Tabeller fordelt etter inntektsgruppe

Tabeller fordelt etter inntektsgruppe publiseres innen utgangen av februar 2024, sammen med årgangene 2012, 2015 og 2018.

Boforhold, levekårsundersøkelsen

Oppdatert: 13. desember 2023

Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt

Gjennomsnittlig årlig utgift til bolig
Gjennomsnittlig årlig utgift til bolig
2023
158 089,0
kroner
Boligøkonomi, boligeierskap og boligstandard for husholdninger. Kroner og prosent.
Boligøkonomi, boligeierskap og boligstandard for husholdninger. Kroner og prosent.
2023
Total boutgift. Gjennomsnitt (kr)158 089,0
Total bokostnad (Total boutgift ekskludert avdrag). Gjennomsnitt (kr)125 090,0
Gjenstående boliglån mellom 2 og 3 millioner (prosent)12,2
Gjenstående boliglån over 3 millioner (prosent)12,1
Opplever boutgiftene som svært tyngende (prosent)8,2
Kjøpt bolig siste 4 år (prosent)19,0
Eier hytte22,1
Eier to eller fler boliger10,1
Leier ut deler av boligen6,9
Synes boligen er for liten (prosent)10,0
Problemer med fukt eller råte i boligen (prosent)4,9
Plaget av støy i boligen, som kommer utenfra (prosent)8,5
Standardtegn i tabeller

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

  • Boligøkonomi for husholdninger
    Boligøkonomi for husholdninger
    2023
    I altSelveierAndels- eller aksjeeierLeier
    Har ikke boliglån (prosent)49,530,329,9100,0
    Gjenstående boliglån under 1 million (prosent)11,915,918,30,0
    Gjenstående boliglån mellom 1 og 2 millioner (prosent)14,318,823,70,0
    Gjenstående boliglån mellom 2 og 3 millioner (prosent)12,216,916,40,0
    Gjenstående boliglån over 3 millioner (prosent)12,118,011,70,0
    Total boutgift. Gjennomsnitt (kr)158 089,0177 506,0170 099,0111 138,0
    Total bokostnad (Total boutgift ekskludert avdrag). Gjennomsnitt (kr)125 090,0129 782,0133 068,0111 138,0
    Opplever boutgiftene som svært tyngende (prosent)8,26,19,212,3
    Antall husholdninger som svarte5 5313 865735930
    Standardtegn i tabeller
  • Leieforhold og leieutgifter for leiehusholdninger
    Leieforhold og leieutgifter for leiehusholdninger
    2023
    Alle leiereLeiere som betaler redusert husleieLeiere som betaler markedsleie
    Leier bolig av privatperson (prosent)69,370,569,5
    Leier bolig av slekt eller venn (prosent)22,151,211,4
    Leier bolig av profesjonell utleier (prosent)10,95,912,9
    Leier bolig av det offentlige7,78,77,4
    Leier bolig av studentskipnad/arbeidsgiver/organisasjon/stiftelse (prosent)8,813,98,1
    Bor i samme bygning som eier (prosent)28,436,326,7
    Har ikke leiekontrakt (prosent)12,527,54,6
    Har tidsbestemt leiekontrakt (prosent)30,722,035,1
    Har løpende leiekontrakt (prosent)52,749,357,0
    Betaler ikke husleie (prosent)6,80,00,0
    Betaler redusert husleie (prosent)14,9100,00,0
    Betaler markeidsleie (prosent)69,30,0100,0
    Utrygg på om man kan bli boende i boligen (prosent)6,45,36,7
    Husleie for leiere som betaler. Gjennomsnitt (kr)103 31777 932108 726
    Strøm og fyring. Gjennomsnitt (kr)21 69522 19821 381
    Total boutgift (Husleie, strøm og fyring). Gjennomsnitt (kr)111 13891 541123 774
    Antall leierhusholdninger som svarte930154624
    Standardtegn i tabeller
  • Boliglån og -utgifter for eierhusholdninger
    Boliglån og -utgifter for eierhusholdninger
    2023
    Alle eiereBoligeiere som ikke har boliglånEiere med gjenstående boliglån under 1 millionEiere med gjenstående boliglån mellom 1 og 2 millionerEiere med gjenstående boliglån mellom 2 og 3 millionerEiere med gjenstående boliglån over 3 millioner
    Gjenstående boliglån. Gjennomsnitt (kr)2 166 884..518 4201 428 3882 388 3444 429 561
    Antatt salgspris for boligen. Gjennomsnitt (kr)5 041 2744 851 6264 019 3324 091 2174 778 0527 635 605
    Har avdragsfritt lån (prosent)7,2..5,77,45,99,8
    Renter og avdrag. Gjennomsnitt (kr)151 068..68 502112 446162 690265 795
    Renter. Gjennomsnitt (kr)85 683..20 55356 06395 010175 025
    Avdrag. Gjennomsnitt (kr)70 471..50 87160 87171 941100 603
    Betaler fellesutgifter (prosent)44,642,642,848,948,540,9
    Fellesutgifter. Gjennomsnitt (kr)43 52646 81145 47942 96739 59340 813
    Kommunale avgifter og eiendomsskatt. Gjennomsnitt (kr)15 90015 18515 20115 48416 04018 028
    Boligforsikring. Gjennomsnitt (kr)8 1768 0678 3388 0347 7038 780
    Strøm og fyring. Gjennomsnitt (kr)33 82730 92830 49931 62436 51242 219
    Total boutgift (Husleie, strøm og fyring). Gjennomsnitt (kr)176 03967 616135 154181 163235 769345 785
    Total bokostnad (Total boutgift ekskludert avdrag). Gjennomsnitt (kr)130 43367 61687 205124 780168 089255 015
    Har hatt vedlikeholdsutgifter siste 12 måneder (prosent)33,826,032,334,641,740,6
    Vedlikeholdsutgifter. Gjennomsnitt (kr)29 28816 05319 23326 93238 27557 309
    Antall eierhusholdninger som svarte4 6001 2446828797901 005
    Standardtegn i tabeller
  • Boligeierskap for personer
    Boligeierskap for personer
    2023202320232023
    16-24 år25-44 år45-66 år67 år eller eldre
    Selveier50,454,276,872,5
    Andelseier9,814,310,517,3
    Leier39,531,312,710,2
    Eier hytte18,712,337,434,2
    Eier to eller fler boliger9,57,616,911,8
    Leier ut deler av boligen6,26,610,34,9
    Har kjøpt bolig i løpet av de siste 4 årene15,332,113,29,3
    Antall personer som svarte5611 7322 1301 108
    Standardtegn i tabeller
  • Boligkjøp for personer
    Boligkjøp for personer
    2023
    Kjøpt bolig siste 4 år (prosent)19,0
    Boligkjøp helt/delvis finansiert ved lån, andel av kjøpere siste 4 år (prosent)88,5
    Foreldrehjelp i alt (kausjonister, privat lån, forskudd på arv eller gave) , andel av kjøpere siste 4 år (prosent)25,7
    Foreldrehjelp. Foreldre eller svigerforeldre var kausjonister, andel av kjøpere siste 4 år (prosent)11,2
    Foreldrehjelp. Fikk privat lån av foreldre eller svigerforeldre, andel av kjøpere siste 4 år (prosent)6,3
    Foreldrehjelp. Fikk forskudd på arv eller gave, andel av kjøpere siste 4 år (prosent)14,9
    Hvor mye gjenstår av lånet. Gjennomsnitt for kjøpere siste 4 år (kr)2 342 383
    Antatt salgspris. Gjennomsnitt for kjøpere siste 4 år (kr)4 070 377
    Antall personer som kjøpte bolig siste 4 år1 090
    Antall personer som svarte5 531
    Standardtegn i tabeller
  • Boligstandard, bomiljø og tilgjengelighet for husholdninger
    Boligstandard, bomiljø og tilgjengelighet for husholdninger
    2023202320232023
    I altSelveierAndels- eller aksjeeierLeier
    Er fornøyd med boligen totalt sett (prosent)96,097,396,992,8
    Synes boligen er for liten (prosent)10,05,614,316,9
    Synes boligen er passe stor (prosent)76,575,479,077,7
    Synes boligen er for stor (prosent)12,618,05,64,8
    Kvadratmeter per person. Gjennomsnitt71,080,856,858,0
    Antall rom per person. Gjennomsnitt2,62,72,32,3
    Tilgang til terasse eller balkong (prosent)86,594,493,066,6
    Har hage eller grøntarealer utenfor boligen (prosent)89,395,785,577,9
    Problemer med fukt eller råte i boligen (prosent)4,93,82,08,8
    For lite dagslys i boligen (prosent)5,53,14,211,1
    Er fornøyd med nærmiljøet totalt sett (prosent)96,697,196,995,5
    Har trygg tilgang til rekreasjonsområde (prosent)69,069,475,964,4
    Har tilgang til nærturområde (prosent)82,187,980,570,7
    Problemer med kriminalitet (prosent)6,14,48,38,4
    Plaget av støy i boligen, som kommer utenfra (prosent)8,55,911,312,3
    Plaget av støy utenfor boligen (prosent)8,57,68,010,9
    Har søvnproblemer på grunn av støy (prosent)3,92,43,57,2
    Plaget av støv, lukt eller annen forurensing (prosent)4,33,55,85,1
    Har trappefri adkomst til boligen (prosent)35,037,732,530,8
    Trappefritt mellom rommene i boligen (prosent)50,532,775,075,3
    Antall som svarte5 5313 865735930
    Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Statistikken kartlegger boforhold for personer og husholdninger. Den omfatter boligøkonomi, boligeierskap, leieforhold, boligkjøp, boligstandard og bomiljø. Tallene er basert på Levekårsundersøkelsen EU-SILC.

Variablene baseres i hovedsak på selvrapporterte opplysninger. Der opplysningene baseres på register er dette nevnt.

Definisjon av viktige begrep

Husholdning

Omfatter alle personer som er fast bosatt i samme bolig og som har felles matbudsjett.

Definisjon av indikatorer på boligøkonomi

Har ikke boliglån

Andel som ikke har boliglån eller andre lån med sikkerhet i boligen de bor i. Oppgis som en andel av befolkningen i alt (både leiere og eiere), med mindre man ser på tabellen hvor tallene fordeles etter eierform. Leiere plasseres i denne kategorien, selv om de kan eie og ha boliglån knyttet til andre boliger enn den de primært bor i. Informasjonen er basert på selvrapporterte opplysninger, men der dette mangler fra intervju brukes opplysninger fra register (samlet gjeld etter gjeldsreduksjon).

Gjenstående boliglån, andel

Andelen som har boliglån eller andre lån med sikkerhet i boligen de bor i, kategorisert etter størrelse på lånet. Andel av befolkningen i alt (både leiere og eiere), med mindre man ser på tabellen hvor tallene fordeles etter eierform. Kun lån knyttet til primærbolig er regnet med, men personer kan eie flere boliger og dermed har lån knyttet til andre eiendommer som her ikke regnes med. Informasjonen er basert på selvrapporterte opplysninger, men der dette mangler fra intervju brukes opplysninger fra register (samlet gjeld etter gjeldsreduksjon).

Total boutgift

Årlige samlede utgifter til bolig. For eiere omfatter total boutgift renter og avdrag på boliglån, fellesutgifter, boligforsikring, kommunale avgifter, eiendomsskatt og strøm og fyring.

For leiere omfatter beløpet husleie, strøm og fyring.

Se definisjoner av hver enkelt av utgiftspostene under for beskrivelse av disse.

Total bokostnad

Årlige samlede kostnader til bolig. For eiere omfatter total bokostnad renter på boliglån, fellesutgifter, boligforsikring, kommunale avgifter, eiendomsskatt og strøm og fyring. Inkluderer ikke avdrag på boliglån, da dette kan regnes som sparing og dermed ikke er en del av kostnad/forbruk i samme forstand som andre utgifter.

For leiere omfatter beløpet husleie, strøm og fyring.

Se definisjoner av hver enkelt av utgiftspostene under for beskrivelse av disse.

Boutgiftenes andel av inntekt

Andelen av husholdningens disponible inntekt som går til totale boutgifter (totale boutgifter er definert over), gruppert etter hvor stor del av inntekten som går til boutgifter.

Inntektsinformasjon er basert på opplysninger fra register året før undersøkelsen. Denne informasjonen er tilgjengelig noe senere enn på publiseringstidspunktet for statistikken, så disse indikatorene publiseres senere enn de øvrige indikatorene.

Definisjon av indikatorer på leieforhold og leieutgifter

Utrygg på om man kan bli boende i boligen

Rapporterer om at man er ganske eller svært utrygg på at på at man ikke må flytte på grunn av en plutselig økning i husleie eller andre ting ved leieforholdet.

Husleie

Gjennomsnittlige årlige utgifter til husleie, for leiere som betaler dette. Opplysningene er basert på intervju, hvor man blir bedt om å oppgi månedlig husleie. Beløpet ganges deretter opp til et årlig beløp. Dersom opplysninger mangler fra intervju, imputeres dette basert på husholdningsstørrelse, sentralitet og om man betaler markedsleie.

Strøm og fyring

Gjennomsnittlige årlige utgifter til strøm og fyring, for leiere som betaler dette separat.

For definisjon av utgifter til strøm og fyring, se under ‘definisjon av indikatorer på boliglån og boutgifter for eierhusholdninger’.

Definisjon av indikatorer på boliglån og boligutgifter for eierhusholdninger

Gjenstående boliglån, gjennomsnitt (kr)

Gjennomsnittlig beløp i gjenstående boliglån, for boligeiere som har boliglån eller andre lån med sikkerhet i boligen man bor i. Eventuelle lån knyttet til andre boliger eller eiendommer er ikke regnet med. Informasjonen er basert på selvrapporterte opplysninger, men der dette mangler fra intervju brukes opplysninger fra register (samlet gjeld etter gjeldsreduksjon).

Antatt salgspris for boligen, gjennomsnitt (kr)

Gjennomsnittlig antatt salgspris for boligen, for boligeiere. Informasjonen er basert på selvrapporterte opplysninger.

Har avdragsfritt lån

Andel av eiere med boliglån som ikke betaler avdrag. Beregnet basert på opplysninger om utgifter til renter og avdrag (se under).

Renter og avdrag, gjennomsnitt (kr)

Gjennomsnittlige årlige utgifter til renter og avdrag, for de som har boliglån. Årlige utgifter er beregnet basert på selvrapporterte opplysninger om månedlige utgifter på intervjutidspunktet. Dersom informasjon fra intervjuet mangler, imputeres dette ved å summere beregnet rente (se under) og imputert avdrag. Avdrag imputeres ut fra lånestørrelse og avdragenes gjennomsnittlige andel av rentebeløp.

Datainnsamlingen foregår i løpet av første halvår i undersøkelsesåret. Siden respondenter blir spurt om utgiftene til renter og avdrag på intervjutidspunktet, og det er disse kostnadene som legges til grunn for de årlige utgiftene, vil beregningen av årlige kostnader kunne avvike fra faktiske årlige kostnader for de som har fått endrede rentekostnader i løpet av året.

Renter, gjennomsnitt (kr)

Gjennomsnittlige årlige utgifter til renter, for de som har boliglån. Renter regnes ut basert på størrelsen på lånet og rentesats oppgitt i intervjuet. Der informasjon fra intervju mangler, brukes medianverdien blant dem som har gitt et svar.

Avdrag, gjennomsnitt (kr)

Gjennomsnittlige årlige utgifter til avdrag, for de som betaler avdrag. Avdrag regnes ut som renter og avdrag (definert over) minus renter (definert over).

Betaler fellesutgifter

Andel av eiere som betaler fellesutgifter, til et borettslag, sameie eller lignende. Basert på selvrapporterte opplysninger.

Fellesutgifter, gjennomsnitt (kr)

Gjennomsnittlige årlige utgifter til fellesutgifter, for de som betaler fellesutgifter. Fellesutgifter beregnes først hver for seg for selveiere og andelseiere, før de samles i en indikator.

Andelseiere oppgir fellesutgifter per måned, dette ganges deretter opp til årlige utgifter. Dersom informasjon mangler fra intervju, imputeres dette basert på boligens størrelse.

Selveiere oppgir fellesutgifter per måned, kvartal eller år, og ganges opp til årlige utgifter basert på hvilken periode svarene er oppgitt for. Der informasjon fra intervjuet mangler, imputeres dette basert på bygningstype, om man betaler separate kommunale avgifter eller boligforsikring.

Kommunale avgifter og eiendomsskatt, gjennomsnitt (kr)

Gjennomsnittlige årlige utgifter til kommunale avgifter og eiendomsskatt, for selveiere som betaler noe av dette. Manglende informasjon imputeres basert på boligens areal.

Boligforsikring, gjennomsnitt (kr)

Gjennomsnittlige årlige utgifter til boligforsikring, for selveiere som betaler dette separat. Manglende informasjon imputeres basert på boligens areal.

Strøm og fyring

Gjennomsnittlig årlig beløp til strøm og fyring. Indikatoren er basert på selvrapporterte opplysninger om strømutgifter og eventuelle andre utgifter til ved eller oppvarming, som er videre beregnet for å tilsvare årlige utgifter, og hvor manglende data imputeres. Under er opplysningene om strømutgifter og andre utgifter til oppvarming nærmere beskrevet.

Vi spør kun om strømutgifter siste måned i undersøkelsen. Vi beregner derfor årlige utgifter, hvor vi justerer for når på året man svarte og variasjoner i strømpriser. I tillegg imputeres strømutgifter for de som ikke har svart på spørsmålet, basert på bygningstype og areal.

Andre utgifter til ved eller oppvarming oppgis som utgifter siste 12 måneder, og blir derfor ikke videre beregnet. Variabelen imputeres basert på boligens areal for de som ikke har svart på spørsmålet.

Har hatt vedlikeholdsutgifter siste 12 måneder

Andel av eiere som svarer at de har hatt utgifter til vedlikehold eller reparasjon siste 12 måneder.

Vedlikeholdsutgifter

Årlige utgifter til vedlikehold eller reparasjon av boligen, gjennomsnitt for alle eiere (også de som ikke har hatt utgifter). Basert på selvrapporterte opplysninger. Der personer har svart at de har hatt utgifter til vedlikehold men ikke vet beløp, imputeres dette basert på boligens areal. For å ekskludere ekstreme verdier, er variabelen trunkert slik at verdier over 99,5. persentil er satt til verdien til 99,5. persentil.

Definisjon av indikatorer på boligeierskap

Selveier / andelseier / leier

Er selveier / andelseier eller leier av boligen man bor i.

Eier hytte

Eier hytte eller hus som brukes som fritidsbolig, alene eller sammen med andre.

Eier to eller flere boliger

Eier to eller flere boliger, medregnet boligen man bor i.

Definisjon av indikatorer på boligkjøp

Har kjøpt bolig siste 4 år

Boligen man bor i ble kjøpt i løpet av de foregående fire kalenderårene eller første halvår i året for undersøkelsen. For undersøkelsen 2023 vil det si fra starten av 2019 til sommeren 2023.

Foreldrehjelp i alt (kausjonister, privat lån, forskudd på arv eller gave)

Andel som har fått foreldrehjelp i alt, av de som har kjøpt boligen de bor i siste 4 år. Foreldrehjelp omfatter at foreldre eller svigerforeldre har stilt som kausjonister, har gitt privat lån, eller forskudd på arv eller gave.

Definisjon av indikatorer på boligstandard, bomiljø og tilgjengelighet

Kvadratmeter per person. Gjennomsnitt

Gjennomsnittlig antall kvadratmeter per person i husholdningen.

Antall kvadratmeter er oppgitt for primærrom, dette er rom som stue, kjøkken, bad, soverom etc. For å ekskludere ekstreme verdier, er variabelen med kvadratmeter for boligen i alt gitt et øvre tak så verdier over 500 kvadratmeter får verdien 500 kvadratmeter.

Antall rom per person

Gjennomsnittlig antall oppholdsrom per person i husholdningen. Oppholdsrom inkluderer ikke bad, gang, vaskerom eller rom som leies ut. Kjøkken medregnes hvis det også brukes som oppholdsrom. Personer som oppgir at de har 0 rom får verdien 1.

Problemer med fukt eller råte i boligen

Bor i bolig der det er problemer med råte i vinduer eller gulv eller tak som lekker, fukt i vegger eller i gulv.

Har trygg tilgang til rekreasjonsområde.

Andel som har en park eller grøntområde på størrelse med en fotballbane eller større, som ligger under 200 meter fra boligen, og det oppfattes som trygt for alle medlemmer av husholdningen å komme til området.

Har tilgang til nærturområde

Det finnes turterreng innen 500 meters gangavstand fra boligen.

Problemer med kriminalitet

Rapporterer om å ha problemer med kriminalitet, vold eller hærverk i boområdet.

Plaget av støy i boligen, som kommer utenfra

Er noe eller veldig plaget med støy fra naboer eller annen støy utenfra når de oppholder seg inne i boligen.

Plaget av støy utenfor boligen

Er noe eller veldig plaget av støy når de oppholder seg rett utenfor boligen.

Har søvnproblemer på grunn av støy

Er noe eller veldig plaget av støy i eller utenfor boligen, og svarer at de har søvnproblemer på grunn av støy.

Plaget med støv, lukt eller annen forurensning

Er noe eller veldig plaget med støv, lukt eller annen forurensning i området rundt boligen, på grunn av trafikk, industri eller bedrifter.

Har trappefri adkomst til boligen

Det er ikke nødvendig å gå i noen trapper eller trinn for å komme seg utenifra og hele veien inn til boligen.

Definisjon av bakgrunnsvariabler

Alder

Personene er gruppert etter alder ved inngangen av året intervjuene ble foretatt.

Bevegelsesvansker

Husholdninger som oppgir at en eller flere personer i husholdningen har varige bevegelsesvansker.

Boliglånsstørrelse

Husholdninger er gruppert etter om de har boliglån eller andre lån med sikkerhet i boligen de bor i, og størrelse på lånet. Grupperer befolkningen i alt (både leiere og eiere), men leiere grupperes i gruppen uten boliglån. Kun lån knyttet til primærbolig er regnet med, men personer kan eie flere boliger og dermed har lån knyttet til andre eiendommer som her ikke regnes med. Informasjonen er basert på selvrapporterte opplysninger, men der dette mangler fra intervju brukes opplysninger fra register (samlet gjeld etter gjeldsreduksjon).

Boligtype

Husholdninger er gruppert etter typen bolig de bor i.

  • Enebolig
  • Småhus (rekkehus, to-, tre- eller firemannsbolig)
  • Blokkleiligheter (leilighet i blokk, bygård eller annet hus med mange boliger)

Eierstatus

Husholdninger er gruppert etter om de leier eller eier boligen de bor i. Eiere deles videre inn i om de er selveiere eller andelseiere. Variabelen sier bare noe om de leier eller eier primærboligen, og ikke om de eier eller leier flere boliger.

Familiefase

Kjennemerket grupperer den intervjuede personen etter alder, samlivsstatus, om personen har barn og barnas alder. Kjennemerket skiller mellom enslige og par der par både omfatter gifte og samboende. Enslig refererer altså til om personen lever i et parforhold eller ikke, og ikke til om vedkommende bor alene. Gruppene med barn omfatter personer som bor sammen med egne barn (medregnet stebarn og adoptivbarn) i alderen 0-19 år.

Fylke

Personer og husholdninger er gruppert etter fylke. Følger standard for fylkesinndeling, se ‘Standard klassifikasjoner’.

Husholdningstype

Husholdninger er gruppert etter antall voksne og barn i husholdningen, etter alder. En husholdning omfatter alle personer som er fast bosatt i samme bolig og som har felles matbudsjett.

Innvandringsbakgrunn

Basert på opplysninger om innvandringskategori og fødeland fra befolkningsregisteret grupperes personer som innvandrere fra EU/EØS etc. eller Asia, Afrika, etc. Innvandrere er personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og som på et tidspunkt har innvandret til Norge.

  • Innvandrere fra EU/EØS, etc. (omfatter EU/EØS, Sveits, Storbritannia, USA, Canada, Australia og New Zealand)
  • Innvandrere fra Asia, Afrika, etc. (omfatter Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand og Europa utenom EU/EØS)

Inntektsgrupper

Lavinntekt (EU60): Tilhører en husholdning der inntekt per forbruksenhet er lavere enn 60 prosent av medianinntekten i befolkningen.

Inntekt per forbruksenhet: For å kunne sammenligne husholdninger av ulik størrelse og sammensetning justeres husholdningens samlede inntekt etter skatt ved hjelp av ekvivalensskalaer. Husholdningsinntekten fordeles likt ut på alle husholdningsmedlemmer ved hjelp av forbruksvekter. Vi benytter EU sin ekvivalensskala. I denne skalaen gis første voksne husholdningsmedlem vekten 1, neste voksne får vekten 0,5 og barn får vekten 0,3. En barnefamilie med to voksne og to barn får sum forbruksvekter lik 2,1 og trenger derfor en inntekt som er 2,1 ganger så høy som inntekten til en enslig for å ha samme økonomiske velferdsnivå.

Medianinntekt: Inntekten til den personen som befinner seg midt i fordelingen når inntektene til alle personer i befolkningen er sortert stigende (eller synkende). Halvparten av befolkningen vil altså ha inntekt høyere enn medianen. Medianen må ikke forveksles med gjennomsnittet.

Inntektskvartiler: Personene er delt inn i fire grupper etter husholdningens inntekt etter skatt per forbruksenhet. For å finne kvartilgrensene deles inntektsfordelingen i befolkningen i fire like store deler basert på inntekt etter skatt per forbruksenhet. Personer i første inntektskvartil tilhører en husholdning som er blant de 25 prosent husholdningene med lavest inntekt, andre kvartil tilhører nest laveste 25 prosent av inntektsfordelingen, tredje kvartil tilhører nest høyeste 25 prosent av inntektsfordelingen og fjerde kvartil tilhører høyeste 25 prosent av inntektsfordelingen.

Sosialhjelpsmottaker: Person tilhørende husholdning som har mottatt sosialhjelp i form av bidrag eller lån i løpet av inntektsåret.

Uføretrygdede: Person som har mottatt uføretrygd fra folketrygden i løpet av inntektsåret.

Mottakere av arbeidsavklaringspenger: Person som har mottatt arbeidsavklaringspenger (AAP) fra folketrygden i løpet av inntektsåret.

Barnehusholdninger med lav inntekt: Husholdninger med barn i alderen 0-17 år, som har lav inntekt. Lav inntekt er her definert ved at de tilhører den fjerdedelen av husholdninger med lavest inntekt etter skatt per forbruksenhet.

Aleneboende eldre med lav inntekt: Personer 67 år og eldre som bor alene og tilhører den fjerdedelen av husholdninger med lavest inntekt etter skatt per forbruksenhet.

Kjønn

Personer grupperes etter kjønn. Informasjonen er hentet fra befolkningsregisteret. Følger standard for kjønn, se ‘Standard klassifikasjoner’.

Sentralitet

Personer og husholdninger er gruppert etter deres bokommunes sentralitet, en indeks som grupperer kommuner basert på nærhet til arbeidsplasser og servicefunksjoner. Følger standard for sentralitet, se ‘Standard klassifikasjoner’.

Økonomisk status

Variabelen dekker personens egen oppfatning av viktigste aktivitet på intervjutidspunktet. Gruppen 'annet' inkluderer fra og med 2021 de som har svart at de betrakter seg som hjemmearbeidene, annet eller ikke har oppgitt et svar. Før 2021 inkluderer det også personer som sa at de gikk på arbeidsavklaringspenger/i yrkesrettet attføring (denne kategorien er ikke med i skjemaet f.o.m. 2021).

  • Yrkesaktiv (består både av ansatte og selvstendig næringsdrivende, heltid og deltid)
  • Arbeidsledig
  • Student (inkluderer vernepliktige)
  • Pensjonist
  • Arbeidsufør
  • Annet (inkluderer hjemmearbeidende)

Boforhold

Foreløpig ikke fastsatt

Seksjon for Inntekts- og levekårsstatistikk

Landsrepresentativt. På nasjonalt nivå og fylkeskommunalt nivå.

Levekårsundersøkelsen EU-SILC gjennomføres årlig, med datainnsamling på våren og publisering på høsten. Temaet boforhold publiseres hvert tredje år, med neste publisering i 2026.

Tverrsnitt- og panelfiler fra EU-SILC overføres til Eurostat årlig. EU-SILC mikrodata er gjort tilgjengelig for forskere og studenter gjennom Eurostat. Sammenlignbare resultater fra alle de europeiske landene presenteres på Eurostat sine nettsider.

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling. Anonymiserte filer er tilgjengelige for forskere og studenter gjennom Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør.

Formål

Hovedhensikten med statistikken Boforhold er både å gi et overblikk over boforhold i Norge, og å vise om enkelte grupper er mer utsatte for dårlige boforhold.

Formålet med Levekårsundersøkelsen er å gjøre det mulig å belyse hovedtrekk og ulikheter i befolkningens levekår, og å følge utviklingen i disse over tid. Over en treårsperiode skal Levekårsundersøkelsen EU-SILC, sammen med de egne undersøkelsene om arbeidsmiljø og helse, omsorg og sosial kontakt, dekke de viktigste levekårsområdene i den norske befolkningen.

Historie

De første levekårsundersøkelsene ble gjennomført seks ganger mellom 1973 til 1995. Undersøkelsene belyste da de mest generelle levekårskomponentene; økonomi, boforhold, fritid, sosialt nettverk, helse, utdanning, sysselsetting og arbeidsforhold.

I 1996 ble det innført et samordnet system for levekårsundersøkelser. Systemet besto av årlige levekårsundersøkelser med en årlig, gjentagende panelundersøkelse (EU-SILC f.o.m. 2003), og rullerende nasjonale undersøkelser. Temaene i de nasjonale undersøkelsene ble gjentatt hvert tredje år. De rullerende temaene bestod av arbeidsmiljø, boforhold, fritidsaktiviteter og offer for lovbrudd, og helse, omsorg og sosial kontakt.

I 2011 ble det nåværende systemet for surveybasert levekårsstatistikk innført. Et viktig formål med det nye systemet var bedre samordning med internasjonale rapporteringsbehov. De nasjonale temaene i levekårsundersøkelsen ble samordnet med Survey on Income and Living Conditions (EU-SILC). Det nye systemet dekker i stor grad tidligere tema, men det er også utviklet nye tema for å belyse politisk deltakelse, sosialt nettverk og økonomiske og sosiale problemer.

I 2021 ble lovreguleringen som bestemmer hvordan den felleseuropeiske delen av undersøkelsen gjennomføres endret. Det ble etablert et felles rammeverk for alle sosialstatistikker regulert av Eurostat. Samtidig ble den norske undersøkelsen gjennomgått, og dette førte til omlegging av vektene (som skal justere for frafallsskjevhet) og de nasjonale modulene.

I tillegg til de faste levekårsundersøkelsene gjennomfører Statistisk sentralbyrå, på oppdrag utenfra, enkeltstående levekårsundersøkelser blant utvalgte grupper.

De viktigste brukerne er departementer, direktorater og forskningsmiljøene innen områdene fattigdom og marginalisering. Utover dette tjener statistikken som grunnlag for informasjon til media og andre som er interessert i tilstanden og utviklingen på levekårsområdet.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

Det er to hovedformål levekårsundersøkelsene tar sikte på å tilfredsstille. De skal for det første gjøre det mulig å belyse hovedtrekkene ved ulike sider av befolkningens levekår og ulikheter i befolkningens levekår. For det andre skal levekårsundersøkelsen gjøre det mulig å følge utviklingen i befolkningens levekår, både utviklingen i levekårenes nivå og ulikheter. Levekårsbegrepet spenner svært vidt og denne statistikken har derfor sammenheng med mange andre statistikker.

Opplysninger om boforhold finnes også i registerbasert statistikk om boforhold. Denne gir mulighet for en vesentlig mer detaljert geografisk oppsplitting, men omfatter færre variabler og mindre informasjon. Forbruksundersøkelsen samler også inn opplysninger om boforhold.

Statistikken over boforhold viser enkelte av de samme indikatorene som også er en del av statikken om fattigdomsproblemer basert på Levekårsundersøkelsen EU-SILC.

Formue og inntektsopplysningene i undersøkelsen koples fra registeropplysningene i Inntekts- og formuesstatistikken. Dessuten benyttes enkelte demografiske opplysninger, og opplysninger om utdanning og stønader.

Levekårsundersøkelsen EU-SILC er en europeisk utvalgsundersøkelse om inntekt, sosial inkludering og levekår som er samordnet via EUs statistikkorgan Eurostat. Eurostat publiserer resultater fra undersøkelsen på sine nettsider, slik at det er mulig å sammenligne Norge med de andre Europeiske landene.

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no). Statistikken inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk.

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/1700 om fastsettelse av en felles ramme for europeisk statistikk over personer og husholdninger basert på opplysninger på personnivå samlet inn ved utvalgsundersøkelser.

Populasjonen er bosatte personer i alderen 16 år og over som ikke bor i institusjon.

Statistikken er basert på Levekårsundersøkelsen EU-SILC. Datakildene er intervjuopplysninger fra de årlige representative utvalgsundersøkelsene og ulike tilkoblede registeropplysninger. Inntektsopplysningene i undersøkelsen er hentet fra SSBs inntektsregister som i hovedsak bygger på opplysninger fra skattemeldingen.

Bruttoutvalget til levekårsundersøkelsen EU-SILC består av om lag 11500 personer. Utvalget er trukket etter prosedyrer for tilfeldig utvalg.

Datainnsamling

Datainnsamling skjer ved telefonintervju (Computer Assisted Telephone Interview CATI). Datainnsamlingen til levekårsundersøkelsen EU-SILC foregår i hovedsak fra januar til juni i intervjuåret.

Intervjuet foregår ved bruk av PC-basert spørreskjema. Dette inneholder flere kontroller for å forebygge feil svar eller registreringsfeil under intervjuet. I noen tilfeller får intervjueren advarsler ved registrering av svar. I andre tilfeller er det lagt inn grenseverdier som ikke kan overskrides. Dessuten kontrolleres det at bare gyldige koder for svaralternativer registreres.

I undersøkelser der næring og yrke samles inn kodes disse sentralt i SSB.

Til utvalget er det trukket personer. Analyseenheten er primært person, men i noen tilfeller også husholdning. Bruk av husholdning som analyseenhet krever bruk av husholdningsvekt.

Det kobles på opplysninger om inntekt, utdanning, og bolig fra administrative registre.

Beregninger

Bruttoutvalget er trukket så det skal speile befolkningen, men når frafallet ikke er like stort i alle grupper, vil nettoutvalget ikke lenger være representativt. Denne skjevheten vil variere med gruppeinndeling og hvilken variabel en ser på. For å korrigere skjevhet i nettoutvalget sammenlignet med populasjonen lages det en vekt. Det vil si at vi lar svar fra personer med kjennetegn som er underrepresenterte telle mer, mens svar fra personer med kjennetegn som er overrepresenterte teller mindre. Vekten justerer for skjevhet i hvem som svarer sammenlignet med populasjon statistikken skal dekke. Tallene kalibreres mot registerinformasjon om kjønn, alder, innvandringsbakgrunn, inntekt, utdanning, fylke og familiestørrelse.

Tallene i statistikkbanken publiseres som andeler og kronebeløp.

For husholdninger som ikke har besvart alle opplysninger om boligutgifter imputeres verdier basert på svar fra lignende husholdninger. Utgifter til boliglån imputeres basert på opplysninger om gjeld fra inntektsregisteret. Fra og med 2021 hentes opplysninger om husholdningens bolig fra register for husholdninger og boliger dersom spørsmålene ikke er besvart i intervjuet.

Ikke relevant

Intervjuere og alle som arbeider i Statistisk sentralbyrå har taushetsplikt. SSB har utnevnt eget personvernombud.

SSB offentliggjør ikke tall som medfører fare for avsløring av enkeltopplysninger om personer eller husholdninger.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

Levekårsundersøkelsen EU-SILC gikk gjennom en større omlegging i 2021 som kan gi brudd i tidsserier. Omleggingen innebar en endring rekkefølgen på spørsmålene i intervjuet og endringer i spørsmålsformuleringer. Endringer i spørreskjema er dokumentert i notatet Endringer i spørreskjema til Levekårsundersøkelsen EU-SILC 2021 Notater 2021/45.

Samme år ble det utviklet nye vekter. Hovedforskjellene sammenlignet med tidligere vekter er at man tidligere vektet nettoutvalget slik at det tilsvarte bruttoutvalget, mens man i dag vekter mot populasjonen. I tillegg inkluderer de nye vektene flere populasjonskjennetegn: innvandringsbakgrunn, fylke og inntekt, i tillegg til kjønn, aldersgruppe og familiestørrelse.

I statistikken Boforhold er tall fra årene før 2021 revidert med nye vekter for at dataene skal være mest mulig sammenlignbare. Indikatorer der spørsmål eller beregninger er endret er markert med fotnoter i statistikkbanken.

Frafallsfeil

Utvalget til levekårsundersøkelsen EU-SILC er trukket for å være representativt for den norske befolkningen 16 år og over, og består av omtrent 11 500 personer hvert år.

Ikke alle personer som blir trukket ut til utvalget deltar i undersøkelsen. De som ikke deltar representerer et frafall fra utvalget.

Dersom frafallet ikke er like stort i alle grupper vil det skape et skjevt utvalg som ikke lenger fullt ut er representativt for den befolkningen som undersøkes. Hvor skjevt et utvalg er vil variere med hvilken variabel en ser på.

For å korrigere for at frafallet kan skape et skjevt utvalg er tallene i tabellene vektet. Referansen for vektingen er bruttoutvalget. Følgende kjennemerker inngår i vektingen: Kjønn, alder, utdanning, inntekt, familiestørrelse, innvandringsbakgrunn og fylke.

Tidligere publiserte tall ble oppdatert med nye vekter i 16. august 2022.

For nærmere opplysninger om skjevhet på grunn av frafall og vekting, se dokumentasjonsnotat.

Varians

Når resultater bygger på opplysninger om bare en del av den befolkningen undersøkelsen omfatter får en utvalgsusikkerhet, ofte kalt utvalgsvarians. Ved å beregne en størrelse som kalles standardavviket, får en et mål for størrelsen av utvalgsusikkerhet. Standardavviket vil variere med hvilken variabel man ser på.

For å illustrere usikkerheten, kan vi bruke et intervall for å angi nivået på den sanne verdi av en beregnet størrelse (den verdien vi ville ha fått om vi hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersøkelse). Slike intervaller kalles konfidensintervaller dersom de er konstruert på en spesiell måte. I denne sammenheng kan vi bruke følgende metode. La M være den beregnede størrelse og la S være et anslag for standardavviket til M. Konfidensintervallet blir da intervallet med grenser (M-1,96*S) og (M+1,96*S). Denne metode vil med omtrent 95 prosent sannsynlighet gi et intervall som inneholder den sanne verdi.

Se dokumentasjonsnotat for ytterligere dokumentasjons av variansen i ulike grupper i Levekårsundersøkelsen EU-Silc.

I Levekårsundersøkelsen EU-SILC kombineres svar fra spørreundersøkelsen med inntektsdata fra register. Inntektsdata brukes både som kilde til variabler om inntekt men fra og med 2021 inngår inntekt fra register også i vektene som brukes til å justere for frafall. I utgangspunktet brukes inntektsdata fra året før undersøkelsen gjennomføres. Fordi inntektsdata fra året før først er tilgjengelige i slutten av året undersøkelsen gjennomføres kobles det først på inntektsopplysninger fra to år før. Disse dataene brukes i foreløpige vekter, som benyttes i publisering av nasjonal statistikk.

I forbindelse med publiseringen av 2023-årgangen av Boforhold ble det publisert reviderte tall fra tidligere årganger. De viktigste endringene i de reviderte tallene er endring i vektemetoden (se Sammenlignbarhet over tid og sted over) og helt nye statistikkbanktabeller.

For noen variabler er revideringen av 2021-tallene noe større. Dette gjelder særlig indikatoren om boutgiftsbelastning og leie. Disse endringene skyldtes en ny imputeringsrutine, der man bruker informasjon fra register for å korrigere for manglende svar. Denne metoden er ikke benyttet for årgangene før 2021.

Faktasider

Kontakt

Madeleine Elisabeth Schlyter Oppøyen

madeleine.oppoyen@ssb.no

41 58 41 65