Sykefravær

Navn: Sykefravær
Emne: Arbeid og lønn

Seksjon for arbeidsmarkeds- og lønnsstatistikk

Legemeldt sykefravær publiseres på kommune-, fylkes- og landsnivå.

Egenmeldt sykefravær publiseres på fylkes- og landsnivå.

Sesongjustert sykefravær publiseres på fylkesnivå tilbake til 2015 med den fylkesstruktur som er gjeldene fra 2024, med tid tilbake.

Statistikken gis ut kvartalsvis og årlig. Tallene publiseres normalt 9-10 uker etter periodens utløp.

Oversikt over publiseringsdatoer for de nærmeste 4 måneder finnes i statistikkalenderen.

SSB rapporterer statistikken til OECD.

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Systemet for kvalitetssikring av norsk offisiell statistikk er basert på kvalitetskrav i statistikkloven og Retningslinjer for europeisk statistikk. I den årlige rapporten om kvalitet i offisiell statistikk vurderes etterlevelsen av kvalitetskravene for all offisiell statistikk samlet sett.

Nasjonalt program for offisiell statistikk setter rammene for hvilke områder SSB og andre offentlige myndigheter skal produsere statistikk om. Programmet definerer og avgrenser offisiell statistikk.

Utfyllende informasjon om systemet for kvalitet i offisiell statistikk finnes på ssb.no.

Statistikken skal belyse utviklingen i sykefraværet totalt sett og fordelt på næring, sektor, og ulike personlige kjennemerker ved de sykmeldte. Dette skal blant annet danne grunnlag for å utvikle og evaluere tiltak mot sykefravær.

Publisering startet i 2001 og erstatter de delvis summariske statistikkene som har dekket statlig og deler av privat sektor med en helhetlig statistikk, som skal dekke alle næringer og sektorer og lette sammenlikning mellom disse.

Statistikken produseres i samarbeid med Arbeids- og velferdsforvaltningen (Nav). Det legemeldte sykefraværet er basert på et register hos Nav over alle sykmeldinger utfylt av leger (sykmeldingsregisteret). Egenmeldt sykefravær er basert på en utvalgsundersøkelse som gjennomføres av SSB.

Viktige brukere av statistikken er myndighetene, partene i arbeidslivet, den enkelte bedrift og forskere. Statistikken var sentral i evalueringen av Intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) før 2025.

Målsettinger som har vært styrende i planleggingen av statistikken:

1. Mulighet for arbeidsgiver og bevilgende myndigheter til å foreta pålitelige utgiftsanslag.
2. Mulighet for partene i arbeidslivet til å vurdere effekten av ulike tiltak som settes i verk for å redusere sykefraværet.
3. Mulighet for å identifisere risikogrupper for å kunne sette i verk forebyggende tiltak.
4. Mulighet for sammenligning over tid som grunnlag for forskning på området.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

For sykefraværsstatistikken finnes det ett unntak. Sykefraværsstatistikken består av en utvalgsdel (om egenmeldinger) og en registerdel om legemeldte fravær (Navs) hvor Nav også er samarbeidspartner i produksjonen. Dette medfører at Nav får tilgang til deler av statistikken som skal publiseres før 08.00 på publiseringsdatoen. Se prinsipper for likebehandling for mer informasjon.

Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU)

Arbeidskraftsundersøkelsens (AKU) primære formål er å gi data om folks tilpasning til arbeidsmarkedet. Opplysninger om sykefravær er derfor begrenset til årsak til at folk ikke arbeidet i referanseuken. Alle som var borte hele referanseuken og oppga egen sykdom som hovedgrunn blir registrert som fraværende på grunn av sykdom i AKU. AKU kartlegger også fravær deler av referanseuka og årsak til fravær, men slike tall blir ikke publisert.

Nivåtallene i AKU og sykefraværsstatistikken er noe forskjellig. Denne forskjellen skyldes ikke målefeil eller utvalgsusikkerhet, men i all hovedsak ulike definisjoner av måltallene. Den viktigste forskjellen er at man i AKU:

• Bare inkluderer sykefravær av minst en ukes varighet, mens sykefraværsstatistikken teller med alt sykefravær.
• AKU har med tall også for selvstendig næringsdrivende og tilfeldige småjobber hvor sykefraværet er lavere enn for arbeidstakere som sykefraværsstatistikken dekker

Tall over sykefravær hele referanseuka fra AKU ligger i statistikkbanken.

AKU er mye brukt til å sammenligne sykefravær mellom land fordi dette er en standardisert undersøkelse som brukes i mange land. Problemer når det gjelder sykefravær:

• Det er ulike regler mellom landene for om personer med lange fravær skal regnes som sysselsatt. Hvis man ikke blir regnet som sysselsatt, får man ikke spørsmål om sykefravær i AKU.
• Ulike regler for sykeforsikring kan påvirke om man regnes som sysselsatt.
• Ulikt oppsigelsesvern under sykefravær mellom landene.

Levekårsundersøkelsene

Levekårsundersøkelsene gjennomføres årlig fra og med 1996 med varierende tema. Temaene gjentas med en syklus på tre år. Hovedutvalget til levekårsundersøkelsen består av 5 000 personer. Datainnsamlingen består av besøksintervju og telefonintervju.

Levekårsundersøkelsene har informasjon om yrkesrelaterte helseplager og sykefravær for personer som i løpet av de siste 12 månedene har hatt sammenhengende sykefravær på mer enn 14 dager. Undersøkelsen gir i tillegg en god del data om folks arbeidsmiljø, både fysisk og psykososialt.

Annen sykefraværsstatistikk

Flere forskjellige instanser produserer i dag, eller har tidligere laget sykefraværsstatistikk som hver dekker ulike deler av næringslivet.

Næringslivets hovedorganisasjon (NHO), NAVO og Finans Norge (tidl. Finansnæringens arbeidsgiverorganisasjon, FA) laget tidligere sykefraværsstatistikk for sine medlemsbedrifter. Staten laget tidligere sykefraværsstatistikk for alle arbeidstakere som staten hadde arbeidsgiveransvar for. Disse har nå lagt ned sin datainnhenting og får sykefraværsstatistikk for sine enheter levert fra SSB. Videre dekket disse statistikkene bare deler av populasjonen i SSBs sykefraværsstatistikk, og det er derfor vanskelig å sammenligne disse statistikkene med SSBs statistikk over sykefravær.

Kommunesektorens organisasjon (KS, tidl. Kommunenes sentralforbund) laget tidligere sykefraværsstatistikk for faste ansatte i kommuner, fylkeskommuner og andre bedrifter i KS’ tariffområde. Det var frivillig å rapportere sykefraværet til KS. KS har nå lagt ned sin datainnhenting om sykefravær, og får statistikk for sine medlemmer levert fra SSB. KS’ tidligere statistikk om sykefravær er ikke sammenlignbar med SSBs statistikk.

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Statistikken inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk, hovedområde Arbeid og lønn, delområde Arbeidsmiljø, sykefravær og arbeidskonflikter.

Ikke relevant

Kvartalsvise tidsserier fra 2. kvartal 2000.

Populasjon

Populasjonen i sykefraværstatistikken tar utgangspunkt i definisjonen av sysselsatte fra den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO. Populasjonen bygger på data fra a-ordningen som arbeidsgivere rapporterer for sine lønnstakere Den omfatter alle bosatte lønnstakere mellom 16 og 69 år med ordinære og maritime arbeidsforhold. Arbeidsforholdene er begrenset til aktive arbeidsforhold som betyr at det er registrert lønn på arbeidsforholdet i perioden og at start- og sluttdatoen for arbeidsforholdet faller innenfor referanseperioden.

Populasjonen omfatter ikke selvstendig næringsdrivende eller vernepliktige. Videre omfatter statistikken ikke fravær grunnet barns sykdom eller omsorgs- og fødselspermisjoner, i tråd med lovens definisjon av egen- og legemeldt sykefravær.

Det er viktig å være klar over at hvilke enheter det lages statistikk over varierer mellom telling av dagsverk og telling av personer:

• For statistikken over sykefraværsdagsverk og tilhørende sykefraværsprosent, er enhetene arbeidsforhold. Det betyr at én person med flere jobber vil inngå flere ganger, én gang for hvert arbeidsforhold.
• Dette i kontrast til telling av antall lønnstakere med legemeldt sykefravær, der enhetene er personer. Her telles kun det arbeidsforholdet som anses som viktigst (hovedarbeidsforholdet). For personer med ett arbeidsforhold er det ingen forskjell. For de med flere arbeidsforhold, muliggjør dette at vi kan låse kjennemerker som næring og bostedskommune (som potensielt kan endre seg gjennom kvartalet).

Det er også forskjeller i referanseperiode mellom de to statistikkvariablene.

• For sykefraværsdagsverk og tilhørende sykefraværsprosent, er referanseperioden definert som uken som inneholder den 16. i hver måned i kvartalet.
• For statistikken over antall lønnstakere med legemeldt sykefravær, er referanseperioden definert som tirsdagen i uka som inneholder den 16. i siste måned i kvartalet.

Egenmeldt sykefravær

I undersøkelsen om egenmeldt sykefravær blir bedrifter spurt om antall tapte dagsverk for alle lønnstakere bedriften, fordelt etter kjønn. Siden vi ikke kan knytte sykefraværsdagsverkene til individer, kan vi heller ikke med sikkerhet si at tallene for egenmeldt sykefravær bare omfatter den definerte populasjonen. Men siden egenmeldt sykefravær bare utgjør en liten del av totale sykefraværet, og populasjonen dekker store deler av den yrkesaktive befolkningen, er ikke dette et stort problem i praksis. På grunn av vanskeligheter med å skaffe til veie pålitelig informasjon om egenmeldt sykefravær er bedrifter fra følgende næringer holdt utenfor utvalgsundersøkelsen:

• lønnet husarbeid
• internasjonale organisasjoner
• investeringsselskap
• olje- og gassutvinning
• sjøtransport
• avløserlag i jordbruket

Sykefraværstatistikken produseres på bakgrunn av tre ulike datakilder. Statistikken over egenmeldt sykefravær er en utvalgsundersøkelse blant rundt 10 000 bedrifter. Legemeldt sykefravær hentes fra sykmeldingsregisteret til Nav. Informasjon om hvor mye arbeidstakere har avtalt å jobbe, samt andre kjennemerker på arbeidsforholds-, person- og bedriftsnivå, hentes gjennom a-ordningen.

Undersøkelsen om egenmeldt sykefravær

Det finnes ikke noe register over egenmeldt sykefravær i Norge. Av den grunn gjennomfører SSB en utvalgsundersøkelse for å kunne estimere hvor mange sykefraværsdagsverk som dokumenteres med egenmelding i løpet av kvartalet. Selv om bedriftene selv tar kostnaden for dette fraværet, er de pliktige til å holde oversikt over dette på personnivå. Blant annet på grunn av at Nav betaler for fraværet etter de første 16 dagene, der man kan slå sammen dager med egenmeldt og legemeldt fravær.

Legemeldt sykefravær

Informasjon om legemeldt sykefravær hentes fra Nav sitt sykmeldingsregister. Registeret er basert på Nav sine registreringer av Sykmeldingsattest 1A i sykepengerutingen. Disse registreringene skal omfatte alt legemeldt fravær på grunn av egen sykdom.

A-ordningen

Fra og med 2015 hentes alle opplysninger knyttet til arbeidsforhold, person, bedrift og foretak fra a-ordningen. Det er en samordnet digital rapportering til skatteetaten, Nav og SSB.

A-ordningen gir opplysninger om arbeidsforhold, inntekt og skattetrekk, samt informasjon om bl.a. arbeidsforholdets start- og stoppdato, avtalt arbeidstid, stillingsandel, næring og yrke. I tillegg kobler SSB på informasjon fra andre register, blant annet Enhetsregisteret og bedrifts- og foretaksregisteret (BoF).

Ifølge a-opplysningslovens § 4 skal arbeidsgivere levere a-meldingen minst én gang for hver måned. Innrapporteringsplikten i a-ordningen inntrer når utbetalt lønn og/eller utgiftsgodtgjørelse for en person overstiger kr 1000 per år.

Før 2015 ble denne informasjonen hentet fra Arbeidstakerregisteret. Her ble arbeidsforhold registrert dersom de var ment å vare i minst seks dager og innebar minst fire timers gjennomsnittlig arbeidstid per uke. Arbeidsgivere meldte inn nye og avsluttede arbeidsforhold til Nav, og også ved fravær som oversteg 12 måneder eller permisjoner over 14 dager.

Innrapporteringsplikten under a-ordningen er litt strenger enn under Arbeidstakerregisteret. Det fører til at flere arbeidsforhold blir rapportert, også en del uten faktisk lønnsutbetaling. Derfor benyttes definisjonen «aktive arbeidsforhold» i sykefraværsstatistikken, som forutsetter at det må ha blitt utbetalt lønn i arbeidsforholdet i perioden.

Sykefraværsstatistikken bygger på tre hovedkilder: en utvalgsundersøkelse blant bedrifter om egenmeldt sykefravær, registerdata fra Navs sykmeldingsregister for legemeldt sykefravær, og arbeidsforholdsopplysninger fra a-ordningen. Datainnsamlingen varierer noe for disse tre datakildene.

Undersøkelsen om egenmeldt sykefravær

Utvalgstrekking

Hvert år trekkes et tilfeldig utvalg av nærmere 10 000 bedrifter fra Enhetsregisteret og bedrifts- og foretaksregisteret (BoF). Bedriftene stratifiseres etter:

• Næring (2-sifret NACE-kode, med enkelte sammenslåinger for å unngå for små grupper)
• Størrelse (antall ansatte i bedriften, delt i fem størrelsesgrupper)
• Fylke (lokasjon for arbeidssted)

Dette sikrer god representasjon i statistikken av både små og store bedrifter i alle næringer og fylker.

Fra og med 2015 er utvalget trukket gjennom SSBs System for samordnet utvalgstrekking kalt NORSAMU. Målet er å fordele rapporteringsbyrden jevnt og forutsigbart.

Alle bedrifter som tilhører samme stratum, basert på næring og størrelse, har like stor sjanse for å bli trukket. Samtidig øker sjansen for å bli valgt jo større bedriften er. Små bedrifter med færre enn 4 ansatte blir ikke tatt med i utvalget, mens de største bedriftene, med mer enn omtrent 150 ansatte, alltid blir med.

På denne måten dekker undersøkelsen rundt 35 prosent av alle ansatte, mens vi sender ut skjema til rundt 5 prosent av bedriftene. Utvalget er balansert på fylkene i trekking ved å videreføre de enkelte trekksannsynlighetene for hele landet på hvert enkelt fylke.

Utvalget justeres årlig, der noen bedrifter som har vært med tas ut, mens nye bedrifter trekkes inn. De største bedriftene må være med hele tiden, mens de fleste andre deltar i periode på omtrent fire år.

Innrapporteringen

Spørreskjemaene sendes ut siste uka i hvert kvartal til de foretakene som har bedrifter i utvalget under seg. Skjema skal sendes tilbake innen fristen på ca. 4 uker. Rapporteringen skjer via Altinn.

I skjema blir bedriftene bedt om å oppgi hvor mange personer, tilfeller, dager og dagsverk med egenmeldt sykefravær de ansatte har hatt perioden.

Innføring av næringsstandarden SN2007, har medført endringer bl.a. i stratainndelingen i utvalgstrekkingen f.o.m. 2009.

Estimering

Utvalgsdata om egenmeldt sykefravær for menn og for kvinner blåses opp til populasjonsnivå ved hjelp av stratifiserte modellbaserte rateestimatorer.. De tilsvarer lineære regresjonsmodeller uten konstantledd og der variansen er proporsjonal med antall ansatte.

Egenmeldt sykefravær estimeres separat for ansatte menn og kvinner. Modellen bruker antall ansatte som forklaringsvariabel, basert på data fra a-ordningen. Den avhengige variabelen er antall tapte dagsverk grunnet egenmeldt fravær.

Relasjonene estimeres med vektet minste kvadraters metode i ulike nærings- og størrelsesstrata. Populasjonstotalene predikeres ved hjelp av populasjonssummer av antall ansatte menn og kvinner innenfor hvert nærings- og størrelsesstratum, multiplisert med de estimerte ratene. Tall for begge kjønn er summen av predikerte populasjonstotaler for menn og for kvinner.

Estimering for små bedrifter.

De minste bedriftene får ikke spørreskjema. Det antas derfor at gjennomsnittlig sykefravær per ansatt i disse strataene er lik det som observeres i strataene med de nest minste bedriftene. Fraværet beregnes ved å multiplisere dette gjennomsnittet med antall ansatte i populasjonen i de minste strataene.

Vi estimerer og bruker følgende grupper:

• Utdanning: Analyser har tidligere vist at utdanning har høy samvariasjon med egenmeldt sykefravær, og denne informasjonen om utdanning er nå inkludert i estimeringsmetoden. Vi bruker et mål på bedriftenes utdanningsnivå sammen med informasjon om næring for å estimere egenmeldt sykefravær. Utdanningsnivået beregnes som en dikotom variabel med enten mer eller mindre enn halvparten med høyere utdanning.
• Næringsnivå: fra å beregne tall på 2-siffer nivå er det heller gruppert basert på 19 næringsgrupperinger (større grupper)
• Sektor: innen næringsgruppen «offentlig administrasjon» gjøres det separat estimering basert på sektor da variasjonen mellom sektorene i denne grupper var svært høy.
• Ekstremverdier: benytter etablerte metoder for å detektere hvorvidt en enhet er «ekstrem» eller ikke. For mer informasjon, se her: Informasjon om KOSTRA-pakken (GitHub)

Editering

Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data.

Når skjemaene er mottatt fra Altinn, gjennomføres kontroller for å avdekke systematiske og logiske feil. Omtrent 10 prosent av bedriftene leverer automatisk via lønns- og personalsystem (LPS); disse dataene kontrolleres for systematiske feil. Øvrige leverer manuelt i Altinn, hvor det gjøres logiske kontroller for å fange opp ekstremverdier og inkonsistens. Ved feil kontaktes enten oppgavegiver, bedriften tas ut av utvalget, eller det gjøres en skjønnsmessig vurdering.

En vanlig feilkilde er uklarhet om hvilken enhet det skal rapporteres for, ofte fordi rapportør ikke skiller mellom bedrift og foretak. For å redusere slike feil oppgis antall ansatte menn og kvinner i skjemaet, basert på virksomhetens rapportering til a-ordningen for første måned i kvartalet.

Legemeldt sykefravær

Sykmeldingsregisteret

Nav er eier av Sykmeldingsregisteret over legemeldt sykefravær. Alle sykmeldinger utstedt av fastleger eller sykehus som er knyttet til et organisasjonsnummer, blir fortløpende oppdatert i registeret. Nav gjør en del kontroller og korrigeringer i sykmeldingene knyttet særlig til overlapp/inkonsistenser i datoer.

A-ordningen

I a-ordningen gjennomføres kontroller i flere ledd:

• Forretningsregler (kontroller) i mottaket hos Skatteetaten
• SSBs produksjonssystem for lønn og sysselsetting

Frist for å levere melding til a-ordningen for arbeidsgiverne er den 5. i etterfølgende måned. Etter at a-meldingen er mottatt av Skatteetaten, kjøres det en rekke forretningsregler for å avdekke feil/mangler i de innleverte opplysningene.

I SSBs produksjonsopplegg gjøres det flere kontroller og automatiske tiltak for å sikre datakvaliteten for statistikkformål. Arbeidsforhold uten registrert lønn i referanseuken (uken i måneden som inneholder den 16.), fjernes som inaktive. Dette gjelder for eksempel sesongarbeidere uten arbeid i perioden, jobber uten meldt sluttdato, eller personer som feilaktig er rapportert som aktive (f.eks. vikarlister).

Fra og med publiseringen av 1. kvartal 2021 er en ny metode for beregning av arbeidstid tatt i bruk, med tilbakevirkende kraft til 1. kvartal 2015. Metoden justerer stillingsprosent for jobber med manglende eller mangelfullt rapportert arbeidstid i a-ordningen. En mer detaljert beskrivelse av metodikken er beskrevet i artikkelen det lenkes til over. Dette påvirker sykefraværsprosenten gjennom justering av både telleren (sykefraværsdagsverk) og nevneren (avtalte dagsverk). For egenmeldt sykefravær har dette liten effekt på antall dagsverk, men påvirker likevel prosenttallet gjennom endret nevner.

For å gjøre tolkingen av endringer mellom de siste kvartalene enklere blir tallene sesongjustert, ved bruk av X-13ARIMA-SEATS. Sesongjusteringen skjer indirekte, ved at vi sesongjusterer teller og nevner hver for seg i den egenmeldte- og i den legemeldte sykefraværsprosenten fordelt på kjønn.

Total sykefraværsprosent publiseres også fordelt på

• Arbeidsstedsfylke (gjeldende fra 2020)
• Næring (SN07)
• Innvandringskategori (kun legemeldt sykefraværsprosent)

De siste seriene sesongjusteres kun fra 2015, etter at A-ordningen ble innført.

Se punktet Om sesongjustering under for mer detaljert informasjon om sesongjusteringen av sykefraværsstatistikken.

Intervjuere og alle som arbeider i Statistisk sentralbyrå har taushetsplikt. SSB har utnevnt eget personvernombud.

SSB offentliggjør ikke tall som medfører fare for avsløring av enkeltopplysninger om personer eller husholdninger [ev. fyll inn riktig enhet her].

For å sikre dette benyttes metoden «[undertrykking, avrunding, støylegging]¹» i denne statistikken.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

Effekten av a-ordningen på sykefraværsprosenten

Innføring av a-ordningen fra 1. kvartal 2015, til erstatning for Aa-registeret, gav noe andre tall for arbeidstakere. Enderingene skyldes bedre dekning og bedre datakvalitet. Effekten er svært liten både for egenmeldt og legemeldt sykefravær, men gir relativt større utslag for egenmeldt fordi nivået på dette sykefraværet er lavere.

Kun sykefraværsprosentene som er sesong- og influensajusterte er sammenlignbare før og etter a-ordningen ble innført, fordi det er kun disse som er justert for bruddet. Størrelsen på et eventuelt brudd knyttet til a-ordningen er ikke beregnet for andre variabler eller grupper. Bruddets størrelse varierer trolig mellom grupper, blant annet fordi a-ordningen fanger opp flere mindre arbeidsforhold og bruker rapportert stillingsandel direkte, mens vi i tidligere kun hadde informasjon om avtalt arbeidstid fra Aa-registeret. Tidligere ble full stilling satt til 37,5 timer per uke noe som kan ha påvirket tall i næringer med mye skift og turnus.

I tillegg til registerskiftet endret SSB referansetidspunkt fra siste uke i måneden til uken som inneholder den 16. Utslaget av dette i 2. kvartal bidro til en økning på rundt 0,2 prosentpoeng

Skifte av register fra Aa-registret til a-ordningen ved årsskiftet 2014/2015 ga i seg selv et brudd i tidsserien. I tillegg endret SSB referansetidspunkt fra siste uke i måneden til den uken i måneden som inneholder den 16. Utslaget av dette i 2. kvartal 2015 bidro til en økning på rundt 0,2 prosentpoeng.

Endring av næringsstandard, fra SN2002 til SN2007

Fra og med publiseringen for 1. kvartal 2009 benyttes næringsstandard: SN2007. Sammenlignet med publiserte tall før 1. kvartal 2009 med standard, SN2002, vil det være et brudd i tidsserien for næringsfordelte tall.

Kommune- og regionreform

Fra og med 4. kvartal 2020 påvirkes statistikken av kommune- og regionreformen som ble gjennomført 1. januar 2020. Ved reformen opphørte en del bedrifter i de tidligere kommunene/fylkene, og arbeidsforhold i disse ble overført til eksisterende eller nyopprettede bedrifter i de nye kommunene/regionene. Det er ikke laget nye statistikkbanktabeller med ny regionasinndeling for årgangene før 2020.

Sektor

• Offentlig forvaltning består av kommuneforvaltningen og statsforvaltningen.
• Offentlig sektor består av kommuneforvaltningen, statsforvaltningen og offentlig eide foretak.
• I våre tabeller blir privat sektor og offentlig eide foretak slått sammen i de fleste tilfeller, da de offentlig eide foretakene ligner mer på bedriftene i privat sektor enn i offentlig forvaltning.

Næringer

Alle næringer er med enten direkte eller ved estimering. Følgende næringer blir estimert for egenmeldt sykefravær fordi de er holdt utenfor trekning i utvalgsundersøkelsen (Næringskode SN2007):

Tjenester tilknyttet husdyrhold (01.62), Utvinning av råolje og naturgass (06), Sjøfart (50), Arbeidstrening for ordinært arbeidsmarked (88.993), Varig tilrettelagt arbeid (88.994), Lønnet husarbeid i private husholdninger (97) og Internasjonale organer og organisasjoner (99)

Disse er holdt utenfor utvalgsundersøkelsen på grunn av utfordringer med å innhente pålitelig informasjon.

Statistikken for sykefravær har siden 2015 basert seg i stor grad på legemeldinger fra Nav og a-ordningen som kilde. Begge kilder har god kvalitet, men det vil kunne forekomme feil. For a-ordningen vil det for eksempel kunne dreie seg om feil i innrapporteringen fra opplysningspliktige om lønnstakere, mens det for legemeldinger vil kunne forekomme feil under utfylling av skjema for den som er sykmelder. I tillegg vil det kunne forekomme feil i bearbeiding av dataene i ettertid. Generelt vil slike feil rettes opp i statistikken når de oppdages.

Sykepenger betalt i arbeidsgiverperioden

Vi har ikke mulighet for å koble egenmeldinger og legemeldinger sammen på individnivå siden vi kun har data om egenmeldt sykefravær på bedriftsnivå for et utvalg bedrifter. Det betyr at vi ikke vet om et legemeldt fravær er første dag vedkommende er syk eller f.eks. niende dag. Dette betyr også at vi ikke kan skille presist mellom hvor mange dager som er betalt av arbeidsgiver og hvor mye som er betalt av Nav.

Legemeldt sykefravær er en fulltelling, mens for egenmeldt sykefravær er det en svarprosent på over 90 prosent, etter at oppgaveplikt ble innført i 2. kvartal 2003.

Varians (gjelder egenmeldt sykefravær)

Det er i hovedsak to usikkerheter som kan beregnes for egenmeldt sykefravær. Dette er en utvalgsundersøkelse, så det kan beregnes en utvalgsusikkerhet. De minste bedriftene har også fått et særskilt hensyn, for å redusere oppgavebyrde, som fører til at vi ikke har en forventningsrett estimator. Denne skjevheten (bias) som oppstår, kan vi også beregne.
Utvalget som undersøkelsen bygger på, er trukket som et representativt utvalg. Denne utvalgsusikkerheten kan beregnes. For næringslivet ligger denne et sted mellom +/- 0,01 og 0,07 prosentpoeng, avhengig av både sesongvariasjon og næring.

Tabellen under viser standardfeilen ganget med 1,96, fordelt etter kjønn og næring (SN07) for sykefraværsprosenten for 2022. Man kan dermed konstruere sitt eget konfidensintervall etter kjønn og næring etter eget ønske. Da kan man si at dersom man hadde spurt samtlige bedrifter, i stedet for et utvalg, ville man med 95 prosent sikkerhet ligge innenfor det intervallet.

Her finner du mer informasjon rundt estimeringen av egenmeldt sykefravær. I tillegg til dette er det noe usikkerhet knyttet til valg i modellen. De minste bedriftene (mindre enn 4 ansatte) er holdt utenfor utvalget, men inkluderes i estimeringen av totalen. Det er derfor rimelig å anta at usikkerheten for små bedrifter er større. Dermed er det ikke en forventningsrett estimator, men skjevheten er såpass liten fordi utvalget er av en grei størrelse, og hensynet til bedriftenes oppgavebyrde veier tungt. Totalt kan usikkerhetene føre til et feilestimat på opp til 0,13 prosentpoeng, men ligger normalt rundt +/- 0,06 prosentpoeng for de minste bedriftene.

Frafallsfeil (gjelder egenmeldt sykefravær)

Dette er feil som kan oppstå ved at enheter velger å ikke svare av ulike årsaker. Det er regnet på effekten av frafallsfeil over tid, og det er ikke funnet noen systematiske skjevheter på grunn av ulike frafall.

Bearbeidingsfeil

Bearbeidingsfeil er feil som oppstår under databehandlingen til SSB. Typiske eksempler på dette er at korrekte tall blir vurdert som uriktige og blir feilaktig rettet. Elektronisk rapportering fra Nav og a-ordningen for legemeldt sykefravær reduserer denne risikoen.

Dekningsfeil

Dekningsfeil oppstår når populasjonen vi måler avviker fra den vi ønsker å måle. Om lag 5 prosent av alle sykmeldinger i 2022 kunne ikke kobles til et arbeidstakerforhold. Analyser tyder på at de langt fleste er meldinger som ikke gjelder meldepliktige forhold og holdes derfor utenfor statistikken, noe som gir en viss underdekning.

Fram til og med 2014 ble sykefraværsdagsverk beregnet ut fra sykefraværsdager og arbeidsdager kombinert med en anslått stillingsandel. Stillingsprosentene ble beregnet med utgangspunkt i AKU-data for heltid, kort og lang deltid. Dette ga feil på individnivå, men små utslag samlet.

Fra 2015 gir a-ordningen opplysninger om både stillingsprosent og antall timer per uke for hver arbeidstaker. Kvaliteten varierer, særlig for timelønte, der det ofte mangler stillingsprosent eller rapporteres feilaktig standardverdier som 0 eller 100.

For å bedre datakvaliteten har Statistisk Sentralbyrå utviklet en metode som kontrollerer samsvaret mellom rapportert stillingsprosent og lønn. Der sammenhengen er god (ca. 85 prosent av forholdene) brukes rapportert verdi. Ellers beregnes ny stillingsprosent ut fra betalte timer eller lønn. Erfaring viser at lønnsrapporteringen som regel er mest pålitelig. Mer informasjon om metoden er beskrevet i artikkelen: Metode for bedring av informasjon om arbeidstid i a-ordningen.

Revisjon er planlagt endring av tall som alt er publisert, for eksempel ved publisering av endelige tall der det tidligere har vært publisert foreløpige tall. Se også SSBs prinsipper for revisjon.

Revisjon i tidligere publiserte sesongjusterte tall kan forekomme når nye observasjoner (eller reviderte tidligere observasjoner) inkluderes i beregningsgrunnlaget. Revisjonsomfanget er som regel størst i den mest aktuelle delen (siste 1-2 år) av sesongjustert tidsserie. Tilsvarende revisjon i trend er også normalt, særlig på slutten av tidsserien. Omfanget av revisjon i trend og sesongjusterte tall er påvirket av revisjonspolicy, jamfør kapittel 4 i retningslinjene for sesongjustering for det europeiske statistikksystemet (ESS) på Eurostats nettsted (kun på engelsk). For mer informasjon om revisjon av sesongjusterte tall, se statistikkens Om sesongjustering.

For måneds- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres mange tallserier ved bruk av X-13ARIMA-SEATS eller andre sesongjusteringsverktøy.

For mer generell informasjon om sesongjustering og begrepene knyttet til det, se Dokumentasjon av sesongjustering i SSB.

Den kvartalsvise statistikken over både egen- og legemeldt sykefravær viser tydelig sesongvariasjon. Tapte dagsverk i kvartalet både grunnet egen- og legemeldt sykefravær er betydelig større i vinterhalvåret (1. og 4. kvartal) blant annet på grunn av hyppigere luftveisinfeksjoner.

Tapte og avtalte dagsverk er sterkt påvirket av antall arbeidsdager i kvartalet, som er antall ukedager i kvartalet fratrukket offentlige hellig- og høytidsdager.

Serier som sesongjusteres

Følgende kvartalsvise tidsserier sesongjusteres separat for menn og for kvinner:

• legemeldte tapte dagsverk

• egenmeldte tapte dagsverk
• avtalte dagsverk

Vi publiserer sesongjusterte tall for sykefraværsprosenten, som består av tapte dagsverk grunnet sykefravær sett i forhold til avtalte dagsverk. Denne fordeles på egenmeldt og legemeldt sykefravær og total.

I 2023 og 2024 ble flere sesongjusterte tall publisert:

• næring (SN07) og kjønn
• arbeidsstedsfylke (fylker som er gjeldende fra 2020) og kjønn
• legemeldt sykefraværsprosent, kjønn og innvandringskategori
• i tillegg til sykefraværsprosent utvidet vi med sesongjusterte tall for sykefraværsdagsverkene, fordelt på kjønn og type sykefravær

Før sesongjusteringen kan gjennomføres må rådataene prekorrigeres for kalendereffekter og ekstremverdier. Dette innebærer en detaljert prosess med spesialtilpassede modeller, som ikke fins som standard valgalternativer i sesongjusteringsverktøy.

Tidsserier for legemeldte sykefraværsdagsverk med influensadiagnose etter kjønn blir sesongjustert. Den irregulære komponenten fra disse tidsseriene brukes deretter som en forklaringsvariabel i prekorrigeringen. Dette gjøres for å sikre at uregelmessige svingninger i influensafraværet ikke mistolkes som systematisk sesongvariasjon i sesongjusteringen. Vi anvender irregulariteten i influensafraværet kun fordelt på kjønn som forklaringsvariabel i modelleringen av sykefraværet både fordelt på ulike næringer og fylker.

Også egenmeldt sykefravær prekorrigeres med en influensavariabel basert på legemeldte sykefraværsdagsverk med influensadiagnose, selv om det ikke er noe direkte sammenheng. Statistiske tester viser at prekorrigeringsvariabelen har sterk effekt på legemeldt og en svak, men signifikant effekt på egenmeldt sykefravær.

Kalenderjustering

Det gjennomføres kalenderjustering på alle serier som viser signifikant og plausibel kalendereffekt innenfor en robust statistisk tilnærming, som regresjon eller RegARIMA-prosedyre (en regresjonsmodell der støyleddet er modellert ved en ARIMA-modell). Kalenderregresjonsvariable er bearbeidet i samsvar med de norske høytids- og helligdagene.

Metode for justering for virkedager

Gjennomsnittlig arbeidsdager per kvartal blir beregnet basert på perioden 1. kvartal 2015 og med ett år frem i tid. Deretter regnes forskjellen mellom antall arbeidsdager i kvartalet og gjennomsnittlig antall arbeidsdager i kvartalet for respektive kvartal i året. Dette er en av forklaringsvariablene i modelleringen av sykefraværet.

Justering for bevegelige helligdager

Tidsseriene prekorrigeres for antall arbeidsdager i kvartalet. Antall arbeidsdager i kvartalet er definert som antall ukedager (mandag – fredag) i kvartalet fratrukket norske offentlige hellig- og høytidsdager i kvartalet som faller på ukedager. Herunder kommer følgende bevegelige helligdager: skjærtorsdag, langfredag, 2. påskedag, Kristi himmelfartsdag og 2. pinsedag.

Egen påskevariabel brukes ikke, fordi den har ikke signifikant effekt når dataene også prekorrigeres for antall arbeidsdager i kvartalet. Prekorrigering for påske i stedet for antall arbeidsdager i kvartalet gir langt dårligere resultat ifølge våre tester.

Det benyttes en nasjonal kalender.

Behandling av ekstreme verdier

Seriene kontrolleres for ekstreme verdier. Identifiserte ekstremer blir forklart/modellert med bruk av all tilgjengelig informasjon. Når det foreligger en klar tolkning av årsaken til de ekstreme verdiene (f.eks. streik eller konsekvenser forårsaket av endringer i politikken m.m.) blir de inkludert som regressorer i modellen.

Valg av modell

For å prekorrigere er det nødvendig å velge en ARIMA-modell, samt avgjøre om data bør log-transformeres eller ikke. Modell velges automatisk etter etablerte rutiner i sesongjusteringsverktøyet.

Valg av sesongjusteringsmetode

X-13ARIMA-SEATS

Konsistens mellom rådata og sesongjusterte tall

I enkelte serier er det ønskelig at f.eks. sum (gjennomsnitt) kvartalsvise sesongjusterte tall for et år skal være identiske med sum (gjennomsnitt) kvartalsvise tall i den opprinnelige serien. Her pålegges ingen konsistensbetingelser.

Konsistens mellom aggregat/definisjoner for sesongjusterte tall

I noen serier pålegges det konsistens mellom sesongjusterte totaler og underaggregater. I tillegg er det for enkelte et forhold mellom de ulike seriene, for eksempel bruttoprodukt som er lik produksjon minus produktinnsats.

Likhet mellom sesongjusterte under- og overaggregater er påtvunget, der likheten framkommer automatisk gjennom indirekte metode.

Direkte eller indirekte metode

En direkte metode er anvendt dersom tidsserier for en total og tilhørende underaggregater alle er sesongjustert hver for seg. En indirekte metode er anvendt for total dersom tidsserier for de tilhørende underaggregater er sesongjustert direkte og det deretter er foretatt en aggregering til totalnivå.

I sykefraværstatistikken blir indirekte metode benyttet, der komponentene sesongjusteres direkte med samme tilnærming og programvare. Totalene blir beregnet ved å aggregere de sesongjusterte komponentene.

Vi bruker direkte sesongjustering for tidsseriene fordelt på kjønn og sykefraværstype, da noen av underkategoriene (slik som «uoppgitt») i næring og fylke ikke sesongjusteres.

Vi bruker indirekte metode for tidsserier for «Begge kjønn» og «Både egen- og legemeldt sykefravær». Her summeres de sesongjusterte totale tidsseriene for menn og kvinner, og egen- og legemeldt sykefravær.

Tidshorisont for estimering av modell og beregning av korrigeringsfaktorer

Hele tidsserien brukes for å beregne modell og korrigeringsfaktorer for hele landet i tillegg til egenmeldt og legemeldt sykefravær.

Tidsserien fra 2015 og videre benyttes for å beregne modell for næring og fylke.

Revisjonsrutiner i bruk

Sesongjusteringen kan bli endret ved at det kommer til nye observasjoner eller rådata endres. Dette kalles revisjon, og det finnes flere måter å håndtere revisjonen på i offentliggjøringen av statistikken.

De sesongjusterte tallene er låst frem til og med 2014. Sesongjusterte data revideres fra 2015 og utover i overensstemmelse med veldefinerte og offentlig tilgjengelige revisjonsrutiner og frigivingskalender.

Løpende eller faste valg i sesongjusteringen

Delvis løpende korrigering, der modellene inkludert evt. log-transformering, sesong- og trendfiltre, kalender-variable og ekstremverdier kun identifiseres årlig, mens respektive regresjonsparametere og faktorer re-estimeres løpende hver gang nye eller reviderte rådata er tilgjengelige.

Tidshorisont for publisering av reviderte tall

Serien fra 1. kvartal 2015 revideres når sesongfaktorene re-estimeres. Det innebærer at brukeren vil kunne finne at publiserte tall virker som at de endres, men dette er en naturlig egenskap av en estimert serie.

Det evalueres kontinuerlig/periodevis de forskjellige kvalitative indikatorer som sesongjusteringsverktøyet produserer.

For å behandle de fleste serier brukes et begrenset utvalg av diagnostikk og grafiske muligheter som sesongjusteringsverktøyet produserer.

Tabellen nedenfor viser enkelte indikatorer på kvaliteten på de sesongjusterte tallene:

Kvalitetsindikatorer (Excel)

Forklaringen på indikatorene i tabellen kan finnes her:
SSBs Metadata - Statistiske metoder - Sesongjustering

Effekten av a-ordningen på sykefraværsprosenten

A-ordningen erstattet Aa-registeret fra 1. kvartal 2015. Det har gitt noe andre tall knyttet til lønnstakere. Dette skyldes en noe bredere dekning av gruppen, samt at kvaliteten er bedre. Stillingsprosent for hver jobb fra a-ordningen ble også anvendt direkte i beregningen av avtalte dagsverk. Tidligere hadde vi kun avtalt arbeidstid fra Aa-registeret, og gjorde en grov antagelse om hva fulltid var (37,5 timer pr. uke for alle) for å konstruere dagsverk. Overgangen har likevel hatt en liten, men observerbar effekt på sykefraværsprosenten også på aggregert nivå. Det er modellert og prekorrigert i sesongjusteringsverktøyet.

Håndtering av koronakrisen i 2020

Koronakrisen påvirker sykefraværsstatistikken på flere måter som er viktig å ta hensyn til når tallene skal tolkes.

I de sesongjusterte tallene har vi fulgt Eurostat sine retningslinjer som sier at effekten av koronakrisen ikke skal inngå i grunnlaget for sesongmønsteret.

Det innebærer at vi antar at sesongmønsteret er uendret under korona (1. kvartal 2020 til 1. kvartal 2023), og at vi korrigerer for den systematiske sesongvariasjon beregnet på data før koronakrisen.

Etter 2. kvartal 2023 avsluttet vi unntaksperioden for koronahåndteringen i sykefraværsstatistikken og lot nye observasjoner igjen begynne å påvirke beregningen av sesongfaktorene i tidsseriene våre.

Dersom sesongmønsteret etter koronaperioden er annerledes enn før, noe tallene i sykefraværsstatistikken kan tyde på, vil det lede til endrede sesongfaktorer. Det innebærer økt revisjon av sesongjusterte tall i en overgangsperiode.

Data tilgjengelighet

Både rådata og sesongjusterte serier er tilgjengelige.

Historiske data er tilgjengelige med hensyn til gjennomføring av revisjonsanalyse. Se "avsluttede tabeller" for publisering for tabeller med historiske sesong- og influensajusterte data.

Formidling

Denne statistikken fokuserer på sesongjusterte tall, og formidler i tillegg ujusterte tall og sesong- og influensajusterte tall. Dette finnes både i artikler, vedleggstabeller og i statistikkbanken.