406589
/utdanning/statistikker/utuvh/aar
406589
statistikk
2020-03-26T08:00:00.000Z
Utdanning;Innvandring og innvandrere
no
utuvh, Studenter i høyere utdanning, lærested, fagfelt (for eksempel samfunnsfag og juridiske fag, humanistiske og estetiske fag), utenlandsstudenter, studieland, skoleslag, eieform, innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldre, foreldrenes utdanningsnivåHøyere utdanning, Utdanning, Innvandring og innvandrere, Utdanning
true

Studenter i høyere utdanning

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

35,8 %

av 19-24 åringer var i høyere utdanning i 2019

Studenter i høyere utdanning i Norge og i utlandet
200920182019
Studenter i høyere utdanning
I alt235 300293 287296 182
Menn92 656118 809119 186
Kvinner142 644174 478176 996
Andel 19-24 år i høyere utdanning
I alt30,735,335,8
Menn24,528,428,5
Kvinner37,242,843,5
Andel 25-29 år i høyere utdanning
I alt14,815,915,9
Menn13,114,013,9
Kvinner16,617,917,9

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Studenter registrert bosatt i Norge etter innvandringskategori

Studenter registrert bosatt i Norge etter innvandringskategori
2019
I altInnvandrereNorskfødte med innvandrerforeldreDen øvrige befolkningen
MennKvinnerMennKvinnerMennKvinnerMennKvinner
I alt, 19-34 år96 316132 5449 85313 3574 9736 09381 490113 094
19 år4 8398 0754046835217493 9146 643
20 år9 02314 9026771 0336609637 68612 906
21 år12 02818 0728331 18773292310 46315 962
22 år12 16617 0708571 17062881810 68115 082
23 år11 87415 1279121 17560069810 36213 254
24 år10 01911 9527951 0085035288 72110 416
25 år7 9909 3417379343783996 8758 008
26 år6 0727 3157108592582865 1046 170
27 år4 9816 1576668261962104 1195 121
28 år3 9034 9915897531531543 1614 084
29 år3 2984 4765277111021132 6693 652
30-34 år10 12315 0662 1463 0182422527 73511 796
Andel som studerer ved universitet eller høgskole
I alt, 19-34 år16,323,78,411,826,735,118,026,4
19 år14,025,29,620,827,741,213,824,7
20 år26,046,715,230,638,260,026,947,9
21 år35,356,718,731,846,765,437,259,7
22 år34,752,418,929,643,358,336,855,4
23 år33,045,018,725,640,950,635,047,9
24 år27,835,514,720,534,239,529,938,0
25 år22,127,312,816,627,432,823,729,2
26 år16,520,910,713,520,924,717,722,5
27 år13,117,19,111,016,820,013,918,7
28 år10,113,57,59,414,815,110,614,6
29 år8,411,76,27,710,512,59,013,0
30-34 år5,38,24,05,77,48,25,89,3

Tabell 2 
Lærested for studenter

Lærested for studenter1
Studenter
2019
Begge kjønnMennKvinner
1I de senere år er flere institusjoner slått sammen til større enheter.
Lærested i alt296 182119 186176 996
Nord universitet10 8014 0016 800
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet5 5522 1663 386
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet41 65420 62721 027
OsloMet - storbyuniversitetet20 7296 59814 131
UiT - Norges arktiske universitet16 4246 7499 675
Universitetet i Agder12 8495 3587 491
Universitetet i Bergen17 9557 32410 631
Universitetet i Oslo27 17710 84116 336
Universitetet i Stavanger11 6294 7286 901
Universitetet i Sørøst-Norge17 8906 78611 104
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo722328394
Handelshøyskolen BI19 3019 7269 575
Høgskolen i Molde - vitenskapelig høgskole i logistikk2 4471 0631 384
Kunsthøgskolen i Oslo569187382
MF vitenskapelig høyskole for teologi, religion og samfunn1 287471816
Norges Handelshøyskole3 6232 2001 423
Norges idrettshøgskole1 133574559
Norges musikkhøgskole768389379
VID vitenskapelige høgskole4 7557264 029
Høgskolen i Innlandet14 2594 8109 449
Høgskolen i Østfold6 8912 4184 473
Høgskulen i Volda4 2341 3312 903
Høgskulen på Vestlandet16 1345 68010 454
Sámi allaskuvla - Samisk høgskole17433141
Bjørknes Høyskole AS1 8584131 445
Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning1 4682471 221
Høyskolen Kristiania9 1053 5335 572
NLA Høgskolen2 7008841 816
Politihøgskolen2 9211 5051 416
Militære høgskoler49340093
Andre høgskoler4 2001 5672 633
Utlandet14 4805 5238 957

