333960
/utdanning/statistikker/utuvh/aar
333960
statistikk
2018-03-23T08:00:00.000Z
Utdanning;Innvandring og innvandrere
no
utuvh, Studenter i høyere utdanning, lærested, fagfelt (for eksempel samfunnsfag og juridiske fag, humanistiske og estetiske fag), utenlandsstudenter, studieland, skoleslag, eieform, innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldre, foreldrenes utdanningsnivåHøyere utdanning, Utdanning, Utdanning, Innvandring og innvandrere
true

Studenter i høyere utdanning

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

35,4 %

av 19-24 åringer var i høyere utdanning i 2017

Studenter i høyere utdanning i Norge og i utlandet. Kjønn og alder. Antall og prosent
200720162017
Studenter i høyere utdanning
I alt219 442288 989293 123
Menn86 159116 528118 928
Kvinner133 283172 461174 195
Andel 19-24 år i høyere utdanning
I alt29,835,135,4
Menn23,728,128,4
Kvinner36,242,642,9
Andel 25-29 år i høyere utdanning
I alt15,015,915,9
Menn13,214,014,0
Kvinner16,817,817,9

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Bosatte studenter i høyere utdanning i Norge og i utlandet, i prosent av registrert årskull. Innvandringskategori, kjønn og alder. Antall og prosent

Bosatte studenter i høyere utdanning i Norge og i utlandet, i prosent av registrert årskull. Innvandringskategori, kjønn og alder. Antall og prosent1
2017
I altInnvandrereNorskfødte med innvandrerforeldreDen øvrige befolkningen
MennKvinnerMennKvinnerMennKvinnerMennKvinner
1Studenter omfatter bare studenter registrert bosatte i Norge per 1. oktober
I alt95 848131 2478 92812 3574 4375 31982 483113 571
19 år5 1328 4034055754456134 2827 215
20 år9 30715 2886019346048028 10213 552
21 år11 99917 9017541 03467287510 57315 992
22 år12 15816 66676699765575910 73714 910
23 år11 51314 34968193556762410 26512 790
24 år9 64511 5827369054244678 48510 210
25 år8 0249 4866719072983437 0558 236
26 år6 2797 5986308682232455 4266 485
27 år4 9986 2015758031611714 2625 227
28 år3 9465 0895307611181163 2984 212
29 år3 1884 12055066385822 5533 375
30-34 år9 65914 5642 0292 9751852227 44511 367
Andel som studerer ved universitet eller høgskole
I alt16,423,87,410,727,835,718,526,9
19 år15,226,69,917,828,443,015,226,8
20 år26,947,514,927,641,756,627,849,5
21 år33,954,317,927,845,662,535,657,4
22 år34,350,816,725,644,456,636,654,1
23 år32,543,214,121,141,050,935,246,5
24 år27,034,413,017,834,239,829,437,2
25 år21,727,410,714,825,432,023,830,0
26 år16,721,29,312,821,524,018,223,1
27 år13,116,77,610,016,518,614,318,6
28 år10,313,86,28,713,313,811,415,4
29 år8,411,25,96,910,811,39,112,7
30-34 år5,38,33,75,77,49,55,99,5

Tabell 2 
Studenter i høyere utdanning i Norge og i utlandet. Kjønn og lærested

Studenter i høyere utdanning i Norge og i utlandet. Kjønn og lærested1
2017
Studenter
Begge kjønnMennKvinner
1I de senere år er flere institusjoner slått sammen til større enheter.
Lærested i alt293 123118 928174 195
Nord universitet11 5804 2827 298
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet5 1812 1283 053
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet39 88719 84820 039
UiT - Norges arktiske universitet16 2846 7039 581
Universitetet i Agder12 6905 3347 356
Universitetet i Bergen17 0877 00910 078
Universitetet i Oslo27 54010 92816 612
Universitetet i Stavanger11 4174 6136 804
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo666290376
Det teologiske menighetsfakultet1 255460795
Handelshøyskolen BI20 71910 22710 492
Høgskolen i Molde - vitenskapelig høgskole i logistikk2 2858791 406
Norges Handelshøyskole3 4552 0611 394
Norges idrettshøgskole1 219618601
Norges musikkhøgskole742368374
VID vitenskapelige høgskole3 5815932 988
Høgskolen i Sørøst-Norge17 7306 80510 925
Høgskulen på Vestlandet15 8555 76310 092
Høgskolen i Hedmark9 0822 9516 131
Høgskolen i Lillehammer4 8741 6873 187
Høgskolen i Oslo og Akershus20 3326 48613 846
Høgskolen i Østfold6 4482 3314 117
Høgskulen i Volda3 8971 1542 743
Sámi allaskuvla - Samisk høgskole25859199
Bjørknes Høyskole AS1 4383151 123
Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning1 3472371 110
Høyskolen Kristiania5 9851 9064 079
Kunsthøgskolen i Oslo553175378
NLA Høgskolen2 4267911 635
Politihøgskolen3 0851 6861 399
Westerdals Oslo ACT1 8911 141750
Militære høgskoler2 5551 943612
Andre høgskoler4 2931 2673 026
Utlandet15 4865 8909 596

Tabell 3 
Studenter i høyere utdanning i Norge og i utlandet. Kjønn og fagfelt

Studenter i høyere utdanning i Norge og i utlandet. Kjønn og fagfelt
AntallProsentProsent
I altMennKvinner
200720162017200720162017200720162017
1Inkluderer forkurs til utdanning ved universiteter og høgskoler. Inkluderer ikke forkurs til ingeniørutdanning f.o.m. 2014.
Fagfelt
I alt219 464288 989293 12339,340,340,660,759,759,4
Allmenne fag11 76432829277,972,674,022,127,426,0
Humanistiske og estetiske fag26 70629 20229 58835,939,039,264,161,060,8
Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk30 86043 99645 31424,926,727,475,173,372,6
Samfunnsfag og juridiske fag30 16537 44038 00839,036,336,461,063,763,6
Økonomiske og administrative fag39 41455 56756 04245,045,246,255,054,853,8
Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag34 08250 76051 60367,466,666,232,633,433,8
Helse-, sosial- og idrettsfag48 54059 31359 47422,422,222,477,677,877,6
Primærnæringsfag1 0851 4971 52649,051,851,051,048,249,0
Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag3 1748 6138 84369,567,164,830,532,935,2
Uoppgitt fagfelt3 6742 2732 43339,341,437,960,758,662,1
 
Studenter i Norge208 263273 227277 63739,140,340,760,759,759,3
Allmenne fag11 76432829277,972,674,022,127,426,0
Humanistiske og estetiske fag24 87427 17827 69636,139,039,764,161,060,3
Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk30 67743 90145 21424,926,727,475,173,372,6
Samfunnsfag og juridiske fag28 44634 40735 04739,136,337,461,063,762,6
Økonomiske og administrative fag37 33952 16552 79244,745,246,255,054,853,8
Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag32 84848 71349 48967,966,666,732,633,433,3
Helse-, sosial- og idrettsfag44 52354 41754 74320,722,221,377,677,878,7
Primærnæringsfag1 0341 4661 48751,251,851,951,048,248,1
Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag3 0848 6008 82070,467,164,830,532,935,2
Uoppgitt fagfelt3 6742 0522 05739,341,440,060,758,660,0
 
Norske studenter i utlandet11 20115 76215 48641,937,838,058,162,262,0
Allmenne fag1000......
Humanistiske og estetiske fag1 8322 0241 89232,631,632,767,468,467,3
Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk1839510026,217,920,073,882,180,0
Samfunnsfag og juridiske fag1 7193 0332 96137,326,125,262,773,974,8
Økonomiske og administrative fag2 0753 4023 25051,445,347,448,654,752,6
Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag1 2342 0472 11453,853,154,246,246,945,8
Helse-, sosial- og idrettsfag4 0174 8964 73140,736,735,959,363,364,1
Primærnæringsfag5131395,912,917,994,187,182,1
Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag90132340,092,378,360,07,721,7
Uoppgitt fagfelt0221376.31,226,1.68,873,9

Tabell 4 
Studenter i høyere utdanning i Norge og i utlandet. Bostedsfylke ved 16 år. Antall og prosentandel kvinner

Studenter i høyere utdanning i Norge og i utlandet. Bostedsfylke ved 16 år. Antall og prosentandel kvinner
20072017
I altAndel kvinnerI altAndel kvinner
1Antall uoppgitt skyldes blant annet at det mangler opplysninger om bostedsfylke ved 16 år for studenter født før 1957.
Bostedsfylke ved 16 år
I alt219 44260,7293 12359,4
Østfold9 55660,213 74660,1
Akershus21 28958,133 12357,2
Oslo17 32957,426 16255,9
Hedmark7 61962,69 96961,6
Oppland7 60762,19 40861,9
Buskerud9 59760,713 04560,9
Vestfold9 28660,312 92758,6
Telemark7 15261,99 09660,9
Aust-Agder4 68359,95 99858,9
Vest-Agder6 95657,99 71959,5
Rogaland16 91759,624 11059,6
Hordaland19 41261,826 57359,3
Sogn og Fjordane5 52162,86 65361,8
Møre og Romsdal11 74361,314 40861,7
Sør-Trøndelag (-2017)11 46360,914 66560,9
Nord-Trøndelag (-2017)6 27863,37 41063,3
Nordland11 45862,413 16661,8
Troms - Romsa7 18662,79 07661,4
Finnmark - Finnmárku3 55364,74 08166,4
Utlandet11 49760,115 96361,5
Uoppgitt fylke113 34063,513 82550,8

Tabell 5 
Studenter fra Norge i høyere utdanning i utlandet. Kjønn og studieland/grupper av land

Studenter fra Norge i høyere utdanning i utlandet. Kjønn og studieland/grupper av land
I altMennKvinner
200720162017200720162017200720162017
Studieland
I alt11 20115 76215 4864 6915 9585 8906 5109 8049 596
Danmark2 0082 4072 3417169008341 2921 5071 507
Sverige731559584322224228409335356
Frankrike225236203798795146149108
Irland14084802822231126257
Italia13686893131401055549
Nederland348431494153180214195251280
Polen9531 5501 535476619595477931940
Spania942552913410111360154178
Storbritannia2 3504 4424 1979471 4781 4671 4032 9642 730
Sveits724868232233492635
Tyskland27422425811089118164135140
Ungarn6731 024916261327286412697630
Tsjekkia247314283122128115125186168
Slovakia1815345448519918996335355
Resten av Europa1685155278322724285288285
Afrika603937282016321921
Asia1142933446215715052136194
Canada175153141766351999090
USA7681 7791 717424796817344983900
Resten av Nord- og Mellom-Amerika13978331810660
Sør-Amerika391454145825946
Australia1 354715655583260221771455434
Resten av Oseania744943292015452928
Uoppgitt27225

Tabell 6 
Studenter på utvalgte utdanninger i høyere utdanning i Norge. Utdanningens lengde, innvandringskategori og kjønn. Antall og prosent

Studenter på utvalgte utdanninger i høyere utdanning i Norge. Utdanningens lengde, innvandringskategori og kjønn. Antall og prosent
2017
AntallProsent
I altInnvandrereNorskfødte med innvandrerforeldreDen øvrige befolkningen
Begge kjønn
3-årige studium, bachelor128 01510,44,385,3
Av dette
Førskole-/barnehagelærerutdanning8 4849,73,087,3
Fag- og yrkesfaglærerutdanning1 4255,51,692,9
Ingeniørutdanning12 20712,44,783,0
Sykepleieutdanning15 32211,72,485,9
Økonomiske og administrative fag27 65010,25,884,0
 
4-årige studium7 1363,31,994,9
Av dette
Allmenn-/grunnskolelærerutdanning6 5552,71,995,4
 
5-årige studium, master64 03611,43,085,6
Av dette
Master i rettsvitenskap5 4073,94,591,6
Master i farmasi56131,919,348,8
Master i odontologi70117,414,168,5
Master i økonomi og ledelse - siviløkonom3 4077,76,286,1
Master i teknologi/sivilingeniør11 5088,03,688,4
Master, grunnskolelærerutdanning3 3903,11,795,2
Master, lektorutdanning4 1444,33,292,5
 
6-årige profesjonsstudium6 2776,24,889,0
Av dette
Medisin (Cand.med.)3 7286,76,586,8
Teologi (Cand.theol.)1609,40,690,0
Psykologi (Cand.psychol.)1 9624,03,093,1
Veterinærstudiet (Cand.med.vet.)42710,10,589,5
 
Menn
3-årige studium, bachelor54 5209,94,885,4
Av dette
Førskole-/barnehagelærerutdanning1 5108,63,987,5
Fag- og yrkesfaglærerutdanning7965,41,693,0
Ingeniørutdanning9 72311,84,683,5
Sykepleieutdanning1 99019,52,777,7
Økonomiske og administrative fag13 5609,46,883,8
 
4-årige studium2 1083,61,994,5
Av dette
Allmenn-/grunnskolelærerutdanning1 7952,52,195,5
 
5-årige masterstudium:35 94411,22,985,9
Av dette
Master i rettsvitenskap1 8942,93,993,2
Master i farmasi12343,912,243,9
Master i odontologi17119,312,967,8
Master i økonomi og ledelse - siviløkonom1 9997,56,486,1
Master i teknologi/sivilingeniør7 7388,23,688,2
Master, grunnskolelærerutdanning1 1153,12,494,4
Master, lektorutdanning1 6463,32,794,0
 
6-årige profesjonsstudium1 7046,25,588,3
Av dette
Medisin (Cand.med.)1 1587,37,085,7
Teologi (Cand.theol.)827,31,291,5
Psykologi (Cand.psychol.)4173,12,694,2
Veterinærstudiet (Cand.med.vet.)474,30,095,7
 
Kvinner
3-årige studium, bachelor73 49510,74,085,2
Av dette
Førskole-/barnehagelærerutdanning6 9749,92,987,2
Fag- og yrkesfaglærerutdanning6295,61,692,8
Ingeniørutdanning2 48414,54,780,8
Sykepleieutdanning13 33210,62,487,1
Økonomiske og administrative fag14 09011,04,984,1
 
4-årige studium5 0283,11,995,0
Av dette
Allmenn-/grunnskolelærerutdanning4 7602,81,995,4
 
5-årige masterstudium:35 94411,22,985,9
Av dette
Master i rettsvitenskap3 5134,44,990,7
Master i farmasi43828,521,250,2
Master i odontologi53016,814,568,7
Master i økonomi og ledelse - siviløkonom1 4088,05,986,1
Master i teknologi/sivilingeniør3 7707,63,588,9
Master, grunnskolelærerutdanning2 2753,01,495,6
Master, lektorutdanning2 4985,03,691,4
 
6-årige profesjonsstudium4 5736,14,689,3
Av dette
Medisin (Cand.med.)2 5706,56,387,3
Teologi (Cand.theol.)7811,50,088,5
Psykologi (Cand.psychol.)1 5454,23,092,8
Veterinærstudiet (Cand.med.vet.)38010,80,588,7

Tabell 7 
Bosatte studenter i høyere utdanning i Norge og i utlandet, i prosent av registrert årskull. Innvandringskategori, utvalgte aldersgrupper og landsdel. Antall og prosent

Bosatte studenter i høyere utdanning i Norge og i utlandet, i prosent av registrert årskull. Innvandringskategori, utvalgte aldersgrupper og landsdel. Antall og prosent1
2017
Bosatte i altAndel som studerer ved unviersitet eller høgskole
I altInnvandrereNorskfødte med innvandrerforeldreDen øvrige befolkningenI altInnvandrereNorskfødte med innvandrerforeldreDen øvrige befolkningen
1Studenter omfatter bare studenter registrert som bosatte i Norge 1. oktober
 
19-24 år
I alt406 83151 12216 566339 14335,418,245,337,5
Oslo og Akershus93 61915 1899 83168 59941,422,245,045,1
Hedmark og Oppland28 8542 94345525 45632,617,646,634,1
Sør-Østlandet71 3139 9462 61858 74931,116,540,233,2
Agder og Rogaland61 7827 2031 69452 88535,218,347,337,1
Vestlandet72 0357 5421 15063 34336,115,249,538,3
Trøndelag39 6594 01861135 03036,418,257,638,1
Nord-Norge39 5304 26020035 07028,913,847,530,7
Uoppgitt392171115,44,814,336,4
 
25-29 år
I alt370 85177 9089 441283 50215,98,919,517,7
Oslo og Akershus107 02828 6246 20572 19918,410,819,321,3
Hedmark og Oppland22 4083 47314518 79014,37,535,915,4
Sør-Østlandet59 49512 4981 31445 68312,66,915,314,1
Agder og Rogaland52 26310 18979341 28113,58,118,414,8
Vestlandet61 86611 26261649 98816,67,121,918,7
Trøndelag34 3926 03725828 09717,710,331,819,2
Nord-Norge33 3695 80710727 45515,48,528,016,8
Uoppgitt3018393,3....11,1

Tabell 8 
Bosatte studenter i høyere utdanning i Norge og i utlandet, i prosent av registrert årskull. Aldersgrupper, kjønn og foreldrenes utdanningsnivå. Antall og prosent

Bosatte studenter i høyere utdanning i Norge og i utlandet, i prosent av registrert årskull. Aldersgrupper, kjønn og foreldrenes utdanningsnivå. Antall og prosent1
200220122017
Bosatte i altAndel som studerer ved universitet eller høgskoleBosatte i altAndel som studerer ved universitet eller høgskoleBosatte i altAndel som studerer ved universitet eller høgskole
1Studenter omfatter bare studenter registrert som bosatte i Norge.
19-24 år
I alt327 37330,1402 61932,4406 83135,4
Mor eller far har lang høyere utdanning30 33359,340 60859,149 24759,3
Mor eller far har kort høyere utdanning78 86044,3116 32044,8131 36745,5
Mor eller far har videregående utdanning161 80924,4169 67926,3161 50928,3
Mor eller far har grunnskoleutdanning40 33312,141 51514,936 35618,5
Uoppgitt16 0388,534 49710,728 3529,2
 
Menn166 62124,5206 37326,1210 45328,4
Mor eller far har lang høyere utdanning15 70953,820 96354,625 45854,5
Mor eller far har kort høyere utdanning40 36737,359 91437,467 57837,9
Mor eller far har videregående utdanning83 19218,087 42718,783 08420,2
Mor eller far har grunnskoleutdanning20 6588,421 25610,418 79313,4
Uoppgitt6 6957,316 8138,915 5406,7
 
Kvinner160 75236,0196 24639,1196 37842,9
Mor eller far har lang høyere utdanning14 62465,119 64563,923 78964,4
Mor eller far har kort høyere utdanning38 49351,556 40652,663 78953,5
Mor eller far har videregående utdanning78 61731,182 25234,378 42536,9
Mor eller far har grunnskoleutdanning19 67516,020 25919,717 56324,1
Uoppgitt9 3439,317 68412,512 81212,3
 
25-29 år
I alt302 82316,3329 04415,1370 85115,9
Mor eller far har lang høyere utdanning22 76937,027 45331,333 37831,6
Mor eller far har kort høyere utdanning58 30025,673 91823,695 65322,9
Mor eller far har videregående utdanning157 34613,4127 59212,7142 02013,1
Mor eller far har grunnskoleutdanning38 8377,234 0148,535 0919,2
Uoppgitt25 5718,566 0677,264 7097,1
 
Menn152 87314,9167 68313,2189 39614,0
Mor eller far har lang høyere utdanning11 70436,514 18929,617 21830,6
Mor eller far har kort høyere utdanning29 92824,037 88521,349 31820,9
Mor eller far har videregående utdanning80 08911,665 48510,173 23910,5
Mor eller far har grunnskoleutdanning19 6985,517 5646,617 9766,9
Uoppgitt11 4547,832 5606,331 6456,1
 
Kvinner149 95017,8161 36117,2181 45517,9
Mor eller far har lang høyere utdanning11 06537,413 26433,016 16032,6
Mor eller far har kort høyere utdanning28 37227,436 03326,146 33525,1
Mor eller far har videregående utdanning77 25715,262 10715,368 78115,9
Mor eller far har grunnskoleutdanning19 1398,916 45010,617 11511,6
Uoppgitt14 1179,133 5078,033 0648,1

Om statistikken

Statistikken omfatter alle personer registrert som studenter 1. oktober ved høyere utdanningsinstitusjoner. Personer registrert i doktorgradsprogram er ikke inkludert. Informasjon om nye studenter i høyere utdanning i Norge blir oppdatert i juni.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Igangværende utdanning: Studenter som er registrert ved universiteter og høgskoler i Norge, samt studenter i utlandet.

Skoleslag: Ved gruppering av skoleslag benyttes den inndeling av utdanningsinstitusjonene som er fastlagt i Standard for næringsgruppering 2007.

Utdanningsaktivitet: Klassifisert etter Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS2000) som grupperer utdanninger etter nivå og fagfelt.

Heltid/deltid: For studentene ved universitetene og høgskoler er deltid definert som studenter med mindre enn 70 prosent studieprogresjon. For en del høgskoler er deltid knyttet til utdanninger/kurs som er organisert som deltidsstudier.

Skolefylke/-kommune: Det fylket/kommunen hvor lærestedet har adresse.

Bostedsfylke ved 16 år: Det fylket personen var registrert bosatt i ved 16 års alder.

Alder: Beregnes per 31. desember.

Foreldrenes utdanningsnivå: Foreldrenes utdanningsnivå er delt inn i følgende fire kategorier: (1) Utdanning på grunnskolenivå, (2) Videregående utdanning, (3) Kort høyere utdanning (f.o.m. 2 år t.o.m. 4 år) og (4) Lang høyere utdanning (mer enn 4 år). Foreldrenes utdanningsnivå er definert ved den av foreldrene som har det høyeste utdanningsnivået. Dersom foreldrenes utdanningsnivå eksempelvis er 'kort høyere utdanning' betyr dette at minst en av foreldrene har utdanning på dette nivået. Tilfeller hvor det ikke foreligger informasjon om utdanningsnivået til noen av foreldrene havner i gruppen Uoppgitt. Se definisjoner av utdanningsnivået.

 

Standard klassifikasjoner

Utdanningene er gruppert etter Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS) som første gang ble utarbeidet av SSB i 1970, og sist revidert i 2000 (NUS2000). Skoleslag er inndelt etter Standard for næringsgruppering. Begge standarder er tilgjengelige via SSBs standardbase.

Til internasjonale statistikkformål benyttes ISCED 2011 - the International Standard Classification of Education.

 

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for utdannings- og kulturstatistikk

Regionalt nivå

Statistikken er presentert på nasjonalt nivå, etter bostedskommune ved 16-års alder og på lærested i den årlige publiseringen. Grunnlagsdataene inneholder opplysninger som gjør det mulig å gi tall på ulike andre regionale inndelinger. 

Hyppighet og aktualitet

Statistikken publiseres årlig i mars/april, og refererer til 1. oktober året før som tellingstidspunkt.

Internasjonal rapportering

Det rapporteres data til OECD, UNESCO og Eurostat.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

All utdanningsstatistikk i SSB er langtidslagret på forsvarlige og standardiserte måter i samråd med blant annet Datatilsynet.

Spesialtabeller I tillegg til de tabellene som er publisert er det mulig å få ved å henvende seg til Statistisk sentralbyrå, oppdragutdanning@ssb.no. Prisen vil avhenge av omfanget av bestillingen.

Bakgrunn

Formål og historie

Det er et stort samfunnsbehov for en samlet offisiell utdanningsstatistikk, og formålet med utdanningsstatistikken er å dokumentere alle utdanningsaktiviteter fra og med avsluttet grunnskole til og med avlagte doktorgrader. Statistikken er individbasert og bygger på opplysninger om den enkelte student.

De årlige studentopplysningene ligger til grunn for statistikk om studenter ved universiteter og høgskoler, og inngår også i Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB). NUDB er bygget opp på grunnlag av eksisterende individdata innenfor utdanningsstatistikken - data om utdanningsnivå, igangværende utdanninger og fullførte utdanninger. Gjennom en større omlegging ble utdanningsstatistikken på begynnelsen av 1970-tallet individbasert, det vil si at det ble knyttet fødselsnummer til hver utdanningsaktivitet. Innrapportering av fødselsnummer gjør at SSB også kan påføre andre kjennemerker fra andre registre, som for eksempel bostedsopplysninger og innvandringsopplysninger.

Formålet med denne statistikken er å lage enkle analyser av innhentede opplysninger om studenter ved universiteter og høgskoler.

Brukere og bruksområder

Viktige brukere av utdanningsstatistikken er Kunnskapsdepartementet, offentlige etater, forskningsinstitusjoner, interesseorganisasjoner, internasjonale organisasjoner (EU, OECD, UNESCO), media, næringsliv og privatpersoner.

I tillegg brukes statistikken internt i SSB til publisering og oppdrag.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Utdanningsopplysninger fra universiteter og høgskoler blir slått sammen med utdanningsopplysninger fra de andre skoleslagene, og inngår i Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB).

Lovhjemmel

Statistikkloven §§2-1, 2-2, 3-2 (Skjema/registre).

EØS-referanse

Kommisjonsforordning (EF) nr. 88/2011 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) 452/2008 med hensyn til statistikk over utdanning og opplæringssystemer.

Produksjon

Omfang

Statistikken omfatter utdanningsinstitusjoner som etter Standard for næringsgruppering er gruppert som universitet, vitenskapelig høgskole eller høgskole.

Universiteter: Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, UiT - Norges arktiske universitet, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Agder og Nord universitet.

Vitenskapelige høgskoler: Norges Handelshøyskole, Det teologiske Menighetsfakultet, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Norges idrettshøgskole, Norges musikkhøgskole, Handelshøyskolen BI, VID vitenskapelige høgskole og Høgskolen i Molde - vitenskapelig høgskole i logistikk.

Høgskolene er inndelt i tre hovedgrupper: (1) Statlige høgskoler, (2) Militære høgskoler og (3) Andre høgskoler. Den siste gruppen omfatter Kunsthøgskolen i Oslo, Politihøgskolen og private høgskoler.

Statistikken omfatter alle personer registrert som studenter ved institusjonene, med 1. oktober som tellingstidspunkt. Personer registrert i doktorgradsprogram er ikke inkludert. Elever/studenter på forkurs for ingeniørutdanning tilsvarer innholdsmessig påbyggingsåret i videregående skole, og er fra 2014 klassifisert som videregående utdanning.

En person er kun registrert på én utdanningsaktivitet i statistikken selv om vedkommende er registrert på flere utdanningsaktiviteter ved lærestedet (lærestedene). Utdanningsaktiviteten som registreres velges ut fra flere kriterier. Blant annet så beholdes utdanning på høyeste utdanningsnivå fremfor andre. Utdanningsaktivitet på vitenskapelig høgskole velges fremfor utdanning ved andre skoleslag. Studentens utdanningsaktivitet som er registrert som en heltidsaktivitet velges fremfor deltidsaktiviteter, og dersom en student er registrert på flere deltidsaktiviteter, velges den med høyest klassetrinn.

Informasjonen om studenter i utlandet gjelder studenter som tar hele utdanningen sin i utlandet (gradsstudenter).

Datakilder og utvalg

SSB henter inn utdanningsopplysninger fra DBH (Database for statistikk om høgre utdanning) og fra enkelte høgskoler. Opplysningene studentene selv gir ved betaling av semesteravgift er også med på å danne grunnlaget for statistikken. Opplysninger om studenter i utlandet hentes inn fra Lånekassen.

Statistikken er basert på fulltelling. Det benyttes ikke utvalg i denne statistikken.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling: Med hjemmel i Statistikkloven henter SSB inn utdanningsopplysninger fra DBH (Database for statistikk om høgre utdanning) og fra utdanningsinstitusjoner som ikke rapporterer til DBH.

Editering: Med editering menes kontroll, gransking og endring av data. Fra og med høsten 1999 er det blitt gjennomført maskinell mottakskontroll av utdanningsopplysningene. Da sjekkes det først for innrapportering av helt like records (observasjoner). En mottakskontroll sjekker om observasjonene har gyldige verdier på de ulike variablene, og sammenlikner med fjorårets opplysninger. Utdanningsopplysningene gjennomgår også en omkoding og tilrettelegging slik at variablene får gyldige verdier. I en grovkontroll sjekkes de prosentvise variasjonene i antallet studenter mellom årets og fjorårets datamateriale, for å finne ut om det er mangler i årets opplysninger. Alle fødselsnummer kontrolleres for gyldighet, og ugyldige kontrolleres mot BeReg (kopi av Det sentrale folkeregister (DSF)) for å finne korrekte fødselsnummer. En gyldighetskontroll sjekker de nye påførte variablene og korrigerer feil som kan ha oppstått i selve bearbeidelsen av opplysningene. Til slutt fjernes dubletter, som betyr at en student kun telles én gang selv om studenten er registrert ved flere utdanningsaktiviteter eller utdanningsinstitusjoner.

Beregninger: Statistikken er basert på fulltelling av antallet studenter i høyere utdanning, og bruk av registre.  

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Hovedregelen er at tall ikke offentliggjøres hvis færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, og dette medfører fare for identifisering, dvs. at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver eller annen identifiserbar person.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Startåret for innsamling av individbasert statistikk om studenter er 1974, og det har deretter blitt utgitt årlig statistikk på dette området. De fleste variablene er sammenliknbare over tid, mens andre har endret seg. Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS2000) er blitt omkodet for å gjøre sammenlikning med eldre årganger mulig. Andre endringer, som for eksempel næringskoder, lar seg ikke omkode og kan derfor ikke sammenliknes i samme grad. For enkelte årganger er totalsummen for antall studenter på skoleslag ikke sammenlignbare på grunn av at enkelte studieinstitusjoner har endret skoleslag.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Det kan være ulike feilkilder i statistiske undersøkelser. Feil kan oppstå ved innsamling av opplysninger der enheter vi undersøker ikke alltid er helt identiske med den masse av enheter vi ønsker å undersøke. Det kan også oppstå feil ved koding av de utdanningsopplysningene som hentes inn.

Feil kan skyldes at egenopplysningene fra studentene ikke er korrekte. De fleste feil i utdanningsstatistikken kan føres tilbake til grunnlagsmaterialet for statistikken. Når datamaterialet bygger på opplysninger gitt av den enkelte student er mulighetene for feil særlig aktuelt. Statistikken omfatter studenter som har betalt semesteravgift, og tallet på registrerte studenter vil kunne avvike noe fra det reelle studenttallet, fordi en del av de personene som har betalt semesteravgift ikke er aktive studenter. Det foreligger ikke materiale som kan gi grunnlag for å anslå hvor stort avvik dette medfører. Materialet som bygger på egenopplysninger fra studentene kan også inneholde en del mangler og feil i kjennemerkene.

Opplysninger om studenter i utlandet hentes inn fra Lånekassen. Dersom personer tar utdanning i utlandet uten at de har et kundeforhold til Lånekassen, kommer ikke disse med i statistikken. Det foreligger ikke materiale som kan anslå hvor mange personer det dreier seg om.

SSBs offisielle tellingsdato for studenter som er i gang med utdanning, er 1. oktober. Om dataleverandørene bruker en annen tellingsdato, kan dette medføre at studentstatistikken ikke blir helt korrekt. Andre mulige feil er at personer er blitt rapportert som studenter mens de egentlig skulle ha blitt innrapportert som personer som har avsluttet en utdanning.

 

Revisjon

Se SSBs prinsipper for revisjon

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB