285574
/utdanning/statistikker/utuvh/aar
285574
statistikk
2017-04-05T08:00:00.000Z
Utdanning;Innvandring og innvandrere
no
utuvh, Studenter i høyere utdanning, lærested, fagfelt (for eksempel samfunnsfag og juridiske fag, humanistiske og estetiske fag), utenlandsstudenter, studieland, skoleslag, eieform, innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldre, foreldrenes utdanningsnivåHøyere utdanning, Utdanning, Utdanning, Innvandring og innvandrere
true

Studenter i høyere utdanning

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

35,1 %

av 19-24 åringer var i høyere utdanning i 2016

Studenter i høyere utdanning i Norge og i utlandet. Kjønn og alder. Antall og prosent
200620152016
Studenter i høyere utdanning
I alt222 975283 115288 989
Menn88 705113 833116 528
Kvinner134 270169 282172 461
Andel 19-24 år i høyere utdanning
I alt30,634,935,1
Menn24,627,928,1
Kvinner36,842,342,6
Andel 25-29 år i høyere utdanning
I alt15,715,615,9
Menn14,113,714,0
Kvinner17,417,617,8

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Studenter i høyere utdanning i Norge og i utlandet. Kjønn og lærested

Studenter i høyere utdanning i Norge og i utlandet. Kjønn og lærested1
2016
Studenter
Begge kjønnMennKvinner
1I de senere år er flere institusjoner slått sammen til større enheter.
Lærested i alt288 989116 528172 461
Nord universitet11 8544 2337 621
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet5 1052 0333 072
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet39 46419 62719 837
UiT - Norges arktiske universitet16 0016 6629 339
Universitetet i Agder12 5855 1857 400
Universitetet i Bergen16 0766 5739 503
Universitetet i Oslo27 51310 98116 532
Universitetet i Stavanger10 9184 3366 582
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo634292342
Det teologiske menighetsfakultet1 235465770
Handelshøyskolen BI20 53310 08010 453
Høgskolen i Molde - vitenskapelig høgskole i logistikk2 2878361 451
Norges Handelshøyskole3 3851 9981 387
Norges idrettshøgskole1 211607604
Norges musikkhøgskole760379381
VID vitenskapelige høgskole3 3215052 816
Høgskolen i Bergen9 0663 2975 769
Høgskolen i Buskerud og Vestfold10 6653 9116 754
Høgskolen i Hedmark8 4642 7285 736
Høgskolen i Lillehammer4 7231 5893 134
Høgskolen i Oslo og Akershus20 2036 19814 005
Høgskolen i Telemark7 0972 7954 302
Høgskolen i Østfold5 8252 1043 721
Høgskolen Stord/Haugesund3 3801 1562 224
Høgskulen i Sogn og Fjordane3 9341 3042 630
Høgskulen i Volda3 6501 0652 585
Sámi allaskuvla - Samisk høgskole17145126
Bjørknes Høyskole AS1 191261930
Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning1 3572011 156
Høyskolen Kristiania5 9901 9344 056
Kunst- og designhøgskolen i Bergen347110237
Kunsthøgskolen i Oslo539181358
NLA Høgskolen2 1487301 418
Politihøgskolen2 4731 4201 053
Westerdals Oslo ACT1 7911 087704
Militære høgskoler3 1652 466699
Andre høgskoler4 1661 1962 970
Utlandet15 7625 9589 804

Tabell 2 
Studenter i høyere utdanning i Norge og i utlandet. Kjønn og fagfelt

Studenter i høyere utdanning i Norge og i utlandet. Kjønn og fagfelt
AntallProsentProsent
I altMennKvinner
200620152016200620152016200620152016
1Inkluderer forkurs til utdanning ved universiteter og høgskoler. Inkluderer ikke forkurs til ingeniørutdanning f.o.m. 2014.
2En mer detaljert koding av utdanninger tatt i utlandet har ført til at tallene over tid ikke blir sammenlignbare for enkelte fagfelt.
Fagfelt
I alt222 975283 115288 98939,840,240,360,259,859,7
Allmenne fag11 62937232877,372,372,622,727,727,4
Humanistiske og estetiske fag29 55628 77429 20236,539,139,063,560,961,0
Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk30 18541 55443 99626,025,926,774,074,173,3
Samfunnsfag og juridiske fag232 31936 99037 44039,235,836,360,864,263,7
Økonomiske og administrative fag239 47853 70655 56746,144,945,253,955,154,8
Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag34 18049 87650 76067,966,666,632,133,433,4
Helse-, sosial- og idrettsfag48 82058 54259 31322,822,122,277,277,977,8
Primærnæringsfag1 1271 3751 49748,851,151,851,248,948,2
Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag2 5949 4688 61373,068,067,127,032,032,9
Uoppgitt fagfelt3 0872 4582 27337,235,941,462,864,158,6
 
Studenter i Norge211 229266 428273 22739,740,240,560,259,859,5
Allmenne fag11 62937232877,372,372,622,727,727,4
Humanistiske og estetiske fag27 43126 52127 17836,639,139,663,560,960,4
Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk30 01541 46443 90126,025,926,774,074,173,3
Samfunnsfag og juridiske fag230 50333 86234 40739,335,837,260,864,262,8
Økonomiske og administrative fag237 23050 08152 16545,844,945,253,955,154,8
Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag32 95547 92948 71368,466,667,232,133,432,8
Helse-, sosial- og idrettsfag44 81853 52254 41721,322,120,977,277,979,1
Primærnæringsfag1 0731 3311 46650,551,152,751,248,947,3
Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag2 5939 4588 60073,068,067,027,032,033,0
Uoppgitt fagfelt2 9821 8882 05237,235,942,562,864,157,5
 
Norske studenter i utlandet11 74616 68715 76241,736,837,858,363,262,2
Allmenne fag1000......
Humanistiske og estetiske fag2 1252 2532 02434,031,031,666,069,068,4
Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk170909524,113,317,975,986,782,1
Samfunnsfag og juridiske fag1 8163 1283 03337,525,326,162,574,773,9
Økonomiske og administrative fag2 2483 6253 40251,245,145,348,854,954,7
Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag1 2251 9472 04755,650,153,144,449,946,9
Helse-, sosial- og idrettsfag4 0025 0204 89639,337,136,760,762,963,3
Primærnæringsfag54443114,89,112,985,290,987,1
Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag11013100,080,092,30,020,07,7
Uoppgitt fagfelt10557022138,128,131,261,971,968,8

Tabell 3 
Studenter i høyere utdanning i Norge og i utlandet. Bostedsfylke ved 16 år. Antall og prosentandel kvinner

Studenter i høyere utdanning i Norge og i utlandet. Bostedsfylke ved 16 år. Antall og prosentandel kvinner
20062016
I altAndel kvinnerI altAndel kvinner
1Antall uoppgitt skyldes blant annet at det mangler opplysninger om bostedsfylke ved 16 år for studenter født før 1957.
Bostedsfylke ved 16 år
I alt222 97560,2288 98959,7
Østfold9 49159,513 20560,1
Akershus21 19957,932 83757,4
Oslo17 01157,725 37255,5
Hedmark7 75861,910 01361,8
Oppland7 71161,49 42362,4
Buskerud9 50260,712 90261,3
Vestfold9 13760,612 71559,0
Telemark7 20262,28 99560,7
Aust-Agder4 72357,86 02258,8
Vest-Agder7 17857,49 45359,9
Rogaland16 86558,723 07160,0
Hordaland19 46160,326 28859,7
Sogn og Fjordane5 65062,46 85662,0
Møre og Romsdal12 25560,114 17061,9
Sør-Trøndelag11 66359,614 43260,9
Nord-Trøndelag6 58161,37 58164,2
Nordland11 90061,713 24262,1
Troms - Romsa7 45062,19 16260,5
Finnmark - Finnmárku3 70664,54 00365,2
Utlandet10 62660,716 21062,1
Uoppgitt fylke115 90663,213 03752,0

Tabell 4 
Studenter fra Norge i høyere utdanning i utlandet. Kjønn og studieland/grupper av land

Studenter fra Norge i høyere utdanning i utlandet. Kjønn og studieland/grupper av land
I altMennKvinner
200620152016200620152016200620152016
Studieland
I alt11 74616 68715 7624 9006 1435 9586 84610 5449 804
Danmark1 9762 8982 4076989879001 2781 9111 507
Sverige732617559301243224431374335
Frankrike252222236888187164141149
Irland18166845218221294862
Italia20887865331311555655
Nederland353384431161157180192227251
Polen8561 6011 550412657619444944931
Spania1452582554394101102164154
Storbritannia2 3724 9534 4429651 6171 4781 4073 3362 964
Sveits1034548411922622626
Tyskland3242002241247989200121135
Ungarn7139961 024277312327436684697
Tsjekkia033431401391280195186
Slovakia050953402121990297335
Resten av Europa537465515246198227291267288
Afrika614339272220342119
Asia14118529379941576291136
Canada1841451538367631017890
USA7751 8561 7794178247963581 032983
Resten av Nord- og Mellom-Amerika201094431666
Sør-Amerika52131422753069
Australia1 655735715756252260899483455
Resten av Oseania1056449502920553529
Uoppgitt12012

Tabell 5 
Studenter på utvalgte utdanninger i høyere utdanning i Norge. Utdanningens lengde, innvandringskategori og kjønn. Antall og prosent

Studenter på utvalgte utdanninger i høyere utdanning i Norge. Utdanningens lengde, innvandringskategori og kjønn. Antall og prosent
2016
AntallProsent
I altInnvandrereNorskfødte med innvandrerforeldreDen øvrige befolkningen
Begge kjønn
3-årige studium, bachelor126 9909,94,086,1
Av dette
Førskole-/barnehagelærerutdanning8 2719,22,688,2
Fag- og yrkesfaglærerutdanning1 4755,80,993,3
Ingeniørutdanning12 56111,34,084,7
Sykepleieutdanning15 20411,52,186,4
 
4-årige studium9 6573,21,895,0
Av dette
Allmenn-/grunnskolelærerutdanning9 0882,81,895,4
 
5-årige studium, master58 88012,62,984,6
Av dette
Master i rettsvitenskap5 5424,34,191,6
Master i farmasi55635,419,844,8
Master i odontologi69616,214,968,8
Master i økonomi og ledelse - siviløkonom3 4807,45,387,2
Master i teknologi/sivilingeniør11 3548,63,288,3
Master, grunnskolelærerutdanning8332,30,497,4
Master, lektorutdanning3 7665,03,391,7
 
6-årige profesjonsstudium6 0536,64,888,6
Av dette
Medisin (Cand.med.)3 6987,36,486,3
Teologi (Cand.theol.)1326,80,892,4
Psykologi (Cand.psychol.)1 8004,32,992,8
Veterinærstudiet (Cand.med.vet.)42310,40,089,6
 
Menn
3-årige studium, bachelor53 4989,34,686,1
Av dette
Førskole-/barnehagelærerutdanning1 4089,23,487,4
Fag- og yrkesfaglærerutdanning7925,40,893,8
Ingeniørutdanning9 91110,94,085,1
Sykepleieutdanning1 90219,12,478,5
 
4-årige studium2 7913,61,894,6
Av dette
Allmenn-/grunnskolelærerutdanning2 4702,81,995,3
 
5-årige masterstudium:26 06412,92,984,1
Av dette
Master i rettsvitenskap1 9073,63,892,6
Master i farmasi12245,99,045,1
Master i odontologi17019,414,166,5
Master i økonomi og ledelse - siviløkonom1 9856,15,987,9
Master i teknologi/sivilingeniør7 6618,73,487,9
Master, grunnskolelærerutdanning2581,90,497,7
Master, lektorutdanning1 4494,62,593,0
 
6-årige profesjonsstudium1 7096,35,388,4
Av dette
Medisin (Cand.med.)1 2007,46,885,8
Teologi (Cand.theol.)714,21,494,4
Psykologi (Cand.psychol.)3843,42,194,5
Veterinærstudiet (Cand.med.vet.)543,70,096,3
 
Kvinner
3-årige studium, bachelor73 49210,33,786,0
Av dette
Førskole-/barnehagelærerutdanning6 8639,22,588,4
Fag- og yrkesfaglærerutdanning6836,11,292,7
Ingeniørutdanning2 65013,13,783,2
Sykepleieutdanning13 30210,52,187,5
 
4-årige studium6 8663,11,795,2
Av dette
Allmenn-/grunnskolelærerutdanning6 6182,81,895,5
 
5-årige masterstudium:32 81612,32,884,9
Av dette
Master i rettsvitenskap3 6354,74,391,0
Master i farmasi43432,522,844,7
Master i odontologi52615,215,269,6
Master i økonomi og ledelse - siviløkonom1 4959,24,586,4
Master i teknologi/sivilingeniør3 6938,22,789,1
Master, grunnskolelærerutdanning5752,40,397,2
Master, lektorutdanning2 3175,33,890,9
 
6-årige profesjonsstudium4 3446,84,688,7
Av dette
Medisin (Cand.med.)2 4987,36,286,5
Teologi (Cand.theol.)619,80,090,2
Psykologi (Cand.psychol.)1 4164,53,192,4
Veterinærstudiet (Cand.med.vet.)36911,40,088,6

Tabell 6 
Bosatte studenter i høyere utdanning i Norge og i utlandet, i prosent av registrert årskull. Innvandringskategori, utvalgte aldersgrupper og landsdel. Antall og prosent

Bosatte studenter i høyere utdanning i Norge og i utlandet, i prosent av registrert årskull. Innvandringskategori, utvalgte aldersgrupper og landsdel. Antall og prosent1
2016
Bosatte i altAndel som studerer ved unviersitet eller høgskole
I altInnvandrereNorskfødte med innvandrerforeldreDen øvrige befolkningenI altInnvandrereNorskfødte med innvandrerforeldreDen øvrige befolkningen
1Studenter omfatter bare studenter registrert som bosatte i Norge 1. oktober
 
19-24 år
I alt408 11550 29715 855341 96335,117,944,237,2
Oslo og Akershus93 50815 5569 51668 43641,021,243,745,1
Hedmark og Oppland28 9002 86041725 62332,616,547,234,1
Sør-Østlandet72 2089 4242 52960 25531,316,540,433,2
Agder og Rogaland61 8177 2411 57153 00533,917,142,935,9
Vestlandet72 4027 3301 09463 97836,015,850,738,1
Trøndelag39 2493 65654935 04436,618,856,138,2
Nord-Norge39 9874 20517335 60928,914,148,630,6
Uoppgitt44256136,84,0..15,4
 
25-29 år
I alt366 93280 1948 449278 28915,99,020,117,7
Oslo og Akershus105 75129 7985 57970 37418,210,819,521,2
Hedmark og Oppland21 9353 39713318 40514,47,833,115,5
Sør-Østlandet58 51912 3871 19244 94012,56,515,314,1
Agder og Rogaland52 92511 14469841 08313,47,720,114,8
Vestlandet62 00511 92652449 55516,57,025,018,7
Trøndelag33 4075 74023027 43718,011,537,819,2
Nord-Norge32 3575 7869026 48116,29,626,717,6
Uoppgitt33163146,1..33,37,1

Tabell 7 
Bosatte studenter i høyere utdanning i Norge og i utlandet, i prosent av registrert årskull. Innvandringskategori, kjønn og alder. Antall og prosent

Bosatte studenter i høyere utdanning i Norge og i utlandet, i prosent av registrert årskull. Innvandringskategori, kjønn og alder. Antall og prosent1
2016
I altInnvandrereNorskfødte med innvandrerforeldreDen øvrige befolkningen
MennKvinnerMennKvinnerMennKvinnerMennKvinner
1Studenter omfatter bare studenter registrert bosatte i Norge per 1. oktober
I alt94 816130 6478 83812 4294 0864 95481 892113 264
19 år5 2058 7033385664145644 4537 573
20 år9 63615 5835998925907988 44713 893
21 år11 71717 55871295866682510 33915 775
22 år11 86416 54365993659070510 61514 902
23 år11 04613 9607489214935779 80512 462
24 år9 80411 6737029793744058 72810 289
25 år8 0239 5027039762653367 0558 190
26 år6 3447 7036218842082375 5156 582
27 år4 8886 1326038331461544 1395 145
28 år3 8314 8195817621011063 1493 951
29 år2 9754 01353868770762 3673 250
30-34 år9 48314 4582 0343 0351691717 28011 252
Andel som studerer ved universitet eller høgskole
I alt16,323,87,310,727,635,618,427,0
19 år15,227,29,118,528,639,815,327,5
20 år27,547,615,926,740,156,928,449,7
21 år33,554,117,227,845,161,235,257,1
22 år33,950,515,224,042,557,136,353,9
23 år31,342,014,620,639,748,833,945,2
24 år26,934,412,518,131,937,729,537,5
25 år21,626,911,415,925,432,923,629,1
26 år16,821,19,011,921,125,618,523,4
27 år12,916,87,610,116,318,214,318,8
28 år10,213,26,68,312,714,511,214,9
29 år8,211,35,67,112,012,39,012,9
30-34 år5,28,43,75,97,38,15,89,5

Tabell 8 
Bosatte studenter i høyere utdanning i Norge og i utlandet, i prosent av registrert årskull. Aldersgrupper, kjønn og foreldrenes utdanningsnivå. Antall og prosent

Bosatte studenter i høyere utdanning i Norge og i utlandet, i prosent av registrert årskull. Aldersgrupper, kjønn og foreldrenes utdanningsnivå. Antall og prosent1
200120112016
Bosatte i altAndel som studerer ved universitet eller høgskoleBosatte i altAndel som studerer ved universitet eller høgskoleBosatte i altAndel som studerer ved universitet eller høgskole
1Studenter omfatter bare studenter registrert som bosatte i Norge.
19-24 år
I alt326 15427,7394 68131,6408 11535,1
Mor eller far har lang høyere utdanning29 92955,139 47958,147 30959,5
Mor eller far har kort høyere utdanning76 98440,7112 17244,0129 07145,7
Mor eller far har videregående utdanning164 47222,3168 52425,6165 20428,2
Mor eller far har grunnskoleutdanning39 94311,042 23614,137 80917,8
Uoppgitt14 8268,932 27010,928 7229,9
 
Menn165 97322,1201 72525,4211 07128,1
Mor eller far har lang høyere utdanning15 44549,820 29553,224 37154,7
Mor eller far har kort høyere utdanning39 49534,057 67736,666 45638,0
Mor eller far har videregående utdanning84 35116,286 90918,285 32220,0
Mor eller far har grunnskoleutdanning20 3877,221 6599,819 45812,8
Uoppgitt6 2957,415 1859,515 4647,4
 
Kvinner160 18133,4192 95638,2197 04442,6
Mor eller far har lang høyere utdanning14 48460,719 18463,322 93864,5
Mor eller far har kort høyere utdanning37 48947,854 49551,962 61553,9
Mor eller far har videregående utdanning80 12128,881 61533,479 88237,0
Mor eller far har grunnskoleutdanning19 55614,920 57718,718 35123,1
Uoppgitt8 5319,917 08512,213 25812,7
 
25-29 år
I alt313 74815,4320 15515,0366 93215,9
Mor eller far har lang høyere utdanning22 94634,926 83631,532 14931,8
Mor eller far har kort høyere utdanning58 31424,571 36223,491 67323,3
Mor eller far har videregående utdanning165 92312,8127 74112,3140 01413,2
Mor eller far har grunnskoleutdanning42 5866,933 5828,235 5819,0
Uoppgitt23 9798,360 6347,567 5157,3
 
Menn158 74414,0163 27713,3186 60014,0
Mor eller far har lang høyere utdanning11 76234,113 96730,616 52431,1
Mor eller far har kort høyere utdanning29 81622,936 67121,447 06321,2
Mor eller far har videregående utdanning84 50811,065 68310,071 92110,7
Mor eller far har grunnskoleutdanning21 6695,317 2656,218 3236,8
Uoppgitt10 9898,229 6916,632 7696,2
 
Kvinner155 00416,9156 87816,9180 33217,8
Mor eller far har lang høyere utdanning11 18435,812 86932,615 62532,5
Mor eller far har kort høyere utdanning28 49826,234 69125,644 61025,4
Mor eller far har videregående utdanning81 41514,662 05814,768 09315,9
Mor eller far har grunnskoleutdanning20 9178,516 31710,317 25811,4
Uoppgitt12 9908,330 9438,434 7468,4

Om statistikken

Statistikken omfatter alle personer registrert som studenter 1. oktober ved høyere utdanningsinstitusjoner. Personer registrert i doktorgradsprogram er ikke inkludert. Informasjon om nye studenter i høyere utdanning i Norge blir oppdatert i juni.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Igangværende utdanning: Studenter som er registrert ved universiteter og høgskoler i Norge, samt studenter i utlandet.

Skoleslag: Ved gruppering av skoleslag benyttes den inndeling av utdanningsinstitusjonene som er fastlagt i Standard for næringsgruppering 2007.

Utdanningsaktivitet: Klassifisert etter Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS2000) som grupperer utdanninger etter nivå og fagfelt.

Heltid/deltid: For studentene ved universitetene og høgskoler er deltid definert som studenter med mindre enn 70 prosent studieprogresjon. For en del høgskoler er deltid knyttet til utdanninger/kurs som er organisert som deltidsstudier.

Skolefylke/-kommune: Det fylket/kommunen hvor lærestedet har adresse.

Bostedsfylke ved 16 år: Det fylket personen var registrert bosatt i ved 16 års alder.

Alder: Beregnes per 31. desember.

Foreldrenes utdanningsnivå: Foreldrenes utdanningsnivå er delt inn i følgende fire kategorier: (1) Utdanning på grunnskolenivå, (2) Videregående utdanning, (3) Kort høyere utdanning (f.o.m. 2 år t.o.m. 4 år) og (4) Lang høyere utdanning (mer enn 4 år). Foreldrenes utdanningsnivå er definert ved den av foreldrene som har det høyeste utdanningsnivået. Dersom foreldrenes utdanningsnivå eksempelvis er 'kort høyere utdanning' betyr dette at minst en av foreldrene har utdanning på dette nivået. Tilfeller hvor det ikke foreligger informasjon om utdanningsnivået til noen av foreldrene havner i gruppen Uoppgitt. Se også definisjoner av utdanningsnivået.

 

Standard klassifikasjoner

Utdanningene er gruppert etter Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS) som første gang ble utarbeidet av SSB i 1970, og sist revidert i 2000 (NUS2000). Skoleslag er inndelt etter Standard for næringsgruppering (NOS C D383). Begge standarder er tilgjengelige via SSBs standardbase.

Til internasjonale statistikkformål benyttes ISCED 2011 - the International Standard Classification of Education.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Studenter i høyere utdanning
Emne: Utdanning

Ansvarlig seksjon

Seksjon for utdanningsstatistikk

Regionalt nivå

Statistikken er presentert på nasjonalt nivå, etter bostedskommune ved 16-års alder og på lærested i den årlige publiseringen. Grunnlagsdataene inneholder opplysninger som gjør det mulig å gi tall på ulike andre regionale inndelinger. 

Hyppighet og aktualitet

Statistikken publiseres årlig i april, og refererer til 1. oktober året før som tellingstidspunkt.

Internasjonal rapportering

Det rapporteres data til OECD, UNESCO og Eurostat.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

All utdanningsstatistikk i SSB er langtidslagret på forsvarlige og standardiserte måter i samråd med blant annet Datatilsynet.

Bakgrunn

Formål og historie

Det er et stort samfunnsbehov for en samlet offisiell utdanningsstatistikk, og formålet med utdanningsstatistikken er å dokumentere alle utdanningsaktiviteter fra og med avsluttet grunnskole til og med avlagte doktorgrader. Statistikken er individbasert og bygger på opplysninger om den enkelte student.

De årlige studentopplysningene ligger til grunn for statistikk om studenter ved universiteter og høgskoler, og inngår også i Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB). NUDB er bygget opp på grunnlag av eksisterende individdata innenfor utdanningsstatistikken - data om utdanningsnivå, igangværende utdanninger og fullførte utdanninger. Gjennom en større omlegging ble utdanningsstatistikken på begynnelsen av 1970-tallet individbasert, det vil si at det ble knyttet fødselsnummer til hver utdanningsaktivitet. Innrapportering av fødselsnummer gjør at SSB også kan påføre andre kjennemerker fra andre registre, som for eksempel bostedsopplysninger og innvandringsopplysninger.

Formålet med denne statistikken er å lage enkle analyser av innhentede opplysninger om studenter ved universiteter og høgskoler.

Brukere og bruksområder

Viktige brukere av utdanningsstatistikken er Kunnskapsdepartementet, offentlige etater, forskningsinstitusjoner, interesseorganisasjoner, internasjonale organisasjoner (EU, OECD, UNESCO), media, næringsliv og privatpersoner.

I tillegg brukes statistikken internt i SSB til publisering og oppdrag.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Utdanningsopplysninger fra universiteter og høgskoler blir slått sammen med utdanningsopplysninger fra de andre skoleslagene, og inngår i Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB).

Lovhjemmel

Statistikkloven §§2-1, 3-2 (adm. edb-systemer).

EØS-referanse

Kommisjonsforordning (EF) nr. 88/2011 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) 452/2008 med hensyn til statistikk over utdanning og opplæringssystemer.

Produksjon

Omfang

Statistikken omfatter utdanningsinstitusjoner som etter Standard for næringsgruppering er gruppert som universitet, vitenskapelig høgskole eller høgskole.

Universiteter: Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, UiT - Norges arktiske universitet, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Agder og Nord universitet.

Vitenskapelige høgskoler: Norges Handelshøyskole, Det teologiske Menighetsfakultet, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Norges idrettshøgskole, Norges musikkhøgskole, Handelshøyskolen BI, VID vitenskapelige høgskole og Høgskolen i Molde - vitenskapelig høgskole i logistikk.

Høgskolene er inndelt i tre hovedgrupper: (1) Statlige høgskoler, (2) Militære høgskoler og (3) Andre høgskoler. Den siste gruppen omfatter Kunsthøgskolen i Oslo, Kunst- og designhøgskolen i Bergen, Politihøgskolen og private høgskoler.

Statistikken omfatter alle personer registrert som studenter ved institusjonene, med 1. oktober som tellingstidspunkt. Personer registrert i doktorgradsprogram er ikke inkludert. Elever/studenter på forkurs for ingeniørutdanning tilsvarer innholdsmessig påbyggingsåret i videregående skole, og er fra 2014 klassifisert som videregående utdanning.

En person er kun registrert på én utdanningsaktivitet i statistikken selv om vedkommende er registrert på flere utdanningsaktiviteter ved lærestedet (lærestedene). Utdanningsaktiviteten som registreres velges ut fra flere kriterier. Blant annet så beholdes utdanning på høyeste utdanningsnivå fremfor andre. Utdanningsaktivitet på vitenskapelig høgskole velges fremfor utdanning ved andre skoleslag. Studentens utdanningsaktivitet som er registrert som en heltidsaktivitet velges fremfor deltidsaktiviteter, og dersom en student er registrert på flere deltidsaktiviteter, velges den med høyest klassetrinn.

Informasjonen om studenter i utlandet gjelder studenter som tar hele utdanningen sin i utlandet (gradsstudenter).

Datakilder og utvalg

SSB henter inn utdanningsopplysninger fra DBH (Database for statistikk om høgre utdanning) og fra enkelte høgskoler. Opplysningene studentene selv gir ved betaling av semesteravgift er også med på å danne grunnlaget for statistikken. Opplysninger om studenter i utlandet hentes inn fra Lånekassen.

Statistikken er basert på fulltelling. Det benyttes ikke utvalg i denne statistikken.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling: Med hjemmel i Statistikkloven henter SSB inn utdanningsopplysninger fra DBH (Database for statistikk om høgre utdanning) og fra utdanningsinstitusjoner som ikke rapporterer til DBH.

Editering: Med editering menes kontroll, gransking og endring av data. Fra og med høsten 1999 er det blitt gjennomført maskinell mottakskontroll av utdanningsopplysningene. Da sjekkes det først for innrapportering av helt like records (observasjoner). En mottakskontroll sjekker om observasjonene har gyldige verdier på de ulike variablene, og sammenlikner med fjorårets opplysninger. Utdanningsopplysningene gjennomgår også en omkoding og tilrettelegging slik at variablene får gyldige verdier. I en grovkontroll sjekkes de prosentvise variasjonene i antallet studenter mellom årets og fjorårets datamateriale, for å finne ut om det er mangler i årets opplysninger. Alle fødselsnummer kontrolleres for gyldighet, og ugyldige kontrolleres mot BeReg (kopi av Det sentrale folkeregister (DSF)) for å finne korrekte fødselsnummer. En gyldighetskontroll sjekker de nye påførte variablene og korrigerer feil som kan ha oppstått i selve bearbeidelsen av opplysningene. Til slutt fjernes dubletter, som betyr at en student kun telles én gang selv om studenten er registrert ved flere utdanningsaktiviteter eller utdanningsinstitusjoner.

Beregninger: Statistikken er basert på fulltelling av antallet studenter i høyere utdanning, og bruk av registre.  

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Hovedregelen er at tall ikke offentliggjøres hvis færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, og dette medfører fare for identifisering, dvs. at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver eller annen identifiserbar person.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Startåret for innsamling av individbasert statistikk om studenter er 1974, og det har deretter blitt utgitt årlig statistikk på dette området. De fleste variablene er sammenliknbare over tid, mens andre har endret seg. Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS2000) er blitt omkodet for å gjøre sammenlikning med eldre årganger mulig. Andre endringer, som for eksempel næringskoder, lar seg ikke omkode og kan derfor ikke sammenliknes i samme grad. For enkelte årganger er totalsummen for antall studenter på skoleslag ikke sammenlignbare på grunn av at enkelte studieinstitusjoner har endret skoleslag.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Det kan være ulike feilkilder i statistiske undersøkelser. Feil kan oppstå ved innsamling av opplysninger der enheter vi undersøker ikke alltid er helt identiske med den masse av enheter vi ønsker å undersøke. Det kan også oppstå feil ved koding av de utdanningsopplysningene som hentes inn.

Feil kan skyldes at egenopplysningene fra studentene ikke er korrekte. De fleste feil i utdanningsstatistikken kan føres tilbake til grunnlagsmaterialet for statistikken. Når datamaterialet bygger på opplysninger gitt av den enkelte student er mulighetene for feil særlig aktuelt. Statistikken omfatter studenter som har betalt semesteravgift, og tallet på registrerte studenter vil kunne avvike noe fra det reelle studenttallet, fordi en del av de personene som har betalt semesteravgift ikke er aktive studenter. Det foreligger ikke materiale som kan gi grunnlag for å anslå hvor stort avvik dette medfører. Materialet som bygger på egenopplysninger fra studentene kan også inneholde en del mangler og feil i kjennemerkene.

Opplysninger om studenter i utlandet hentes inn fra Lånekassen. Dersom personer tar utdanning i utlandet uten at de har et kundeforhold til Lånekassen, kommer ikke disse med i statistikken. Det foreligger ikke materiale som kan anslå hvor mange personer det dreier seg om.

SSBs offisielle tellingsdato for studenter som er i gang med utdanning, er 1. oktober. Om dataleverandørene bruker en annen tellingsdato, kan dette medføre at studentstatistikken ikke blir helt korrekt. Andre mulige feil er at personer er blitt rapportert som studenter mens de egentlig skulle ha blitt innrapportert som personer som har avsluttet en utdanning.

 

Revisjon

Se SSBs prinsipper for revisjon

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB