Videregående opplæring og annen videregående utdanning

Oppdatert: 13. februar 2023

Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt

Elever og lærlinger/lærekandidater i videregående opplæring
Elever og lærlinger/lærekandidater i videregående opplæring
2022
251 477
Videregående opplæring
Videregående opplæring
20222021 - 20222018 - 2022
Endring i prosent
Elever198 98400
Lærlinger/lærekandidater1 52 493314
Elever og lærlinger/lærekandidater251 47712
Hvorav
Innvandrere38 394-113
Norskfødte med innvandrerforeldre15 418625
1Elever med fagopplæring i skole er inkludert
Standardtegn i tabeller

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

  • Elever i Vg1 i videregående opplæring 1. oktober, etter igangværende utdanningsprogram og ønsker til utdanningsprogram
    Elever i Vg1 i videregående opplæring 1. oktober, etter igangværende utdanningsprogram og ønsker til utdanningsprogram
    2022
    Elever
    FørsteønskeLavere ønskeIkke søkt i VIGO
    Alle utdanningsprogrammer63 8349 8554 069
    Studieforberedende utdanningsprogram32 5014 218483
    Idrettsfag3 94140010
    Musikk, dans og drama1 92820311
    Studiespesialisering23 9943 134434
    Kunst, design og arkitektur (Kunnskapsløftet fra 2016/2017)1 2829115
    Medier og kommunikasjon (Kunnskapsløftet fra 2016/2017)1 35639013
    Yrkesfaglige utdanningsprogram31 3335 6373 586
    Bygg- og anleggsteknikk3 9211 056249
    Elektro og datateknologi4 257455202
    Helse- og oppvekstfag8 4229982 338
    Naturbruk2 26225226
    Restaurant- og matfag1 518454262
    Teknologi- og industrifag5 9371 006225
    Håndverk, design og produktutvikling (fra 2020/2021)3157225
    Frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign (fra 2020/2021)97228738
    Informasjonsteknologi og medieproduksjon (fra 2020/2021)1 45922043
    Salg, service og reiseliv (fra 2020/2021)2 270837178
    Standardtegn i tabeller
  • Elever, lærlinger, lærekandidater, studenter og deltakere i videregående utdanning, etter alder, utdanningsinstitusjon og kjønn. 1. oktober
    Elever, lærlinger, lærekandidater, studenter og deltakere i videregående utdanning, etter alder, utdanningsinstitusjon og kjønn. 1. oktober
    2022
    Alle aldre0-15 år16-18 år19-24 år25-29 år30-34 år35 år eller eldre
    I alt265 565201182 49552 9709 8887 09212 919
    Videregående skoler198 984199168 93315 8284 0253 5986 401
    Lærebedrifter, lærlinger1 50 600012 35528 0414 6492 4543 101
    Lærebedrifter, lærekandidater1 89304071 2341235970
    Annen videregående utdanning2 1 291119269712679196
    Folkehøgskoler6 99405806 2641101525
    Arbeidsmarkedskurs5 142014437578423 099
    Forkurs for ingeniørutdanning661127463984527
    Menn139 2968093 22332 6965 4143 1194 764
    Videregående skoler95 6267983 4597 6081 5271 1081 845
    Lærebedrifter, lærlinger1 36 14609 08420 6733 2111 5621 616
    Lærebedrifter, lærekandidater1 3450309864923743
    Annen videregående utdanning454063257592451
    Folkehøgskoler3 01202822 6487435
    Arbeidsmarkedskurs2 160012633683451 183
    Forkurs for ingeniørutdanning553125383834021
    Kvinner126 26912189 27220 2744 4743 9738 155
    Videregående skoler103 35812085 4748 2202 4982 4904 556
    Lærebedrifter, lærlinger1 14 45403 2717 3681 4388921 485
    Lærebedrifter, lærekandidater548098370312227
    Annen videregående utdanning83711294406755145
    Folkehøgskoler3 98202983 616361220
    Arbeidsmarkedskurs2 982001803894971 916
    Forkurs for ingeniørutdanning10802801556
    1Lærebedrifter, lærlinger inkluderer også fagopplæring i skole
    2På grunn av omlegging av befalskoleutdanningen i Forsvaret ble ikke igangværende elever rapportert for statistikkåret 2018.
    Standardtegn i tabeller
  • Elever, lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring, etter utdanningsprogram, trinn og bostedsfylke. 1. oktober
    Elever, lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring, etter utdanningsprogram, trinn og bostedsfylke. 1. oktober
    2022
    I altStudieforeberedende utdanningsprogramYrkesfaglige utdanningsprogramI altI alt
    EleverEleverEleverLærlingerLærekandidater
    I alt198 984121 75677 22850 6001 893
    Videregående trinn 177 75837 20240 55600
    Videregående trinn 266 27533 78832 48720529
    Videregående trinn 354 95150 7664 18550 3951 864
    Bostedsfylke
    Viken48 92532 09616 8299 977532
    Oslo21 62117 0904 5312 73548
    Innlandet13 4447 3016 1433 39199
    Vestfold og Telemark15 7869 4256 3614 274185
    Agder11 8876 6915 1963 737151
    Rogaland19 58610 8668 7205 759184
    Vestland23 54813 7759 7737 049232
    Møre og Romsdal9 8375 5124 3252 67289
    Trøndelag - Trööndelage17 2679 5897 6785 399207
    Nordland - Nordlánnda8 1134 2963 8172 75778
    Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku8 2934 6223 6712 75185
    Uoppgitt fylke677493184993
    Standardtegn i tabeller
  • Elever og lærlinger i videregående opplæring, etter utdanningsprogram. Andel kvinner. 1. oktober
    Elever og lærlinger i videregående opplæring, etter utdanningsprogram. Andel kvinner. 1. oktober
    2022
    EleverLærlinger/lærekandidaterLærlinger/lærekandidater
    I altAndel kvinnerI altAndel kvinner
    I alt198 9845252 49329
    Studieforberedende utdanningsprogram121 756570.
    Studiespesialisering95 086570.
    Idrettsfag12 570430.
    Musikk, dans og drama5 928680.
    Kunst, design og arkitektur (Kunnskapsløftet fra 2016/2017)3 380830.
    Medier og kommunikasjon (Kunnskapsløftet fra 2016/2017)4 792540.
    Yrkesfaglige utdanningsprogram77 2284452 49329
    Bygg- og anleggsteknikk9 7261112 2638
    Design og håndverk0.1 04278
    Elektro og datateknologi10 09379 5857
    Helse- og oppvekstfag23 882859 12578
    Medier og kommunikasjon0.1100
    Naturbruk5 586531 79934
    Restaurant- og matfag3 529512 28250
    Service og samferdsel0.3 64731
    Teknologi- og industrifag13 0121510 23713
    Håndverk, design og produktutvikling (fra 2020/2021)670739357
    Frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign (fra 2020/2021)2 3809241589
    Informasjonsteknologi og medieproduksjon (fra 2020/2021)2 9501672910
    Salg, service og reiseliv (fra 2020/2021)5 400451 27551
    Standardtegn i tabeller
  • Elever , lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring i prosent av registrert årskull 16-18 år, innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter kjønn. 1. oktober
    Elever , lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring i prosent av registrert årskull 16-18 år, innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter kjønn. 1. oktober1
    2022
    Elever, lærlinger og lærekandidater
    Befolkningen i altInnvandrere og norskfødte med innvandrerforeldreInnvandrereNorskfødte med innvandrerforeldre
    Begge kjønn93,187,683,294,0
    Menn92,886,882,193,4
    Kvinner93,488,584,394,5
    1Elever med vedtak om opplæring som fører fram til grunnkompetanse og elever med fagopplæring i skole er inkludert.
    Standardtegn i tabeller
  • Elever i folkehøgskoler, langkurs, som fullførte eller avbrøt utdanningen, etter kjønn og alder
    Elever i folkehøgskoler, langkurs, som fullførte eller avbrøt utdanningen, etter kjønn og alder
    2021-2022
    I altFullførtAvbrutt
    I altMennKvinnerI altMennKvinner
    I alt6 7006 3632 8183 545337164173
    Under 19 år552502259243502822
    19 år4 1474 0161 5812 4351315576
    20 år eller eldre2 0011 8459788671568175
    Standardtegn i tabeller
  • Avlagte fag- og svenneprøver, etter type og resultat
    Avlagte fag- og svenneprøver, etter type og resultat
    Fag- og svenneprøveProsent bestått
    I altLærlingerPraksiskandidaterElever1 I altLærlingerPraksiskandidaterElever1
    2009-201022 84915 3087 13141092929470
    2010-201122 61814 9477 03563692929472
    2011-201223 27914 5438 05268491909476
    2012-201323 50315 3677 39674091909472
    2013-201425 06515 5878 80167793939575
    2014-201525 66915 6239 20684092929474
    2015-201626 65215 6559 9081 08993929481
    2016-201727 05815 83910 0601 15993939584
    2017-201827 92816 61210 1151 20193939482
    2018-201929 33717 77110 5431 02394949481
    2019-202028 21918 5568 6111 05292929480
    2020-202131 46819 37710 7911 30093929482
    2021-202230 32718 61510 3901 32294949482
    1Elever som har avlagt fag- og svenneprøve etter fullført opplæring i skole.
    Standardtegn i tabeller
  • Fullførte utdanninger i videregående opplæring og annen videregående utdanning, etter kjønn og resultat
    Fullførte utdanninger i videregående opplæring og annen videregående utdanning, etter kjønn og resultat1
    2021-2022
    I altFullført2 Andel fullførtI alt mennAndel fullført mennI alt kvinnerAndel fullført kvinner
    I alt3 103 06194 2799151 0629151 99992
    Videregående opplæring85 16976 8379042 5099042 66090
    Videregående opplæring kurs II eller vg3/vitnemål54 84248 4348823 0438731 79989
    Studieforberedende utdanningsprogram51 91745 8718822 4388729 47990
    Studiespesialisering (Kunnskapsløftet)42 85637 4468718 2948624 56289
    Idrettsfag (Kunnskapsløftet)4 2494 062962 350941 89998
    Musikk, dans og drama (Kunnskapsløftet)1 9751 85394611921 36494
    Kunst, design og arkitektur (Kunnskapsløftet fra 2016/2017)973869892158775890
    Medier og kommunikasjon (Kunnskapsløftet fra 2016/2017)1 8641 641889688689690
    Yrkesfaglige utdanningsprogram2 9202 55888601832 31989
    Design og håndverk (Kunnskapsløftet)22019086257619588
    Elektro og datateknologi (Kunnskapsløftet)18179418940.
    Helse- og oppvekstfag (Kunnskapsløftet)1 5261 3468879731 44789
    Medier og kommunikasjon (Kunnskapsløftet)63631003110032100
    Naturbruk (Kunnskapsløftet)1 093942864488364588
    Ikke utdanningsprogram i Kunnskapsløftet5510041001100
    Avlagte fag-/svenneprøver30 32728 4039419 4669410 86193
    Yrkesfaglige utdanningsprogram30 32728 4039419 4669410 86193
    Bygg- og anleggsteknikk (Kunnskapsløftet)6 5106 092945 5119499993
    Design og håndverk (Kunnskapsløftet)748663891459060388
    Elektro og datateknologi (Kunnskapsløftet)3 5203 300943 3659415596
    Helse- og oppvekstfag (Kunnskapsløftet)7 9767 405931 713926 26393
    Medier og kommunikasjon (Kunnskapsløftet)441000.4100
    Naturbruk (Kunnskapsløftet)830779946259420595
    Restaurant- og matfag (Kunnskapsløftet)1 1661 046905678959991
    Service og samferdsel (Kunnskapsløftet)4 6874 429943 152941 53596
    Teknologi- og industrifag (Kunnskapsløftet)4 8864 685964 3889649899
    Ikke utdanningsprogram i Kunnskapsløftet00.0.0.
    Folkehøgskoler6 7006 363952 982953 71895
    Arbeidsmarkedskurs9 6109 6101004 7281004 882100
    Annen videregående utdanning1 5821 469938439673989
    1Alle elever som var registrert på VKII/vg3 i løpet av perioden 1.10. - 30.09. , alle lærlinger og praksiskandidater som har gått opp til fag- og svenneprøve i løpet av perioden 1.10. -30.09. og privatister som har bestått
    2Fullførte utdanninger betyr oppnådd vitnemål, studiekompetanse eller fag-/svennebrev
    3På grunn av omlegging av befalskoleutdanningen i Forsvaret ble omtrent halvparten av avsluttet dataene rapportert i skoleåret 2017/2018.
    Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Statistikken gir tall for elever, lærlinger, lærekandidater samt deltakere i videregående opplæring og annen videregående utdanning.

Igangværende utdanning: Elever som er registrert ved en utdanningsinstitusjon eller registrerte lærlinger/lærekandidater.

Reform 94: Innebærer lovfestet rett til videregående opplæring for all ungdom mellom 16 og 19 år. Denne retten ble fra 2000 utvidet til å gjelde alle.

Kunnskapsløftet: Ny reform i videregående opplæring høsten 2006. Reformen innebar endringer i både innhold og struktur i videregående opplæring. Strukturmessig ble det blant annet innført nye betegnelser på de ulike trinnene. Videregående trinn 1 (Vg1) erstattet grunnkurs (GK), videregående trinn 2 (Vg2) erstattet videregående kurs I (VKI) og videregående trinn 3 (Vg3) erstattet videregående kurs II (VKII). 15 studieretninger erstattet av 12 utdanningsprogram. Kunnskapsløftet ble innført i 2006 med start for Vg1 høsten 2006, fortsetter med Vg2 i 2007 og vil være gjennomgående for hele videregående opplæring høsten 2008 når Vg3 starter.

Studieretning (Reform 94)/utdanningsprogram (Kunnskapsløftet): Fellesbetegnelse for beslektede fag i videregående opplæring. En studieretning består av kurstrinnene GK, VKI og VKII, og et utdanningsprogram består av kurstrinnene Vg1, Vg2 og Vg3.

Allmennfag (Reform 94): Allmennfag inkluderer følgende studieretninger: Allmenne, økonomiske og administrative fag, musikk, dans og drama og idrettsfag.

Studieforberedende utdanningsprogram (Kunnskapsløftet): Studieforberedende utdanningsprogram består av utdanningsprogram for studiespesialisering, for musikk, dans og drama, idrettsfag og fra og med høsten 2016 kunst, design og arkitektur.

Medier og kommunikasjon gikk høsten 2016 fra å være et yrkesfaglig til et studieforberedende utdanningsprogram. Elever som begynte på vg1 medier og kommunikasjon yrkesfaglig høsten 2015 eller tidligere, følger denne ordningen ut skoleløpet.

Yrkesfag (Reform 94): Yrkesfag inkluderer følgende studieretninger: Byggfag, elektrofag, formgivingsfag, hotell- og næringsmiddelfag, kjemi- og prosessfag, naturbruk, tekniske byggfag, helse- og sosialfag, mekaniske fag, trearbeidsfag, salg- og service og medier- og kommunikasjon.

Yrkesfaglige utdanningsprogram (Kunnskapsløftet): Yrkesfaglige utdanningsprogram består av: Utdanningsprogram for teknologi- og industrifag (tidligere teknikk og industriell produksjon), naturbruk, helse- og oppvekstfag (tidligere helse- og sosialfag), bygg- og anleggsteknikk, service og samferdsel, elektro og datateknologi (tidligere elektrofag), design og håndverk, restaurant- og matfag, frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign, håndverk, design og produktutvikling, informasjonsteknologi og medieproduksjon, og salg service og reiseliv.

Høsten 2020 ble det innført ny tilbudsstruktur for yrkesfaglige utdanningsprogram. Design og håndverk og service og samferdsel ble splittet opp, og erstattet av fire nye utdanningsprogrammer. De som begynte høsten 2019 eller tidligere, følger gammel ordning. Høsten 2020 endret elektrofag navn til elektro og datateknologi, og teknikk og industriell produksjon endret navn til teknologi- og industrifag.

Fag- eller svenneprøve: Avlegges når læretiden er fullført, senest to måneder etter at den er avsluttet. Prøven tar utgangspunkt i kompetansemålene i læreplanen.

Lærekandidater: Har inngått en opplæringskontrakt med en lærebedrift med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve.

Kompetanseprøve: Prøve på et lavere nivå enn fag- eller svenneprøven der man prøves i forhold til de målene som er fastsatt for opplæringen.

Alternativ opplæring: Spesielt tilrettelagt opplæring eller tilbud. Tidligere var alternativ opplæring et eget utdanningsprogram uavhengig av opplæringens innhold. Elever på alternativ opplæring er fra og med høsten 2010 i hovedsak rapportert inn under de ordinære utdanningsprogrammene der de har sin tilknytning.

Utdanningens art: Klassifisert etter den reviderte utdanningsstandarden NUS2000, som grupperer utdanninger etter nivå og fagfelt.

Eierforhold: Skolene blir inndelt i statlige, fylkeskommunale, kommunale og private.

Sosial bakgrunn: Mor eller fars utdanningsbakgrunn. Den av foreldrene som har høyest utdanningsnivå definerer elevens sosiale bakgrunn.

Studiekompetanse: Elever som har fullført og bestått videregående opplæring på et av de studieforberedende utdanningsprogrammer får studiekompetanse som kan gi grunnlag for opptak til høyere utdanning på universitet eller høgskole. Studiekompetanse kan også oppnås på yrkesfaglige studieretninger.

Yrkeskompetanse: Yrkeskompetanse oppnås normalt etter to år i skole og to år i bedrift (i noen fag er det avvikende ordninger) i form av fag- eller svennebrev. Lærekandidater går ved slutten av kontraktstiden opp til en kompetanseprøve (prøve på et lavere nivå enn fag- og svenneprøve) som skal vise det nivået opplæringen har ført fram til. Yrkeskompetanse kan også oppnås etter tre år i skole i yrkesfaglige utdanningsprogrammer som ikke er lærefag, kompetansen er da dokumentert ved vitnemål. Fylkeskommunen kan i det enkelte tilfellet godkjenne lærekontrakt eller opplæringskontrakt som fastsetter at hele opplæringen, eller en større del av opplæringen enn det som følger av læreplanen, skal skje i bedrift. I tillegg får praksiskandidater yrkeskompetanse gjennom fag- eller svennebrev.

Voksne elever i videregående opplæring: Voksne elever i ordinære løp og i opplæringstilbud tilpasset voksne.

Avsluttet utdanning: Utdanningsaktivitet som er fullført ved en utdanningsinstitusjon i den aktuelle perioden og lærlinger eller lærekandidater som har gått opp til fag- eller svenneprøve eller kompetanseprøve.

Fullført og bestått: Betyr at eleven har oppnådd vitnemål. Vitnemål blir gitt som dokumentasjon for bestått opplæringsløp som gir studie- og/eller yrkeskompetanse. For å få vitnemål må alle fag og eksamener som skal stå på vitnemålet i samsvar med læreplanverket, være bestått, med mindre det kan gjøres unntak fra dette kravet med hjemmel i § 1-11 til § 1-13, § 3-20 til § 3-23, § 3-44 og § 23-1 i forskrift til opplæringsloven. For folkehøgskoler og annen utdanning på videregående nivå betyr fullført at kurset eller utdanningen er gjennomført.

Bostedsfylke: Baseres på elevens adresse per 1.10 det aktuelle året.

Skolefylke/læreplassfylke: Baseres på skolens eller lærestedets adresse per 1.10. det aktuelle året.

Alder: Beregnes per 31.12. det aktuelle året.

Innvandrere: Førstegenerasjonsinnvandrere.

Norskfødte med innvandrerforeldre: Født i Norge med to utenlandske foreldre.

Annen videregående utdanning: Inkluderer i hovedsak elever ved «Private videregående skoler godkjent etter voksenopplæringsloven kapittel 4» (jfr. Det som tidligere ble kalt videregående skoler uten parallell i det offentlige i privatskoleloven, § 6A), og der disse skolene mottar tilskudd etter godkjenning fra Utdanningsdirektoratet. I tillegg inngår elever ved noen få skoler som i Lånekassen er godkjent for støtte til videregående utdanninger, men som ikke mottar tilskudd etter godkjenning fra Utdanningsdirektoratet.

Arbeidsmarkedskurs (AMO): Kurs arrangert for voksne ved videregående skoler på vegne av NAV.

Forkurs for ingeniørutdanning: Er ettårig, og gir den nødvendige kompetanse for opptak til ingeniørutdanning. Forkurset er beregnet på dem som ikke har tilstrekkelig teoretisk bakgrunn fra videregående skole, eller som ikke har de nødvendige eksamener i realfagene matematikk og fysikk.

Folkehøgskole: Er en fri og allmenndannende skole som har også et klart integrerende mål. Folkehøgskolen er pensum- og eksamensfri.

Langkurs, folkehøgskole: Et kurs av en varighet på 16,5 til 33 uker.

Ønske til utdanningsprogram - Førsteønske: Fått oppfylt førsteønske til utdanningsprogram. Basert på ønskenummeret på søkerfila. I bearbeidingen av søkerdataene blir det fjernet dubletter for elev pluss utdanningsprogram. Dersom en elev har satt opp ønske om samme utdanningsprogram på ulike skoler, beholdes dubletten med høyest prioritert ønskenummer.
Lavere ønske: Ikke fått oppfylt førsteønske, men et lavere ønske til utdanningsprogram.
Ikke søkt i VIGO: En mindre andel av elevere har ikke søkt videregående gjennom VIGO. Dette er hovedsakelig elever som er tatt inn gjennom voksenopplæring og elever på private skoler.

Utdanningene er gruppert etter Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS) som første gang ble opprettet av SSB i 1970 og ble sist oppdatert i 2000 (NUS2000).

Navn: Videregående opplæring og annen videregående utdanning
Emne: Utdanning

Foreløpig ikke fastsatt

Seksjon for utdannings- og kulturstatistikk

Statistikken gir tall for fylker og på nasjonalt nivå.

Årlig

Data rapporteres til UNESCO, OECD, og Eurostat (U-O-E).

All utdanningsstatistikk i SSB er lagret på forsvarlige og standardiserte måter i samråd med blant annet Datatilsynet.

Det er et stort behov for en samlet offisiell utdanningsstatistikk, og formålet med statistikken er å dokumentere alle utdanningsaktiviteter for elever, lærlinger og lærekandidater innenfor videregående opplæring og elever og studenter i annen utdanning på videregående nivå. Statistikken er individbasert og bygger på data over den enkelte elev/lærling/lærekandidat/student. Det vil si at det er knyttet fødselsnummer til hver utdanningsaktivitet. Voksne søkere og deltakere i videregående opplæring som innrapporteres på individnivå inngår også.

Gjennom en større omlegging ble utdanningsstatistikken individbasert på begynnelsen av 1970-tallet. Data om igangværende utdanning er blitt innhentet hvert år fra 1974.

Viktige brukere av utdanningsstatistikken er offentlig forvaltning, interesseorganisasjoner, media, forskere og næringsliv. Sentrale brukere blant departementene er spesielt Kunnskapsdepartementet (KD), Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) og Finansdepartementet (FIN). Statistikken blir også benyttet av internasjonale organisasjoner som Eurostat, OECD og UNESCO.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Samling av data for videregående opplæring og annen utdanning på videregående nivå benyttes som grunnlagsdata for KOSTRA. Tall for videregående opplæring benyttes også i Utdanningsdirektoratets statistikk.

Tall som viser ønske etter utdanningsprogram er basert på igangværende elever per 1. oktober koblet mot søkerfil per 15 juli. Utdanningsdirektoratets statistikk Førsteinntak til videregående opplæring gjelder utelukkende søkertall per 1. mars og per 15 juli, og viser hvilket tilbud søkerne har fått etter førsteinntaket. SSB publiserer også noen søkertall i KOSTRA. KOSTRA-indikatorene har en annen populasjon - søkere til elevplass (per 15. juli) som har blitt elev per 1. oktober.

Statistikken over elever, lærlinger, lærekandidater og elever ved folkehøgskolenes langkurs blir slått sammen med de andre skoleslagene og inngår i datagrunnlaget for Nasjonal utdanningsdatabase.

Forskningsinstitusjonen NIFU STEP har publisert gjennomføringsanalyser, blant annet med data fra SSB.

Statistikk og videregående opplæring rapporteres til OECD i henhold til International Standard Classification of Education (ISCED2011, tidligere ISCED97). Denne standarden ble vedtatt av UNESCO i 1997 og erstattet den internasjonale utdanningsstandarden fra 1976. Den ble revidert i 2011. Norge er forpliktet til å bruke ISCED2011 i alle internasjonale leveringer til UNESCO, OECD og Eurostat. SSB startet dataleveringene etter ISCED 97 våren 1999. UOE (UNESCO, OECD, EUROSTAT) er et sett med omfattende innsamlingstabeller for utdanningsdata, som hentes inn en gang i året. Disse inngår i et samarbeid mellom de internasjonale organisasjonene OECD, UNESCO og Eurostat (EU).

Statistikklovens § 2-2 og 2-3, og Finansdepartementets delegasjonsbrev av 13. februar 1990

Data leveres i henhold til EU rettsakt 1925/99 3711/91

Statistikken omfatter opplysninger om igangværende utdanning per 01.10. og avsluttet utdanning for elever, lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring under opplæringsloven, samt annen utdanning på videregående nivå: fagskoler (fra og med 2015 inkluderes ikke fagskoler), folkehøgskoler, arbeidsmarkedskurs og annen utdanning på videregående nivå. Fra 2004 inngår også en årlig innsamling av voksne i videregående opplæring i tilbud tilrettelagt for voksne. F.o.m. statistikkåret 2015 er det også koblet på informasjon om ønske til utdanningsprogram per 15 juli.

Innenfor videregående opplæring og fylkeskommunal fagskoleutdanning, er fylkeskommunenes administrative datasystem for inntak til videregående opplæring (VIGO) den viktigste kilden, foruten særskilte registreringssystemer for voksne i fylkeskommunene. Datagrunnlaget er spesifiserte uttrekk fra systemene. For folkehøgskolene og andre utdanningsområder rapporterer de enkelte lærestedene sine elevtall elektronisk til SSB.

Statistikken er basert på full telling, det benyttes derfor ikke utvalg i denne statistikken.

Datagrunnlaget for elever, lærlinger, lærekandidater og søkere i videregående opplæring er registerdata, hentet fra fylkeskommunenes inntakssystem VIGO, i noen tilfeller også egne registreringssystemer for voksne i videregående opplæring. Hovedfunksjonen til VIGO er å administrere inntak til de ulike kurstrinnene i videregående opplæring og å administrere retten til videregående opplæring for innbyggerne i den enkelte fylkeskommune. Elever ved alle fylkeskommunale skoler er registrert og følges opp i VIGO. I tillegg integrerer VIGO data om elever ved frittstående skoler og statlige skoler med virksomhet under opplæringsloven gjennom egne innsamlingsprosedyrer. VIGO omfatter også fagopplæring, det vil si personer som er i lære i bedrift (lærlinger/lærekandidater) og som går opp til fagprøve/kompetanseprøve. Oversikt over lærlinger/lærekandidater og fagprøver/kompetanseprøver blir sendt fra fagopplæringskontoret i fylket. Data fra VIGO er hentet inn med totrinnshjemmel: opplæringsloven og statistikkloven.

Folkehøgskolene rapporterer sine data til administrasjonssystemet NAVI. Statistisk sentralbyrå henter nødvendig statistikk fra denne serveren.

Det gjennomføres maskinelle kontroller av utdanningsdata etter mottak i Statistisk sentralbyrå. Disse omfatter fjerning av identiske dubletter, sjekk av variasjoner mellom årets og fjorårets datamateriale og tester av hvorvidt observasjoner har gyldige verdier på variablene i forhold til kravspesifikasjonen. Fødsels- og personnummer kontrolleres for gyldighet, og ugyldige/manglende nummer kontrolleres mot BEBAS (befolkningsbasen) for å finne korrekte opplysninger.

Rapportering av fødselsnummer gjør at SSB også kan påføre andre kjennemerker fra andre registre som for eksempel bostedsopplysninger og innvandreropplysninger. Det gjennomføres også kontroller under og etter revisjon og påføring av nye variable for å sikre at tilførte variable blir korrekt plassert og at det ikke oppstår feil i statistikkgrunnlaget som følge av selve bearbeidingen.

Statistikken er basert på opptellinger av antall registrerte elever/lærlinger/lærekandidater per 01.10, avsluttede utdanningsaktiviteter/fag- og svenneprøver/kompetanseprøver i løpet av forrige skoleår og for voksne registrert status i opplæringsløpet pr. 30. september i innsamlingsåret. I tillegg er det påkoblet informasjon om ønsker til utdanningsprogram basert på søkerfil per 15 juli.

Ikke relevant

Hovedregelen er at en ikke offentliggjør tall dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, og dette medfører fare for identifisering, dvs. at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver eller annen identifiserbar person.

Startåret for innsamling av individbasert utdanningsstatistikk er 1974. De fleste variablene er sammenliknbare over tid, mens andre har endret seg. Norsk standard for utdanningsgruppering er blitt omkodet for å gjøre sammenlikning med eldre årganger mulig. Andre endringer, som for eksempel næringskoder, lar seg ikke omkode og kan derfor ikke sammenliknes i samme grad.

Fra og med skoleåret 1989/90 ble lærlinger registrert i utdanningsstatistikken. Tidligere var bare tall for elever i lærlingskoler med. Fra og med 1989 er ikke elever i lærlingskoler medregnet. Til og med årgangen 1996/97 ble bare fullførte fagprøver rapportert til SSB. Fra og med 1997/98 er også personer som ikke bestod fagprøven med i datagrunnlaget. Fra og med 2006 er lærekandidater med i datagrunnlaget.

Det er iverksatt særskilte tiltak for å forbedre innrapportering av all videregående opplæring, spesielt for voksne som søker og følger spesielt tilrettelagte tilbud for voksne. Som følge av dette har det i en overgangsperiode vært uoversiktlig å presentere et godt totalbilde av omfanget av elever i og resultater fra videregående opplæring. Dette gjelder spesielt kompetanse som dokumenteres gjennom vitnemål. Etter hvert som standardiserte innsamlingsrutiner innarbeides vil sammenlignbarheten over tid bedres.

Folkehøgskole: Elektronisk rapportering fra folkehøgskolene kom i gang fra 2001. Fra og med dette året, kan statistikk over antall elever på langkurs og antall elever som har avsluttet eller avbrøt langkurs sammenliknes med tidligere år. Statistikk over søkere på langkurs er ny statistikk.

Det kan være ulike feilkilder i statistiske undersøkelser. Feil kan bl.a. oppstå ved innsamling av data ved at de enheter som undersøkes ikke alltid er helt identiske med den masse av enheter som ønskes undersøkt. Det kan også oppstå feil ved koding av de data som hentes inn.

Når datagrunnlaget er uttak av data fra administrative registre forekommer ikke måle- og bearbeidingsfeil, frafallsfeil og uttaksfeil i samme forstand som ved skjemainnhenting av opplysninger. Den sentrale kilde til usikkerhet og feil ved slike uttak er hvorvidt data i registrene er av den karakter som er forutsatt gjennom spesifikasjonen for uttaket. Dersom det er uoverensstemmelser eller manglende forståelse av definisjonene av de opplysninger som ligger i kildesystemet, vil skjevheter som skyldes definisjoner forplante seg i datagrunnlaget for statistikken.

For den sentrale delen av datagrunnlaget, er det grunn til å anta en relativt god overensstemmelse mellom kravspesifikasjonene for uttrekk og karakteristika ved data som ligger i registrene. Person-, kurs- og skoleopplysningene har god kvalitet i avgiversystemene. Likevel kan det være mangler på utvalgte områder i registrene, og i slike tilfeller videreføres feil i statistikkgrunnlaget dersom rutinene for kontroll og korrigering ikke er tilstrekkelig presise. Slike mangler er hovedsakelig relatert til utilstrekkelig registrering og/eller ajourhold i avgiverregister, eller til ikke-standardisert anvendelse av kodeverk som ikke blir korrigert gjennom SSBs revisjonsrutiner.

Måling av resultater er avgjørende for tall om avsluttede utdanningsaktiviteter, direkte overgang mellom grunnskole og videregående utdanning og mellom videregående opplæring og høyere utdanning og for gjennomstrømningsstatistikken. Data for resultater kan inneholde målefeil som følge av at registrering og kontroll av resultater fra kurs til en viss grad er avhengig av manuelle rutiner. Dette søkes korrigert gjennom sterk fokus på kvalitetssikring av disse opplysningene både i avgiversystemene og i forbindelse med mottak og revisjon av data.

Folkehøgskole er en pensumfri skole, og det er oftest problematisk å kunne registrere et kurs med en enkel emnekode. Derfor er det alltid en viss usikkerhet om noen av rapporterte emnekoder er riktige selv om de er gyldige. Oppgavegiverne kan gi mangelfulle eller feilaktige opplysninger. SSB sin offisielle telledato for elever i utdanning er 1. oktober i rapporteringsåret. For elever som har fullført eller avbrøt en utdanning, er telleperioden f.o.m. 1.10. i året før til 30.09 i tellingsåret. Dataleverandøren kan ha valgt å nytte en annen dato for telling, noe som kan føre til at statistikken over elever under opplæring ikke blir helt korrekt.

Andre feil kan være at de samme elevene blir rapportert til SSB flere ganger og at personer som blir innrapportert som elever egentlig skulle ha blitt innrapportert som personer som har avsluttet eller avbrutt en utdanning. I tillegg er det mulig at elever som har avsluttet utdanningen sin, ikke har blitt rapportert til SSB i samsvar med det kodeverket SSB har for avsluttet utdanning.

Utdanningsstatistikken er ikke basert på utvalgstrekking, og SSB forsøker så langt det er mulig å få med alle personer som statistikken per definisjon skal omfatte.

Registerfeil kan forekomme pga. feil eller mangelfulle opplysninger fra søkeren eller eleven, eller feilaktig innrapportering fra oppgavegiveren. En del av disse feilene kan imidlertid bli oppdaget ved kontroll- og revisjonsrutinene.

Ikke relevant

Kontakt