

Internasjonal rapportering

Det rapporteres data til OECD, UNESCO og Eurostat.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

All utdanningsstatistikk i SSB er langtidslagret på forsvarlige og standardiserte måter i samråd med blant annet Datatilsynet.

Spesialtabeller I tillegg til de tabellene som er publisert er det mulig å få ved å henvende seg til Statistisk sentralbyrå, oppdragutdanning@ssb.no. Prisen vil avhenge av omfanget av bestillingen.

Bakgrunn

Formål og historie

Det er et stort samfunnsbehov for en samlet offisiell utdanningsstatistikk, og formålet med utdanningsstatistikken er å dokumentere alle utdanningsaktiviteter fra og med avsluttet grunnskole til og med avlagte doktorgrader. Statistikken er individbasert og bygger på opplysninger om den enkelte student.

De årlige studentopplysningene ligger til grunn for statistikk om studenter ved universiteter og høgskoler, og inngår også i Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB). NUDB er bygget opp på grunnlag av eksisterende individdata innenfor utdanningsstatistikken - data om utdanningsnivå, igangværende utdanninger og fullførte utdanninger. Gjennom en større omlegging ble utdanningsstatistikken på begynnelsen av 1970-tallet individbasert, det vil si at det ble knyttet fødselsnummer til hver utdanningsaktivitet. Innrapportering av fødselsnummer gjør at SSB også kan påføre andre kjennemerker fra andre registre, som for eksempel bostedsopplysninger og innvandringsopplysninger.

Formålet med denne statistikken er å lage enkle analyser av innhentede opplysninger om studenter ved universiteter og høgskoler.

Brukere og bruksområder

Viktige brukere av utdanningsstatistikken er Kunnskapsdepartementet, offentlige etater, forskningsinstitusjoner, interesseorganisasjoner, internasjonale organisasjoner (EU, OECD, UNESCO), media, næringsliv og privatpersoner.

I tillegg brukes statistikken internt i SSB til publisering og oppdrag.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Utdanningsopplysninger fra universiteter og høgskoler blir slått sammen med utdanningsopplysninger fra de andre skoleslagene, og inngår i Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB).

Lovhjemmel

Statistikkloven §§2-1, 2-2, 3-2 (Skjema/registre).

EØS-referanse

Kommisjonsforordning (EF) nr. 88/2011 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) 452/2008 med hensyn til statistikk over utdanning og opplæringssystemer.

Produksjon

Omfang

Statistikken omfatter utdanningsinstitusjoner som etter Standard for næringsgruppering er gruppert som universitet, vitenskapelig høgskole eller høgskole.

Universiteter: Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, UiT - Norges arktiske universitet, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Agder, Nord universitet, Universitetet i Sørøst-Norge og OsloMet – storbyuniversitetet.

Vitenskapelige høgskoler: Norges Handelshøyskole, MF vitenskapelig høyskole for teologi, religion og samfunn, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Norges idrettshøgskole, Norges musikkhøgskole, Handelshøyskolen BI, VID vitenskapelige høgskole, Høgskolen i Molde - vitenskapelig høgskole i logistikk og Kunsthøgskolen i Oslo. 

Høgskolene er inndelt i tre hovedgrupper: (1) Statlige høgskoler, (2) Militære høgskoler og (3) Andre høgskoler. Den siste gruppen omfatter Politihøgskolen og private høgskoler.

I de senere år er flere læresteder slått sammen til større enheter, se sammenslåinger og endringer for læresteder.

Nedgang i antall studenter ved høgskoler, samt tilsvarende økning ved universiteter og vitenskapelige høgskoler i 2016, skyldes at flere høgskoler er slått sammen med universiteter og vitenskapelige høgskoler.

Statistikken omfatter alle personer registrert som studenter ved universiteter og høgskoler, med 1. oktober som tellingstidspunkt. Personer registrert i doktorgradsprogram er ikke inkludert. Elever/studenter på forkurs for ingeniørutdanning tilsvarer innholdsmessig påbyggingsåret i videregående skole, og er fra 2014 klassifisert som videregående utdanning.

En person er kun registrert på én utdanningsaktivitet i statistikken selv om vedkommende er registrert på flere utdanningsaktiviteter ved lærestedet (lærestedene). Utdanningsaktiviteten som registreres velges ut fra flere kriterier. Blant annet så beholdes utdanning på høyeste utdanningsnivå fremfor andre. Utdanningsaktivitet på vitenskapelig høgskole velges fremfor utdanning ved andre skoleslag. Studentens utdanningsaktivitet som er registrert som en heltidsaktivitet velges fremfor deltidsaktiviteter, og dersom en student er registrert på flere deltidsaktiviteter, velges den med høyest klassetrinn.

Informasjonen om studenter i utlandet gjelder studenter som tar hele utdanningen sin i utlandet (gradsstudenter).

 

 

 

Datakilder og utvalg

SSB henter inn utdanningsopplysninger fra DBH (Database for statistikk om høgre utdanning) og fra enkelte høgskoler. Opplysningene studentene selv gir ved betaling av semesteravgift er også med på å danne grunnlaget for statistikken. Opplysninger om studenter i utlandet hentes inn fra Lånekassen.

Statistikken er basert på fulltelling. Det benyttes ikke utvalg i denne statistikken.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling: Med hjemmel i Statistikkloven henter SSB inn utdanningsopplysninger fra DBH (Database for statistikk om høgre utdanning) og fra utdanningsinstitusjoner som ikke rapporterer til DBH.

Editering: Med editering menes kontroll, gransking og endring av data. Fra og med høsten 1999 er det blitt gjennomført maskinell mottakskontroll av utdanningsopplysningene. Da sjekkes det først for innrapportering av helt like records (observasjoner). En mottakskontroll sjekker om observasjonene har gyldige verdier på de ulike variablene, og sammenlikner med fjorårets opplysninger. Utdanningsopplysningene gjennomgår også en omkoding og tilrettelegging slik at variablene får gyldige verdier. I en grovkontroll sjekkes de prosentvise variasjonene i antallet studenter mellom årets og fjorårets datamateriale, for å finne ut om det er mangler i årets opplysninger. Alle fødselsnummer kontrolleres for gyldighet, og ugyldige kontrolleres mot BeReg (kopi av Det sentrale folkeregister (DSF)) for å finne korrekte fødselsnummer. En gyldighetskontroll sjekker de nye påførte variablene og korrigerer feil som kan ha oppstått i selve bearbeidelsen av opplysningene. Til slutt fjernes dubletter, som betyr at en student kun telles én gang selv om studenten er registrert ved flere utdanningsaktiviteter eller utdanningsinstitusjoner.

Beregninger: Statistikken er basert på fulltelling av antallet studenter i høyere utdanning, og bruk av registre.  

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Hovedregelen er at tall ikke offentliggjøres hvis færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, og dette medfører fare for identifisering, dvs. at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver eller annen identifiserbar person.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Startåret for innsamling av individbasert statistikk om studenter er 1974, og det har deretter blitt utgitt årlig statistikk på dette området. De fleste variablene er sammenliknbare over tid, mens andre har endret seg. Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS2000) er blitt omkodet for å gjøre sammenlikning med eldre årganger mulig. Andre endringer, som for eksempel næringskoder, lar seg ikke omkode og kan derfor ikke sammenliknes i samme grad. For enkelte årganger er totalsummen for antall studenter på skoleslag ikke sammenlignbare på grunn av at enkelte studieinstitusjoner har endret skoleslag.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Det kan være ulike feilkilder i statistiske undersøkelser. Feil kan oppstå ved innsamling av opplysninger der enheter vi undersøker ikke alltid er helt identiske med den masse av enheter vi ønsker å undersøke. Det kan også oppstå feil ved koding av de utdanningsopplysningene som hentes inn.

Feil kan skyldes at egenopplysningene fra studentene ikke er korrekte. De fleste feil i utdanningsstatistikken kan føres tilbake til grunnlagsmaterialet for statistikken. Når datamaterialet bygger på opplysninger gitt av den enkelte student er mulighetene for feil særlig aktuelt. Statistikken omfatter studenter som har betalt semesteravgift, og tallet på registrerte studenter vil kunne avvike noe fra det reelle studenttallet, fordi en del av de personene som har betalt semesteravgift ikke er aktive studenter. Det foreligger ikke materiale som kan gi grunnlag for å anslå hvor stort avvik dette medfører. Materialet som bygger på egenopplysninger fra studentene kan også inneholde en del mangler og feil i kjennemerkene.

Opplysninger om studenter i utlandet hentes inn fra Lånekassen. Dersom personer tar utdanning i utlandet uten at de har et kundeforhold til Lånekassen, kommer ikke disse med i statistikken. Det foreligger ikke materiale som kan anslå hvor mange personer det dreier seg om.

SSBs offisielle tellingsdato for studenter som er i gang med utdanning, er 1. oktober. Om dataleverandørene bruker en annen tellingsdato, kan dette medføre at studentstatistikken ikke blir helt korrekt. Andre mulige feil er at personer er blitt rapportert som studenter mens de egentlig skulle ha blitt innrapportert som personer som har avsluttet en utdanning.

 

Revisjon

Se SSBs prinsipper for revisjon

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB