Idrett og friluftsliv, levekårsundersøkelsen

Oppdatert: 8. desember 2021

Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt

Trener flere ganger i uka
Trener flere ganger i uka
2021
57,6
%
Frilufts- og treningsaktiviteter. Personer 16 år og over. Prosent
Frilufts- og treningsaktiviteter. Personer 16 år og over. Prosent
2021
Friluftsaktiviteter
Deltatt i friluftsaktiviteter, i alt97,0
Fottur i parker eller naturomgivelser i nærheten av bolig92,5
Bær- eller sopptur41,6
Overnattet ute i naturen26,9
Treningsaktiviteter
Trener aldri13,1
Trener flere ganger i uka57,6
Drevet med styrketrening48,4
Spilt fotball11,0
Organisert og uorganisert trening
Har trent eller mosjonert med et idrettslag8,9
Trent på treningsstudio eller helsesenter30,8
Deltatt i en idrettskonkurranse5,0
Treningsmotivasjon
Trener for å få bedre helse - helt enig84,5
Trener for å se bra ut - helt enig18,1
Trener for å få frisk luft og naturopplevelser - helt enig68,1
Hindre for trening
Har for lite tid til å trene - helt enig11,1
Det er for dyrt - helt enig6,8
Helsebegrensninger- helt enig14,4
Standardtegn i tabeller

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

Om statistikken

Statistikken kartlegger deltakelse i frilufts- og treningsaktiviteter for personer 16 år og over. I delen om friluft kartlegges aktiviteter hvor man oppholder seg i friluft, som fotturer i fjell, skog eller mark og fiske. I delen om trening kartlegges treningsaktiviteter, motivasjon og hindre for trening. Tallene er basert på Levekårsundersøkelsen EU-SILC.

Treningsaktiviteter

Spørsmål om ulike treningsaktiviteter og idretter går kun til de som svarer at de trener. Personer som svarer at de aldri trener kodes som at de ikke deltar i hver av de ulike treningsaktivitetene.

Friluftsliv

Deltatt i friluftsaktiviteter, i alt. Personer som har deltatt i minst en av friluftsaktivitetene det spørres om i undersøkelsen.

Alder

Personene er gruppert etter alder ved inngangen av året da intervjuene ble foretatt.

Sentralitet

Sentralitetsindeksen fordeler kommuner basert på nærhet til arbeidsplasser og servicefunksjoner, uten bruk av tettsteder i klassifiseringen. Sentralitetsfordelingen følger standard for sentralitet, som kategoriserer alle kommuner fra 1 (mest sentrale) til 6 (minst sentrale). En fullstendig liste over hvilke kommuner som tilhører hvilken sentralitetskategori finnes her: https://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/128/korrespondanser/619

Fylke

Den 1. januar 2020 ble fylkesinndelingen i Norge endret. Fra og med 2020 bruker SSB følgende fylker:

  • Viken
  • Oslo
  • Innlandet
  • Vestfold og Telemark
  • Agder
  • Rogaland
  • Vestland
  • Møre og Romsdal
  • Trøndelag
  • Nordland
  • Troms og Finnmark

Familiefase

Personer grupperes etter hvilken familiefase de er i, og dette baseres på personens alder, samlivsstatus (enslig/ i parforhold), om personen har barn og yngste barns alder. Enslig refererer til personer som ikke lever i et parforhold (de kan likevel bo med andre, for eksempel med sine foreldre eller barn). Par refererer til både gifte og samboende. Gruppene med barn omfatter personer som bor sammen med egne barn (medregnet stebarn og adoptivbarn) i alderen 0-19 år.

Utdanning

Respondentens høyeste fullførte utdanningsnivå.

  • Grunnskole
  • Videregående
  • Universitet og høyskole kort (opptil 4 år).
  • Universitet og høyskole lang (4 år eller mer).

Økonomisk status

Variabelen dekker personens egen oppfatning av viktigste aktivitet på intervjutidspunktet. Dette skiller seg fra definisjonen fra ILO (International Labour Organization), som har en forhåndsdefinert klassifisering av økonomisk status.

  • Yrkesaktiv (består både av ansatte og selvstendig næringsdrivende, heltid og deltid)
  • Arbeidsledig
  • Student (inkluderer vernepliktige)
  • Pensjonist
  • Arbeidsufør
  • Annet (inkluderer hjemmearbeidende)

Innvandringsbakgrunn

Basert på opplysninger om innvandringskategori fra befolkningsregisteret grupperes personer som innvandrere fra EU/EØS etc. eller Asia, Afrika, etc. Innvandrere er personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og som på et tidspunkt har innvandret til Norge.

Innvandrere fra EU/EØS, etc. (omfatter EU/EØS, Sveits, Storbritannia, USA, Canada, Australia og New Zealand)

Innvandrere fra Asia, Afrika, etc. (omfatter Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand og Europa utenom EU/EØS)

Nedsatt funksjonsevne

Personer med nedsatt funksjonsevne defineres ut ifra at de har svart følgende:

  • De har svart bekreftende på enten spørsmål om de har noen langvarige sykdommer eller helseproblemer eller spørsmål om de har funksjonsnedsettelse eller plager som følge av skade, og
  • har svart at dette skaper noen eller store begrensninger i å utføre vanlige hverdagsaktiviteter, og
  • at begrensningene har vart eller forventes å vare i mer enn seks måneder

Idrett og friluftsliv, levekårsundersøkelsen

Foreløpig ikke fastsatt

350 Seksjon for inntekts- og levekårsstatistikk

Landsrepresentativt, gis tall for fylker.

Undersøkelsene om Friluftsliv er del av Levekårsundersøkelsen EU-SILC. Fra og med 2011 består Levekårsundersøkelsen EU-SILC av en fast kjerne av spørsmål som stilles hvert år, og temabolker med varierende tema som kommer med faste mellomrom. Den faste kjernen dekker i hovedsak husholdningssammensetning, bolig, økonomi, helse, livskvalitet, arbeid og barneomsorg. Deler av dette publiseres i statistikken Fattigdomsproblemer. I tillegg er noen temaer rullerende og samles bare inn hvert 3. eller 6. år. Noen av de rullerende temaene er felleseuropeiske mens andre er nasjonale og stilles bare i Norge.

Denne statistikken dekker det nasjonale temaet idrett og friluftsliv som samles inn hvert tredje år (neste gang i 2024). I tillegg er de nasjonale temaene Organisasjonsaktivitet og politisk deltakelse (neste gang i 2022) og Boforhold (neste gang i 2023). I tillegg til blir det gjennomført separate undersøkelser for helse, omsorg og sosial kontakt og arbeidsforhold og arbeidsmiljø hvert tredje år. Se ‘Formål og historie’ for mer informasjon om undersøkelsen.

Levekårsundersøkelsen EU-SILC slik vi gjennomfører den i Norge er samordnet med Eurostats undersøkelse Survey on Income and Living Conditions (EU-SILC). EU-SILC er en europeisk utvalgsundersøkelse om inntekt, sosial ekskludering og levekår som er samordnet via EUs statistikkorgan Eurostat, og forankret i det europeiske statistiske system (ESS).

Levekårsundersøkelsen EU-SILC består både av spørsmål som samles inn i hele Europa som del av EU-SILC og av spørsmål bestemt nasjonalt. Data som samles inn i hele Europa som en del av EU-SILC overføres til Eurostat årlig. Mikrodata om EU-SILC er gjort tilgjengelig for forskere og studenter gjennom Eurostat. Dette inkluderer både tverrsnitts- og paneldata.

Rådatafiler med resultater fra intervjuene og statistikkfiler med kodete variabler, tilkoplede opplysninger og vekter blir lagret. Anonymiserte filer er også tilgjengelige for forskere og studenter gjennom NSD – Norsk senter for forskningsdata.

Formål

Levekårsundersøkelsen skal gjøre det mulig å belyse hovedtrekk og ulikheter i befolkningens levekår, og å følge utviklingen i disse over tid. Over en treårsperiode skal Levekårsundersøkelsen EU-SILC, sammen med de egne undersøkelsene om arbeidsmiljø og helse, omsorg og sosial kontakt, dekke de viktigste levekårsområdene i den norske befolkningen.

Historie

De første levekårsundersøkelsene ble gjennomført seks ganger mellom 1973 til 1995. Undersøkelsene belyste da de mest generelle levekårskomponentene; økonomi, boforhold, fritid, sosialt nettverk, helse, utdanning, sysselsetting og arbeidsforhold.

I 1996 ble det innført et samordnet system for levekårsundersøkelser. Systemet besto av årlige levekårsundersøkelser med en årlig, gjentagende panelundersøkelse (EU-SILC f.o.m. 2003), og rullerende nasjonale undersøkelser. Temaene i de nasjonale undersøkelsene ble gjentatt hvert tredje år. De rullerende temaene bestod av arbeidsmiljø, boforhold, fritidsaktiviteter og offer for lovbrudd, og helse, omsorg og sosial kontakt.

I 2011 ble det nåværende systemet for surveybasert levekårsstatistikk innført. Et viktig formål med det nye systemet var bedre samordning med internasjonale rapporteringsbehov. De nasjonale temaene i levekårsundersøkelsen ble samordnet med Survey on Income and Living Conditions (EU-SILC). Det nye systemet dekker i stor grad tidligere tema, men det er også utviklet nye tema for å belyse politisk deltakelse, sosialt nettverk og økonomiske og sosiale problemer.

I 2021 ble lovreguleringen som bestemmer hvordan den felleseuropeiske delen av undersøkelsen gjennomføres endret. Det ble etablert et felles rammeverk for alle sosialstatistikker regulert av Eurostat (IESS - Integrated European Social Statistics). Samtidig ble den norske undersøkelsen gjennomgått og dette førte til omlegging av vektene (som skal justere for frafallsskjevhet) og de nasjonale modulene.

I tillegg til de faste levekårsundersøkelsene gjennomfører Statistisk sentralbyrå, på oppdrag utenfra, enkeltstående levekårsundersøkelser blant utvalgte grupper.

De viktigste brukerne er departementer, direktorater og forskningsmiljøene innen områdene arbeidsmiljø, helse og omsorg, boforhold, fritid og nærmiljø, og levekår generelt.

Ut over dette tjener statistikken som grunnlag for informasjon til media og andre som er interessert i tilstanden og utviklingen på levekårsområdet.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no. Publisering av statistikk skal forhåndsvarsles senest tre måneder i forveien i Statistikkalenderen. For mer informasjon, se Prinsipper for likebehandling

Levekårsbegrepet spenner svært vidt og denne statistikken har derfor sammenheng med mange andre statistikker.

Opplysninger om boforhold finnes også i registerbasert statistikk om boforhold. Denne gir mulighet for en vesentlig mer detaljert geografisk oppsplitting, men omfatter færre variabler og mindre informasjon. Forbruksundersøkelsen samler også inn opplysninger om boforhold. Den gir bl.a. en mer fullstendig oversikt over alle typer boutgifter.

Opplysninger om arbeidsforhold får en fra flere kilder. Arbeidskraftundersøkelsen er en viktig kilde og gir en del opplysninger som supplerer opplysningene i levekårsundersøkelsen, f.eks. om opplæring i yrkeslivet, helgearbeid, arbeidstidsordninger og om funksjonshemmedes forhold til arbeidsmarkedet. En del registre som Arbeidstaker-/arbeidsgiver registret, sykefraværsregisteret m.m. er også relevante. Opplysningene i disse registrene kan også utnyttes i Levekårsundersøkelsen.

Formue og inntekt for året før undersøkelsen koples fra registeropplysningene i Inntekts- og formuesstatistikken. Dessuten benyttes enkelte demografiske opplysninger, og opplysninger om utdanning og stønader.

Frivillig undersøkelse

Før 2021: 1177/2003

F.o.m. 2021: 2019/1700 og implementeringsreguleringer spesifisert her: Legal framework EU-Silc from 2021

Populasjonen er bosatte personer i alderen 16 år og over som ikke bor i institusjon.

Datakildene er intervjuopplysninger fra de årlige representative utvalgsundersøkelsene og ulike tilkoblede registeropplysninger.

Bruttoutvalget til levekårsundersøkelsen EU-SILC består av om lag 11 500 personer.

Utvalget er trukket etter prosedyrer for tilfeldig utvalg.

Datainnsamling blir gjennomført som telefonintervju (Computer Assisted Telephone Interview CATI). Tidligere gjennomførte man også noen besøksintervju (Computer Assisted Personal Interview CAPI). Datainnsamlingen til levekårsundersøkelsen EU-SILC foregår i fra januar til juni i intervjuåret, men de fleste intervjuene gjennomføres i første kvartal.

Intervjuet foregår ved bruk av PC-basert spørreskjema. Dette inneholder flere kontroller for å forebygge feil svar eller registreringsfeil under intervjuet. I noen tilfeller får intervjueren advarsler ved registrering av svar. I andre tilfeller er det lagt inn grenseverdier som ikke kan overskrides. Dessuten kontrolleres det at bare gyldige koder for svaralternativer registreres.

I undersøkelser der næring og yrke samles inn kodes disse sentralt i SSB.

Til utvalget er det trukket personer. Analyseenheten er primært person, men i noen tilfeller også husholdning. Bruk av husholdning som analyseenhet krever bruk av vekter (se mer om vekter i delen om Nøyaktighet og pålitelighet).

Ikke relevant

SSB har utarbeidet retningslinjer for kobling av ulike datakilder for statistiske formål. Retningslinjene bygger på SSBs rammekonsesjon for personregistre gitt av Datatilsynet, samt Statistikkloven. I følge disse retningslinjene kan svarene som gis i undersøkelser bare brukes til å lage statistikk, dvs. en kan bare gi opplysninger for grupper, ikke for enkeltindivider.

Idrett

Idrett har vært tema i undersøkelsene i 1997, 2001, 2004, 2007, 2013, 2019 og 2021. I undersøkelsene om idrett har hovedutvalget vært personer i alderen 16 år og eldre. I 2004, 2007 og 2013 ble det også stilt spørsmål til et utvalg barn i alderen 6-15 år.

Mange av spørsmålene har vært uendret over tid, men det har vært noen endringer. Noen idrettsaktiviteter har ikke blitt kartlagt alle årene. Etter 2001 har spørsmålene om treningsfrekvens spesifisert at man skal tenke på hvor mye man trener i sesongen der det er relevant (for eksempel for ski). I 1997 og 2001 ble spørsmålene om idrettsaktiviteter kun stilt til respondenter som sa at de trente minst en gang i måneden. I 2004-2019 ble de stilt til alle, mens man i 2021 kun ikke stilte dem til respondenter som sa at de aldri trente. I 2021 introduserte man også spørsmål om hindre og motivasjon for trening.

I 1997 og 2001 ble undersøkelsen gjennomført som papirskjema sendt i posten. Alle undersøkelser etter det har vært gjennomført som telefonundersøkelser.

Friluftsliv

Friluftsliv har vært tema i undersøkelsene i 1997, 2001, 2004, 2007, 2011, 2014, 2017, 2020 og 2021. Temaet bygger delvis på tidligere levekårsundersøkelser. Enkelte tidsserier på friluftsliv kan føres tilbake til de generelle levekårsundersøkelsene 1980-1995. I undersøkelsene om Friluftsliv har hovedutvalget vært personer i alderen 16 år og eldre. I 2004, 2007, 2013 og 2020 ble det også stilt spørsmål til et utvalg barn i alderen 6-15 år.

Fra og med 2011 er noen friluftsaktiviteter tatt bort i Levekårsundersøkelsen om friluftsliv og noen av spørsmålene er endret noe i forhold til årene 1997-2007. Først og fremst er varigheten på enkelte aktiviteter endret. Tidligere skilte vi mellom dagstur og tur med overnatting, nå skiller vi mellom kort og lang tur (over/under tre timer). I tillegg til dette er innsamlingsmetoden endret.

Tidligere var informasjonen innhentet per brev, mens det siden 2011 er brukt telefonintervju. For mer om sammenliknbarhet over tid, se https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/artikler-og-publikasjoner/fritidsaktiviteter-1997-2014

Frafallsfeil

Utvalget til levekårsundersøkelsen EU-SILC er trukket for å være representativt for den norske befolkningen 16 år og over, og består av omtrent 11 500 personer hvert år.

Ikke alle personer som blir trukket ut til utvalget deltar i undersøkelsen. De som ikke deltar representerer et frafall fra utvalget.

Dersom frafallet ikke er like stort i alle grupper vil det skape et skjevt utvalg som ikke lenger fullt ut er representativt for den befolkningen som undersøkes. Hvor skjevt et utvalg er vil variere med hvilken variabel en ser på.

For å korrigere for at frafallet kan skape et skjevt utvalg er tallene i tabellene vektet. Referansen for vektingen er bruttoutvalget. Følgende kjennemerker inngår i vektingen: Kjønn, alder, utdanning, inntekt, familiestørrelse, innvandringsbakgrunn og fylke.

For nærmere opplysninger om skjevhet på grunn av frafall og vekting, se dokumentasjonsnotat.

Varians

Når resultater bygger på opplysninger om bare en del av den befolkningen undersøkelsen omfatter får en utvalgsusikkerhet, ofte kalt utvalgsvarians. Ved å beregne en størrelse som kalles standardavviket, får en et mål for størrelsen av utvalgsusikkerhet. Standardavviket vil variere med hvilken variabel man ser på.

For å illustrere usikkerheten, kan vi bruke et intervall for å angi nivået på den sanne verdi av en beregnet størrelse (den verdien vi ville ha fått om vi hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersøkelse). Slike intervaller kalles konfidensintervaller dersom de er konstruert på en spesiell måte. I denne sammenheng kan vi bruke følgende metode. La M være den beregnede størrelse og la S være et anslag for standardavviket til M. Konfidensintervallet blir da intervallet med grenser (M-1,96*S) og (M+1,96*S). Denne metode vil med omtrent 95 prosent sannsynlighet gi et intervall som inneholder den sanne verdi.

Se dokumentasjonsnotat for ytterligere dokumentasjons av variansen i ulike grupper i Levekårsundersøkelsen EU-Silc.

Ikke relevant

Kontakt

Håvard Bergesen Dalen

havard.dalen@ssb.no

40 90 23 50

Mathias Killengreen Revold

mathias.revold@ssb.no

91 35 71 66