Tabell 3 
Fagfelt for studenter i Norge og i utlandet

Fagfelt for studenter i Norge og i utlandet
AntallProsentProsent
I altMennKvinner
200920182019200920182019200920182019
1Inkluderer forkurs til utdanning ved universiteter og høgskoler. Inkluderer ikke forkurs til ingeniørutdanning f.o.m. 2014.
2Studenter som tar hele utdanningen sin i utlandet (gradsstudenter).
Fagfelt
Studenter i Norge222 920278 334281 70239,340,540,360,659,559,7
Allmenne fag11 75038737180,977,368,519,122,731,5
Humanistiske og estetiske fag26 60428 12028 49136,939,840,263,560,259,8
Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk31 94847 76948 26623,828,027,676,272,072,4
Samfunnsfag og juridiske fag30 72135 45536 46738,336,036,462,064,063,6
Økonomiske og administrative fag40 57051 60652 38345,647,147,054,152,953,0
Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag35 71149 89849 76467,665,965,932,934,134,1
Helse-, sosial- og idrettsfag48 32554 82855 54320,822,621,677,777,478,4
Primærnæringsfag1 0971 5521 56251,049,848,850,450,251,2
Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag4 5877 0246 97167,662,662,133,237,437,9
Uoppgitt fagfelt1 6071 6951 88441,037,042,859,063,057,2
 
Norske studenter i utlandet212 38014 95314 48040,738,538,159,361,561,9
Allmenne fag1000......
Humanistiske og estetiske fag1 8411 8671 76830,733,331,769,366,768,3
Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk1831019130,130,728,669,969,371,4
Samfunnsfag og juridiske fag2 1392 8702 84532,824,525,067,275,575,0
Økonomiske og administrative fag2 4333 0252 82751,050,151,449,049,948,6
Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag1 3472 1302 08653,754,153,346,345,946,7
Helse-, sosial- og idrettsfag4 2654 6254 59839,635,634,960,464,465,1
Primærnæringsfag42394314,317,914,085,782,186,0
Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag128152039,153,375,060,946,725,0
Uoppgitt fagfelt22812020,027,016,8100,073,083,2

Tabell 4 
Studieland for studenter i utlandet

Studieland for studenter i utlandet1
I altMennKvinner
200920182019200920182019200920182019
1Studenter som tar hele utdanningen sin i utlandet (gradsstudenter).
Studieland
I alt12 38014 95314 4805 0335 7635 5237 3479 1908 957
Danmark2 2022 2572 2587127937851 4901 4641 473
Sverige768575529301232213467343316
Frankrike20619817474837913211595
Irland12373642221231015241
Italia6394104264146375358
Nederland338566591156246259182320332
Polen1 2611 5331 590577599615684934975
Spania712853462610311845182228
Storbritannia2 9653 8923 7281 1331 3821 2931 8322 5102 435
Sveits616671273337343334
Tyskland18828729267140139121147153
Ungarn687822761261251226426571535
Tsjekkia24925121112510290124149121
Slovakia263528506121191176142337330
Resten av Europa222570567105266259117304308
Afrika63402325158382515
Asia1093403047013612139204183
Canada176136132834758938974
USA9321 6951 610503848797429847813
Resten av Nord- og Mellom-Amerika1222500722
Sør-Amerika351411141321138
Australia1 307674557575221170732453387
Resten av Oseania76504125126513835
Uoppgitt358002356

Tabell 5 
Studenter i utvalgte utdanninger etter innvandringskategori

Studenter i utvalgte utdanninger etter innvandringskategori
2019
AntallProsent
I altInnvandrereNorskfødte med innvandrerforeldreDen øvrige befolkningen
Menn
3-årige studier, bachelor55 25410,85,383,9
Av dette
Førskole-/barnehagelærerutdanning1 53211,34,784,0
Fag- og yrkesfaglærerutdanning7573,62,494,1
Ingeniørutdanning8 99112,95,781,4
Sykepleieutdanning2 11721,42,975,7
Økonomiske og administrative fag13 8449,96,883,3
 
4-årige studier, bachelor9833,82,094,2
Av dette
Allmenn-/grunnskolelærerutdanning5803,12,294,7
 
5-årige studier, master30 86211,83,784,6
Av dette
Master i rettsvitenskap1 8322,95,291,9
Master i farmasi14043,617,139,3
Master i odontologi17921,214,064,8
Master i økonomi og ledelse - siviløkonom1 9458,26,385,5
Master i teknologi/sivilingeniør7 9389,54,586,0
Master, grunnskolelærerutdanning2 6062,73,493,9
Master, lektorutdanning2 0044,33,392,4
 
6-årige profesjonsstudier1 7598,06,086,0
Av dette
Medisin (Cand.med.)1 1489,68,082,4
Teologi (Cand.theol.)1038,71,090,3
Psykologi (Cand.psychol.)4514,72,992,5
Veterinærstudiet (Cand.med.vet.)571,80,098,2
 
Kvinner
3-årige studier, bachelor73 77211,74,583,8
Av dette
Førskole-/barnehagelærerutdanning6 93411,63,584,9
Fag- og yrkesfaglærerutdanning6457,12,890,1
Ingeniørutdanning2 22417,66,376,1
Sykepleieutdanning13 04811,12,686,3
Økonomiske og administrative fag13 56011,55,183,4
 
4-årige studier, bachelor1 7675,11,893,1
Av dette
Allmenn-/grunnskolelærerutdanning1 4543,91,994,2
 
5-årige studier, master42 16110,93,286,0
Av dette
Master i rettsvitenskap3 4884,74,690,7
Master i farmasi42830,422,247,4
Master i odontologi53119,414,765,9
Master i økonomi og ledelse - siviløkonom1 2809,16,684,3
Master i teknologi/sivilingeniør3 9248,34,387,5
Master, grunnskolelærerutdanning5 7733,42,594,0
Master, lektorutdanning2 9325,84,290,0
 
6-årige profesjonsstudier4 7156,65,687,9
Av dette
Medisin (Cand.med.)2 6997,07,585,5
Teologi (Cand.theol.)847,10,092,9
Psykologi (Cand.psychol.)1 5635,13,691,3
Veterinærstudiet (Cand.med.vet.)3699,20,890,0

Tabell 6 
Foreldrenes utdanningsnivå for studenter bosatt i Norge

Foreldrenes utdanningsnivå for studenter bosatt i Norge
200420142019
Bosatte i altAndel som studerer ved universitet eller høgskoleBosatte i altAndel som studerer ved universitet eller høgskoleBosatte i altAndel som studerer ved universitet eller høgskole
19-24 år
Menn166 83025,1210 44727,1210 33828,5
Mor eller far har lang høyere utdanning16 16754,622 63254,727 93053,5
Mor eller far har kort høyere utdanning42 17037,563 72637,670 28236,7
Mor eller far har videregående utdanning80 37918,287 77319,379 31319,6
Mor eller far har grunnskoleutdanning20 9898,820 63711,617 73114,1
Uoppgitt7 12510,015 6798,215 0827,9
 
Kvinner160 95336,5198 64141,3195 64743,5
Mor eller far har lang høyere utdanning14 98864,421 37964,826 11662,9
Mor eller far har kort høyere utdanning40 38951,760 00353,566 48852,7
Mor eller far har videregående utdanning75 99131,382 23936,374 51537,3
Mor eller far har grunnskoleutdanning19 93216,319 57021,416 63625,6
Uoppgitt9 65312,315 45012,811 89214,6
 
25-29 år
Menn144 95715,4178 90013,5188 75013,9
Mor eller far har lang høyere utdanning11 79235,615 35230,518 22628,8
Mor eller far har kort høyere utdanning30 50823,842 42721,251 83320,1
Mor eller far har videregående utdanning73 85011,868 27910,473 0319,9
Mor eller far har grunnskoleutdanning17 1246,218 0566,717 1857,0
Uoppgitt11 6839,234 7866,228 4757,5
 
Kvinner143 28117,9172 83117,0180 31317,9
Mor eller far har lang høyere utdanning11 21635,814 48731,217 18431,2
Mor eller far har kort høyere utdanning28 67427,040 02025,548 87024,2
Mor eller far har videregående utdanning70 89615,164 88915,568 27515,4
Mor eller far har grunnskoleutdanning16 6649,117 01110,916 22811,7
Uoppgitt15 83110,536 4247,629 7569,1

Om statistikken

Statistikken omfatter alle personer registrert som studenter ved universiteter og høgskoler per 1. oktober. Personer registrert i doktorgradsprogram er ikke inkludert. Informasjon om studenter i høyere utdanning i utlandet gjelder studenter som tar hele utdanningen sin i utlandet (gradsstudenter). Statistikk om nye studenter i høyere utdanning blir oppdatert i juni.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Igangværende utdanning: Studenter som er registrert ved universiteter og høgskoler i Norge, samt studenter som tar hele utdanningen sin i utlandet (gradsstudenter). 

Skoleslag: Ved gruppering av skoleslag benyttes den inndeling av utdanningsinstitusjonene som er fastlagt i Standard for næringsgruppering 2007. Skolene er klassifisert som universitet, vitenskapelig høgskole eller høgskoler, der høgskoler er igjen inndelt i tre hovedgrupper: statlige høgskoler, militære høgskoler og andre høgskoler. Les mer om de ulike skoleslagene her.  

Utdanningsaktivitet: Klassifisert etter Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS2000) som grupperer utdanninger etter nivå og fagfelt.

Skolefylke/-kommune: Det fylket/kommunen hvor lærestedet har adresse.

Bostedsfylke ved 16 år: Det fylket personen var registrert bosatt i ved 16 års alder.

Foreldrenes utdanningsnivå: Foreldrenes utdanningsnivå er delt inn i følgende fire kategorier: (1) Utdanning på grunnskolenivå, (2) Videregående utdanning, (3) Kort høyere utdanning (f.o.m. 2 år t.o.m. 4 år) og (4) Lang høyere utdanning (mer enn 4 år). Foreldrenes utdanningsnivå er definert ved den av foreldrene som har det høyeste utdanningsnivået. Dersom foreldrenes utdanningsnivå eksempelvis er «kort høyere utdanning» betyr dette at minst en av foreldrene har utdanning på dette nivået. Tilfeller hvor det ikke foreligger informasjon om utdanningsnivået til noen av foreldrene havner i gruppen Uoppgitt. Se også definisjoner av utdanningsnivået.

Studenter med innvandrerbakgrunn: Innvandrere er personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.

Norskfødte med innvandrerforeldre: Norskfødte med innvandrerforeldre er personer som er født i Norge av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. 

Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk omfatter: Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Ulike bachelorutdanninger innenfor førskole-/barnehagelærerutdanning, fag-/yrkesfaglærerutdanning og innenfor pedagogikk. Allmennlærer-/grunnskolelærerutdanning og fag-/yrkesfaglærerutdanning. Masterutdanninger innenfor lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk og innenfor lektor- og grunnskoleutdanning. Videreutdanninger for lærere.

Alder: Beregnes per 31. desember.

Standard klassifikasjoner

Utdanningene er gruppert etter Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS) som første gang ble utarbeidet av SSB i 1970, og sist revidert i 2000 (NUS2000). Skoleslag er inndelt etter Standard for næringsgruppering. Begge standarder er tilgjengelige via SSBs standardbase.

Til internasjonale statistikkformål benyttes ISCED 2011 - The International Standard Classification of Education.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for utdannings- og kulturstatistikk

Regionalt nivå

Statistikken er presentert på nasjonalt nivå, etter bostedskommune ved 16-års alder og på lærested. Grunnlagsdataene inneholder opplysninger som gjør det mulig å gi tall på ulike andre regionale inndelinger.

Hyppighet og aktualitet

Statistikken publiseres årlig i mars/april.

Internasjonal rapportering

Det rapporteres data til OECD, UNESCO og Eurostat (U-O-E).

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

All utdanningsstatistikk i SSB er langtidslagret på forsvarlige og standardiserte måter i samråd med blant annet Datatilsynet.

Statistisk sentralbyrå kan på oppdrag levere utfyllende data og tabeller knyttet til denne statistikken. Bestilling av oppdrag sendes til oppdragutdanning@ssb.no. Pris på oppdrag vil avhenge av omfanget i bestillingen.

Bakgrunn

Formål og historie

Det er et stort samfunnsbehov for en samlet offisiell utdanningsstatistikk. Formålet med utdanningsstatistikken er å dokumentere alle utdanningsaktiviteter for igangværende studenter ved universiteter og høgskoler i Norge og i utlandet. Statistikken er individbasert og bygger på opplysninger om den enkelte student. 

De årlige studentopplysningene ligger til grunn for statistikk om studenter ved universiteter og høgskoler, og inngår også i Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB). NUDB er bygget opp på grunnlag av eksisterende individdata innenfor utdanningsstatistikken - data om utdanningsnivå, igangværende utdanninger og fullførte utdanninger. Gjennom en større omlegging ble utdanningsstatistikken på begynnelsen av 1970-tallet individbasert, det vil si at det ble knyttet fødselsnummer til hver utdanningsaktivitet. Innrapportering av fødselsnummer gjør at SSB også kan påføre andre kjennemerker fra andre registre, som for eksempel bostedsopplysninger og innvandringsopplysninger.

Formålet med denne statistikken er å lage enkle analyser om studenter ved universiteter og høgskoler i Norge og i utlandet.

Brukere og bruksområder

Viktige brukere av utdanningsstatistikken er Kunnskapsdepartementet, offentlige etater, forskningsinstitusjoner, interesseorganisasjoner, internasjonale organisasjoner (Eurostat, OECD, UNESCO), media, næringsliv og privatpersoner.

I tillegg brukes statistikken internt i SSB til publisering og oppdrag.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Utdanningsopplysninger fra universitetene og høgskolene blir slått sammen med utdanningsopplysninger fra statlige høgskoler, militære høgskoler og andre høgskoler, og inngår i Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB). Les om de ulike skoleslagene her.

Lovhjemmel

Statistikkloven §§ 2-1, 2-2, 3-2.

EØS-referanse

Kommisjonsforordning (EF) nr. 88/2011 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) 452/2008 med hensyn til statistikk over utdanning og opplæringssystemer.

Produksjon

Omfang

Statistikken omfatter utdanningsinstitusjoner som etter Standard for næringsgruppering er gruppert som universitet, vitenskapelig høgskole eller høgskole, der høgskoler er igjen inndelt i tre hovedgrupper: statlige høgskoler, militære høgskoler og andre høgskoler. Les mer om de ulike skoleslagene her.

Nedgang i antall studenter ved høgskoler, samt tilsvarende økning ved universiteter og vitenskapelige høgskoler i 2016/2017, skyldes at flere høgskoler er slått sammen med universiteter og vitenskapelige høgskoler.

Statistikken omfatter alle personer registrert som studenter ved universiteter og høgskoler, med 1. oktober som tellingstidspunkt. Personer registrert i doktorgradsprogram er ikke inkludert. Elever/studenter på forkurs for ingeniørutdanning tilsvarer innholdsmessig påbyggingsåret i videregående skole, og er fra 2014 klassifisert som videregående utdanning.

Det er flere kriterier til hvordan utdanningsaktiviteten til en student registreres. En student er kun registrert på én utdanningsaktivitet i statistikken selv om vedkommende kan være registrert på flere utdanningsaktiviteter ved samme eller flere læresteder. Utdanning på høyeste nivå beholdes fremfor andre. Utdanningsaktivitet på vitenskapelig høgskole velges fremfor utdanning ved andre skoleslag. Studentens utdanningsaktivitet som er registrert som en heltidsaktivitet velges fremfor deltidsaktiviteter. Dersom en student er registrert på flere deltidsaktiviteter velges den med høyest klassetrinn. 

Informasjonen om studenter i utlandet gjelder studenter som tar hele utdanningen sin i utlandet (gradsstudenter). Studenter som er på utveksling i utlandet er ikke inkludert.

Datakilder og utvalg

SSB henter inn utdanningsopplysninger fra DBH (Database for statistikk om høgre utdanning) og fra enkelte høgskoler. Opplysningene studentene selv gir ved betaling av semesteravgift er med på å danne grunnlaget for statistikken. Opplysninger om studenter i utlandet hentes fra Lånekassen.

Statistikken er basert på fulltelling. Det benyttes ikke utvalg i denne statistikken.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling: Med hjemmel i Statistikkloven henter SSB inn utdanningsopplysninger fra DBH (Database for statistikk om høgre utdanning) og fra utdanningsinstitusjoner som ikke rapporterer til DBH. Opplysninger om studenter i utlandet hentes fra Lånekassen.

Editering: Med editering menes kontroll, gransking og endring av data. Fra og med høsten 1999 er det blitt gjennomført en maskinell mottakskontroll av utdanningsopplysningene. Mottakskontrollen sjekker om observasjonene har gyldige verdier på de ulike variablene og sammenlikner med fjorårets opplysninger. Data gjennomgår også en omkoding og tilrettelegging slik at variablene får gyldige verdier.

I en grovkontroll sjekkes de prosentvise variasjonene i antallet studenter i høyere utdanning mellom årets og fjorårets datamateriale, for å finne ut om det er mangler i årets opplysninger.

Alle fødselsnummer kontrolleres for gyldighet, og ugyldige kontrolleres mot BeReg (kopi av Det sentrale folkeregister (DSF)) for å finne korrekte fødselsnummer. En gyldighetskontroll sjekker de nye påførte variablene og korrigerer feil som kan ha oppstått i selve bearbeidingen av opplysningene. Til slutt fjernes dubletter, som betyr at en student kun telles én gang selv om studenten er registrert ved flere utdanningsaktiviteter eller utdanningsinstitusjoner. I tillegg omkodes også enkelte variabler, som for eksempel alder per 31. desember.

Beregninger: Statistikken er basert på fulltelling av antallet studenter i høyere utdanning, og bruk av registre.  

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Hovedregelen er at man ikke kan offentliggjøre tall hvis færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen og dette medfører fare for identifisering, dvs. at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver eller annen identifiserbar person.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Startåret for innsamling av individbasert utdanningsstatistikk er 1973/74, og det har deretter blitt utgitt årlig statistikk på dette området. De fleste variablene er sammenliknbare over tid, mens andre har endret seg. Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS2000) er blitt omkodet for å gjøre sammenlikning med eldre årganger mulig.

Andre endringer, som for eksempel næringskoder, lar seg ikke omkode og kan derfor ikke sammenliknes i samme grad. For enkelte årganger er totalsummen for antall studenter på skoleslag ikke sammenlignbar fordi enkelte utdanningsinstitusjoner har endret skoleslag. Les mer om endringer i høyere utdanningsinstitusjoner her.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Det kan være ulike feilkilder i statistiske undersøkelser. Feil kan oppstå ved innsamling av opplysninger der enheter vi undersøker ikke alltid er helt identiske med de enhetene vi ønsker å undersøke. Det kan også oppstå feil ved koding av de utdanningsopplysningene som hentes inn.

Feil kan skyldes opplysningene studentene selv gir ved betaling av semesteravgift. De fleste feil i utdanningsstatistikken kan føres tilbake til grunnlagsmaterialet for statistikken. Når datamaterialet bygger på opplysninger gitt av den enkelte student er mulighetene for feil særlig aktuelt. Statistikken omfatter studenter som har betalt semesteravgift, og tallet på registrerte studenter vil kunne avvike noe fra aktive studenter da en del av de som betaler semesteravgift ikke planlegger å gjennomføre emner eller kurs. Det finnes ikke godt nok grunnlag for å anslå hvor stort avvik dette medfører. 

Opplysninger om studenter i utlandet hentes fra Lånekassen. Studenter i utlandet som ikke er registrert i Lånekassen er ikke inkludert i statistikken. Det finnes ikke godt nok grunnlag for å anslå hvor mange personer det dreier seg om

SSBs offisielle tellingsdato for studenter som er i gang med utdanning, er 1. oktober. Hvis dataleverandørene bruker en annen tellingsdato kan dette føre til at studentstatistikken ikke blir helt korrekt. Andre mulige feil kan være at personer som blir rapportert som igangværende studenter skulle ha blitt innrapportert som personer som har avsluttet en utdanning.

 

Revisjon

Se SSBs prinsipper for revisjon

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB