140558
/inntekt-og-forbruk/statistikker/fbu/aar
140558
Lite endring i forbruksmønsteret
statistikk
2013-12-17T08:00:00.000Z
Inntekt og forbruk
no
fbu, Forbruksundersøkelsen, forbruksutgifter (for eksempel til bolig, transport, mat), husholdningutgifter, forbruksmønster, husholdningstyper (for eksempel aleneboende, par med og uten barn), forbrukte mengder mat og drikkevarer, varige forbruksvarer (for eksempel bil, oppvaskmaskin, campingvogn)Forbruk, Inntekt og forbruk
true
Statistikken gir et detaljert bilde av norske husholdningers årlige forbruk av ulike varer og tjenester.

Forbruksundersøkelsen

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

31,2 %

av norske husholdningers totale forbruk er utgifter til bolig

Forbruksutgift per husholdning per år, etter vare- og tjenestegruppe. Løpende priser
1998-20002012
Utgifter (kr)Andel av forbruksutgift i alt (prosent)Utgifter (kr)Andel av forbruksutgift i alt (prosent)
00 Forbruksutgift i alt280 078100,0435 507100,0
 
01 Matvarer og alkoholfrie drikkevarer33 49912,051 42911,8
02 Alkoholdrikker og tobakk8 1142,911 7172,7
03 Klær og skotøy16 2785,823 6185,4
04 Bolig, lys og brensel71 27825,4135 98231,2
05 Møbler og husholdningsartikler17 3216,224 4955,6
06 Helsepleie7 7172,811 4212,6
07 Transport56 83220,381 57418,7
08 Post og teletjenester5 6102,08 2531,9
09 Kultur og fritid33 63412,043 34710,0
10 Utdanning8690,39850,2
11 Restaurant- og hotelltjenester11 3794,115 5573,6
12 Andre varer og tjenester17 5476,327 1296,2

Om statistikken

Statistikken gir et detaljert bilde av norske husholdningers årlige forbruk av ulike varer og tjenester. Videre gir den innsikt i hvordan forbruket varierer mellom ulike husholdninger og hvordan forbruksmønstre endrer seg over tid.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Forbruksutgift i alt:

SSB har utarbeidet retningslinjer for kobling av ulike datakilder for statistiske formål. Retningslinjene bygger på SSBs rammekonsesjon for personregistre gitt av Datatilsynet, samt Statistikkloven. I følge disse retningslinjene kan svarene som gis i undersøkelser bare brukes til å lage statistikk, dvs. en kan bare gi opplysninger for grupper, ikke for enkeltindivider.

Eie av varige goder omfatter husholdninger som eier varen, men ikke husholdninger som bare disponerer varene.

Inntekt :

Opplysningene er hentet fra ligningsregistrene og selvangivelsesregisteret. Inntekt er beregnet som pensjonsgivende inntekt - utlignet skatt + fradrag i skatt. Fra 1996 er inntekten, og fra 1998 er utdanning hentet fra inntektsregisteret.

Husholdning :

Til en husholdning regnes alle som er fast bosatt i samme bolig og som har felles kost. Personer som er fast bosatt i boligen, men som er midlertidig fraværende f.eks. på grunn av skolegang, ferie, sykehusopphold, militærtjeneste e.l. regnes med

Hovedinntektstaker :

Den person som inntektsmessig bidrar mest til husholdningens underhold.

Alder:

En persons alder er lik differansen mellom årstallet husholdningen deltar og personens fødselsår.

Husholdningstype :

"Par" omfatter både gifte og ikke-gifte samboende par. Inndeling av par i aldersgrupper baseres på alderen til den eldste. Med "barn" menes ugifte personer som bor sammen med en eller begge foreldre/foresatte.

Gruppene "par uten barn", "par med barn" og "mor eller far med barn" omfatter ikke andre personer enn dem som er nevnt.

Standard klassifikasjoner

Landsdel .

De enkelte landsdelene omfatter før 1996 følgende fylker:

Østlandet : Oslo, Akershus, Østfold, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold og Telemark

Agder og Rogaland : Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland

Vestlandet : Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal

Trøndelag : Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag

Nord-Norge : Nordland, Troms og Finnmark

De enkelte landsdelene omfatter etter 1996 følgende fylker:

Oslo og Akershus : Oslo og Akershus

Hedmark og Oppland : Hedmark og Oppland

Sørøstlandet : Østfold, Buskerud, Vestfold og Telemark

Agder og Rogaland : Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland

Vestlandet : Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal

Trøndelag : Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag

Nord-Norge : Nordland, Troms og Finnmark

Bostedsstrøk.

Inndelingen bygger på Statistisk sentralbyrås "Standard for kommuneklassifisering" 1985 (SNS nr. 4).

Fra 1996 bygger inndelingen på Statistisk sentralbyrås "Standard for kommuneklassifisering" 1994 (NOS C 192).

Utgangspunktet for inndelingen er klassifiseringskoder for bosettingstetthet.

Følgende inndeling er nyttet:

Oslo, Bergen, Trondheim

Tettbygde strøk utenom Oslo, Bergen, Trondheim omfatter kommuner utenom Oslo, Bergen og Trondheim hvor 50 prosent eller mer av befolkningen bor i tettbygde strøk.

Spredtbygde strøk omfatter kommuner hvor mindre enn 50 prosent av befolkningen bor i tettbygde strøk.

Som tettbygde strøk regnes områder med minst 200 bosatt pr. 1. november 1980, og 3.november 1990 etter 1996 og hvor avstanden mellom bolighusene som regel ikke overstiger 50 meter. En hussamling som ligger mer enn 50 meter fra en tettbebyggelse, er imidlertid regnet som en del av det tettbygde strøket dersom hussamlingen naturlig hører sammen med tettbebyggelsen.

Utgiftsgruppering:

Den mest detaljerte grupperingen i publikasjonen inneholder 470 vare- og tjenestegrupper. Disse gruppene er summert til forskjellige nivåer - til 150, 37 og til 9 vare- og tjenestegrupper.

Forbruksundersøkelsen offentliggjøres fra 1996 med "nye" undergrupper, fordi SSB har tatt i bruk en ny internasjonal klassifisering av forbruket etter formål - COICOP (Classification of Individual Consumtion by Purpose) Konsumgrupperinger i offisiell statistikk . Klassifiseringen vil gjøre internasjonale sammenligninger enklere. Sammenligninger på tvers av statistikker nasjonalt vil også forenkles, fordi klassifiseringen også brukes i konsumprisindeksen og nasjonalregnskapet.

Klassifiseringen har 12 hovedgrupper mot tidligere 9, og fordelingen av varer og tjenester følger noen nye prinsipper. Den mest markante forskjellen ligger i utgiftene til bolig, lys og brensel.

Forsikringer som tidligere ble gruppert sammen med forsikringsobjektet vil nå samles i en egen gruppe under "Andre varer og tjenester".

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Forbruksundersøkelsen
Emne: Inntekt og forbruk

Ansvarlig seksjon

Seksjon for levekårsstatistikk

Regionalt nivå

De fleste tall publiseres på landsnivå, men det gis tall for landsdeler og bostedsstrøk

Hyppighet og aktualitet

Forbruksundersøkelsen har vært gjennomført årlig i perioden 1974-2009. Det ble ikke gjennomført undersøkelser i 2010 og 2011. Etter dette skal det gjennomføres større periodiske undersøkelser med ulike intervall. Den først av disse ble gjennomført i 2012

Internasjonal rapportering

Eurostat

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

I tillegg til database med rådata fra intervjuene og føringshefter med data blir resultater som har gått igjennom bearbeidingsprogram lagret på husholdningsnivå. Det blir laget analysefiler med omkodede variabler.

Dataene er anonymisert.

Bakgrunn

Formål og historie

Hovedformålet med undersøkelsen har vært å gi en detaljert oversikt over private husholdningers forbruk som grunnlag for en ajourføring av vektgrunnlaget i konsumprisindeksen.. Den vil framover i økt grad bli benyttet i måling av samfunnsutviklingen/ økonomiske levekår.

Forbruksundersøkelsen har i perioden 1974-2009 vært gjennomført årlig uten store innholdsmessige endringer. Før 1974 ble det gjennomført landsomfattende forbruksundersøkelser i 1958, 1967 og 1973. Etter 2009 er det gjennomført en større undersøkelse i 2012.

Brukere og bruksområder

De viktigste bruksområdene i Statistisk sentralbyrå er Nasjonalregnskap, miljøstatistikk og økonomisk statistikk. Resultatene brukes også innen analyse- og forskning i SSB, blant annet til å belyse husholdningenes økonomiske levekår. Tidligere var Konsumprisindeksen den viktigste brukeren,

Resultater fra undersøkelsen blir brukt av kostholdsforskere ved Universitetet i Oslo og av departementer, direktorater og forskningsinstitusjoner.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. For mer informasjon, se Prinsipper for likebehandling

Sammenheng med annen statistikk

Utgiftsgrupperingen bygger på COICOP-HBS (Classification of Individual Consumption by Purpose - Household Budget Survey). Konsumgrupperinger i offisiell statistikk

Lovhjemmel

Frivillig undersøkelse

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Undersøkelsens observasjonsenhet er private husholdninger i Norge. Den gir statistikk over private husholdningers forbruk av varer og tjenester

Datakilder og utvalg

Datakilder

Datakildene er representative utvalgsundersøkelser og tilkoblede opplysninger fra inntektsregisteret, boligregisteret (GAB) og utdanningsregisteret.

Utvalg

Undersøkelsen er basert på besøksintervjuer og føring av utgifter i et representativt utvalg av husholdninger. I 2012 ble det trukket 7000 husholdninger fra 0-84 år. Tidligere ble det trukket 2 200 husholdninger fra 0 til 79 år. Personer bosatt i felleshusholdninger som sykehus, pensjonat o. l. er ikke tatt med.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling

Besøksintervju ved bruk av et datastyrt spørreskjema og papir- og internettbaserte føringshefter for private forbruksutgifter i en 14-dagersperiode.

Kontroll og revisjon

Under selve intervjuet er det lagt inn gyldighetskontroller for å forebygge feil. Ved koding og registrering av utgifter fra heftene er det lagt inn øvre og nedre grenseverdier som gir automatisk advarsel til koder. Det blir kjørt krysskontrollprogrammer mellom de forskjellige skjemaopplysninger. Ved avslutning av hver årgang blir det gjort manuelle kontroller av beløpsstørrelser og logiske sammenhenger.

Beregninger

For beregninger av usikkerhet, se eget punkt om "Feilkilder".

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

SSB har utarbeidet retningslinjer for kobling av ulike datakilder for statistiske formål. Retningslinjene bygger på SSBs rammekonsesjon for personregistre gitt av Datatilsynet, samt Statistikkloven. I følge disse retningslinjene kan svarene som gis i undersøkelser bare brukes til å lage statistikk, dvs. en kan bare gi opplysninger for grupper, ikke for enkeltindivider.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Ikke relevant

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Måle- og bearbeidingsfeil

I enhver undersøkelse, både i totaltellinger og utvalgsundersøkelser, vil det forekomme svar som er feil. Feilene kan oppstå både i forbindelse med innsamlingen og under bearbeidingen.

Datainnsamlingen i forbruksundersøkelsen foregår ved hjelp av intervju ved hjelp av PC og bruk av føringshefter. Ved intervjuet leser intervjuerne opp spørsmålene fra dataskjermen og registrerer svarene direkte. En viktig fordel med denne innsamlingsmetoden er at alle hopp i spørreskjemaet programmeres på forhånd, og vi kan dermed redusere faren for at intervjuerne stiller feil spørsmål til feil personer.

PC-assistert intervjuing gir mulighet for direkte kontroll av svarkonsistens mellom ulike spørsmål. For hvert spørsmål er det lagt inn grenser for gyldige verdier. I tillegg er det bygget inn et omfattende feilmeldingssystem dersom intervjueren taster inn et svar som er inkonsistent i forhold til tidligere svar.

Vi unngår registrering av ugyldige verdier og vi oppnår et redusert frafall på enkeltspørsmål ved at mulighetene for hoppfeil reduseres.

Innsamlingsfeil kan også komme av at intervjupersonen avgir feil svar. Det kan skyldes vansker med å huske forhold tilbake i tiden. Det kan også skyldes at av spørsmål blir misforstått. Når det blir spurt om forhold som folk erfaringsmessig finner kompliserte, må en regne med å få en del feilaktige svar. Innsamlingsfeil kan også oppstå fordi visse spørsmål av enkelte oppfattes som ømtålige. Intervjupersonene kan i slike tilfeller bevisst gi feilaktige svar. De vurderinger som ligger til grunn for svaret kan også bli påvirket av hva intervjupersonen oppfatter som sosialt ønskelig.

Bearbeidingsfeil er avvik mellom den verdien som registreres inn og den verdien som til slutt rapporteres ut. Slike feil kan oppstå for eksempel under avledninger (omkodinger). Gjennom ulike kontroller har man søkt å finne feil og rette dem opp.

Når en har rettet opp feil så langt det er mulig, er erfaringen at de statistiske resultatene i de fleste tilfeller påvirkes forholdsvis lite av både innsamlingsfeil og bearbeidingsfeil. Virkningen av feil kan likevel være av betydning i noen tilfeller, og det er klart at ikke alle feil oppdages.

Frafallsfeil

Svarprosenten i forbuksundersøkelsen har variert fra 54,8 prosent (1999) til 50 prosent (2007).

Bruttoutvalget er trukket så det skal speile befolkningen, men når frafallet ikke er like stort i alle grupper en deler inn i, vil nettoutvalget ikke lenger være fullt ut representativt. Denne skjevheten vil variere med gruppeinndeling og hvilken variabel en ser på. For å korrigere noen av skjevhetene nettoutvalget har i forhold til bruttoutvalget, er tallene i tabellene vektet. Følgende kjennemerker inngår i den vanlige frafallsvektingen: Husholdningssammensettning, bosted og deltakelsestidspunkt i undersøkelsen. Nettoutvalget er også kalibrert i forhold til husholdningsfordelingen i populasjonen.

Utvalgsfeil

Varians

Til resultatene fra en undersøkelse er det knyttet flere former for usikkerhet eller feil. En type vil være utvalgsvarians som skyldes at det dreier seg om målinger av et utvalg istedenfor en totaltelling. Størrelsen av utvalgvariansen (standardavviket) avhenger bl.a. av utvalgets størrelse, registreringsperiodens lengde og måten utvalget er trukket på. For tabellene med observerte andeler (prosenttall) har SSB ikke foretatt spesielle beregninger av anslag for standardavvik. Tallene i tabell a antyder størrelsen av standardavvik for observerte andeler ved ulike utvalgsstørrelser. For å illustrere usikkerheten, kan vi bruke et intervall for å angi nivået på den sanne verdi av en beregnet størrelse (den verdien vi ville ha fått om vi hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersøkelse). Slike intervaller kalles konfidensintervaller dersom de er konstruert på en spesiell måte. I denne sammenheng kan vi bruke følgende metode. La M være den beregnede størrelse og la S være et anslag for standardavviket til M. Konfidensintervallet blir da intervallet med grenser (M-2S) og (M+2S). Denne metode vil med omtrent 95 prosent sannsynlighet gi et intervall som inneholder den sanne verdi. Følgende eksempel illustrerer hvordan en kan bruke tabell a til å finne konfidensintervaller. Anslaget på standardavviket til et observert prosenttall på 70 er 3,2 når linjesummen (tallet på observasjoner) er 300. Konfidensintervallet for den sanne verdi får grensene 70 ± 2*3,2, dvs. det strekker seg fra 63,6 til 76,4 prosent.

Tabell a. Størrelsen av standardavvik i prosent

                     

Tallet på observasjoner

Prosenttall

 

5 (95)

10 (90)

15 (85)

20 (80)

25 (75)

30 (70)

35 (65)

40 (60)

45 (55)

50 (50)

50

3,8

5,2

6,2

6,9

7,5

7,9

8,3

8,5

8,6

8,7

75

3,1

4,2

5,1

5,7

6,1

6,5

6,8

6,9

7,0

7,1

100

2,7

3,7

4,4

4,9

5,3

5,6

5,8

6,0

6,1

6,1

150

2,2

3,0

3,6

4,0

4,3

4,6

4,8

4,9

5,0

5,0

200

1,9

2,6

3,1

3,5

3,8

4,0

4,1

4,2

4,3

4,3

250

1,7

2,3

2,8

3,1

3,4

3,6

3,7

3,8

3,9

3,9

300

1,5

2,1

2,5

2,8

3,1

3,2

3,4

3,5

3,5

3,5

400

1,3

1,8

2,2

2,5

2,7

2,8

2,9

3,0

3,1

3,1

600

1,1

1,5

1,8

2,0

2,2

2,3

2,4

2,5

2,5

2,5

800

0,9

1,3

1,6

1,7

1,9

2,0

2,1

2,1

2,2

2,2

1 000

0,8

1,2

1,4

1,6

1,7

1,8

1,9

1,9

1,9

1,9

1 500

0,7

1,0

1,1

1,3

1,4

1,5

1,5

1,6

1,6

1,6

2 000

0,6

0,8

1,0

1,1

1,2

1,3

1,3

1,3

1,4

1,4

2 500

0,5

0,7

0,9

1,0

1,1

1,1

1,2

1,2

1,2

1,2

3 000

0,4

0,6

0,7

0,8

0,9

0,9

1,0

1,0

1,0

1,0

4 000

0,4

0,6

0,7

0,8

0,8

0,9

0,9

1,0

1,0

1,0

Andre feil

Målefeil:

Målefeil oppstår når husholdninger systematisk utelater opplysninger. I forbruksundersøkelsen vet vi gjennom sammenlikninger med andre kilder at det forekommer underrapportering av utgiftene på noen varer og tjenester. Enkelte av oppgavegiverne som deltar i forbruksundersøkelsen unnlater helt å gi, eller oppgir bare deler av utgiftene på spesielle områder. Siden vi ikke vet hvilke husholdninger som underrapporterer og størrelsen på denne underrapporteringen er det ikke mulig å korrigere for slike målefeil. Vi har derfor valgt å bruke de utgiftsstørrelser som husholdningene faktisk oppgir. De vare og tjeneste gruppene som er antatt mest underrapportert og dermed utsatt for målefeil er:

Utgifter til alkoholholdig drikke.

Utgifter til tobakksvarer.

Utgifter til sukkerholdige drikker og kioskvarer.

Utgifter til bruk av mobiltelefon.

dspunkt i undersøkelsen. Nettoutvalget er også kalibrert i forhold til husholdningsfordelingen i populasjonen.

 

Revisjon

Ikke relevant

Kontakt

Error occured rendering window "Statistikkside - faktaside inngang" (key 209) while handling request to site path: /0/inntekt-og-forbruk/statistikker/fbu?id=593

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB